Den onde stemoren

[Gjest Gjest]

Jeg kan ikke forstå hvordan det skal gå an for nyfamilien hvis stemor og far ikke kan snakke om egne regler og ha en enighet om oppdragelsen til særkullsbarn. Jeg er selv stemor og hadde jeg måttet gå med munnbind når det gjelder stebarnet mitt hadde jeg blitt ulykkelig. Det er ofte ikke så lett at barnet kun er hos far når h*n er på samvær. Barnet er hos stemor og far. Hos oss er jeg og mannen enig om regler i vårt hus og oppdragelse for felles barn og da er det jo helt naturlig at de samme reglene gjelder for særkulls. Når særkullsbarnet er hos oss inkluderes barnet i familielivet på lik linje med de andre barna. Det er ikke slik at far melder seg ut fra vår familie og kun underholder særkulls. Derfor er det også naturlig at jeg behandler stebarnet likt som mine biologiske barn. Både når det gjelder tid, omsorg og oppdragelse. Min familie kunne ikke fungert på en annen måte. Biomor har virkelig ingenting med hva som skjer i vårt hjem så lenge barnet har det bra.

Ting som far og biomor gjør alene er foreldremøter, planlegging av bursdager og konfirmasjoner.

Jeg vet at jeg ikke et en ond stemor i stebarnets øyne. Men biomor hater meg høyt det vet jeg.

Tror mange biomødre ikke takler at man behandler barnet med moderlig omsorg. Fordi de føler sin plass blir truet, noe som er latterlig da ingen vil kunne ta fra mor den plassen. Hvis flere biomødre som har oppegående stemødre hadde klart å sette pris på stemødrene som en ressurs i barnets liv istede for en trussel hadde nok mye konflikter vært unngått. Det er ikke lett heller jeg som stemor skal ikke leke mamma for stebarnet, men jeg skal heller ikke forskjells behandle særkulls og stebarn. Men hva er det jeg gjør for mine barn jo jeg er jo en mamma for dem. Derfor blir det naturlig at jeg gir stebarnet den samme moderlige omsorgen.

ER heilt enig, slik fungerer det hos oss også.

[Gjest Liss]

Jeg syns d er greit "stemor" kan komme med forslag når det gjelder hennes barn.. ikke xens barn d blir d bare tull av.. man skal ikke blande seg borti andre kvinners barn d hadde sikkert ikke du heller likt hadde d vært deg som mistet "slaven" din som du så fint utrykker d.

Stemor skal komme med forslag angående egne barn? Eh... javel ja, så hvis man er stemor så er man ikke engang egnet til å være medbestemmer i egne barns liv, man skal bare foreslå? Tror du må ha ment noe annet, men jeg skjønner ikke hva.

Når det gjelder eksens barn som gjerne bor sammen med stemor iblant så er det helt naturlig at stemor skal "blande seg" også der. Stemor skal såklart ikke ta de store avgjørelser i barnets liv. Men i hverdagssituasjoner så er det en selvfølge at også stemor er involvert. Mødre bør begynne å se litt på sin egen trygghet i morsrollen dersom de føler seg truet av en stemor. Det er nemlig så godt som umulig for en stemor å ta mors plass i et barns liv. Da snakker vi i såfall om ekstreme situasjoner der mor er totalt fraværende i barnets liv.

[Gjest Gjest_Ella_*]

Stemor skal komme med forslag angående egne barn? Eh... javel ja, så hvis man er stemor så er man ikke engang egnet til å være medbestemmer i egne barns liv, man skal bare foreslå? Tror du må ha ment noe annet, men jeg skjønner ikke hva.

Når det gjelder eksens barn som gjerne bor sammen med stemor iblant så er det helt naturlig at stemor skal "blande seg" også der. Stemor skal såklart ikke ta de store avgjørelser i barnets liv. Men i hverdagssituasjoner så er det en selvfølge at også stemor er involvert. Mødre bør begynne å se litt på sin egen trygghet i morsrollen dersom de føler seg truet av en stemor. Det er nemlig så godt som umulig for en stemor å ta mors plass i et barns liv. Da snakker vi i såfall om ekstreme situasjoner der mor er totalt fraværende i barnets liv.

Jeg mente vel å si det du sier men det gikk litt kjapt for seg mente ikke at mor skal komme med forslag d ble feil hun må selvsagt få lov å bestemme over sine barn men vente en stund med å involvere seg for mye i xkonas barn...

[Gjest Gjest_gjest_*]

Da jeg fant meg kjæreste med barn fra tidliger forhold fikk jeg følgende SMS fra eksen

" Mine barn har ingen stemor. Så lenge jeg lever finnes ingen stemor i barnas liv. Blir ikke dette akseptert skal jeg lage et helv....for denne personen"

Vil bare pressisere at jeg ikke hadde nevnt noe om dette hverken til barna eller eks...SMS kom ut av ingenttign.

Så jeg har bedt ungene kalle meg med fornavn, og mener ikke så mye ang dem og deres gjøren og laden...

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at enkelte stemødre faktisk er skikkelige og hjertegode mennesker som strekker seg lenger enn langt for at samarbeidet mellom familiene skal fungere, samtidig som mannens eks er den som er vanskelig og lite samarbeidsvillig?

Dette går vel begge veier, og jeg skjønner ikke hvorfor stemødre har fått det for seg at de er mer "uthengt" enn mannens eks. Jeg vil påstå at jeg har lest langt flere tråder her inne og på andre forum, der det er moren til barna som er den vanskelige og udugelige. Synes dere skal slutte å sutre, for dette går virkelig begge veier!!

Forøvrig er dette nok et tema som engasjerer voldsomt, så det er greit å diskutere. Men synes dere skal slutte å kverne på at dere "henges ut" mer enn f.eks. barnas mor, for det er ikke tilfelle.

Det jeg reagerer på i mange tilfeller er at stemor ser det som helt naturlig at hun er en del av familien nå og at hun derfor skal ha et nært og godt forhold til barna hans. Hun skal kunne ta avgjørelser ang. barna, og skal nesten ha like mye å si ang. barna som mor.

Samtidig mener hun at mor til barna er FORTID! Hun skal ikke ha noe som helst å si når de er hos far, og hun skal ikke blande seg inn i deres liv, helst ikke ringe eller vises i det hele tatt.

Blir ikke dette veldig feil?

Når man har innsett at man er blitt en del av en "moderne" familie, og skal involveres på alle områder, så burde man også innse at barnas mor også er en del av denne "familien", og skal behandles likeverdig, og ikke som en slitsom eks som man helst vil glemme at finnes.

Ellers ville jeg satt pris på at mannens nye dame er snill, rettferdig og omsorgsfull med barna. Eller det er vel rettere å si at jeg forventer det! Hvis ikke, bør hun ikke være sammen med barna i det hele tatt. Som stemor kan man ikke forvente noe lønn for strevet. Det kan man heller ikke som mor.

Utover at hun er normalt snill og flink med barna, er det ikke alle mødre som har behov for at stemor nesten fungerer og oppfatter seg som en mor når barna er der. Barna har en mor, og det er hennes oppgave å være MOR.

Da jeg fant meg kjæreste med barn fra tidliger forhold fikk jeg følgende SMS fra eksen

" Mine barn har ingen stemor. Så lenge jeg lever finnes ingen stemor i barnas liv. Blir ikke dette akseptert skal jeg lage et helv....for denne personen"

Det var jo en dårlig måte å snakke til deg på, det er jeg helt enig i. Men det hun ville frem til kan jeg forstå at noen ønsker. Jeg ser ikke behovet for å bruke tittelen "stemor" i det hele tatt, så lenge mor lever og har et nært forhold til barna sine. Er det problem å bruke fornavnet ditt? Barna har jo mange omsorgspersoner i livet sitt, både i barnehage, skole, dagmamma osv. Det er jo helt naturlig å bruke navnet, og jeg ser ikke at det er mindre naturlig for en stemor.

I en slik situasjon ser jeg ikke bort ifra at jeg kunne ønsket det samme. Jeg ville da sagt det på en fin måte at jeg ikke har ønske om at du bruker tittelen stemor til mine barn. Det er flere grunner til dette som jeg ikke trenger gå inn på her og nå, med mindre noen lurer. Hvis jeg først hadde ytret et sånt ønske, hadde jeg forventet at det ble respektert. Hvis ikke et sånt ønske ble respektert, ville min samarbeidsvilje selvsagt blitt mindre. Og det er vel ofte det som er grunnen til at det blir konflikter; at man ikke respekterer partenes meninger og ønsker.

[leirbål]

Jeg er en mann som har et liten andre problem en hva jeg lese over. Jeg gikk fra moren til barne mine og flyttet sammen med en ny kvinne. Moren til barn er bare helt eksemplarisk. Hun er åpen til å være sammen med oss, hun oppmuntre til at ”stemoren” er delaktig i oppdraglese av barna og moren ønsker at det fungere for barna.

Jeg er ikke så blåøyet at jeg ikke skjønner at hun gjøre det bare for barnas skyld. Men det er bare å ta av hatten for jobben hun gjør. Tatt i betraktning at det var jeg som gikk fra henne og var utro med hun, jeg flyttet sammen med. Jeg vet at noen syntes nå at jeg er den største idioten men det er mer enn barna i en familie men også nærheten mellom mor og far. Vi kranglet aldri og hadde det bra sammen. Vi har delt 10 år av vårt liv sammen så vi kjenner (trodde vi) hver andre inn og ut.

Men problemet mitt er at jeg føler ikke at min nye samboer involvere seg nok. Hun er veldig flink med barn når vi er hjemme, hun er elsket av barna mine. Men hver gang det skal være noe sosialt med mine tidligere venner, som også ha barn, eller skole/bhg møte eller sammenkomster ønsker hun ikke å delta. Om det er barnebursdager eller lign. Hun finner alltid en unnskyldning.

Hva kan jeg si? Jeg tørr ikke å konfrontere henne direkte men føler at jeg ønsker å si noe. Vi har bodd nå sammen i over ett år og jeg ønsker bare litt mer involvering far henne i det hva barna opplever.

Er det noen som ha noen innspill. Det er veldig få (ingenting) på nettet fra fedre i sånne situasjoner.

Hei. Du skriver at hun er veldig flink med barna dine når dere er hjemme, men ikke blandt andre. Da unngår hun dem.

Vi kan komme opp med 100 mulige årsaker til dette. Den riktige finner du kun ved å snakke med henne.

Kanskje hun ikke er så veldig glad i barn generelt. Hun godtar dem for å få deg, men ønsker ikke mer enn det med dem?

Kanskje hun kun liker dem, og ikke andres barn?

Det eneste du kan gjøre er å snakke med henne. Spør henne om årsaken, og om det er noe du kan gjøre for å endre på det.

Vil hun ikke må du bare leve med det. Du har valgt henne.

[Gjest Bambi bell]

Jeg synes selv det er ubehagelig å dra på tilstedninger med stebarna. Fordi folk sladder så jævelig og glaner enda mer. Sikkert fordi jeg bor i en bygd, men men ubehagelig er det. Føler jeg er på utstilling og at min interaksjon med barna blir fulgt med argus øyne. Føler ofte at folk ser anderledes på deg med en gang man sier man er stemor akkurat som du blir puttet i slem stemor kategori med en gang. En annen ting er at jeg er yngre enn mannen og får sikkert mange blikk pga det også. Selvom jeg ikke hadde noe med bruddet til mannen og eksen føler jeg at jeg blir sett på som hun unge tynne dama som kom og ødla en familie. Vet at det går rykter om at vi var elskere mens de var sammen noe som ikke er sant..

Det kan være kjæresten din ikke liker den sosiale situasjonen og da har det ikke noe med interesse for barna å gjøre.