..om ventetid på fosterbarn

[Snop]

Men det er også en betydelig fare for at du vil oppleve å skulle overlate din tillitsfulle, sunne halvannetåring som stoler på deg og ser på deg som hele sin verden, til en såvidt avrusa mamma som prøver å stable livet sitt på bena. Det føles nok bedre å starte med en skadet unge, enn å plassere den trygge ungen på et sted hvor du mistenker at forholdene til babyen blir langt dårligere.

Jeg har to fostersøsken som vi fikk rett fra sykehuset som nå er i barneskole og ungdomsskolealder, fra samme mor. Det var rettsak for noen år siden fordi moren som nå er fullstendig rusfri ville ha dem tilbake. Det fikk hun ikke, hun anket også. Det var helt klart at det ville være skadelig for dem og at de hadde det bedre hos oss, så vi kommer til å ha dem så lenge de ønsker å bo hos oss, dvs at dersom de ønsker det som ungdommer kan de flytte til moren.

Men mine foreldre er mamma og pappa for dem, jeg er søsteren og de er mine søsken, ikke bare noen barn vi tar oss av. Så jeg synes det er rart at mange her skriver at det ikke skal være sånn, for det er sånn - ikke fordi vi så gjerne vil og later som men fordi noe annet er helt unaturlig!

Men ja, mye kan gå "galt", eller i hvert fall ikke sånn vi hadde tenkt oss. Det er ingen walk in the park for foreldrene mine og det er myyyye ekstraarbeid. Men det regner jeg med at TS er klar over, og så lenge man er klar for all motgang og medgang det medfører å være fosterforeldre synes jeg ikke det er noe galt i å ønske seg spedbarn. Det er en stor glede og jeg synes vi var heldige som fikk det.

[nessi]

Når det gjelder spørsmålet om ventetid, så er det helt umulig å si noe om. Det kan gå 1 uke eller 3 år fra man er ferdig med Pridekurset til det dukker opp et barn som barnevernet mener passer inn hos dere. Jo flere "krav" ang alder, kjønn, bakgrunn dere har til barnet, jo lengre ventetid kan det være dere må belage dere på. Jeg mener imidlertid det er viktig å tenke nøye gjennom hva slags barn man ønsker både når det gjelder alder og bakgrunn. Bedre å vente lenger og få et barn det er større sjanse for at passer hos dere. Heldigvis er det ikke slik at man kan "bestille" et barn, eller slik at de som har stått lengst på listen over par som ønsker å bli fosterforeldrene får plassering først.

Ja, å være fosterforeldre kan være hardt, men også veldig positivt. Vi hadde tidligere ei liten frøken, som vi fikk beskjed om at det var stor sjanse for at vi ville kunne få adoptere. Vi fikk henne rett fra sykehuset, og hun var bare 1 time og 15 min gammel da jeg fikk henne i armene mine. 13.5 mnd senere kom de og hentet henne og leverte henne til hennes bioloiske foreldre. En dommer bestemte seg for å sette til side alt hennes biologiske bror har gjennomgått (han er fortsatt i fosterhjem) og alle problemer som hadde vært i familien. Vi vet at hun fortsatt er under oppsyn av barnevernet, og vi må bare håpe og be om at hun slipper å gjennomgå det hennes bror (mye eldre, har vært mange år i fosterhjem) har fortalt oss at han opplevde hos foreldrene.

Vi står nå på liste og venter på nytt fosterbarn.

Jeg ønsker dere lykke til ... å være fosterforeldre er en krevende og givende "jobb".

[Gjest Gjest]

Ser det ikke er noen som har kommentert at et spedbarn kan være skadet, selv om en ikke skulle tro det ut i fra hvor lenge det har vært hos biologiske foreldre.

Det gamle myten om at man ikke husker noe fra man er under tre år, viser seg å ikke stemme. Dette er den viktigste tiden når det kommer innlæring av tilknytning til omsorgspersoner. Mange år etter kan det komme reaksjoner ingen helt forstår, pga ting barnet har opplevd i de første mnd-årene. Rus i svangerskapet kan også komme til uttrykk flere år senere, uten at man har sett tegn på skader tidligere.

Viktig å huske at det å få et fosterbarn under to-tre år ikke nødvendigvis betyr at barnet vil klare seg godt når det blir ungdom/ung voksen. Samtidig som det ikke betyr at et barn som har levd i et helvete til de blir 13-14 ikke kan klare seg godt som ung voksen med de rette fosterforeldre.

Det er en viktig og stor avgjørelse. Og all ære til dere som bestemmer dere for å bli fosterforeldre. Det er en kjempeviktig jobb dere gjør. Selv jobber jeg på institusjon og er med barna i ventetiden på et fosterhjem, og den påkjenningen dette er for barna.

Det beste tipset jeg kan gi er å ta tiden til hjelp, ha is i magen, elsk barnet som ditt eget, men ha i bakhodet at det kan hende du må gi det fra deg. La det dog ikke stoppe deg/dere i å elske barnet dere blir omsorgspersoner for.

Gå pride-kurs, og les om tilknytningsteori og trygg base.

Lykke til, og husk å be om hjelp i det dere trenger hjelp og støtte. Ikke vent til dere risikerer å ikke orke å stå i det lenger og fosterhjemmet sprekker.

[Gjest Gjest]

Jeg blir rett og slett provosert når noen av dere sier at TS aldri skal se på barnet som sitt eget.

Mener dere i fullt alvor at man skal gå inn i en relasjon til et mulig skadet og skjørt barn med reservasjoner??

Jeg mener at en av de viktigste faktorene for å oppnå suksess (les lykkelig og trygt barn) er akkurat det at omsorgsfamilien ser på det som sitt eget og behandler det deretter.

Alle barn trenger noen som støtter dem 100%, som slåss for dem og er villige til å si at "slik behandling godtar jeg ikke av min unge".

Som tidligere fosterbarn må jeg bare si meg enig med deg. Hvis man ikke klarer å ta til seg ungen som sin egen, bør man la være. Hvis man skal kunne føle tilhørighet til fosterfamilien og det nye stedet, må man møtes med åpne armer.

Selv om jeg er godt voksen idag, synes jeg enda det et slitsomt når noen spør hvor jeg kommer fra. Man må prøve og unngå at fosterbarnet må bytte familie flere ganger. Det er psykisk tortur!

[Gjest Gjest]

Jeg er fostermor, men kan ikke si noe om hvor lang tid det tar å vente på et barn da vi gjorde ting i litt motsatt rekkefølge. Vi hadde et barn som ventet på oss i beredskapshjem, vi måtte bare godkjennes først.

Men det jeg har hørt er at det kan gå så fort at dere ikke rekker å forberede dere, eller det kan gå månedsvis. Det er alltid barn som trenger fosterforeldre, men man vil gjerne "matche" barn og foreldre for å få best mulig resultat.

Om jeg skulle valgt å bli fostermor på nytt når vårt fosterbarn er flyttet ut, så vil nok jeg også valgt et spedbarn. Jo større barnet er jo mer bagasje har barnet med seg i form av innlærte holdninger og handlingsmønstre. Dessuten vil et større barn ofte ha et savn etter biologiske foreldre, uansett om barnet er utsatt for omsorgssvikt.

Savn er naturig for barn. Alle disse barna svner foreldrene. desverre så er det gegrenset samvær med barn og bioforeldre, uansett årsaken til de er hos fosterforeldrene. Bv bruker uttrykket; for at barnet skal få fred og ro i fam. med tanke på at barnet skal tilbakeføres til hjemmet,så sklir barn og foreldre frahverandre med tiden...korte teff i helger,øvrige fam ser sjelden barnebarna eller tantebarna. Diss barna får problemer.

Er det ikke vanskelig å velge spedbarn? Du knyttr barnet til deg, og adskillelsen kan bli tung.

ja, alle barn ha en sekk med seg på godt og vondt, er det ikke deerfor at dere vil bli foseforeldre. <dere er moden og i stand til å ta baret i en slik situasjon.

om du ønsker barn i fosterhjem og ikke vil h ballasten, så er du vel ike så engasjert i å hjlpe<?

[Snop]

om du ønsker barn i fosterhjem og ikke vil h ballasten, så er du vel ike så engasjert i å hjlpe<?

Det har ikke nødvendigvis noe med engasjementet å gjøre, men ofte kapasiteten, vet du. Jeg synes det er flott at folk vil hjelpe selv om ikke alle orker eller kan ta imot de ekstra vanskelige barna.

[Gjest Gjest_guri_*]

:yvonne:g

Og så da? Å bli fosterforeldre er jo ikke akkurat noe man gjør for å få barn. Det er noe man gjør for å hjelpe barn. Om man ikke skjønner forskjellen bør man ikke være fosterforeldre.

Hei:)

Tror alle som blir fosterforeldre gjør det med største hensikt om å hjelpe et barn som virkelig trenger det.

Skal du lykkes i oppgaven blir det litt som å få et barn, du må kunne gi kjærlighet på lik linje som til egne biologiske barn.

Tror frustrasjonen kan bli stor, når det kommer til samarbeid med barnas biologiske foreldre.Når du får en trist lei seg unge hjem, som blir utrygg, og redd for at fosterfoelderene skål gå ifra seg.

Det og bli fosterforeldre er å gjøre seg sev sårbar, og du vil aldri lykkes om du ikke åpner alle dører, fosterbarn er ikke dukker men små mennesker som trenger masse kjærlighet, trygghet, og klare grenser.

[liv]

Jeg har skrevet bacheloroppgave om dette emne - det at fosterforeldre helst ønsker så unge fosterbarn som mulig ved passeringstidspunktet. Begrunnelsen til fosterforeldrene var at det var mindre problematikk og lettere tilknytning.

Vi konkluderte med at barn som blir passert tidlig ofte har større problemer enn fosterforeldrene tror. Ofte er det rus inne i bilde hos biomor og barna får svært ofte generelle lærevansker(lav iq, vanskelig å lære ting), FAS, AD(H)D ol. Det er bare ikke synlig enda...

[Gjest fostermor]

Jeg har skrevet bacheloroppgave om dette emne - det at fosterforeldre helst ønsker så unge fosterbarn som mulig ved passeringstidspunktet. Begrunnelsen til fosterforeldrene var at det var mindre problematikk og lettere tilknytning.

Vi konkluderte med at barn som blir passert tidlig ofte har større problemer enn fosterforeldrene tror. Ofte er det rus inne i bilde hos biomor og barna får svært ofte generelle lærevansker(lav iq, vanskelig å lære ting), FAS, AD(H)D ol. Det er bare ikke synlig enda...

Jeg er fostermor selv, og kjenner veldig mange andre fosterforeldre siden vi er med i fosterhjemsforeninga og møter mange i samme situasjon. Mitt inntrykk er at ja, det er utfordrende med fosterbarn uansett alder. Men gjennomgangstonen er at det er enklere jo yngre barnet er ved plassering. Ikke enkelt nei, men enklere.

Som fosterforeldre vil man alltid ha barnevern og biologisk familie å forholde seg til, så det kan være veldig utfordrende til tider. Når man i tillegg har barn som enten er preget av årevis med rus, vold og generell omsorgssvikt, og/eller tilknytningsskader, så er det klart det er mange ting å ta tak i. Det ligger nesten i fosterhjemmets natur å ikke bare være et vanlig harmonisk og stabilt hjem, pga alt som står utenfor fosterforeldrenes makt. Men heldigvis så er de fleste fosterforeldre godt rustet til å ta på seg denne vanskelige oppgaven, fordi de blir vurdert og gransket nøye før barn flytter inn hos dem. Råtne egg vil man finne i alle kurver dessverre, også blant fosterforeldre.

[Gjest hare]

det at et spedbarn/baby ikke har bagasje med seg er jo ofte feil, for disse barna blir jo ikke tatt uten grunn.

det er jo i disse tilfellene omsorgssvikten har vært som verst, ellers hadde de fått bli.

det kan jo bety at mor har drukket/brukt narkotika i svangerskapet/manglende omsorg for barnet på helt basale ting - som jo kan gi vanskeligheter med babyens reaksjonsmønstre og rutiner.

selv hadde jeg hatt langt lettere for å kommnisere med et fosterbarn som har utviklet språket enn en baby, for da kan man jo i større grad se hva som gjør at barnet har den atferden det har på godt og vondt.

jeg forstår godt at man gjerne peker seg ut en type kjønn/alder etter ønske, men dette er jo til for barnas beste og ikke de voksne.

[Mayami]

Dette var en interessant diskusjon! Jeg må bare si at TS sier vel ikke noe om at hun vil ha et spedbarn pga mindre problemer (tror ikke dette var nevnt av TS, i alle fall!). Vi er akkurat godkjente som fosterforeldre, og får en plassering i neste uke. Da vi skulle bestemme oss for hva slags barn som ville passe hos oss, bestemte vi oss for ganske små barn, helst under 4-5 år. Dette var IKKE fordi disse har færre problemer, men hovedsaklig pga vår alder. I og med at vi ikke har egne barn, og at vi er såpass unge som vi er, ville det være unaturlig å ta imot et eldre barn/tenåring.

Til slutt må jeg også si at PRIDE-kurset var veldig oppklarende og en kjempegod hjelp for å ta en reflektert og gjennomtenkt avgjørelse. Jeg gikk inn i det med en holdning om at man selvsagt kunne gjøre dette gratis, men etter kurset, og å snakke med erfarne fosterforeldre, forstår jeg nå godt hvorfor denne "jobben" er lønnet som den er. Det er et stort ansvar, og potensielt også en stor påkjenning ved evt tilbakeføring.

[Gjest Gjest]

jeg forstår godt at man gjerne peker seg ut en type kjønn/alder etter ønske, men dette er jo til for barnas beste og ikke de voksne.

Det er klart barnas behov settes først. Men det blir naivt å tenke at man ikke skal ta hensyn til de voksne fordi de bare skal ofre seg selv for å hjelpe. Også fosterforeldre har sine begrensninger, de er ikke en mor Theresa som skal legge eget liv og egne behov til side. Derfor er det helt naturlig at fosterforeldre også tenker på hva som passer best for DEM.

[Mayami]

Det er klart barnas behov settes først. Men det blir naivt å tenke at man ikke skal ta hensyn til de voksne fordi de bare skal ofre seg selv for å hjelpe. Også fosterforeldre har sine begrensninger, de er ikke en mor Theresa som skal legge eget liv og egne behov til side. Derfor er det helt naturlig at fosterforeldre også tenker på hva som passer best for DEM.

Takk, det var akkurat det jeg mente også!

[Gjest Lutta]

Hei.

Interessant diskusjon.

Vi er en familie som gikk på Pridekurs i 2005-6. Vi var forberedt på å ta imot et fosterbarn, og tenkte at dette var noe vi kunne gjøre for å hjelpe mange av de barna som ikke har det bra. Selv har vi barn flere aldre, og på det tidspunktet ville det vært mest naturlig å ta imot et barn i barnehagealder eller spebarn. Da vi etter noen måneder fikk telefon fra fosterhjemstjenesten at de ønsket å plassere en tre månders baby hos oss måtte vi si nei fordi jeg akkurat hadde oppdaget at jeg var gravid. Det ville ikke passet inn med nytt fosterbarn i familien da. Noen år gikk, og behovet for fosterhjem har ikke minsket. Det siste året har vi blitt oppringt en rekke ganger, og vi har sagt nei til en del vanskelige ungdomsplasseringer, da vi mener at vi ikke kunne gi godt nok tilbud til en belastet ungdom. Men i sommer har vi tatt imot et fosterbarn i tenårene, som er lykkelig over å få en ny start. Vår store familie har tatt imot h*n med åpne armer, og vi har det sålangt fint. Men vi vet at dette er "hvetebrødsdagene" og selvsagt vil det bli vanskeligere etterhvert.

Men det er særdeles viktig at familier tar imot barn i alle aldre. Både små og store barn trenger nye familier, og man må få lov til å si noe om hva man tror passer i familien. Det er ikke sikkert at en nybakt familie med to voksne er den beste plassen for en rebelsk ungdom. Kanskje akkurat disse er perfekte for babyen? :-)

Lykke til alle gode mennesker!

[Gjest Fosterbbarn]

Heisan :-)

Vi har bestemt oss for å bli fosterforeldre og skal i gang med kurs.

Vi gleder oss enormt til endelig å få et barn.

Er det noen fosterforeldre her inne som kan si oss hvor lenge de ventet før de fikk "sitt" barn?

Vi ønsker i utgangspunktet å ta imot et spedbarn.

Takknemlig for svar.

[Gjest et fosterbarn]

Jeg føler fosterforeldrene mine juger om økonomi:( jeg er normal og driver med fotball og har mange venner og gjør det greit på skolen jeg har ikke sykdomm er 14:) Men de behandler meg som en 10 åring, og de er utrolig strenge, mora mi er ikke syk i hue men jeg bor ikke der fordi ho har litt problemer med å jobbe og sånt ! Vi har krangla enn del og mamma sier at de får 24 tusen i månden men de hjemme sier 5000? men jeg stoler ikke på dem siden de har lest dagboka mi og sånt? men hvor mye tjener fosterforeldre når det er et normalt fosterbarn?

[AnonymBruker]

Jeg føler fosterforeldrene mine juger om økonomi:( jeg er normal og driver med fotball og har mange venner og gjør det greit på skolen jeg har ikke sykdomm er 14:) Men de behandler meg som en 10 åring, og de er utrolig strenge, mora mi er ikke syk i hue men jeg bor ikke der fordi ho har litt problemer med å jobbe og sånt ! Vi har krangla enn del og mamma sier at de får 24 tusen i månden men de hjemme sier 5000? men jeg stoler ikke på dem siden de har lest dagboka mi og sånt? men hvor mye tjener fosterforeldre når det er et normalt fosterbarn?

I et vanlig fosterhjem får fosterforeldrene ca 5-6000 kr pr mnd for å dekke utgifter. Disse går til å dekke mat, drikke, klær, møbler, hygieneartikler, fritidsaktivitetene dine, ferie, julegaver, bursdagsgaver osv. Altså vil disse pengene neppe dekke alt du får. Dette er penger som på en måte blir brukt opp av deg. Det er ikke billig å fø på barn.

I tillegg får fosterforeldre i vanlige fosterhjem ca. 5-6000 kr pr mnd som regnes som en slags lønn. Dette beløpet må de betale skatt av, så da sitter de kanskje igjen med ca. 3-4000 kr pr mnd. Jeg vil anta at mye av dette også går til deg, fordi utgiftsdekningen ofte ikke er nok til å dekke alle behov.

Hvis en av fosterforeldrene må slutte å jobbe for å være ta seg av et ekstra krevende barn så vil fosterforelderen få utbetalt sin vanlige lønn istedet for de 5-6000 kronene jeg nevnte som lønn for fosterforeldre. Det er en erstatning for tapt arbeidsinntekt og derfor helt på sin plass.

Jeg synes det er dårlig gjort av moren din å si sånne ting til deg som hun gjør. Hun gjør det vanskelig for deg i fosterhjemmet ditt helt uten grunn. Hun vet nok ikke hva dine fosterforeldre får utbetalt selv om hun har hørt fra andre fosterforeldre hva de får. Det er ulike utbetalinger i ulike familier.

Jeg synes du skal si til din mor at du får det vanskelig når hun sår splid mellom deg og fosterforeldrene dine. En mamma som vil det beste for sitt barn prøver ikke å gjøre barnets hverdag vanskeligere.

[Kara W]

Det følger også med et sett foreldre som skal ha større eller mindre ansvar/uttalelsesrett i forhold til barnet, og det følger med et barnevern som også skal være med å bestemme. Ofte er det også behandlere med i bildet.

Hjemmet blir offentlig, og man må være forberedt på at andre har meninger om hvordan hjemmet og familien skal drives. Man kan oppleve at andre bestemmer hvordan dere skal oppdra barnet, på tvers av hva dere mener er best.

Dette er hovedgrunnen til at jeg kvier meg for å evt. bli fosterforelder. Vi ønsker gjerne å åpne vårt hjem for noen som trenger det (selv om det er en del år inn i fremtiden), men risikoen for at det ikke kan skje på våre premisser er skummel. Selvfølgelig synes jeg det er bra barnevernet følger opp, for det skjer mye som ikke bør skje i fosterhjem, og jeg forstår at bio-foreldre skal få ha kontakt med barna sine, men jeg er altså usikker på hvordan vi ville taklet denne invaderingen inn i vårt private hjem.

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet bacheloroppgave om dette emne - det at fosterforeldre helst ønsker så unge fosterbarn som mulig ved passeringstidspunktet. Begrunnelsen til fosterforeldrene var at det var mindre problematikk og lettere tilknytning.

Vi konkluderte med at barn som blir passert tidlig ofte har større problemer enn fosterforeldrene tror. Ofte er det rus inne i bilde hos biomor og barna får svært ofte generelle lærevansker(lav iq, vanskelig å lære ting), FAS, AD(H)D ol. Det er bare ikke synlig enda...

Har du forskning å vise til? Adhd pga mors rus? Lav iq?

Fasbarn,adhd barn behøver ikke ha lav iq. Antagelig ville barnet hatt adhd selv med en risfri mor

[AnonymBruker]

Jeg er fostermor selv, og kjenner veldig mange andre fosterforeldre siden vi er med i fosterhjemsforeninga og møter mange i samme situasjon. Mitt inntrykk er at ja, det er utfordrende med fosterbarn uansett alder. Men gjennomgangstonen er at det er enklere jo yngre barnet er ved plassering. Ikke enkelt nei, men enklere.

Som fosterforeldre vil man alltid ha barnevern og biologisk familie å forholde seg til, så det kan være veldig utfordrende til tider. Når man i tillegg har barn som enten er preget av årevis med rus, vold og generell omsorgssvikt, og/eller tilknytningsskader, så er det klart det er mange ting å ta tak i. Det ligger nesten i fosterhjemmets natur å ikke bare være et vanlig harmonisk og stabilt hjem, pga alt som står utenfor fosterforeldrenes makt. Men heldigvis så er de fleste fosterforeldre godt rustet til å ta på seg denne vanskelige oppgaven, fordi de blir vurdert og gransket nøye før barn flytter inn hos dem. Råtne egg vil man finne i alle kurver dessverre, også blant fosterforeldre.

De blir ikke gransket nok. Desverre,så er det mange som er ff som aldri skulle ha vært det.