Så får man prøve å finne fotfeste igjen...

[Gjest Blondie65]

Her kommer noen betraktninger på en dag som denne.

Det har vært et spennende år, med mange gleder og oppturer og like raske utforturer. Men den tyngste tiden der gleden alltid var forbundet med en usikkerhet, redsel og skrekk er over. Nå er det gleden og lykken som er i førersetet mens det melankolske og sorgen har fått en annen plass.

På en dag som denne er det Hurraguttene som er i fokus. Aldri glemt eller fortrengt minnes man også engleguttene.

Gratulerer med dåpsdagen, Nilla, Nillamannen og hurraguttene!

[Gjest Marmot]

Gratulerer med dåpsdagen!

[Nilla]

Takk for alle gratulasjoner!

Dåpsdagen ble en fin høytidsstund sammen med vår nærmeste familie og gode venner.

Var veldig sterkt å gå opp kirkegangen i inngangsprosesjon og bære inn to små gutter. I det preludiumet starter hører jeg at det er samme sangen som vi bar to gutter UT til for to år siden. Jeg kan ikke beskrive hvor sterkt dette ble. Jeg måtte bite tennene sammen så hardt at det gjorde vondt i kjeven. Likevel rant det noen tårer. Kunne ikke se på noen, for alle her vet historien vår, og jeg visste at det ville være mange tårevåte kinn på våre vegne.

For ikke å snakke om da vi sang "Fylt av glede" - samme dåpssalme som da vi døpte våre to bittesmå gutter for to år siden. Kontrastene og likhetene er så store, og det er voldsomt mye å ta innover seg!

Hadde en kjempereaksjon dagen før, da jeg var på kirkegården og ordnet litt. Jeg gråt hele veien hjem, og hulket kjempehøyt. Prata med meg selv og høyere makter, og satte ord på tanker jeg ikke helt visste at jeg hadde.

Om kvelden satt vi i senga og ga guttene siste flaske og da måtte jeg fortelle min kjære om alle tankene og hele den reaksjonen jeg hadde. Og jeg var faktisk livredd for at han skulle dømme meg, for jeg syns noen av tankene mine er... vel, vonde. Men som alltid gir han meg trøst og forteller meg at dette bare må få komme ut, at det er tanker og følelser jeg fortsatt må jobbe med å bearbeide, og at det ikke gjør meg til noen dårligere person eller mor.

Jeg sliter fortsatt med at jeg ikke får til å føle meg bare glad. Jeg ER kjempeglad for det vi har i dag, men klarer ikke å kvitte meg med ønsket om at vi skulle hatt to til her. Jeg har fortsatt ikke nok.

Det er så mange som er så lykkelige og glade for oss, for at vi har fått to gutter til. Og da syns jeg det er så trist at jeg ikke klarer å føle meg like lykkelig selv også. Samtidig så skjønner jeg hvorfor. Det er først og fremst vi to som lever med savnet i hverdagen, det er vi to som første og fremst skal leve vårt liv med de gledene og de sorgene det fører med seg.

-------

Heldigvis gikk alt mye bedre etter at guttene var døpt og vi fikk satt oss i benkene igjen. Vi hadde et kjempetrivelig selskap her hjemme i stua vår med 24 gjester. Vi koste oss med rømmegrøt og spekemat, skikkelig gårdsmat hjemme på gården. Et aldri så lite kakebord etterpå, med 10 deilige, hjemmebakte kaker levert av tanter og bestemødre. Og så masse gaver som de fikk! De fikk fine sang- og eventyrbøker, traktorsparebøsser i sølv, fine sølvrammer, skjeer, broderier, tannglass i sølv, kubbelys med bilde av seg selv på, og masse penger! Tror de har nok til førerkort allerede! Må litt igjen.

Og innen vi la oss den kvelden, var alle kopper vasket opp, bord og stoler levert tilbake, gulvene vasket og stua ommøblert tilbake til sitt vanlige jeg. Topp å ha så mange som hjelper til!

[Gjest Marmot]

Selvsagt har du ikke nok. Du kan jo få 100 barn, og vil alltid ha to for lite uansett.

[Neala]

[Nilla]

I morgen er det veiing og måling av hurragutta igjen. Er spent på hvor mye de har vokst!

Det syns ihvertfall på klærne! Går jo så fort!

Bada dem i kveld, og nå rommes de omtrent ikke nedi baljen på stellekommoden. Enten hodet eller føttene nedi, begge deler på en gang går ikke.

Nå skal det sies at pappan er ca 2 meter høy, så de har jo litt å strekke seg etter.

[Gjest Blondie65]

Tiden går veldig veldig fort.

Jeg tror det er viktig å være seg selv og den man er Nilla - med all bagasjen. Du kan ikke være en annen og "magisk" gå over til å bli bare glad og jippiaie uten å tenke over det som kunne vært. Det lar seg ikke gjøre. Det blir også fryktelig klart når man når milepæler - da er det naturlig at engleguttene er i tankene også.

- -

Så bra at dere fikk en flott dåpsdag!

[Caramba]

Akk, en sånn dag bringer nok ut mye følelser. Det er godt at du kan sette ord på det og fortelle mannen hvordan du har det.

Spedbarnstiden er uansett hard, det er mange hormoner, lite søvn og store omveltinger i hele tilværelsen. Tror det er mange, mange nybakte mødre som kjenner på de samme tankene og sliter med å kjenne lykkefølelesen man hører så mye om. Jeg var sånn selv. Du har jo også en bagasje som sikkert gjør det vanskelig å "bare" være glad, vemod vil kanskje alltid være tilstede?

For meg kom dryppene av glede oftere og oftere når barna ble større og viste sin egen personlighet. Den første tiden er litt tung fordi det er mye stell og logistikk, ungene krever enormt mye og man blir tappet for energi

[Gjest pysepusen]

Høres ut som en fin dag, med fine minner. Kan tenke meg at det samtidig er utrolig vemodig... Og jeg henger meg på kommentaren her om at du alltid vil ha to gutter for lite i hudet ditt. Stor klem til deg!

[Nilla]

Ja, det er som dere sier, et vemod vil alltid være der, og som for mange andre som bærer på en sorg så er det ofte i høytidsdagene man kjenner litt ekstra på det.

Noen ganger tenker jeg; Skal jeg la være å skrive om disse vemodige følelsene, de som leser må jo bli lei av at jeg aldri kan være bare positiv når jeg har store øyeblikk å skrive om. Men det blir ikke rett det heller, skal dagboka hjelpe meg så må jeg være ærlig. Håper dere ikke blir alt for oppgitt over meg.

I dag er det langrenn på TV, sitter og sløver og følger med, guttene sover, en i vogna og en her ved siden av meg i sofa'n.

Nilla-mannen mekker møbler på barnerommet. Både kommode og klesskap skal opp i dag. Ser fram til å få flyttet en del barneting og tang inn på barnerommet, det er mange loft som er lagringsplass for tida. Vi har store planer om ombygging av hus til sommeren, og da er det MYE som skal sorteres/kastes/legges i kasser. Så da er det greit at det som skal ha en fast plass, som f.eks. barneutstyr, kommer dit det skal være og kan frigjøre lagringsplass til andre ting og tang.

Det er masse som er lagret her på gården, mye er ravvel og rot som kan kastes, men samtidig er det masse gamle ting som ikke skal kastes. F.eks. klesrull, separator, melkespann i ulike størrelser, rokk m.m. Mye av dette har jeg planer for i "nyhuset" vårt. Gleder meg!

(Gjelda øker nok en god del innen alt er ferdig, men det får vi prøve å ikke tenke for mye på. Blir ikke mer enn vi kan håndtere, og da syns jeg det er verdt det! )

------

Forresten, vi var jo på veiing forleden dag! Guttene vokser godt! H er nå 5,5 kilo og O 5,4! O har doblet vekta si og enda lagt til en ekstra kilo! Så minstemann vokser faktisk mer enn "storebror".

Det som ikke er like artig er at de vokser veldig fort i hodediameter. Dersom det fortsetter sånn vil hs be barnelegen skrive en henvisning til barneklinikken på 3mnd-kontroll. Er jo bra å få sjekket ting, men liker ikke tanken på at det skal være noe galt med hodene deres. Særlig O har en hodefasong som gjorde hs litt obs. Hun var ikke bekymret ennå sa hun, men det var viktig å være obs. Prøver å ikke engste meg for mye nå da, men det er ikke alltid like enkelt...

Endret 20. november 2011 av Nilla

[Gjest Blondie65]

Du må skrive om akkurat det du har på hjertet Nilla - alltid. Det er det en dagbok er til.

Fortiden synes jeg det er mest glede å spore - og at man av og til blir overveldet av vemod er helt naturlig. At den udelte gleden også uteblir, vel når man har møtt mye motgang så er en vant med å verne seg mot nye skuffelser. Det er helt naturlig det.

Og når det gjelder moderlige bekymringer for det ene eller det annet, så lenge barna er i gode hender og man følger med på utviklingen så er det bra at man får undersøkt ting "utenfor normalen". Det virker som dere har en flink helsesøster.

Ellers er det vel også slik at de vokser litt i rykk og napp.

[Lucky?]

Lenge siden jeg har fått oppdatert meg her og det er så koselig å lese om dagene med guttene

Fint at dåpen gikk så bra, men skjønner godt at det ble en tøff start i kirken Hormonell som jeg er om dagen, gråter jeg ennå

Bra at guttene legger så fint på seg og at hs følger med og er obs på gutta

[Nilla]

I dag tok jeg med meg guttene og kjørte utover for litt mormor-kos. Noe mormora satte tydelig stor pris på! Deilig å ha noen sånne stunder med mamman min uten at det er noen "anledning". Vi har hatt for lite av sånne stunder jeg og mamma, og det virker som om guttene og svangerskapet har brakt oss mye nærmere hverandre. Jeg er ganske selvstendig og har ikke hatt så lett for å spørre om hjelp og jeg tror mamma har satt stor pris på å få komme mer innom og hjelpe meg med ting. Samtidig som hun har vært langt flinkere til å vise at det er greit at jeg ikke gjør ting på samme måte som henne.

Ellers så er H blitt forkjøla og det surkler godt mellom nese og svelg. Nesesuger og saltvannsdråper brukes flittig og hjelper til dels. Natta er rimelig oppstykket da så i dag har vi vært litt sånn:

Men, sånn er småbarnslivet!

[Nilla]

Har hatt en runde i sentrum alene i dag. Tusen småærender. Fikk endelig tatt turen innom banken og opprettet kontoer til guttene. Godt å vite at de allerede er godt i gang med sparing. :jupp:

Vi klarer oss godt uten barnetrygden dette første permisjonsåret, så jeg tror de pengene skal få gå rett på barnas konto. Vet ikke hvor lett det blir å spare noe om jeg skal være hjem uten lønn neste år.

Ellers ble det litt julegaver i dag og, og litt småtterier til guttne. Er så artig å handle til de, greier ikke å styre meg.

Nå er det lørdagspizza på en fredagskveld da min kjære skal på julebord i morgen.

[Nilla]

Må bare skryte av Isbilens ferdige frosne pizzabunner! Kjøpte en sånn pakke med 5 bunner, og de er bare utrolig gode! Lagde en med tacokjøttdeig/nachos på, og en med strimlet svinekjøtt og de smaker som restaurantpizza! Bobler i skorpen, kjempegod pizzasaus.

Så hvis dere bor langs isbilruta, løp og kjøp!

[Gjest Ruccola]

De bruker vi endel også Nilla!

Men ofte glemmer vi å ta de ut til tining og heving, så de er gode som tynne også

(Da jukser jeg ofte litt og slenger de i microen litt på tining til sausen på toppen er tint. Da får jeg smurt den heeeelt uti kantene )

Ønsker dere en god adventshelg

(Gleder meg sånn til aller første jula som familie at jeg tror jeg sprekker!!! )

[pusilus]

Håper forkjølelsen til H er på retur.

Jeg kan tenke meg det er vanskelig å styre seg på shoppingen til de søte små, jeg har jo alt kjøpt en body og lue til klumpen

Jeg er forøvrig stor fan av den norske isbilen, men de har ikke sentrumsruter.

Håper "Berit" har vært snill med dere

[Nilla]

Berit var rimelig grei med oss. Herjet nok atskillig verre hjemme hos besteforeldrene mine, de bor omtrent i fjæra fra før, så med springflo så kom moder natur rimelig tett på!

----

Første søndag i advent i dag. Har ikke fått opp adventsstæsjet ennå, men eskene har kommet fram så i løpet av de neste timene så blir det vel en forandring her.

Vi har vært ute og gått oss søndagstur alle 4 i dag, for første gang etter hvit vei. Er litt koselig med snø og ja, selv om det har vært praktisk å ha det snøfritt så lenge i år. Guttene sover i vogna si og mannen mekker en enkel middag. Vi gidder ikke å stresse med store middager på søndagene, bruker heller tida på andre ting.

God adventsklem til alle som er innom dagboka mi.

[Aud Long]

Herlig med mammakos! Regner med at jula har sneket seg inn i stua deres nå. Og snøen for vel rimelig fort der som her?

Ps: omsider ny dagbok - velkommen dit .

[Nilla]

Her er det om ikke julestemning, så ihvertfall adventsstemning nå.

Snø har vi lite av, en og annen dotten på plena, det er det eneste. Sitter og venter på mere vind, hører rykter om at den skal haste seg oppover fra Stad og hit til trønderland.

----

I dag er det 1. desember OG guttene er 3 måneder i dag. VET at det er en klisje, men tida går så fort!!! Var på helsestasjonen tidligere denne uka, og guttene veier nå svært tett på 6 kilo og er 62 cm lange. Begynner å bli store! De fikk de to første sprøytene i trippel'n, og var så flinke atte. Gråt litt med det samme, men innen de obligatoriske 20-minuttene var gått sov begge to.

Nå sover de i vogna si, og mor prøver å ta seg på tak og starte på jobben med å skrive på "bare" 80 julekort - og like mange konvolutter! Kortene kom i går, de ble kjempefine. Føles veldig voksent at vi skal sende ut sånne kort med bilder av barna på.

Og for dere som lurer; joda, har fått trykt på "God jul osv" og "Hilsen...", men så tenkte vi å slå sammen julekort og takkekort for barselsgaver og dåpsgaver, og da blir det brått litt ekstra å skrive på. Og den jobben faller visst på mor, pappan hadde plutselig så dårlig håndskrift. Neida, jeg skriver ikke så vakkert selv heller, men av oss to så er nok jeg absolutt den mest egnede. Han kunne lett vært lege om det kun hadde stått på skrifta.