Beckys dagbok

[Becky1]

Tusen takk, jenter kort svar nå. Her har omgangssyken kommet til huset. Først M, så meg og nå er mannen i gang. Heldigvis hadde vi toppene til forskjellige tidspunkt. Vi har vært forskånet for den type sykdom her i huset, så skal ikke klage. Er bare så glad for at dette ikke er svangerskapskvalme. Ble litt bekymret en periode. Ble veldig lettet da feberen viste seg, for da er ikke graviditeten årsaken.

[Zia]

Så utrolig hyggelig å komme inn hit å lese sånne nyheter!! Gratulerer så mye!!
Termin i oktober da eller...? Så spennende!!

Å ha to barn er utrolig koselig, så bare å glede seg. Her er jo minsten bare et par måneder, men allerede har de glede av hverandre - storebror gjør mye rart som lillebror underholdes av, og når lillebror smiler og "skravler", så synes jo storebror det er desto artigere

Håper du får et greit svangerskap denne gangen da. Mine to svangerskap har egentlig vært ganske ulike, og ikke minst fødslene, så det kan jo være du får det ok nå, selvom det ikke var sånn første gangen

[cypress]

Gratulerer så mye! Veldig gøy å lese om!! Det gikk fort da!

[Dine]

Håper alt er bra med dere

[Becky1]

Takk for hilsner, jenter. Lenge siden sist. Jeg har vært i veldig dårlig form. Kvalm og bekkenvondt. Det har krevd streng disiplin å holde på en viss standard når det gjelder kosthold og trening. Det lille jeg har fått til har hjulpet veldig på formen. Derfor er det ekstra surt at jeg i går fant ut at lille knøttet har sluttet å utvikle seg. Det skjedde visst for et par uker siden, men merket ikke noe før nå nylig. Har slitt med plager hele veien. Er i uke 9 nå. I morgen skal jeg ta piller som visst gir milde rier som skal få ut det som er igjen. Gruer meg. Tok modningspille i går. Legen sa det kunne være mulighet for at grunnen til at dette skjedde var at jeg hadde omgangssyke tidlig. Det var visst ofte en sammenheng. Dessuten hadde jeg en laseroperasjon på øyet rundt den tiden det sviktet. Ble nok for mye når den tydeligvis ikke var sterk nok i utgangspunktet. Dette er mye verre enn jeg hadde forestilt meg. Trodde jeg ville være mer rasjonell, men dette føles helt forferdelig. Skriver mer senere. Klem

[Spatula]

[Dine]

Dette var utrolig trist å lese!

[Småkjekset]

[Pupsilure]

[Fibonacci]

Så utrolig trist å høre... God klem fra meg, tenker på deg

[Mayami]

Å nei!!!!! Så grusomt.... Stor klem til deg, selv om det ikke hjelper så mye....

[captiva]

[Yesterday]

[Zia]

Så trist

Stor klem til deg!

[siebaeo]

Huff, det var veldig leit, Becky Håper det går bra med deg

[cypress]

Å nei, så leit å lese om! Håper det går bra med deg!

[Becky1]

Tusen takk for hilsner, jenter 3 1/2 uke siden aborten nå. Har kommet meg, men det smerter meg stadig. I dag fikk jeg f.eks vite at ei venninne er gravid og har termin tre dager etter det jeg hadde. Har og en elev som er en måned lengre på vei enn det jeg var. Husker at jeg gleder å fortelle henne det. For litt siden fortalte hun meg at kvalmen endelig var over. Dessuten så var det så mye som var planlagt. Jeg blir jo så dårlig som gravid, så mange begivenheter var planlagt. En av begivenhetene har allerede vært og det var rart og gjennomføre den uten å være gravid. Nå rakk jeg allerede å få bekkenplager i løpet av den korte tiden jeg var gravid, så de sitter fortsatt litt. Får jo fortsatt svakt positiv test. Begivenheten jeg snakker om var en langweekend til en storby med noen venninner. Ble ikke spesielt hyggelig, for min del. Tror vi har vokst fra hverandre. Jeg opplever at noen av de har blitt ganske egosentriske. Mulig det ikke er sånn og jeg er ikke perfekt selv, men vet i allefall at det er lenge til jeg reiser på tur med de igjen. Utrolig skuffende, men sånn er livet. Resultatet ble uansett at jeg bare endte opp mer sliten etter den turen, nå som jeg virkelig hadde trengt å få ladet batteriene. Satser på å få hvilt ut i påskeferien

Det som og er kjipt er at jeg nå må ut på jobbmarkedet igjen. Har jo bare vikariat der jeg jobber nå og det kan se ut som det blir nedskjæringer neste år. Har fått sterke signaler om at jeg er førstemann i rekka av de på vakriater, om det skulle være noe ledig. Problemet er bare at de ikke vet det før om en stund. Regner med at jeg har rukket å få meg en ny jobb innen den tid. De to andre på vikariater tar sjansen og venter. Sånn som det var med forrige termin, så passet permisjonen perfekt med tanke på å være borte et skoleår. Hadde ikke ting gått galt, så hadde nok jeg og ventet og ganske sannsynlig fått jobb helt på tampen. Vært på ett jobbintervju og skal på et nytt på tirsdag. På det første tror jeg det skinte litt igjennom at jeg egentlig ønsket å fortsette der jeg er nå, selv om jeg prøvde å skjule det. På det jeg skal nå, så har jeg blitt ringt til. Tror de har behov for folk der. Litt langt å kjøre dit, men det vil være bedre enn ingenting. Nå håper jeg jo på å bli gravid igjen ganske kjapt, selv om jeg synes det vil være megakjipt å bli gravid med en gang med ny arbeidsgiver. Kjipt å være dame når det gjelder sånne ting. Det passer jo nesten aldri å være gravid.

Ang selve aborten, så må jeg si at den gikk greit. Vondt, selvfølgelig, men tror jeg er heldig med rier. Vondtene jeg fikk nå, var midt i mellom rier og menssmerter. Hadde blitt fortalt at jeg kunne få så vondt at jeg besvimte, så da synes dette var overkommelig. Mannen hjalp meg med å sette inn pillene nedentil. Jeg kan jo ha litt vondter der nede, som jeg har snakket om før, så er glad for at han hjalp meg med det. Gikk veldig fint, bortsett fra at pillene var kantete (!). Hvilket geni fant på det?! Sikkert en mann Ubehaglig var det ihvertfall. Sikkert lagd sånn for at de ikke skal skli ut, men opplevdes veldig unødvendig der og da Tok sterke smertestillende som gjorde at jeg var i halvsøvne ganske lenge. Blødde stort sett bare da jeg var på do og hørte et stort plopp den ene gangen. Regner med at det var lille knøttet som falt ut da. Kjenner jeg blir helt uvel av å skrive om akkurat dette. Har og merket mye til hormonene som er på vei ut av kroppen. Blitt skikkelig ustabil i psyken.

Dette skjedde på en torsdag og var på jobben igjen på mandag. Jobbuka som fulgte hadde spesielt tett program, så da føltes det hele ekstra brutalt. Husker jeg hadde gruet meg til å gå igjennom den uka som gravid (kvalme, bekkenvomdt og skjule magen). Nå ble altså uka etter en abort. På en måte var det sikkert greit å bli kastet ut i det. Hadde jo egentlig bare lyst til å legge meg i senga og bare bli der. Var veldig stolt da jeg hadde klart å gjennomføre den uka, med glans til og med. Hadde en dag, den uka, da det føltes ut som jeg fikk stående applaus etter undervisningsdagen. Fikk til og med spørsmål om jeg kunne gi privattimer, så bra synes de at det var. (var vikar i en annen klasse). Snakk om kontraster. Var egentlig veldig nedfor, men husker at jeg mobiliserte mye krefter den dagen. Godt å ha med seg Ellers så kom jo den slitsomme turen ganske fort etter den uka, så føler egentlig ikke at jeg har fått bearbeidet dette skikkelig. Har en time til samtale mandag om en uke. Håper at det kan gi meg litt avslutning på ting. Nå synes jeg egentlig at jeg bare har lagt lokk på ting og tvunget meg videre. Så egentlig ganske fint å få ned litt tanker nå om hvor kjipt og leit jeg synes dette her (selv om det blir et veldig negativt innlegg her).

Over til noe positivt, så fikk jeg faktisk EL på onsdag. Selv om jeg spotter litt fortsatt, så var den plutselig der. Har veldig klare tegn noen gang og da er det ikke til å ta feil av. Vi kastet oss rundt og tok en prøvings Funker det nå, vil terminen være midt oppi jula, but I don't care. Virkelig ikke viktig, selv om det jo nok er mer praktisk å bli født i januar. På sykehuset anbefalte de å vente til neste periode med å prøve fordi det ville være vanskelig å fastslå tid på en evt ny graviditet. Tenkte at det ikke ville bli noe problem for oss som vet akkurat når EL er, men så slo det meg at det kanskje kunne være andre grunner og. Googlet det og har lest mange forskjellige meninger om temaet. Har lest om flere som ikke har mistet enn de som har det, etter å blitt gravid igjen med en gang. Nå er det uansett blitt forsøkt, så da er det ikke annet å gjøre enn å vente å se.

Håper dere har det bra, damer

[siebaeo]

Vil bare gi deg en , Becky

Det var utrolig synd at det gikk som det gikk. Men nå heier vi på at det klaffer veldig snart igjen! Kanskje allerede...

Du er veldig flink til å skrive. Jeg er liksom i situasjonen når du skriver. Takk for at du deler. Håper du "skriver av deg" litt og!

[Dine]

Helt enig med Siebaeo

[Mayami]

Mye trist og tungt som skal overkommes hos deg ja... Sett en tykk strek og gå framover!

______________________

______________________

Nye runder med prøving! Om det blir midt i jula gjør vel ingenting, så lenge det blir en frisk og fin liten en av det. Og jeg har også hørt mye positivt om å bli gravid igjen like etter en SA, så det er bare å stå på! Jeg hadde ikke klart å vente etter min SA i alle fall, hvis vi kunne bli gravid på vanlig måte... Skal følge med og heie som best jeg kan her!