Blir kvinnerollen for tøff for deg?

[Gjest Gjest]

Dette her er nok et eksempel på at det kvinner er gode til, er først og fremst å sutre. Jeg er singel (og trives med det) og gjør ALT selv av husarbeid, støvsuging, klesvask, inklusive treningstøy pga løping til og fra jobb hver jævla dag, matlaging OG oppvask pga ikke kjøpt oppvaskmaskin, og jeg er ikke halvparten så mye borte fra jobben som mine bedagelige kollegaer av XY typen.

Kvinnerollen er tøff, lol. Ja, sammenliknet med hva da? Mannerollen. Give me a FUCKING BREAK!!! Det er kvinner som forfordeles i samfunnet, både økonomisk og seksuelt per dags dato. Kvinner kan velge og vrake i menn, samme hvor feite og stygge de måtte være. Kvinner kan dra fram kjønnsdiskrimineringskortet, og kvinner kan beføle unger uten at noen skriker opp om det. Kvinner kan dra vulgære vitser uten prob, og kvinner kan banke dritten ut av mannen sin mens de ler deg opp i trynet hos snuten, dersom du anmelder det. Det er ikke noe synd på kvinner i det hele tatt, tvert imot, de som vasker opp og gjør mer husarbeide enn sin mannlige partner (eller en av dem), de gjør det av egen vilje, ettersom de selv velger å være sammen med et rasshøl som ikke gidder å ta sin skjerv. Og det gjør dere, fordi dere tiltrekkes av rasshøl. Vel bekomme. Syns ikke synd på dere.

Gratulere du kommer nok til å være singel leeeeenge. Større rasshøl er det lenge siden jeg har sett.

[Gjest Hilde K S]

Hvor ofte har faren barna? Mange alene mødre rekker mer når far har samvær. Jeg var enke og har ingen å sende mine 5 barn fra første ekteskap på avlastning til annenhver uke eller anner hver helg.Det hadde vært luksus gitt.Ingen egne aktiviteter, jeg er også hjemme. Har prøvd å jobbe litt nå, men kjenner at det ikkje går. 3 av barna har lese og skrive vansker, treng mye hjelp med lekser.Tenker på å gå skole selv men da må jeg ta med familien og flytte for å reise 1 time hver vei til skole hver dag det har jeg ikke sjans til å klare.

Annenhver helg, fredag til mandag.

[Gjest Gjest_Ella_*]

Ser det har vært en del artikler om likestilling og spesielt kvinnerollen i avisene i det siste. Blandt annet at kvinner har et høyere sykefravær enn menn. Forklaringene er mange, men noen mener at kvinnerollen er blitt for tøff for kvinner, med dobbeltarbeid, barn som skal kjøres til fritdsaktiviteter, venner osv, 100% stilling, tid til venner og verv på fritiden. Hva tenker du om dagens kvinnerolle og årsaken til de økende sykemeldingene?

Det er vel som regel mødrene som blir hjemme når barna har dratt med seg en eller annen basselusk fra barnehage/skole så det med høyere fravær kan kanskje stemme? Vi skal så mye i løpet av en dag og av og til strekker ikke timene til så vi har vel litt større sjangse for å bli syke pga daglig stress..

[Gjest Gjest_Ella_*]

Merker at jeg ikke får noe særlig lyst på et familieliv etter å ha lest denne tråden. Virker som om menn i en familie aldri kan bli gode nok.

Ung mann.

Det er ikke sant, det er stor forskjell på folk men skal du ha familie så må du nok dra din del av lasset men betyr ikke at du må gjøre alt eller ingenting.. Min mann hjelper til men ikke så mye som meg, men jeg klager ikke for jeg har valgt det selv.

[Gjest Gjest]

Nevnte jeg at jeg ikke har sykefravær de siste fem årene?

Høres flott ut for deg, men får du noe tid til barna dine?

[Gjest Hilde K S]

Høres flott ut for deg, men får du noe tid til barna dine?

Selvsagt. Barna er store og har egne liv. Jeg er alltid hjemme før de legger seg og som oftes fra etter arbeidstid. Et sosialt liv betyr ikke nødvendigvis at man må være ute av hjemmet, det hender seg at det sosiale livet utspiller seg hjemme hos meg. Ellers når barna er hos faren, noen ganger en kaffekopp på kafé i sammenheng med at jeg uansett må på handlesenter for å kjøpe inn ting. Mange ganger er barna også med på kafé, sammen med venner av meg som har barn.

Treningen min er lagt til tidene der ungene også er på trening og vi ikke ville vært sammen uansett.

Jeg hadde mindre tid til trening og sosialt liv da barna var yngre, men det er vel naturlig? Jeg hadde også perioder på den tiden at jeg var supersliten. Som tidligere skrevet måtte jeg ta et oppgjør med hvordan jeg ville ha livet mitt på de fleste områder som gjorde meg sliten.

At jeg ikke har sykefravær har vel uansett ingen betydning for om jeg har tid til barna?

[Gjest Gjest]

Selvsagt. Barna er store og har egne liv. Jeg er alltid hjemme før de legger seg og som oftes fra etter arbeidstid. Et sosialt liv betyr ikke nødvendigvis at man må være ute av hjemmet, det hender seg at det sosiale livet utspiller seg hjemme hos meg. Ellers når barna er hos faren, noen ganger en kaffekopp på kafé i sammenheng med at jeg uansett må på handlesenter for å kjøpe inn ting. Mange ganger er barna også med på kafé, sammen med venner av meg som har barn.

Treningen min er lagt til tidene der ungene også er på trening og vi ikke ville vært sammen uansett.

Jeg hadde mindre tid til trening og sosialt liv da barna var yngre, men det er vel naturlig? Jeg hadde også perioder på den tiden at jeg var supersliten. Som tidligere skrevet måtte jeg ta et oppgjør med hvordan jeg ville ha livet mitt på de fleste områder som gjorde meg sliten.

At jeg ikke har sykefravær har vel uansett ingen betydning for om jeg har tid til barna?

De fleste som strever er vel de som har mindre unger eller unger som krever ektstra oppfølging. Når ungene begynner å "bli store og ha eget liv" (som du skriver) er det vel de færreste som sliter med å få kabalen til å gå opp.

[Gjest Hilde K S]

De fleste som strever er vel de som har mindre unger eller unger som krever ektstra oppfølging. Når ungene begynner å "bli store og ha eget liv" (som du skriver) er det vel de færreste som sliter med å få kabalen til å gå opp.

Det kan godt hende.

[Gjest Gjest]

Dere har bare dere selv å takke. Minner veldig om moren min. Faren min lagde middag en gang innemellom og gjorde litt husarbeid når han ble bedt om det, men moren min gjorde så godt som alt. Vi barna gjorde ingenting.

Jeg sa til henne flere ganger at hvis det er ille å gjøre så vanvittig mye, så la være. Hvis alle så at huset ble et helvete fordi ikke alle hjalp til ville nok ting forandret seg og man ville vært mer villig til å dele rutinene. Dette klarte hun dessverre aldri fordi hun maktet ikke å ha det rotete rundt seg - ikke for en kort stund periode engang. Jeg hadde ofte dårlig samvittighet rundt dette, men ville ikke hjelpe i større grad når hun nektet å gjøre små tiltak for å få de andre med også.

Hvis du er i en situasjon hvor du gjør alt for mye har du bare deg selv å takke.

Når du først ble sammen med fyren skulle du funnet ut om han orket å leve i ekstremt rot eller ikke. Hvis han gjør det og du ikke gjør det, og du likevel er sammen med han uten å ordne opp i det har du nettopp sagt deg enig i et liv som permanent hushjelp i eget hjem.

Personlig kan jeg ikke forestille meg å noensinne være sammen(alvorlig) med en dame ikke har sitt eget liv og sine egne mål og ambisjoner. En dame som er villig til å være hushjelp år ut og år inn istedenfor å selvrealisere seg i disse dager er ikke noe for meg.

[Gjest heisann og hoppsann]

Dere har bare dere selv å takke. Minner veldig om moren min. Faren min lagde middag en gang innemellom og gjorde litt husarbeid når han ble bedt om det, men moren min gjorde så godt som alt. Vi barna gjorde ingenting.

Jeg sa til henne flere ganger at hvis det er ille å gjøre så vanvittig mye, så la være. Hvis alle så at huset ble et helvete fordi ikke alle hjalp til ville nok ting forandret seg og man ville vært mer villig til å dele rutinene. Dette klarte hun dessverre aldri fordi hun maktet ikke å ha det rotete rundt seg - ikke for en kort stund periode engang. Jeg hadde ofte dårlig samvittighet rundt dette, men ville ikke hjelpe i større grad når hun nektet å gjøre små tiltak for å få de andre med også.

Hvis du er i en situasjon hvor du gjør alt for mye har du bare deg selv å takke.

Når du først ble sammen med fyren skulle du funnet ut om han orket å leve i ekstremt rot eller ikke. Hvis han gjør det og du ikke gjør det, og du likevel er sammen med han uten å ordne opp i det har du nettopp sagt deg enig i et liv som permanent hushjelp i eget hjem.

Personlig kan jeg ikke forestille meg å noensinne være sammen(alvorlig) med en dame ikke har sitt eget liv og sine egne mål og ambisjoner. En dame som er villig til å være hushjelp år ut og år inn istedenfor å selvrealisere seg i disse dager er ikke noe for meg.

Helt enig med deg!!!!

Og ungene kan ta barneoppdragelsen selv.

Kvinner, slutt og syt!

[Gjest avslappa mor]

Selvsagt. Barna er store og har egne liv. Jeg er alltid hjemme før de legger seg og som oftes fra etter arbeidstid. Et sosialt liv betyr ikke nødvendigvis at man må være ute av hjemmet, det hender seg at det sosiale livet utspiller seg hjemme hos meg. Ellers når barna er hos faren, noen ganger en kaffekopp på kafé i sammenheng med at jeg uansett må på handlesenter for å kjøpe inn ting. Mange ganger er barna også med på kafé, sammen med venner av meg som har barn.

Treningen min er lagt til tidene der ungene også er på trening og vi ikke ville vært sammen uansett.

Jeg hadde mindre tid til trening og sosialt liv da barna var yngre, men det er vel naturlig? Jeg hadde også perioder på den tiden at jeg var supersliten. Som tidligere skrevet måtte jeg ta et oppgjør med hvordan jeg ville ha livet mitt på de fleste områder som gjorde meg sliten.

At jeg ikke har sykefravær har vel uansett ingen betydning for om jeg har tid til barna?

Sant det. Og livet går i bølger, det er perioder med slit og kanskje mest når ungene er små og du må hjelpe dem med alt, de er mer syke og de må følges dit de skal, henting og bringing osv.

Etter hvert som de vokser seg til så blir det lettere og plutselig en dag ordner de seg selv på morgenen, smører matpakke selv og passer klokka sånn at de kommer seg på skolen til rett tid. Det går seg som regel til med årene, en dag er de store nok til å være alene hjemme mens du er på trening eller er borte hos venner. Det kommer dager da ungene syns det er deilig å ha huset for seg selv noen timer, mor eller far er jo bare et tastetrykk unna hvis det skulle dukke opp noe.

Sånn personlig føler jeg ikke at kvinnerollen har vært eller er for tøff for meg, da ungene var små jobbet jeg redusert og deretter ble det 100 % jobb igjen. Min bestevenninne sa engang at hun skulle ønsket at hun hadde gjort som meg, vært mer som meg da ungene var mindre for da hadde hun kanskje ikke møtt veggen og blitt uføretrygdet.

[Far til 2]

...

...

Personlig kan jeg ikke forestille meg å noensinne være sammen(alvorlig) med en dame ikke har sitt eget liv og sine egne mål og ambisjoner. En dame som er villig til å være hushjelp år ut og år inn istedenfor å selvrealisere seg i disse dager er ikke noe for meg.

Det er jeg enig i.

I vårt tilfelle var dette faktisk et tema jeg tok opp flere ganger før vi fikk barn. Hver gang fikk jeg en forsikring om at hun klarte seg fint og hadde sitt liv med sine venner. Lenge før vi fikk barn (etter at vi giftet oss) ble dette imidlertid dramatisk endret ettersom hun "kjedet seg" om ikke jeg satt i samme sofa å så på samme TV program. Dette er ikke en kritikk til kvinner generelt ettersom jeg tror mange menn kunne reagert på omtrent samme måte, men det viser at det ikke er lett å avtale en del slik ting ettersom meningene endrer seg over tid. Dette ser vi spesielt mht barn og fedres deltagelse. Mange mødre er tidlig ute og roser mannen for hans deltagelse i hjemmet. Den dagen bruddet er et faktum er han en drittsekk som aldri har løftet en finger .