Tråd uten relevans

[Gjest Gjest]

Jeg reagerer også på at det i ene avsnittet står: Min mann har altså Asperger", mens det i et annet avsnitt i samme avsnitt står at "psykologen heller mot" diagnosen.

Særlig når det beskrives at vanskene først og fremst kommer i det nære forholdet mellom ektefeller, mens jobb osv går ganske greit. Han skal være veldig godtfungerende for å ha kommet så langt i livet sitt uten hjelp av fagpersoner og uten at familie, venner og kolleger har reagert underveis.

Å få en sikker diagnose bør være en prioritet.

Hva sier han selv om diagnosen? Vegrer han seg for å bli stemplet fordi han vet hva det er og at han ikke kan bli "frisk"? Frykter han konsekvensene? Eller er han uenig?

[Gjest Gjest]

Anbefaler deg å sjekke ut kursene i kroppsspråk som Daniel Foyer har på www.sjakk-matt.no. De lærer en å lese kroppsspråk og ansiktsuttrykk, noe som er til stor hjelp for en med Asbergers (som kan lære seg å gjøre dette bevisst selv om de ikke kan det medfødt slik oss andre). Vi hadde en pasient med Asbergers på avdelingen der jeg jobber som fikk god hjelp til økt sosial fungering ved å lære seg dette.

[Gjest Fru Sliten]

---

Endret 28. november 2009 av Fru Sliten

[Gjest Fru Sliten]

---

Endret 28. november 2009 av Fru Sliten

[Gjest gjesten med ask a aspie linken]

Ideen om sjakkmatt siden er god, men den siden der vil ofte være et mareritt for en med aspergers ol tilstander. Rotete, "urolig" bakgrunn osv.

Jeg har sett et par likende sider, deriblant denne: http://www.autismandcomputing.org.uk/marc2.en.html (ikke direkte kroppspråk relatert, men en regelrett instruksjonsmanual for sosiale situasjoner). Men dette er igjen noe som er rettet mest mot han, og ikke hvordan man komuniserer til en med aspergers.

Men en ting som er greit å huske på, aspergers er ikke synonymt med dårlig hukommelse. Å gi en beskjed om at "sexlivet vårt nevnes ikke for andre" skal faktisk være nok for noe som blir husket. Ikke nødvendigvis forstått, men husket. Det som da blir din oppgave er å huske på at selv om det har gått inn at sexlivet forblir mellom dere, så kan dine ekstreme mensplager skli gjennom filteret. Så en bedre regel kan da være "omhandler det kroppsdeler under navlen, så snakker man ikke med dette til andre". Økonomisk situasjon blir en helt ny sak, og noe som man må finne en ny regel for. Planlegging av barn KAN ende opp i et "under navlen" eller "sexliv" filter, men det kan gli ut pga at det er en mer abstrakt sak.

En forklaring jeg fikk fra en venn som har et par ganske tydelige aspergers trekk var "jeg har ikke dette som instinkt, men jeg har lest, pugget, og fått det inn på den måten. Der andre bruker instinkter, må jeg brukt tillært kunnskap jeg har trent på til det blir en refleks". vår oppgave (vi som omgår han, oftest via msn) blir da å være tydelige. "Nå er du distansert igjen, hvorfor? Er du trett, har du ikke spist på en stund, eller er du opptatt?". Regelrette avkryssingsbokser fungerer best. "Hvordan har du det?" eller "Hvordan vil du vi skal forholde oss til deg nå?" blir for diffust.

Det er tungt, men når det løsner og dere finner nøkler som virker så er det overraskende hvor effektivt ting ofte er i forhold til NT mennesker

[Gjest Gjest]

Jeg synes virkelig det er i overkant frekt å spørre et fremmed menneske om såpass personlig informasjon som du gjør. Svar på dine spørsmål er ikke relevant for det jeg spør om i mitt hovedinnlegg. Hvorvidt du spør av ren nysgjerrighet vil jeg ikke spekulere i, men jeg gir ikke info her utover det jeg selv velger.

Kan du ikke gi råd eller svare meg på det jeg spør om, så er du fri til å la være.

Du er jo vennligheten selv...

Spørsmålene mine handler om at det faktisk finnes en sjanse for at det kan være noe annet enn Asperger han har. Fagpersonen hadde jo ikke foreløpig nok til å stille diagnosen.

Spørsmålene er heller ikke ment å måtte svares på, det er spørsmål som er ment for å stille seg selv.

Jeg skriver her fordi jeg har bodd i over 20 år med en som fikk diagnosen i voksen alder, ikke min partner, men mitt familiemedlem.

Jeg skal la være å svare i tråden din.

[Gjest Bond]

Tråden er ryddet

Bond, mod

[Gjest Fru Sliten]

---

Endret 28. november 2009 av Fru Sliten

[Gjest Fru Sliten]

---

Endret 28. november 2009 av Fru Sliten

[Gjest Fru Sliten]

Tråden er ryddet

Bond, mod

Takk.

[Bellatrix]

Mannen min har Asperger og ADD. Han har problemer med kommunikasjon og sosiale koder. Han kan ikke juge, men det hender han sier ting som ikke burde vært sagt. Altså, han er litt for ærlig til tider. Det hender han har problemer med å skjønne at han har såret meg, men jeg er flink til å si i fra og da skjønner han.

Asbergere kan forandre adferd, men man kan ikke påtvinge dem forandringer.

Endret 3. november 2009 av Bellatrix

[Gjest Fru Sliten]

---

Endret 28. november 2009 av Fru Sliten

[Gjest Gjest]

Hei! Min lillebror fikk diagnosen Asberger, og vi fikk bare beskjed om å ha tålmodighet. Han skjønner ikke forskjellen på spøk og alvor, og vil ta alt vi sier bokstavelig (eks: "kom, så går vi å kverker noen boller" (spise altså), "okei" sier han og kverker de bokstavelig.). Dette er ikke noe han kan gjøre noe med, og han blir ofte fortvilet over verden rundt han, som gjør han deperimert og føler for å "utagere" ovenfor familien. Det er en tung ting å svelge, og det er ofte fortvilende, men det hjelper ikke å kjefte. Man må snakke rolig, og forklare det, men han må ikke føle seg anklaget for noe.

Vi fikk beskjed om at det er ofte vanskelig å tilpasse seg dette, men man må bare finne riktig måte å si det på om han utagerer, og ved riktig behandling fra de næreste (jeg sier ikke at du gjør noe galt, altså), vil han føle seg mye bedre, og vil dermed oppføre seg mye bedre.

Jeg vet ikke om dette hjalp deg, men tenkte jeg kunne dele det jeg visste. Håper det går bra med dere!

[saiph]

Opplever du at han forstår at han har såret deg når du sier i fra, eller blir det mer som at han forstår det kun fordi du sier fra? Uff - det ble en dårlig setning. Men altså: At han ikke forstår at du ble såret, men at han forstår det er noe du har reagert på fordi du sier fra. (Vet ikke om dette ble forståelig i det hele tatt).

Jeg tillater meg å svare på dette siden jeg selv har diagnosen add/asperger.

Jeg forstår veldig godt at jeg har såret noen når jeg ser responsen fra den jeg har såret. Jeg har i løpet av mine snart 49 år lært meg ganske godt å tolke kroppspråk og emosjonelle signaler. Problemet er vel at ikke at jeg ikke forstår at jeg har såret noen, men at jeg forstår det for sent. Jeg ønsker ikke å såre noen eller å lage problemer for andre, men jeg må veldig ofte tolke reaksjonerr fra andre på en logisk måte - jeg må forstå logisk sett hvorfor den andre personen ble såret. Jeg trenger ikke at noen sier fra om at de har blitt såret, og jeg beklager stort sett alltid i ettertid når jeg har såret noen. Tror ikke uærlighet er noe som kan knyttes til diagnosen asperger. Ingen burde bruke diagnosen som unnskyldning for å gjøre gale ting eller for ikke å prøve å forstå. Dersom jeg ikke finner noen logisk forklaring på den andres reaksjon forsøker jeg heller å trøste enn å fortsette å såre, fordi jeg vet hvordan det er å bli såret. Jeg har lært meg å hente frem den empatiske følelsen som er nærmest mulig. Jeg føler for andre og blir alltid opprørt over umenneskelighet.

Endret 3. november 2009 av saiph

[Bellatrix]

Takk for svar Bellatrix.

Opplever du at han forstår at han har såret deg når du sier i fra, eller blir det mer som at han forstår det kun fordi du sier fra? Uff - det ble en dårlig setning. Men altså: At han ikke forstår at du ble såret, men at han forstår det er noe du har reagert på fordi du sier fra. (Vet ikke om dette ble forståelig i det hele tatt).

Ja, det kan være en utfordring, men nå har jeg i hvert fall et sted å begynne.

Kan de forandre adferd fordi de da forstår at det de gjør/sier er "feil", eller forandrer de bare for å selv slippe ubehag med reaksjoner fra andre (uten å forstå at det de har gjort kan være "feil"?)

Dette med juginga i tilfellet her i huset er litt spesielt, men jeg har ikke lyst til å spesifisere det mer fordi jeg vil holde dette anonymt.

Hmm...litt vanskelig å skjønne hva du mener. Når og hvorfor han forstår at jeg blir såret kommer litt an på. Noen ganger må han tenke lenge for å prøve forstå hvorfor det som ble sagt var galt, andre ganger forstår han ganske fort. Som regel skjønner han at han har såret meg, men ikke hvorfor.

Gjest over her kommer med et eksempel på et uttrykk som broren ikke forsto. Sånn blir det av og til her også. Svar blir ofte litt rare fordihan tolker ting veldig konkret og svarer veldig konkret.

[lulle]

Til dere med partnere som har Aspergers. Har dere barn? Aspergers er arvelig og det kan derfor videreføres. Det betyr også at mange har arvet det etter sin(e) foreldre, ser dere noen sammenheng der?

[Bellatrix]

Til dere med partnere som har Aspergers. Har dere barn? Aspergers er arvelig og det kan derfor videreføres. Det betyr også at mange har arvet det etter sin(e) foreldre, ser dere noen sammenheng der?

Vi har ikke barn sammen, men mannen min har barn. De har også aspergers, ja.

[Gjest mor hubro]

Jeg mener det viktigste nå, burde være at denne mannen får en sikker diagnose! Først da kan man be om råd og erfaringer fra andre. Hva om det skulle vise seg at han likevel ikke har asberger? Hva skal man da med hundre gode råd om denne sykdommen?

Endret 4. november 2009 av Furstina

[Bellatrix]

Jeg mener det viktigste nå, burde være at denne mannen får en sikker diagnose! Først da kan man be om råd og erfaringer fra andre. Hva om det skulle vise seg at han likevel ikke har asberger? Hva skal man da med hundre gode råd om denne sykdommen?

Dette er jeg enig i. De bør få klarhet i hvilken diagnose han har og lese om den når diagnosen er klar. Det finnes masse informasjon rundt omkring.

Til ts: http://www.bokstavbarna.no er en nettside med forum for folk med asperger og deres pårørende.

Endret 4. november 2009 av Furstina

[saiph]

Til dere med partnere som har Aspergers. Har dere barn? Aspergers er arvelig og det kan derfor videreføres. Det betyr også at mange har arvet det etter sin(e) foreldre, ser dere noen sammenheng der?

Det er arvelig - ja. Jeg har barn som har diagnosen og barn som ikke har diagnosen.