..om ventetid på fosterbarn

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest hele tråden, så kan hende det jeg har skrevet har blitt skrevet av noen andre.

Jeg har selv hatt forsterforeldre, jeg flyttet inn hos dem da jeg var 12 år gammel. For meg ble de aldri "foreldrene" mine, men mer som "tante og onkel". Om du ønsker å bli foreldre så er det kanskje bedre med små barn, men husk at store barn trenger også hjelp.

Anonym poster: d6fadb8135734be6ef94517d5f2bcbab

[Kara W]

Ser mange skriver at man som fosterforeldre ikke skal forvente å være "ordentlige" foreldre, men bare noen som "passer på". Jeg forstår selvfølgelig at man ikke skal forvente at barnet blir like glad i deg som sine biologiske foreldre, eller at de skal kalle deg mamma og pappa. Men når det kommer til oppdragelse og inkludering, så mener jeg at fosterbarn skal ha de samme rettighetene og pliktene som de biologiske barna. De skal også måtte sitte pent ved bordet, rydde rommet sitt, få godnatt-klem og fine gaver til jul og bursdag. Som forelder så har jeg andre krav til meg selv og min partner, enn jeg har til f.eks. barnevakt og barnehagepersonell. Akkurat som når jeg passer andres barn er jeg ikke like streng som jeg er med mine egne. I en overgangsperiode kan det selvfølgelig være andre hensyn som må tas, men på sikt hadde jeg forventet det samme av et fosterbarn som et biologisk barn.

Mener dere at fosterbarn skal behandles annerledes enn biologiske barn? For det er det jeg får inntrykk av fra noen av disse postene her inne. At man skal skape en slags avstand til barnet ved å si at dette er ikke mitt eget barn, jeg bare oppdrar noen andres.

[AnonymBruker]

Ser mange skriver at man som fosterforeldre ikke skal forvente å være "ordentlige" foreldre, men bare noen som "passer på". Jeg forstår selvfølgelig at man ikke skal forvente at barnet blir like glad i deg som sine biologiske foreldre, eller at de skal kalle deg mamma og pappa. Men når det kommer til oppdragelse og inkludering, så mener jeg at fosterbarn skal ha de samme rettighetene og pliktene som de biologiske barna. De skal også måtte sitte pent ved bordet, rydde rommet sitt, få godnatt-klem og fine gaver til jul og bursdag. Som forelder så har jeg andre krav til meg selv og min partner, enn jeg har til f.eks. barnevakt og barnehagepersonell. Akkurat som når jeg passer andres barn er jeg ikke like streng som jeg er med mine egne. I en overgangsperiode kan det selvfølgelig være andre hensyn som må tas, men på sikt hadde jeg forventet det samme av et fosterbarn som et biologisk barn.

Mener dere at fosterbarn skal behandles annerledes enn biologiske barn? For det er det jeg får inntrykk av fra noen av disse postene her inne. At man skal skape en slags avstand til barnet ved å si at dette er ikke mitt eget barn, jeg bare oppdrar noen andres.

Fosterbarn vil ofte måtte behandles annerledes enn biologiske barn, da de aller fleste har med seg en voldsom vondt bagasje. Og man vil som fosterforeldre ofte måtte bryne seg på grensesetting på en helt annen måte enn overfor biologiske barn. Husk også at veldig mange fosterbarn vil være i oposisjon når de blir plassert, og som oftest oppføre seg som skikkelig jævelunger for å sørger for at ingen skal bli glade i de. Det er da de virkelig gode fosterforeldrene klarer å legge vekk all selviskhet, og fokusere på alle krefter på å få fosterbarnet til å bli trygt. En av metodene er å aldri bli sint når regler brytes, å ta rundt barnet når det har gjort noe for jævlig enten mot eiendom, deg selv eller dine biologiske barn, etc.

Det frigis få fosterbarn som er babyer. Og de havner stort sett i beredskapshjem hvor familien allerede har fostret opp babyerm og gjerne som har spesielkompetanse på småbarn. For disse babyene som blir fjernet fra foreldrene sine har også allerede med seg bra med bagasje. Mange har vært ufrivillige rusmisbrukere i svangerskapet, enten ved at mor har misbrukt narkotika, barbiturater eller alkohol, og de fødes inn i abstinens. Eller de er fysisk og/eller seksult misbrukt. De har kanskje ikke fått ordentlig mat slik babyer skal ha. Og så videre.

Anonym poster: 3779e7a7558b4c61d8c9a580566c352d

[AnonymBruker]

Fosterbarn vil ofte måtte behandles annerledes enn biologiske barn, da de aller fleste har med seg en voldsom vondt bagasje. Og man vil som fosterforeldre ofte måtte bryne seg på grensesetting på en helt annen måte enn overfor biologiske barn. Husk også at veldig mange fosterbarn vil være i oposisjon når de blir plassert, og som oftest oppføre seg som skikkelig jævelunger for å sørger for at ingen skal bli glade i de. Det er da de virkelig gode fosterforeldrene klarer å legge vekk all selviskhet, og fokusere på alle krefter på å få fosterbarnet til å bli trygt. En av metodene er å aldri bli sint når regler brytes, å ta rundt barnet når det har gjort noe for jævlig enten mot eiendom, deg selv eller dine biologiske barn, etc.

Det frigis få fosterbarn som er babyer. Og de havner stort sett i beredskapshjem hvor familien allerede har fostret opp babyerm og gjerne som har spesielkompetanse på småbarn. For disse babyene som blir fjernet fra foreldrene sine har også allerede med seg bra med bagasje. Mange har vært ufrivillige rusmisbrukere i svangerskapet, enten ved at mor har misbrukt narkotika, barbiturater eller alkohol, og de fødes inn i abstinens. Eller de er fysisk og/eller seksult misbrukt. De har kanskje ikke fått ordentlig mat slik babyer skal ha. Og så videre.

Anonym poster: 3779e7a7558b4c61d8c9a580566c352d

Til dels enig med deg, men ikke helt.

Ja, mange fosterbarn har tung bagasje og trenger spesiell oppfølging pga det. Man må kanskje gjøre noen andre grep enn med velfungerende barn. Men man skal fortsatt være en forelder, selv om man ikke er biologisk. Det ligger jo i ordet fosterforeldre. Så selv om man må ta spesielle hensyn til barnets utfordringer (det må man jo også med egne barn, det er ikke sånn at barn automatisk er velfungerende bare fordi de bor hos mor og far) så skal man behandle dem som sine egne (uten å kreve at de kaller deg mamma og pappa såklart).

Når det gjelder beredskapshjem: Dette er en type fosterhjem som er ment å være kortvarig. Et slags midlertidig stoppested når barnet måtte flyttes akutt fra hjemmet sitt og ennå ikke har rukket å få varig fosterhjem. Det er aldri meningen at beredskapshjem skal vare over lengre tid, og babyer trenger å knytte seg til sine (foster-) foreldre, så man velger sjelden bevisst å plassere en baby i et beredskapshjem over lengre tid for så å flytte det til varig fosterhjem når barnet er større. Det ville i såfall vært svært uklokt med hensyn til tilknytningsproblematikken.

Anonym poster: 7165e1c846b9f7667638ba051a53e5b7

[AnonymBruker]

Men å bli fosterforeldre kun fordi man er barnløs og ønsker seg barn er ingen god løsning hverken for dem eller barna.

Hvorfor det? Hvem er vel bedre skikket til å gi omsorg og ta seg av et barn, enn de som virkelig ønsker seg barn.

Anonym poster: 99a3bbe673821ded5a23cf6fce8e0eda

[Kontormus]

Hvorfor det? Hvem er vel bedre skikket til å gi omsorg og ta seg av et barn, enn de som virkelig ønsker seg barn.

Anonym poster: 99a3bbe673821ded5a23cf6fce8e0eda

Fordi fosterbarn trenger ny foreldre ofte i en begrenset periode. Dette er ikke barn man "får". Vil man ha en gjensidig juridisk forpliktelse på lik linje med biologiske barn, så er alternativet å adoptere.

[AnonymBruker]

Jeg kunne i utgangspunktet tenkt meg å bli fosterforelder, men denne tråden har fått meg til å ombestemme meg. Tenk på det neste gang dere sukker over at ikke flere blir fosterforeldre!

Anonym poster: 54288036eb05b1074a9e4437bb8c41d3

[Kontormus]

Jeg kunne i utgangspunktet tenkt meg å bli fosterforelder, men denne tråden har fått meg til å ombestemme meg. Tenk på det neste gang dere sukker over at ikke flere blir fosterforeldre!

Anonym poster: 54288036eb05b1074a9e4437bb8c41d3

Fremdeles ikke noe galt i å være fosterforeldre hvis det er med de rette intensjonene.

Hvis du har forkastet den tanken pga. denne tråden så kan det vel hende at de ikke var tilstede.

[Gjest Badabing]

Jeg kunne i utgangspunktet tenkt meg å bli fosterforelder, men denne tråden har fått meg til å ombestemme meg. Tenk på det neste gang dere sukker over at ikke flere blir fosterforeldre!

Anonym poster: 54288036eb05b1074a9e4437bb8c41d3

Alle passer ikke til å være det, og det er helt ok.

[Gjest snart fostermor]

Her var det mye synsing og feilinformasjon!

Jeg er selv fostermor til ei nydelig jente. Hun var ikke året engang når hun kom til oss. For henne er det faktisk vi som er mamma og pappa (psykologiske foreldre), men hun har selvsagt kjennskap til sine bio. foreldre.

Disse bio foreldrene klarer ikke å følge opp de seks samværene i året som er fastsatt av fylkesnemda, og de gangene de kommer er det fortsatt vanskelig for dem å fokusere på barnet. Det blir mye snakk om egne problemer og planer.

Det er sant at det biologiske prinsipp har stått sterkt i norsk barnevern og rettspraksis, men dette er også noe som har gått i bølger, og nå ser det ut til at det igjen skal fokuseres mer på det viktige "BARNETS beste". Det er ikke alltid barnets beste å følge det biologiske prinsipp. Alle barn har rett til å være trygge, leve i visshet og få ro. For meg ser det utsom om føringene som nå er lagt fra departementet om at adopsjon i større grad skal brukes som et barnevern tiltak er et stort steg i riktig retning.

Det skal også være "vanskeligere" for bio. foreldre å kreve tilbake omsorgen. Det skal legges større vekt på barnets tilknytning til omsorgsfamilien og miljø, enn det at foreldrene har endret SIN livssituasjon.

Jeg blir rett og slett provosert når noen av dere sier at TS aldri skal se på barnet som sitt eget.

Mener dere i fullt alvor at man skal gå inn i en relasjon til et mulig skadet og skjørt barn med reservasjoner??

Jeg mener at en av de viktigste faktorene for å oppnå suksess (les lykkelig og trygt barn) er akkurat det at omsorgsfamilien ser på det som sitt eget og behandler det deretter.

Alle barn trenger noen som støtter dem 100%, som slåss for dem og er villige til å si at "slik behandling godtar jeg ikke av min unge".

Jeg er fullt klar over at det er forskjell på barn, forskjell på hvilken alder og eventuelle tilknytnig det har til bio. familie og ikke minst at barnet er under omsorg av det offentlige og at vårt "oppdrag" er begrenset av juridiske paragrafer.

Så kjære TS.

Ta kontakt med bufetat, si ja takk til pride kurs og gå åpen og ærlig inn i prosessen.

Vær ærlig på hva dere selv mener å makte, det er lov å ønske å få ta vare på et spedbarn, men jeg tror at dere i løpet av prosessen vil se dere i stand til å utvide aldersrammen noe.

Men vær ærlige, ikke si ja til noe dere i utgangspunktet ikke ønsker.

Det er faktisk ganske mange barn som plasseres med tanke på oppvekst i fosterhjemmet!

Det aller verste som kan skje (i mine øyne) er at en plassering må avbrytes og barnet flyttes videre...

Lykke til

Hilsen en mamma

Utrolig bra skrevet og veldig riktig. vi går på PRIDE kurs nå og gledr oss. Det er nok for alle ganske så godt tengt i gjennom før man kontakter bufetat og alt man lurer på blir besvart på kurset og det er faktisk lov å ombestemme seg.