Alle dagene

[dreia]

*iler* Då har du komme lenger enn meg. Krabaten er fremdeles ikkje avbilda i bloggen...

[Synne-Marie]

Man har jo nesten ikke tid til å henge foran pc'en lenger

[Synne-Marie]

Vi har vært på fem-mnd-kontroll.

Status ble 8100 g og 62 cm, stor fin jente

Vi kom ikke så langt som til vaksinene. Jeg fortalte at jeg hadde det litt tøft, og jeg fikk en brukbar score på den barseldepresjonsscreeninga. Så istedet fikk jeg en henvisning til VOP, og Vesla fikk time til vaksine seinere. Jeg er mest av alt lettet. Håper på bedre tider.

Jeg har ikke hatt så god kjemi med helsesøstra tidligere, men akkurat nå syns jeg at hun er helt OK

[Miss I.W.]

Så vondt å lese at du har det tøft! Godt at HS fanget det opp og at du får hjelp! Forhåpenligvis blir det bedre tider snart.

Det var ei stor og fin jente da!

God jul!

[Synne-Marie]

Så vondt å lese at du har det tøft! Godt at HS fanget det opp og at du får hjelp! Forhåpenligvis blir det bedre tider snart.

Det var ei stor og fin jente da!

God jul!

God Jul, Miss I.W.! Endret 23. desember 2013 av Synne-Marie

[pusilus]

Så godt å vite at du får hjelp til det tøffe nå etterhvert.

Håper dere får en flott jul!

[Synne-Marie]

Det går stadig litt bedre her.

Snuppa er en skikkelig solstråle. Smiler og ler masse, og særlig til sin høyt elskede storebror. De har virkelig funnet tonen, og det smelter hjertet mitt å se kjærligheten og det gryende vennskapet dem imellom. Han bruker å dikte sanger til henne (som stort sett dreier seg om at de reiser med hurtigruta ), og hun uler og vugger med.

Det går en dag i gangen, men jeg tror nok alt skal bli bra til slutt

[Miss I.W.]

Godt å høre fra deg!

[Synne-Marie]

Siden sist har det skjedd en hel haug med ting.

 

Jeg har fått omfattende behandling for og blitt friskmeldt fra barseldepresjon. Jeg har enda kontakt med det psykiatriske lavterskeltilbudet ved helsestasjonen og går til samtaler der dann og vann. De fleste dagene er gode og jeg har lært meg å leve med, at det å miste et barn er noe som aldri helt går over.

 

Jeg har byttet jobb, vi har flyttet inn i egen bolig, og jeg har, noe overraskende, blitt gravid igjen. Er rundt femten uker på veg, og skal på ordinær UL neste uke. Jeg har fått tilbud om ganske omfattende oppfølging, men foreløpig har det fristet mest å holde en litt lav profil. Jeg blir egentlig bare mer sliten og stressa av hyppige sjekker, og UL har jeg fått helt angst for. Jeg er i god form, og det er ingenting som tyder på at det er noen grunn til bekymring. Jeg satser på å følge det ordinære programmet, og heller ta kontakt om det skulle være noe.

[pusilus]

Så godt å høre at du har fått god behandling og oppfølging for barselsdepresjonen din, og ikke godt du er friskemeldt

Gratulerer med ny graviditet, tenk nr fire på vei

Det å miste et barn er definitivt noe som aldri går over. Jeg sitter her på sofaen med hjerteplasteret som har rukket å bli 9 dager, men savnet etter mellomsøster som kom for knappe 14 mnd siden er fremdeles høyt tilstedeværende. Det var et tøft svangerskap å skulle gå gravid med bare en måned forskjell på tidslinjen ifh til termin, det skal jeg ikke nekte på. Panikken tok meg flere ganger, og da stod de heldigvis alltid med åpne armer på sykehuset.

Gjør det du føler for ifht oppfølging, for meg var det riktigste å ha hyppige ultralyder for å få roet nervene.

Lykke til med OUL og resten av svangerskapet hode du

[Synne-Marie]

Pusilus! Takk for gode ord!

Hjerteplaster var et vakkert navn på det. Jeg leste nyss en tekst der de kalte det for regnbuebarn, barn som kom etter man hadde mistet et barn, slik regnbuen kommer etter storm og regn

Foreløpig nyter jeg bare å ha et normalt svangerskap. Jeg tenker at jeg kanskje blir mer stresset etterhvert, når jeg begynner å kjenne liv hver dag. Men foreløpig er jeg helt rolig. Sist så bekymret jeg meg så mye, kanskje jeg trodde det skulle beskytte meg? Men det gjorde ingen forskjell til slutt. Tapet var like enormt. Så denne gangen tenkte jeg heller at jeg skulle nyte det og håpe på det beste. Så har jeg i hvertfall gleden nå, mens jeg venter

[pusilus]

Regnbuebarn er også et godt begrep Jeg vet at det ofte blir brukt.

Hvis du klarer å nyte svangerskapet, så skal du kose deg med det, ingen ting er bedre.

[Synne-Marie]

Jordmorkontroll på tirsdag viste noe forhøyede blodsukkerverdier. Jeg skal komme tilbake om noen uker å ta ny glukosebelastning. I mellomtiden skal jeg kutte ned på hvitt sukker, brus og snop, noe som burde være en smal sak, da dette er relativt fraværende i kostholdet til vanlig Jordmor hadde dessverre ikke så mye mer peiling på diakosthold enn meg, men jeg er på saken og leser meg sakte men sikkert opp.

 

Ordinær ultralyd på onsdag viste en frisk og rask liten sprellis, som knapt hadde tid til å ligge i ro slik at jm fikk tatt målingene sine. Ble satt en uke frem, og det er jo helt i orden Så nå er det bare å innta rugeposisjon og avvente mars med stoisk ro.

 

Storebror har blitt informert om tingenes tilstand og jeg regner med at han tar seg av biten med å dele nyheten videre Han ble veldig fornøyd, "for han hadde egentlig tenkt på at det var litt lite med bare et søsken". Han er kostelig. Han begynner å bli så stor nå at det er helt schnålt. Seksåring og skolstarert, javisst. Og noen ganger så reflektert og ettertenksom at jeg helt støkker til. Men heldigvis også lilleungen min innimellom

[dreia]

Gratulerer med ein ny, frisk, liten krabat!

[dreia]

Storebror høyres jo heilt herlig ut. Dei har så mange fine, veslevoksne kommentarar i den alderen.

[Synne-Marie]

Gratulerer med ein ny, frisk, liten krabat!

 

 

Storebror høyres jo heilt herlig ut. Dei har så mange fine, veslevoksne kommentarar i den alderen.

 

Takk

 

Ja, det er en herlig alder! De er så reflekterte innimellom at man nesten glemmer hvor små de er. Helt til de legger seg på gulvet og HYYYYLER fordi det ikke ble som de tenkte

[Synne-Marie]

Blodsukkerverdiene mine har gått ned, heldigvis. Enda høyt (7,7) men innenfor normalen. Skal ta ny glukosebelastning nærmere jul. Har blitt kjempeflink med kosten, syns jeg selv, og det var gledelig å se at verdiene hadde gått ned.

Baby trives og vokser. Jeg syns det er mye mer sprelling denne gangen og er spent på hvordan det skal bli seinere når baby har blitt større. Vi har fast dultekosestund om kvelden og det er SÅ kos. Med en gang jeg legger meg begynner baby å røre på seg. Også dulter jeg til hen og hen dulter tilbake  Sånne babydult er vel strengt tatt det eneste som er gøy med å gå gravid etter min mening :sparke:

Bekkenløsninga har begynt å gjøre seg gjeldende. Jeg kan, kjennes det ut som, bevege de ulike bekkendelene hver for seg, og selv om det gir en morsom klikkelyd, er det i grunn ikke særlig behagelig. Går stort sett på egne bein enda heldigvis. Svømte litt på tirsdag og det var dumt. Holdt meg heldigvis unna vannsklia, selv om den fristet noe ENORMT   Men deilig å bevege seg i varmt vann. Neste gang tror jeg bare jeg sitter i boblebadet mens ungene og gubben leker seg

[Norbertine]

Så gøy å høre at det er en til på vei! Er så sjelden inne her nå at det var bare flaks at jeg fikk med meg det. Godt å høre at det går bedre etter barseldepresjonen.

Her er det definitivt slutt på babyproduksjonen. Tenkte lenge jeg ville ha tre, men etter to år med mislykkede forsøk på å fullføre svangerskap, 9 mnd forferdelig graviditet, og strengt tatt ganske jævlig med et år med baby (søvnløsheten tar fullstendig knekken på meg), så er konklusjonen at verken psyke eller kropp takler å gjøre det igjen. Nyter at de to jeg har blir stadig større, fin veslevoksen seksåring som er kjempeglad i søsteren sin, og flott ettåring som stort sett er i godt humør, og som nå endelig sover om natta.

Prøv å ikke bekymre deg, vet det er lettere sagt enn gjort, men det fører ikke noe godt med seg. Du blir ikke mindre lei deg om det går galt, og det minsker ikke sjansen for at noe skal skje (kanskje tvert i mot). I stedet har du det vondt i en tid du kunne hatt det godt. Det er ingen grunn til at dette ikke skal gå kjempefint!

[Synne-Marie]

Alice!  

Ja, jeg tenkte vel helst også at tiden med babyproduksjon var forbi. Det er jammen ikke bare bare! Man skal være bra takknemlig for vakre, friske, levende barn for det er jammen ingen garanti.

Angående bekymringer, har jeg gjort meg samme vurderingen som deg. Den tiden man bruker til å bekymre seg er jammen bortkastet og ikke hjelper det for noe heller. Jeg har bekymret meg lite denne gangen, det hjelper at alt er så velsignet NORMALT. Jeg har egentlig ikke behov for ekstra oppfølging heller, så lenge babyen dulter til innimellom og kroppen oppfører seg som jeg er vant til, så tenker jeg ikke noe særlig på hva som kan gå galt. Det gjør jeg først når de begynner å sjekke urin, og blod, og blodtrykk og hjertelyd og hele bøtteballetten der.

Nei, jeg har bestilt et skikkelig streit a4-svangerskap, gå til termin og IKKE føde før jeg kommer på sykehuset  

[Norbertine]

Nå er jeg ferdig med moddepermisjonen, så kanskje jeg får med meg litt igjen også. Håper det fremdeles går kjempefint, krysser fingrene for a4-svangerskap.