Blir kvinnerollen for tøff for deg?

[Gjest Hilde K S]

Så sant, så sant, Hilde K S. Men hvordan klarer jeg det, da?

1. innse at det ikke ernødvendig å ha stålkontroll på alt

2. be om å få mindre ansvar på jobb

3. er det noe av den faglige oppdateringen du kan klare deg uten?

4. rydd opp i konfliktsituasjonene med en gang de oppstår (uløste konflikter ER virkelig stressende. Mer stressende enn å gripe fatt i dem og få dem ut av verden.)

5. overlat mer av oppfølgingen av barna til mannen din, gjør barna mer selvstendige

6. gå til legen med søvnproblemene dine

7. se at det finnes løsninger

Hvordan ønsker du at livet skal være?

Hva må gjøres for at det skal bli slik?

[Gjest miona]

Begynte med å skrive en lang avhandlig som svar til deg, men tror jeg nøyer meg med å takke for tipsene.

[Gjest Hilde K S]

Jeg har vært der du er nå, da.

[Eve Luna]

Jeg lurer på hvordan hjemmene vår og ungene våre hadde sett ut hvis kvinner oppførte seg og gjorde like mye som menn.

Min samboer er flink til å gjøre ting som gjøres hver dag, som lage mat, sette på klesvask, tas seg av oppvask. Men når det er ferdig så setter han seg ned på sofa og ser på tv. Men det flyter over av oppgaver hjemme hos oss. Sengetøy trenges å byttes, vinduene har par fugleskitt på seg og trenges å vaskes, det har ikke blitt støvsugd på par uke, vi tenker på å flytte men han har ikke sett på et eneste annonse eller gjort seg noen tanker om hvor vi skal flytte (vi er veldig enige at vi skal flytte), han tenker ikke at man da må ta kontakt med meglere, banken osv.

Jeg hadde levd i en grisebinge, for jeg tror ikke han hadde sett alt det som må gjøres, men så kanskje ikke gjøres så ofte og så regelmessig. Og stakkars unge hadde blitt sent til barnehagen med skitne klær eller for lite klær.

Jeg tror den økte sykefraværen skyldes at kvinner ikke klarer å slappe av. De tar på seg for mange oppgaver rett og slett fordi de ser at ingen andre tar de.

Muligens vi kvinner må bare la det flyte litt hjemme og heller prioritere det som er viktig. Tid med familien, tid på jobben og tid for seg selv. Alt det andre for klare seg selv.

[Gjest Gjest]

Eva Luna - mannen din er "flink" som tømmer oppvaskmaskinen... det er ganske typisk oss kvinner; menn er "flinke" hjemme.

Det er aldri noen som sier eller ser, for den saks skyld, at jeg er flink. Det blir tatt som en (generell) selvfølge.

Tror mange blir drittlei bare av å bli tatt som en selvfølge år ut og år inn. Og blir man irritert, blir det etterhvert et slitomt gnagsår.

Men fugledritt på vinduet hadde jeg latt være.

[Gjest Gjest]

Jeg sier bare: VENT TIL DU SELV FÅR MANN OG BARN!! Det er stooor forskjell på å være singel og bare ha se selv og tenke på. Du har ikke peiling!! Men det har derimot jeg fordi jeg har vært på det stadiet du er nå.

?? Var denne til meg?? Jeg HAR barn jeg, og jobb, 100%.

Bomma litt kanskje?

[Eve Luna]

Eva Luna - mannen din er "flink" som tømmer oppvaskmaskinen... det er ganske typisk oss kvinner; menn er "flinke" hjemme.

Det er aldri noen som sier eller ser, for den saks skyld, at jeg er flink. Det blir tatt som en (generell) selvfølge.

Tror mange blir drittlei bare av å bli tatt som en selvfølge år ut og år inn. Og blir man irritert, blir det etterhvert et slitomt gnagsår.

Men fugledritt på vinduet hadde jeg latt være.

Helt enig med deg. Jeg forventer ikke takk når jeg gjør noe hjemme fordi jeg anser det som selvfølgelig at vi begge skal rydde så vi har en beboelig leilighet. Men når han forventer takk fordi han har vasket badet første gang på ett år, da blir jeg fornærmet.

[Nigo-san]

Jeg er uenig i det at rutiner kan fikse hva som helst. Har man rutiner, så får man til alt.

Det er tøys, selvsagt gjør man ikke det. Jeg vil si at rutiner er en nødvendighet for å få familielivet til å gå rundt, men det er ingen trylleformel for å ha flere timer i døgnet. Har du ikke tid, så har du ikke tid. Det hender faktisk det også, i hvert fall hvis barna er små nok. En ting er å forlate tenåringer fordi man vil gå på trening eller på cafe, men du kan ikke gjøre det samme med småbarn.

Til den single fjotten som skrev om at kvinner er sutrete, så hadde jeg sutret langt mindre enn deg hvis jeg var singel. Hvis man klarer å skvise ut noe sutring over eget treningstøy og støvtørk, så er du nesten morsom. Det går også an å ta inn på hotell

Til kvinner med late menn, så håper jeg at dere er veldig glad i ham... det må være vanvittig frustrerende. Og så håper jeg dere oppdrar sønnene annerledes!

[Gjest imli]

Eva Luna - mannen din er "flink" som tømmer oppvaskmaskinen... det er ganske typisk oss kvinner; menn er "flinke" hjemme.

Det er aldri noen som sier eller ser, for den saks skyld, at jeg er flink. Det blir tatt som en (generell) selvfølge.

Tror mange blir drittlei bare av å bli tatt som en selvfølge år ut og år inn. Og blir man irritert, blir det etterhvert et slitomt gnagsår.

Men fugledritt på vinduet hadde jeg latt være.

Det er akurat det - menn er "flinke" når de gjør noe, mens når vi kvinner gjør noe, så er det en selvfølge. Jeg tar meg i det selv også, å si at mannen min er "flink til å hjelpe til" feks. Det burde jo være en selvfølge, men jeg tar meg selv i å være takknemlig når han tar med begge ungene ut så jeg får slappe av en halvtime...

[Gjest Gjest]

Merker at jeg ikke får noe særlig lyst på et familieliv etter å ha lest denne tråden. Virker som om menn i en familie aldri kan bli gode nok.

Ung mann.

[Far til 2]

Merker at jeg ikke får noe særlig lyst på et familieliv etter å ha lest denne tråden. Virker som om menn i en familie aldri kan bli gode nok.

Ung mann.

Og det er nok også slik en del menn føler det, spesielt etter å ha fått barn ettersom en del fremstiller det som om det er mennene som er skyld i at mødre er mest "syke" og slitne.

Endret 2. oktober 2009 av Far til 2

[Gjest Gjest]

Til kvinner med late menn, så håper jeg at dere er veldig glad i ham... det må være vanvittig frustrerende. Og så håper jeg dere oppdrar sønnene annerledes!

Sukk. Jeg prøver. Men likevel kan han finne på å sulte foran brødboksen, i stedet for å fikse seg mat, som han faktisk KAN og er flink til. Håper det blir bedre når han flytter for seg selv.

Prøver å påvirke og forklare hvor viktig det er at man bør jobbe som et team og ta like mye ansvar når man blir foreldre, men om jeg når inn er usikkert.

Han så jo i alle fall at det gikk ad dundas med meg og faren...

Ellers enig ang rutiner, det løser ikke alt. Av og til er det mangel på tid og krefter.

Men når det gjelder trening så har mange senter barnepass, det er tingen!!

[Gjest Gjest_frida_*]

Kvinnerollen hadde blitt tøff for menn også, om menn skulle vært like mye dobbeltarbeidende som dagens kvinner er. Menn er feige og snor seg unna når det virkelig kommer ned til å ta grunnleggende ansvar for andre enn seg selv. Det tragiske er at kvinner ikke KAN tillate seg å gjøre det samme, selv om vi sikkert også ønsker å gi faen en gang i blant. Hvis vi gir faen, går det til helvete med barna, når verken far eller mor stiller opp. Så det er et kollossalt stort ansvar menn lemper over på kvinner. Slutter aldri forundre meg over denne egoismen.

Litt sterk ordbruk her, og veldig satt på spissen, men budskapet gjør meg litt ettertenksom. For selv om jeg ikke tror at jeg vil bruke ord som "feighet" og "egoisme" om dette fenomenet, synes jeg likevel det er gjenkjennelig. Hva tenker dere andre?

Uansett - jeg synes ikke at det å ha det travelt er problematisk i seg selv. Jeg lurer litt på hva slags yrke dere har, dere som synes full jobb og omsorg for småbarn er null problem. Mange kvinner har omsorgsyrker, og skal være fullstendig tilstede i omsorg og empati gjennom en lang arbeidsdag. Og når man kommer hjem skal man være en god og omsorgsfull mamma også. Personlig mener jeg at de færreste har emosjonell kapasitet til dette. I tillegg kommer all organisering og drifting av familielivet, som krever en del hjernekapasitet.

Et annet slitasjemoment er samvittighetskvaler, som jeg har inntrykk av at kvinner sliter mer med enn menn. Jeg merker dette selv - det føles naturstridig å forlate en ettåring i barnehagen fordi man skal jobbe fra 8 til 16. Joda, de har det bra i barnehagen. Men de har ikke behov for å være i barnehagen i ni timer. Og vi vet jo innerst inne at en ettåring har det aller best hjemme hos mamma eller pappa.

Nå har jeg bare to veldig små barn, så jeg aner ingenting om hvordan hverdagen blir med barn i skolealder. Men selv om skolebarn også krever mye oppfølging, har de en helt annen selvstendighet og også større behov for et liv utenfor foreldrenes armkrok . Det gjør jo at man i større grad kan drifte husholdningen, dra ut på trening og gjøre ærender uten å føle at det går på bekostning av den knappe tiden man har sammen med barna. Akkurat det føles som en stor belastning akkurat nå for tiden.

[Gjest imli]

Merker at jeg ikke får noe særlig lyst på et familieliv etter å ha lest denne tråden. Virker som om menn i en familie aldri kan bli gode nok.

Ung mann.

Jeg har i alle fall ikke store krav, og det tror jeg ikke de fleste andre her har heller. Eller mener du det er å kreve for mye av mannen og forvente at han skal delta i arbeidet med barn og hus?

[Gjest Gjest]

Jeg har i alle fall ikke store krav, og det tror jeg ikke de fleste andre her har heller. Eller mener du det er å kreve for mye av mannen og forvente at han skal delta i arbeidet med barn og hus?

Jeg ser det som en selvfølge at mannen skal delta i arbeidet med barn og hus. Det er ikke akkurat det som "skremmer" meg.

Det er vel heller tanken om at jeg aldri kommer til å klare å bidra godt nok og nok i huset i kvinnens øyne, som "skremmer" meg. Og at jeg dermed vil bli en del av problemet, selv om jeg skulle være en av de menn som ønsker å jobbe for å løse problemet.

Liten avsporing:

Hvorfor heter det at mannen "deltar" eller "bidrar" i huset? Jeg får inntrykket av at kvinnen er Sjefen mens mannen er Assistenten, noe som sikkert er en allmenn sannhet i de fleste hjem.

Men burde ikke kvinnen og mannen heller være likestilte Sjefer? Ville ikke det være bedre?

Kanskje jeg bare er ung og naiv... Hvordan slikt skal løses er uansett opp til de to som skal leve sammen.

Ung mann.

[Gjest imli]

Jeg ser det som en selvfølge at mannen skal delta i arbeidet med barn og hus. Det er ikke akkurat det som "skremmer" meg.

Det er vel heller tanken om at jeg aldri kommer til å klare å bidra godt nok og nok i huset i kvinnens øyne, som "skremmer" meg. Og at jeg dermed vil bli en del av problemet, selv om jeg skulle være en av de menn som ønsker å jobbe for å løse problemet.

Liten avsporing:

Hvorfor heter det at mannen "deltar" eller "bidrar" i huset? Jeg får inntrykket av at kvinnen er Sjefen mens mannen er Assistenten, noe som sikkert er en allmenn sannhet i de fleste hjem.

Men burde ikke kvinnen og mannen heller være likestilte Sjefer? Ville ikke det være bedre?

Kanskje jeg bare er ung og naiv... Hvordan slikt skal løses er uansett opp til de to som skal leve sammen.

Ung mann.

Synes gjerne mannen og kvinnen skal være "likestile sjefer" i hjemmet jeg. Men ofte er det jo slik at kvinnen gjør mest, og da er det lett å gå inn i sjefsrollen. Veldig mange kvinner må minne mannen sin på å gjøre husarbeid. Mange menn ser ikke hva som trenger å gjøres, eller de bryr seg ikke. Om det har blitt slik fordi kvinnen har vært sjef for huset fra første stund, eller fordi han ikke har giddet å bidra, vites ikke Det blir jo litt høna eller egget...

[Gjest Gjest]

Det er akkurat det, Ung Mann, mannen her i huset gjør mye han - men ansvaret for at ting blir gjort har jeg. Jeg kan drite i det selvsagt, men det er heller ikke til å komme fra at samfunnet utenfor lar det "slå tilbake på" mor hvis ungen er hullete og møkkete, man haar krøllete skjorter på søttende mai og sånn.

Dessuten er det ganske mange man aldri skulle tro hadde bodd alene - på samme måte som mange av mine venninner fx har lagt av seg all orienteringsevne hva gjelder lån og forsikring når de finner en type.

[Gjest Gjest]

Anbefaler dere å lese boken "familiens prosjektleder sier seg opp" eller noe i den duren(svensk bok) av Gunilla Bergensten. Der sier forfatteren"jeg våknet en morgen og oppdaget at jeg hadde fått en stilling jeg ikke hadde søkt på..." altså "stillingen" som familiens prosjektleder og administrator...he he...

[leirbål]

Jeg synes du fremstår som minst like bitter som "bare bea".

sjekk linken her

http://www.youtube.com/watch?v=GuMZ73mT5zM

ganske fornøyelig

Den var fantastisk morsom.

Og så stemmer den også. I hvertfall på meg. Jeg skal spørre mannen min en dag om han har en "nothing box". Det høres nydelig ut.

[Gjest Gjest]

Jeg er atypisk. Alene med tre barn, full jobb, studerer ved siden av jobben og får tid til å trene minst fire ganger i uken. Jeg har et sosialt liv også. Jeg liker livet mitt. Det er travelt og fint.

Innimellom får jeg tid til å være her inne for å provosere litt også...

Hvor ofte har faren barna? Mange alene mødre rekker mer når far har samvær. Jeg var enke og har ingen å sende mine 5 barn fra første ekteskap på avlastning til annenhver uke eller anner hver helg.Det hadde vært luksus gitt.Ingen egne aktiviteter, jeg er også hjemme. Har prøvd å jobbe litt nå, men kjenner at det ikkje går. 3 av barna har lese og skrive vansker, treng mye hjelp med lekser.Tenker på å gå skole selv men da må jeg ta med familien og flytte for å reise 1 time hver vei til skole hver dag det har jeg ikke sjans til å klare.