Gå til innhold

Vårt lille Mirakel


enatupp

Anbefalte innlegg

Skjer har da? :) Du må oppdatere med litt symptomer og slikt da! ;)

:klemmer:

Uff jeg vet.. Har sviktet litt i det siste på skrivinga mi! Men dagene er egentlig som før... De siste dagene har jeg faktisk vært mindre kvalm, men i dag rundt kl 12 kom den tilbake og ikke vil den slippe taket helle :( Blir jo umulig å gjøre noe som helst.. Ellers gleder jeg meg masse til UL 13 oktober, bare at det er alt for lenge til!! hehe :) Så må nok en tur til fastlegen min løpet av september!! :fnise:

Neste uke har jeg planer om å prøve meg på jobb igjen, om de har behov for meg. Begynner å bli kjedelig å gå hjemme.. Har også tenkt å kontakt jordmor, få meg en time der. Fra nå av skal mannen være med på alt! værtfall neste gang det blir UL. :jepp:

I det siste har jeg begynt å føle meg veldig deppa og neffor.. Fatter ikke dette :( har lyst til å være glad og sprudlende.. Men ser ut for at det er noe jeg bare kan glemme.. Føler meg sliten og helt på jorde hele tiden.. På tide og komme seg ut å nyte livet litt tror jeg, Men ikke enkelt det heller med regninger oppeter ørene og jeg som ikke jobber. Stakkar mannen jobber 7-7 4 dager i uka, og er helt pompa.. Men han gjør det jo for oss, så det er jeg meget taknemlig for :rødme:

Btw livmorstrekk er mega ubehagelig...

Endret av enatupp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Uff... Har hatt fryktelig til stikking i livmora i går ettermiddag å kveld.. Har akkurat stått opp, så ha ikke kjent noe til det enda.. Håper det ikke er noe alvorlig.. Håper jeg får time til jordmora tili i neste uke.. :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke det bare bety at livmora utvider seg....? :klø:

Og...og...hva skjer...?? :klemmer:

Endret av Redbird
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fortsatt masse smerter i og rundt livmor, men har blitt beroliget med at det bare er sener som strekker seg og livmora som utvider seg! :)

Har faktisk ikke klart å ringt til jordmor denne uken.. Sjerpings neste uke.. Men gleder oss masse til UL på sykehuset 13.oktober! :)

Er ikke så kvalm lenger, bare enkelte tilbakefall, som går over relativt raskt :)

Men har følt meg veldig tappet for energi.. Kansje jeg skal bli flinkere til å spise frukt.. Hmmm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innom og oppdaterer meg litt! Har ikke lagt igjen noen hilsen i graviditetsboka di! Aller først, gratulerer med 12 uker :danse::smilyblomst: !!! :)

Også noen kommentarer til alt annet i boka: Kjenner jeg har skikkelig lyst til å filleriste hun som offentliggjorde graviditeten din i selskapet!!!Jeg er sjokkert!! er det mulig???? Også skjønner jeg godt hva du mener med humøret, virker ut som at jeg er deppa til tider her også, skal jo liksom gå rundt og være glad.. Men, jeg trur det er hormoner snuppa:S Ellers ønsker jeg deg en god helg :D:D :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja enn det.. Faktisk 12 uker.. Føles som om det var i går jeg fant det ut :)

By the way, så er kvalmen tilbake :( og ingenting holder den borte.. Men nå må jeg bare pine meg gjennom jobb.. Sliter helt fryktelig økonomisk, så på tide å tjene litt penger.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jeg syyykt godt at noe utvider seg inni meg.. gjør vont som F...

Har bestil time til jordmor nå, gleder meg masse til å dit. Føler jeg trenger noen å snakke med, for mannene r ikke tilstedeværende fortiden. Bare glad han ligger og sover sammen med meg, vist ikke hadde det ikke blitt mye søvn på meg..

Er møkk lei av å føle meg sur og negativ hele tiden, føler det er ingenting som er bra nok. Og at det skal bare et skjevt blikk til før jeg gråter øynene ut av meg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt på hvordan andre vordende foreldre har det sammen. Hvordan er mannen og hans tanker om og rundt graviditeten!?!?

For mannen min er helt likegyldig, vi hadde like godt kunne bestemt oss for at NÅ skal vi kjøpe ny bil! Eller, tror kansje han hadde vært mer egasjert da.. Føler at han bryr katta, og at ingenting skjal forandre seg. Han tåler ikke mitt stadig synkende humør, ser ikke mitt behov for å være sammen med han, og jeg prøver og gi han frie tøyler. Han jobber masse fortiden, derfor er jeg ikke grinete for at jeg ikke ser han før 9-10 på kvelden 3 dager i uke, fordi han skal trene... Og når helga kommer, jo da skal han spille data md kompisser...

Hva md meg, aldri et spørsmål om hvordan jeg har det, skal du til jordmor snart, føler du noe?? jeg savner at han skal bry seg. Ikke tro at alt er normalt. Føler meg fryktelig deprimert for tiden, men klarer ikke si noe til han, for der er det ingen medfølelse eller forståelse.. Jeg har bare lyst til å gråte hele tiden og hyle og skrike til han. Gjør såklart ikke det, men veldig fristende..

Her en dag ble jeg faktisk så sint at jeg slengte en tallerken i gulvet så den gikk i tusen klas, hvorpå jeg stormet på soverommet og ristet av sinne..

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger :( føler jeg ikke får til å snakke med min kjære :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste du kan gjøre er nok å snakke med han er jeg rett. :( Ikke med skrik, gråt og roping, det fører jo ingen vei. Men sett deg ned med han, bare dere to, i fred og ro, uten noen forstyrrelsel rundt. Forklar han hvordan du føler deg, hvordan du har det og hvorfor. Få han til å forstå. Og spør han hvordan HAN har det. Hva han føler rundt graviditeten og slikt.

Det er liksom ingen annen måte å gjøre det på. Og det er jo ikke bra at det skal være sånn heller da...! Kanskje han sliter med å gi uttrykk for følelsene sine. Kanskje han er redd. Hvem vet? Eneste måten du kan finne ut av det på er å snakke med han. Ikke konfrontere han, da kan det hende han bare blir defensiv. Men snakk om graviditeten, om hvordan du har det, hva du ønsker og spør han om det samme.

Man kommer langt med litt gensidig forståelse. :)

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir nok mer virkelig for mannen din når du er litt lengre på vei.

Min er heller ikke så engasjert enda. Han hører på meg når jeg snakker om hvor stort fosteret er nå(leser om fosteret uke for uke), kjenner på magen min når jeg spør om han ikke synes den har vokst, og er med på navnediskusjoner. Men det er først denne uken han har fortalt 2 av kompisene sine om at vi skal ha barn, og ikke fordi han følte for det, men fordi de spurte (i forbindelse med at vi skal bygge hus sammen) .

Jeg velger å ikke bli såret for akkurat det. For meg er dette langt mer virkelig enn det er for han (enn så lenge). Han føler det ikke på kroppen slik som jeg gjør.

At mannen din velger å være med kompiser når han ikke har vært skikkelig sammen med deg hele uken må du ta opp med han. Si at du har savnet han og kjedet deg veldig i uken som har gått, og spør om dere ikke kan finne på noe koselig sammen istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har prøvd å prate, prøvd å finne på ting sammen, men vi er så sykt ensporet for tiden at vi kommer ikke på noenting.. Har ikke råd til middag eller kino, og eneste forslage han har er at jeg skal bli med på strategispill på datan.. noe jeg overhode ikke liker.. Akkurat nå føler jeg kanjse at jeg trenger en pause fra hele greia.. Hadde vært godt men en uke hjemme hos mor og far, men har jo ikke penger til å komme meg dit engang, pluss at jeg må være tilgjengelig om det plutselig blir jobb på meg.. :(

Han satt sammen med meg en halvtime ista når jeg så litt på babyutstyr på nette. Men han ville helst gå etter 15min, for jeg hadde jo full kontroll...... Selv om jeg har kontroll, så vil jeg at han skal engasjere seg, men det ser ikke ut til at han forstår det. Han kommer bare og forlanger, som om at vi SKAL vite kjønnet, for han er så "imot" overaskelser, og selv om jeg liker nikolai så kan det hende noe annet også passer når babyn kommer, så har ikke det noe å si for det er nik som er bestemt... Vi vet ikke at det er en gutt, men jeg har det veeeldig på følelsen, blir det jente så skal hun hete mathilde, siden det var det jeg opprinnelig skulle hete, men ser også for meg aurora som et passende alternativ.. Men noe slikt som alternativ det finnes ikke i hans verden. Samme som at han mener vi skal kjøpe babyutstyret brukt.. greit at noe kan være brukt, men ikke alt! noe vil jeg faktisk kjøpe nytt siden det er vår første, vi får heller bare spare inn litt der det går..

Nei nå må jeg legge meg... Kjenner bare frustrasjonen øker, så tror jeg må i senga for å slappe av litt før mannen kommer etter...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kanskje det er litt hormoner som leker med deg også?

Jeg forventer ikke at mannen min skal orke å se på babyutstyr sammen med meg, og han himler med øya over at jeg har handlet ett par plagg. For han er alt dette veeeldig fjernt og veeeldig lenge til.

Gi mannen din litt tid, så kommer han nok etter. Bare vent til magen din strutter og han kan høre hjertelyden og kjenne spark ved å legge øret inntil magen din :rødme:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja håper og tror alt forandrer seg når han virkelig ser det på meg, men er samtidig litt redd for at han ikke skal bry seg om barnet før det er så stort at det blir mere "gøy" med det om du forstår.. Han har litt den tendensen fra før, bryr seg ikke stort før det er noe han kan herje og leke med.. Men håper som sakt han forandrer seg litt de neste 6 månedene! :)

Også er jeg redd han skal bli som faren sin.. han bryr seg engentlig minimalt om barna sine, bare når det kommer til kjeftbruk, regler og grenser... Mannen ble rett og slett banket da han var liten.. (det er en bestefar som ikke kommer til å få overnattingsbesøk av barnebarna vertfall)

I dag er jeg skikkelig dårlig igjen, kvalm, tung i hodet og veksler på å fryse og svette.. :( ligger på sofan og ser criminal minds på datan under et pledd med en kopp te til selskap... uff.. Håper dette gir seg snart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper da at han blir en god pappa til barnet deres!

Jeg vet at min blir en fantastisk far, da han allerede er verdens beste matfar for våre to hunder :yvonne:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Heldig du er :)

Joda har tro på at han kan komme seg, men av og til kommer tvilen snikende.. hehe :)

I dag har jeg søk på to jobber, håper noe av det klaffer, om ikke blir jeg en meget fattig mor i permisjonstiden.. Kjenner dette stresser meg fryktelig. Har også kontaktet nav, med tanke på dagpenger, kjenner vi har ingen sjanse uten nå..

I dag har jeg hatt fryktelig masse stikking rundt livmor, og anntydning til brun guffen utflod.. Dette syns jeg er litt skummelt, men trøstrer meg med at det sikkert er normalt siden det ikke kommer frisk blod.. Er også fryktelig slapp om dagen, kommer sikkert av den tette rennende nesen og problemene det gir md tanke på soving.. Merker at jeg må på do oftere enn før, nå må jeg faktisk opp to ganger løpet av natten.. hehe

Gleder meg syyykt til jordmortimen :danser:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal til legen i dag 14.50.. Kjenner jeg kvir meg :( Fikk noe helt forfærdelig vondt rund livmor da jeg var på jobb, kjentes som om noen stakk en kniv i meg, da jeg satte meg i bilen strålte det på en måte utover i låret.. Skjønner ikke no.. Gjør fryktelig vond, ble syyykt kvalm og VELDIG redd.. Håper han finner ut av det, og at det ikke er noe alvorligt.. Men blir sikkert sykmeldt nå. Både bra og dårlig egentlig. Bra fordi da får jeg slappet av uten dårligsamvittighet, dårlig fordi jeg da er veeeldig usikker på hva jeg kommer til å tjene siden jeg er tillkallingvikar :sur: Hvorfor kan ikke jeg være frisk som de andre.. Blæh.. Jaja...

Han tar sikkert ul av meg i dag, og er alt som det skal da, skal jeg be om å få et bilde av gullet :):hjerter:

Har lyst til å spise noe, men blir bare enda mer kvalm av det :arwen::spy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk kjære KG for at du er så enkel å forstå! Var inne på Babyverden og tenke jeg skulle bli litt aktiv på forumet der også, men jeg må bare innrømme at jeg skjønte ikkeno... Syntes det var helt forfærdelig rotete og vanskelig system de hadde. OG unnskyld min ærlighet, men mange av de vordene mødrene virket litt "fjortiss". Føler meg mer hjemme her sammen med dere jenter :) Takk til dere alle for at dere er så greie :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh.. Skal være glad når denne helga er over. Fredag kveld avsluttet md massiv oppkast, og det med blod... (litt mye info kansje..) Frika jo såklart litt ut da, og ringte legevakta, der ble jeg faktisk beroliga slik at jeg fikk sovet litt, men måtte komme på legekontoret dagen etter. Det var heldigvis ikke noe allvårlig galt med meg :)

Gravid og edru i et fylle bryllup er ikke så veldig morsomt.. Men i dag tror jeg at jeg er mer fyllesjuk enn mannen som faktisk bøtta neppå med vin.. Snodige greier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...