Alle dagene

[Synne-Marie]

24 uker! woop woop!

[dreia]

[Miss I.W.]

Ja, enn det! Det er jo bare så fantastisk å ha kommet så langt etter alt som har skjedd!

Endret 11. april 2013 av Miss I.W.

[pusilus]

Herlig

[dreia]

Koss går det med lillevill og storevill? Held dei mor på pinebenken eller veit dei å gi beskjed ofte om korleis dei har det?

[Nique]

Alt vel?

[Synne-Marie]

Alt er vel ja. Men jeg ligger stort sett på sofaen, så det er ikke så mye å fortelle om

Storevill har lagt seg med hodet godt nede i bekkenet, og der har h*n tenkt å bli tydeligvis. Det har ikke vært noe endring i leie de siste 5-6 ukene. På fredag ble h*n målt til 741 gram, og det er jo slett ikke verst. Kjenner ikke så mye til Storevill, h*n er en veldig rolig baby og ligger bak Lillevill. Det er bare når h*n sparker opp og ut at jeg merker livstegn. H*n er veldig lik slik storebror var i magen.

Lillevill er mer av den aktive sorten og ligger noen ganger med hodet ned og andre ganger med hodet opp. Favoritten, i hverfall når jeg (prøver) å sitte er å presse hodet godt opp i solar plexus, også ta spenntak for å presse ryggen og rompa mot mageskinnet på min høyre side. Da er det litt vanskelig både å sitte og å puste H*n vokser også, men ikke riktig så bra som Storevill. Vekstavviket var nå på 18% og legene ønsker ikke at det skal bli større enn 20%.

Formen er ellers fin, men bekkenløsningen har tatt meg fullstendig. Jeg har humpet rundt på krykker en stund, og det går bare nedover gitt. Jeg holder på å søke om midlertidig handicapbevis og planlegger å leie rullestol til søttende mai. Jeg kommer meg rundt, men jeg må være veldig forsiktig. Om jeg overdriver, blir det veldig smertefullt og det tar en dag eller to å kommer tilbake til "normalen".

[Miss I.W.]

Huff så synd at BL er så ille! Du har kanskje måttet tatt det mye med ro likevel? HCbevis og rullestol høres så drastisk ut, men kommer vel godt med etterhvert!

Morsomt at du kjenner så god forskjell på barna! Håper virkelig at Lillevill henger med på Storevill!

Er du en gang i uka til kontroll og UL?

[Synne-Marie]

Jeg er en gang i uka ja

Jeg har ikke så stort overskudd, så jeg er sånn sett ikke plaget av å være immobil. Det verste er egentlig at jeg lite klarer å leke med storebror. Vi leser bøker og legger puslespill og sånn, men jeg skulle ønske at vi kunne herje litt sammen og. Og at jeg kunne være med ut og leke. Han er veldig forståelsesfull og synes fornøyd med den oppmerksomheten jeg kan gi han, men det stikker jo litt i mitt hjerte for det.

Om jeg fikk leid meg en stol permanent kunne jeg vært med guttene å gå tur og sånn og, men kjenner at det er en liten bøyg altså. Alle vet jo hvem jeg er her, og jeg får ganske greit med medlidenhet som det er

[Aud Long]

Det er ikke mange månedene igjen til dere kan herje igjen, og det er jo bra med herjere i nærheten. Mammatid med pusling og lesing er supre saker! Kjedelig at bekket er så trøblete, men bra å høre du tar sofatilværelsen bra. Du får kjenne på hvordan livet på hjul er 17. mai. Tenker det ikke er dumt å leie på sikt etter det, kan jo være godt å komme seg litt rundt, særlig nå i deilig vårvær:).

[Synne-Marie]

Huff! Da har jeg gjort det verste en mor kan finne på. Klemt fingrene til poden i bildøra. Vi måtte gråte litt begge to, men ingen varige men heldigvis. Jeg har enda litt vondt i mitt hjerte, mens poden heldigvis allerede har glemt hvilken hand det var.

Endret 22. april 2013 av Synne-Marie

[Aud Long]

Huff, så vondt når slik skjer. Nesten vondest for mor - heldigvis går smertene ganske fort over, men ille når det står på!

Forøvrig: 26 uker - woop woop!

[Synne-Marie]

Woop woop! (Egentlig først i morgen, har ikke giddet å stilt tickeren )

[Synne-Marie]

I dag fikk vi beskjeden vi håpet vi skulle slippe å få.

Vi har mistet et barn.

Ser du stjernene, liten

Ser du stjernene, liten,

fra der hvor du er?

Ser du månen som speiles i vannet?

Ser du at vi gråter?

Vi har deg så kjær.

Vet du hvor dypt du er savnet?

Fryser du liten - eller har du det godt?

Sprer du tannløse smil over verden?

Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?

Har du kjærlighet med deg på ferden?

Kjempet du, liten,

før du reiste fra oss?

Fikk du med deg alt det du trengte?

Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?

Merker du hvordan vi lengter?

Kan du høre meg, liten?

Når tankene frem?

Kan du gi meg det svaret jeg trenger?

Er du omsvøpt i glede og varme og fred?

I hvile på dunmyke senger?

Elskede unge,

får vi treffes igjen?

Det er så stille her hjemme.

Takk for den tiden du var

for alt det vi aldri skal glemme.

- Magdalene Langset

[Nique]

Kondolerer så ufattelig trist

[dreia]

Nei, så uendelig trist. Her trillar tårene for deg og dine - og for den lille som du ikkje fekk bli skikkelig kjent med. Ta vare på kvarandre.

[Nótt]

Så utrolig leit. til dere alle nå i denne stund.

[Miss I.W.]

Så trist, Synne-Marie! Kondolerer!

[siebaeo]

Dette var ufattelig trist å lese.. Kondolerer så mye.

[Synne-Marie]

Nique, Dreia, Nótt, Miss I.W. og Siebaeo:

Jeg er bare helt knust. Det er godt å ha en liten vilter pode som galopperer rundt og minner om at livet går videre. Det er mange tanker som svirrer rundt og jeg prøver å holde tak i de rette tankene, de positive og konstruktive. Livet er utvilsomt grusomt og vakkert og jeg antar at smerte er den prisen vi risikerer å betale når vi lever helt der ute i skuddlinja.

Det er så snålt å bare kjenne en unge. Jeg kjenner godt at dette livet er svært likt storebroren. Rolig og bedagelig. Ingen tvil om at h*n koser seg i magen. Jeg har det bra jeg, mamma, dytt, dytt.

Legene mener at det beste er å forsøke å opprettholde svangerskapet så lenge som mulig. Jeg føler at magen min må være det minst trygge stedet i verden. Det går seg vel til.