Smileboka

[Sonrisa]

Aaaah, endelig en ordentlig sommerdag igjen, så nydelig! Jeg fikk flere slappe timer med bok og litt varme i kroppen. Og den sommerfølelsen, den som inkluderer lukt av solkrem, is, og late timer der man ikke trenger å tenke på så mye annet enn akkurat der og da. Håper det blir sånn i morra og.

*fornøyd*

[Midna]

Så fint du skriver. Jeg blir så gald av å lese det. ♥

[Sonrisa]

Innmari forelska i dag :rødme:

Lykkemannen er så god. Jeg har bare lyst til å nusse på han. Veldig glad for at en eller annen tilfeldighet eller riktighet gjorde at vi fant hverandre. Jeg hadde helt ærlig ikke tenkt over muligheten før, at det gikk an å finne noen som han, noen som bare passer så godt til meg. Noen som tenker som meg, noen som drømmer som meg, og noen som bare får meg til å føle meg bra. Elsker, elsker måten han behandler meg på, når det er bare vi, når vi er med familie, når vi er med venner, eller når vi bare er ute "blant folk". Det er bare så riktig. Elsker å prate med han, elsker å gjøre ting med han, elsker hvordan vi liker de samme tingene, flirer av det samme, at vi kan tulle sammen, le sammen, synge sammen og bare være stille sammen. Og oppleve ting sammen. Og på toppen av det hele er han også en som gjennomfører - akkurat som meg - en som ikke gir opp før det er bra.

Og dette blir bra.

[Gjest Purple Haze]

Ååååå, nå ble jeg glad helt inn i hjerterota mi. Så flott at du har en slik deilig kjæreste, og vet å sette slik pris på han og det dere har

Og slik du beskriver forholdet deres, slik har kjæresten og jeg det også. Har jo hatt det slik hele tiden, helt til den lille humpen vi støtte på, og nå har vi fått det tilbake.

Gjett om vi skal ta vare på det, og gjøre det enda bedre også!

Vi er jammen heldige, sonrisa

[Sonrisa]

Ja, jeg skjønner egentlig ikke helt selv hvor jeg fikk den flaksen fra? Kanskje det bare var min tur, på en eller annen måte. Jeg har i hvert fall ikke tenkt å utfordre det på noen måte, jeg takker og tar i mot med et stort glis, for jeg vet å sette pris på når noe er fantastisk. Og det er Lykkemannen min for meg. Og kanskje enda kulere, jeg er for han og

Kjempekos å høre at du også føler det sånn PH, og jeg sitter med akkurat den samme følelsen i forhold til å ta vare på - og gjøre det enda bedre.

Jeg vet om en som skal få seg enda en kos jeg.

[Midna]

Trenger jeg å si noe mer?

[Bustetroll]

[Sonrisa]

Hey girls!

Ah, nok en deilig, deilig dag. Sol, sommer, fri, og jeg ser inn i de vakreste øyne som finnes, og de sitter på den deiligste mannen jeg vet

Lar meg bare få lov til å nyte, smile stort og kose meg. Jeg tror at det er viktig, jeg tror til og med i stunder som denne at det er akkurat det som er meningen med livet. Det er å bare nyte.

Haste videre kan jeg jo gjøre en annen dag.

Han sier jeg er ei prinsesse - og sammen med han, så føles det nesten sånn...

Har vi ikke prinsessesmiley her inne? Hm, det var da merkelig. Får nøye meg med denne:

Endret 16. juli 2009 av Sonrisa

[Gjest Purple Haze]

Hei

Så herlig å lese at lykkemannen kaller deg en prinsesse. Tenker at dere lever eventyret sammen

Og det var godt å lese at du er så flink til å nyte øyeblikkene. Det er så viktig, for det er jo det som er selve livet.

Ha en god natt

[Sonrisa]

... og så levde de lykkelig alle sine dager.

Ja, jeg satser på det altså, med eventyrslutt

I dag har jeg store planer om å finne mange øyeblikk. Jeg hadde nettopp et nydelig ett med kaffekopp og sjokoladenøtter foran pc'n mens jeg leste litt i tråder her inne. Fant ut at det stort sett var like greit å la være å svare. Ofte er det meste allerede sagt, andre ganger har det sporet av/ut så innmari at det virker litt som en uoverkommelig oppgave å få toget på plass igjen, eller, ja, i det hele tatt svare på åpningsinnlegget. Og noen ganger sitter jeg bare igjen med en følelse av at jeg ikke har noe å bidra med. Dette forumet er i hvert fall med og viser at folk er forskjellige, at kvinner består av et digert mangfold og at gode og vonde ting skjer med de fleste av oss... Så er det vel forskjell på hvordan man håndterer det, hva slags forutsetninger og verktøy man har for å håndtere, og hvem man er så heldig eller uheldig å ha rundt seg når det skjer. Og så viser det noe om at vi er sosiale dyr. Som trenger å lufte hva som skjer, som ønsker oss input, tanker og råd. Og igjen, så er det forskjell på hvordan man håndterer det. Både det å gi råd - og å ta i mot. Spennende saker. Kanskje det er nettopp det som er fascinasjonen også, å se hvordan mennesker reagerer, hvordan det ligger kjemi i møter, selv på nett, der noen bare eksploderer i fjeset på hverandre, mens andre finner noe felles og begynner å bygge bånd som fører dem sammen.

Nå tror jeg at jeg er klar for øyeblikk på balkongen med kaffekopp nummer to og en god bok, mens jeg venter på at Lykkemannen skal dukke opp.

Senere i dag skal jeg sette på høy musikk og danse rundt i leiligheten.

[Gjest Purple Haze]

Hei

Ser ut til at du har en deilig fredag, sånn skal det være. Og heldig er du som får lykkemannen på besøk. Håper dere har en fin dag sammen

Likte veldig godt den dansesmileyen på slutten der. Fikk lyst til å danse litt selv også. Tar en liten fredagsdans likså godt.

[Sonrisa]

Tilfeldigheter, eller er alt meningen?

Noen ganger kan man virkelig begynne å lure. Som når veldig gode ting skjer. Er det flaks? Hell? Eller motsatt, når mindre bra ting skjer, uhell? Uflaks?

Jeg vet ikke. Jeg har det med å av og til tenke "everything happens for a reason", når jeg for eksempel ser på livet mitt og hvordan en ting har ledet meg videre til noe annet. Hvordan det jeg har opplevd på mange måter har gjort meg i stand til å være der jeg er nå. Hvordan det jeg har lært, selv om man noen ganger kan tenkt at det var dyrekjøpt lærdom, har gitt meg en baggasje som faktisk gjør meg så mye sterkere nå.

Livet byr på ganske mye ensomhet. Man trenger styrke i seg selv for å klare seg - og trives med det. Jeg er glad for at jeg på mange måter har det. Jeg tror det stammer helt fra barnsben (er det noen som sier det lenger?) - fra oppveksten, der jeg husker mye egen oppdagelsestid. Ikke for det, jeg hadde mange voksne rundt meg og jeg gikk jo tidlig i barnehage og skole og alt det der, men jeg husker disse ferdene på egen hånd, der jeg utforsket nærmiljøet, eller der jeg gravde nesa ned i en bok, eller lek, eller hva det måtte være. Jeg vet ikke om det er reellt eller om det er en slags etterhånds romantisering, men jeg husker meg selv med en indre ro i forhold til disse tingene, jeg husker hvordan jeg trivdes og kroet meg og hvordan jeg hadde mine egne plasser, som jeg kjente ut og inn og som nesten enda i dag virker beroligende på meg, selv i tanken.

Jeg tror at alle mennesker noen ganger føler seg sterke - og andre ganger svake. Så er det ujevnt fordelt hvor mye man har av hver følelse, dessverre da. Men litt av begge tror jeg de fleste sitter med. Jeg er glad for at mitt sterke menneske er så pass sterkt, at det stort sett kan kravle seg ganske greit opp igjen fra de gangene det svake mennesket kikker ut.

Jeg lurer på hvordan man kan måle styrke, eller, hva som gjør at noen orker mer enn andre? Hva er det som skal til for å knekke et menneske - og hva er det som skal til for å sende noen rett til himmels? Erfaring er naturligvis en stor, stor del av dette. Erfaring kan sånn sett være en ganske skummel greie. Hvor lett vi lager båser, og skaffer oss meninger om ting - vel, om folk og ting, kanskje jeg burde skrive. Hvor lett man har for å ville putte hendelser inn i mønster, hvor lett man har for å ville si "han er", "de er" og "du er" i stedet for å snakke om situasjonene som skjer og håndtere hver enkelt forutsetningsløst og uten å "dømme" eller dra noen konklusjoner på forhånd. Noen ganger blir jeg skikkelig sinna over generaliseringer. Andre ganger ser jeg med skam at jeg gjør det selv, både når det gjelder "fremmede" - og mine aller nærmeste. Begge deler skremmer meg omtrent like mye. Det får meg til å ville jobbe for å bli et bedre menneske.

En ting er jeg enig med Jesus i. Hvis han fantes - og faktisk sa det da - men i hvert fall, den som har skrevet boka; "du skal gjøre mot din neste som du vil at din neste skal gjøre mot deg." Tenk så mye enklere ting hadde vært hvis alle hadde klart å ha den øverst i topplokket til en hver tid. Jeg skulle ønske jeg hadde det selv.

Jeg innbiller meg at jeg er en ganske "snill og grei" person - og jeg vet at jeg har masse kjærlighet i meg - som vel, nå stort sett er forbeholdt Lykkemannen da, og et par til nære, selv om det er på en annen måte. Men jeg trenger å bli enda bedre.

Det er nok også et personlighetstrekk, det med å streve. Det med å alltid ville framover, få til mer, oppleve mer, lære mer, se mer. Jeg vil, jeg vil jeg vil. Det er nok egoistisk motivert, på mange måter det også. Samtidig som jeg har tro på dette med at man er sin egen lykkes smed. Jeg får jo til det jeg vil. Hvis jeg prøver hardt nok?

[Gjest Purple Haze]

Hei

For et flott innlegg i dagboken din i dag. Kjenner meg veldig igjen i alt du skriver. Spesielt det med å være søkende og utforskende. Sånn har jeg også vært helt fra jeg var liten.

Jeg tror også på at det er en mening med alt som skjer. Venninnene mine og jeg snakker mye om det når ting butter i mot. At selv om ting er tungt og virker meningsløst, så er det meningen at vi skal lære noe av det.

Selv om man kanskje ikke ser det mens man er midt oppe i situasjonen, ser man det ofte senere.

Ønsker deg en fin lørdagskveld

[Sonrisa]

Hei PH. Så hyggelig at du stikker innom, takk for fine ord.

Jeg tror du har rett i det du sa om at man ikke alltid selv ser lærdommen når man er midt oppi noe, men senere, så kommer det fram. Det er vel kanskje sånn det er å leve? Live and learn...

Jeg er i hvert fall innmari glad for de lærdommene jeg har fått med meg, de som har gjort at jeg har kommet meg videre. De som har gjort at jeg ser tilbake på den gamle meg, med andre øyne. Så ser jeg også at det er mange ting som jeg enda ikke har klart å prosessere, som jeg antagelig trenger enda mer perspektiv på, for å se, for å finne ut av, for å vite om jeg skal behandle, eller la gå.

Mitt liv er på en måte så lite i sammenhengen, samtidig som det er mitt, og derfor blir jo jeg på en måte senter, i mitt eget univers. Selv om jeg ikke alltid synes det høres rimelig ut.

Jeg så i dag intervjuer med piloten og mannskapet fra det flyet som landet på Hudson River for en tid tilbake. Han reddet alle 155 som var med. Det gjorde inntrykk å se hvordan piloten ikke selv skjønte helt at han hadde gjort noe stort, (han gjorde bare jobben sin og han lette etter hva han kunne ha gjort bedre) hvordan han ikke egentlig gikk med på at han var en helt, men han kunne heller ikke skuffe alle de som mente at han var det. Så han måtte møte dem. Og ta dem i mot. Det var noe innmari sterkt i å se hvordan han møtte passasjerene, og ikke minst familiene deres, konene som kom og takket han for at han ikke gjorde dem til enker. Barna som takket for at han brakte pappan deres hjem.

I den store sammenhengen blir man liten. Samtidig som man blir stor. Plutselig betyr man noe for noen. Plutselig er det ingenting annet som egentlig betyr noe.

[Sonrisa]

Ah, søndag og dans på tv igjen, jeg simpelthen elsker det. Jeg ler og griner om hverandre, av nydelige bevegelser, fantastiske prestasjoner og merkelige, morsomme figurer, som alle legger absolutt hele sjela si i å opptre på en scene. Jeg beundrer dem. Det er jo det som er å leve - satse alt - absolutt alt, gi det du har, vite at det er en risiko for at du faller gjennom - men gi alt, så får det bære eller briste.

[Gjest Purple Haze]

Hei

Danser du selv? Sånn i treningssammenheng eller noe, mener jeg. Jeg liker også sånne danseprogram. Man kan la seg imponere, få seg en liten latter eller bare slenge seg med selv på stuegulvet. Ren glede

Ha en fin søndag videre

[Sonrisa]

Um ja, jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på det, jeg går gjerne på dansetimer på senteret, det gjør jeg, jeg elsker bevegelse. Jeg er ikke en sånn som i misforstått iver over eget "talent" stiller opp på auditon og "glitrer", men jeg koser meg på egne premisser, det gjør jeg.

Jeg danser sånn:

*fnise*

Joa, søndag er det. Blandede følelser i forhold til det. Litt usikker på hvor klar jeg er for en ny uke, men det skal nok bli bra. Jeg har noen gode planer, som jeg håper jeg får til.

Lurer på om jeg skal se "The Wedding Planner" på TV3 nå... Kan jo prøve og se om det er noe morsomt...

Et glass vin frister i hvert fall!

[Gjest Purple Haze]

Herlig dans det der, sånn dans har jeg sansen for

Håper uka som ligger foran deg blir bra, og at du får til akkurat det du vil.

[Sonrisa]

Takk, ja, vi får se hva uka bringer.

Jeg fikk meg i hvert fall en latter som start på mandagen etter visualisering i denne tråden

Merk liten tråd

Ellers er jeg bare innmari glad i Lykkemannen. Livet er fantastisk som fant han til meg, han er unik. Og min. Mannen min

[Sonrisa]

Jeg må le.

Det er liksom så ulike stadier i livet. I dag ble jeg litt opphengt i dette med lykke. Og endte med å browse litt rundt etter sitater. De spenner ganske vidt. Fra Hamsuns utrøstelige.

Lykkelig? Neida! Om lykken kom så ville jeg bare se lenge på den og stirre på den, så ukjent ville den være. Nei, men det er naturligvis småstunder som er litt bedre enn andre stunder.

Til det mer praktisk nå-orienterte:

Det finnes bare én vei til lykke, og det er å slutte å bekymre seg over forhold som det ikke står i vår makt å endre.

Og helt til Pia Haraldsens: Ting som gjør meg lykkelig: Å høre Jonas Gahr Støre snakke.

Kanskje nok om krig og fred og religion og politikk og sånn?

Vel, ellers er jeg Michael Jackson orientert enda. Sitter og ser på gamle musikkvideoer og lurer på om jeg skal øve inn noen trinn, hehe... Får i hvert fall innmari lyst til å danse både av å høre og se på. Så var det kanskje noen andre ting man burde gjort også. Hehe...