1+1=4! :)

[Gjest Miam]

Nå funker bloggen!

[Nilla]

Mye å feire i dag!

Mindre enn 120 dager igjen til termin!!! Hurraaa!!!

:danse: Bloggen funker!!! Hurraaaa!!! :danse:

Har begynt på side 10 i dagboka! Hurraaa!

Endret 9. september 2009 av Nilla

[Nilla]

Enda mer!

Rundet 500 innlegg og rykket opp til ivrig skribent! Hurraaa!

:rødme: Leger har klart å redde tvillinger født i uke 23. Jeg håper av hele mitt hjerte at de skal holde seg inne i magen min i MAAAANGE uker ennå, men det er godt å vite at de blir mer og mer livskraftige for hver dag som går nå! Hurraaa! :rødme:

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Står en stk Nilla-mann i døra her nå og lurer på om jeg kan overtales til å la KG være KG og heller komme opp og krype under dyna hans i høststormen.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Consider it done!

Endret 9. september 2009 av Nilla

[Caro]

Hei Nilla!

Gratulerer så mye med to små i magen. Jeg har selv to små gutter som blir ett år i dag faktisk, og du har mye å glede deg til.

Vil bare tipse deg om www.tvillingforum.com om du ikke allerede er der inne.

Så litt på utstyrslisten din også, og JA det finnes tvillingstelleveske. Jeg kjøpte en vanlig først, men når de ble 4-5 mnd så ble den for liten. Så da kjøpte jeg Skip Hop Duo Double fra USA, og den er helt genial. Masse rom. Så den ville jeg kjøpt med en gang om jeg skulle gjort dette igjen.

Et annet tips er å kjøpe en vogn som du kan feste bilstolene på. Ser du har kjøpt Maxi Cosi, og jeg mener de skal passe på Easywalker vogna. Dette er den eneste vogna pr i dag som kan feste to bilseter, om du ikke skal ha tandemvogn da. Så ikke etter, men håper dere også har kjøpt base til bilstolene, det gjør hverdagen din med løft ut og inn av bilen mye lettere.

Jeg har forresten en babybjørn bæresele jeg skal selge, om du er interessert.

Er det noe du lurer på så bare spør i vei!

Lykke til videre i svangerskapet. Hold ut så lenge som mulig, det er verdt det!

[Nilla]

Hei Caro!

Var akkurat innom dagboka di og la igjen en hilsen, men syns jeg må svare deg her også.

Vi har kjøpt baser til bilsetene ja, virker veldig enkelt! Jeg har oppdaget tvillingforum.com, har fått masse tips ang vogn der inne!

Ellers så har jeg to babybjørn bæreseler for hånden allerede, og håper for Guds skyld at det skal være nok! Har ingen planer om at de skal finne en nr 3 der inne! :dåne:

[Nilla]

Fy flate!!!

Gikk på vekta i dag!

Har ikke veid meg siden jeg var hos jordmor 14. august, og det har skjedd ting kan man si! :dåne:

Vekta kunne fortelle meg at jeg da har lagt på meg siden sist...

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Vi snakker da om...

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

3,5 kilo!!!!! På 27 dager!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

.

.

.

.

.

.

:dåne:

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Det går bra....

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

:dåne:

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

Sukk, hvordan skal dette gå??

Nå skal det sies at jeg bare har lagt på meg 4,5 kilo til sammen så langt da, men det har jo virkelig økt på denne siste måneden da. Kan ikke fortsette sånn vel??

[Miss moneypenny]

Hei du! Tihi, 3,5 kg var ikke såå ille da Har ikke veid meg på en god stund jeg heller, ikke spist sunt på ferie, og FRYKTER vekta!!

Åssen er formen da? Håper alt står bra til

[Caramba]

Slapp av, etter at tvillingene er født så blir du så slank, atte.... Du har nemlig ikke tid til å spise, he he he he.... Neida, det er ikke sant, det går så bra, så..

Jeg har gått ned alle tvillingkiloene pluss litt til etter fødselen, tror det er på grunn av all ammingen. TENK all den melka man skal produsere, da. Jeg har ikke vært så lett som jeg er nå på mange år. Jeg gikk ikke ned så fort og så mye med min førstefødte, så det må ha med tvillinger å gjøre.

[Minttu]

Hei du

Nå vet ikke jeg hvor mye man går opp under svangerskap, man går vel opp litt, men du bærer tross alt på tvillinger også da

Kommer de folka og henter trappa? Langt for ei trapp i så fall, må være fin den da

Ha en fin kveld

[Devilina]

Synes ikke 3,5kg var så ille med tanke på at det er tvillinger

[Miss moneypenny]

Hei Nilla!

Hvordan går det med deg? Ser du ikke har skrevet her på noen dager, så jeg bare lurte på om alt er bra?

[Minttu]

[Nilla]

Kjære guttene våre.

Stor var lykken i mai, da vi fant ut at vi skulle bli foreldre. Og gleden ble ikke mindre da det viste seg at det var to hjerter som banket i mammas mage. Dere var svært etterlengtet av både oss og familien, og vi så fram til å dele nyhetene med dem. Ukene som fulgte var fylt av glede og forventning, og hemmeligheten vi bar på ga opphav til mange lure smil. Mamma var i god form, så det var enkelt å skjule det som var i vente.

Men etter hvert klarte vi ikke å holde det for oss selv lenger. Vi var jo så lykkelige og stolte! Og da det ble offisielt var det mange som delte gleden vår. Ukene gikk og vår lykke vokste i takt med mammas mage. Ultralydene viste at det var to gutter som bodde der inne, og dere var veldig aktive. Dere sparket og sprellet, stupte kråke og slo salto, og noen ganger så det ut som om dere vinket til oss. Det var fascinerende og nesten uforståelig at alt dette hendte inne i magen til mamma, vi var både forundret og begeistret!

Etter hvert ble mamma sykemeldt. Nå skulle hun bare konsentrere seg om å bære på dere, og gi dere de beste vilkår for å vokse og bli store og sterke, og rede for å møte vår verden. Nå var det bare 18 uker igjen av svangerskapet og de skulle helt og holdent tilegnes dere.

Men slik skulle det ikke bli…

Torsdag 10. september, klokka halv ni om kvelden, fikk mamma så vondt i magen. Vi forsto ikke først hva dette var, men etter hvert ble vi så bekymret at pappa ringte jordmor. Og da skjedde det mye på kort tid. Mamma ble fløyet inn til sykehuset i all hast, mens pappa måtte kjøre etter. Bilturen inn til sykehuset føltes som en evighet, pappa ville jo helst ha vært der dere var, hele tida! Men han kom tidsnok, i det han slo opp døra til fødestua gikk vannet og med det samme han fikk tak i mammas hånd kom I til verden. Ett minutt inn i 11. september. Fire minutter senere fulgte S etter.

Dere var så små, så små. Rundt en halv kilo hver og så ufattelig vakre. Dere var jo helt ferdige, alt var på plass, dere skulle bare fått vokst dere større og sterkere før dere kom til verden.

Mange leger kom og snakket med oss, og forklarte at dere hadde fått en meget tøff start på livet, og at det var små sjanser for at dette skulle gå bra. Det var så mye som var umodent og ikke rede til å fungere på egen hånd, og dere ville være avhengige av kuvøse og respirator i lang tid framover. Men vi var optimistiske, og hadde tro på at dette kunne gå. Dette måtte gå! Vi kunne ikke tro at vi skulle bli velsignet med dere to, bare for at dere skulle bli tatt fra oss igjen.

Utpå fredagen kom bestemor, mormor og morfar inn. De var redde for dere, hvordan dette skulle gå. Men samtidig, så tydelig stolte. De påsto at dere hadde haken til mamma, og nesen til pappa. Senere ble det veldig tydelig for oss at dere var toeggede, og hadde fått hver deres del av trekkene våre. I med mørkt hår og mange trekk fra morsida, og S med så mange av pappas trekk.

Lørdagen kom og gikk, dere var stabile og lå i hver deres kuvøse og hadde det godt. Vi fikk sitte og holde en hånd på dere, eller legge en finger inn i en knøttliten neve. Det var så godt å få sitte og betrakte dere, knytte bånd og føle på at dere var våre barn, og vi var deres foreldre.

Men på søndag kom den første av mange triste beskjeder. Du, S, hadde blitt mye svakere, og livet ditt kunne ikke reddes. Det var med tungt hjerte vi varslet hele familien, og mange tårer falt mens de fikk sett deg en siste gang. Du sovnet inn i våre armer om kvelden, søndag 13. september.

Dagen etter skulle vi også få dårlige nyheter. Prøver viste at du, I, også var meget syk. Selv om du så frisk ut for oss, var skadene vi ikke kunne se, så store at de ikke var til å leve med. En massiv hjerneblødning hadde laget en enorm skade. Med sorg i hjertet måtte vi enda en gang varsle familien, slik at de fikk sett deg også en siste gang. Vi holdt deg i våre armer mens vi så livet ebbe ut, om kvelden, mandag 14. september.

Livet dere fikk ble så alt for kort. Men den kjærlighet som ble vist dere var uendelig.

Kjærligheten fra mamma og pappa, som har elsket dere siden før dere ble skapt og lengtet etter å få ha dere hos seg.

Kjærligheten fra besteforeldre og oldeforeldre, som gledet seg til at det skulle bli småfolk på gården. Som så fram til å få hjelpe til med å passe dere og være med på å lære dere om livets sanne verdier.

Kjærligheten fra tanter, onkler og søskenbarn, som gledet seg til å ta dere med på turer og gi dere mange opplevelser og gode minner.

Vi fikk så alt for kort tid sammen med dere, men vi er så takknemlige for den tida vi fikk. Dere har satt evige spor i våre hjerter, og vi vil for alltid bære dere med oss. Vi elsker dere, og vil alltid elske dere. Aldri skal dere bli glemt.

Med kjærlighet,

mamma og pappa.

[Raven Emerald]

Å NEI! Så trist!

Har fulgt med her en stund, selv om jeg ikke har skrevet noe, og synes det har vært så spennende å følge dagboken din. Tankene mine går til dere nå. Håper dere holder hodet oppe, og at de få dagene dere fikk sammen med deres to små, tross alt kan være et lite lys i mørket. De vil alltid være deres barn, og dere vil alltid være deres foreldre, selv om dere ikke skulle få være sammen.

Jeg har ingen ord som kan trøste, men jeg håper dere finner styrke hos hverandre. :klemmer:

Med vennlig hilsen Raven.

[Miss moneypenny]

Jeg har ikke ord

Så forferdelig trist!

[Gjest Invicta]

Jeg vet ikke hva jeg skal si... Jeg hadde akkurat begynt å lese daboka di, etter at du la igjen en hyggelig hilsen i min dagbok... Det var spennende å følge deg. Jeg kan ikke engang begynne å se for meg hvordan dere har det nå. Jeg sitter på jobb med tårer i øynene. :cry:

Gir deg en stor klem, Nilla, og ber om at dere kommer dere gjennom denne tunge tiden...

[lavendeldrøm]

Dette var forferdelig trist å lese. Det er helt ufattelig hvordan dere kan ha det. Ta godt vare på hverandre og ta en tiden dere trenger.

[Gjest Miam]

Åh neeei Så grusomt.. Har ikke ord. Dette var bare fryktelig trist og leit å lese. Så utrolig trist at de ikke kunne redde de flotte guttene deres. Håper dere tar vare på hverandre i sorgen og at dere får ta tiden i bruk til å komme over tapet. Ta den tiden dere trenger!

Mange klemmer til dere

[Licota]

Jeg gråter mange varme tårer for dere. Det er så trist, så uendelig trist. Ønsker dere alt godt fremover og sender positiv energi, slik at dere kan se lyset i enden av tunnelen.

[dreia]

Eg kan ikkje anna enn å seia at enkelte ting berre er så altfor, altfor urettferdig og heilt meiningslaust.

Eg synst Raven Emerald hadde fine ord. Ta vare på kvarandre i denne tida. Eg håpar de klarar å ta vare på dei gode minnene. Dei to englegutane merka nok at dei var høgt elska.

Tenker på deg og dine.

Og eg håpar du kjem tilbake hit når du føler deg klar for det. Eg har veldig lyst til å følgja deg vidare.

:dagens-rose:

Endret 28. september 2009 av dreia