Skolen overdriver

[Gjest Gjest]

Jeg synes synd på deg gjest som tydeligvis har gjennomgått litt av hvert i forhold til ditt eget barn og skolen.

Men, at du som barnevernspedagog (går ut i fra at det er samme gjest) ikke evner å se litt utover ditt eget tilfelle synes jeg er trist.

Både skole og barn gjør på generelt grunnlag et godt arbeid. Feil kan skje, og godt mulig at din sak har vært feil fra ende til annen. Men det gir deg ikke rett til å antyde meget sterkt at normalen i norsk skole er at lærere ønsker å gjøre livet surt for foreldrene. At lærere føler seg truet av foreldre med høyere utdanning. At lærere sågodt som er onde.

At barn som har problemer i hjemmet, på generell basis, er lojale mot sine foreldre og i svært mange tilfeller ønsker å beskytte dem og dermed ikke melder fra om det som skjer hjemme er allment kjent. At en barnevernspedagog ikke vet dette er skremmende. Dette er ikke en 100% fasit, men vil ofte være tilfelle. Godt mulig at situasjonen rundt ditt barn er annerledes, men det betyr likevel ikke at normen er at barn i det lengste ønsker å beskytte sine foreldre.

Måten du går i strupen på alt og alle i denne tråden gjør at jeg forstår hvorfor du lett kan havne i problemer. Du tar jo alt så helt utrolig personlig, og reagerer med usakligheter.

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig skal man ivareta enkeltindividers rettssikkerhet - det skulle da bare mangle. Men det er jo ikke sånn at en bekymringsmelding i seg selv har noen konsekvenser, og at man skal kunne straffeforfølge noen som melder en bekymring pga. en misforståelse eller lignende. Når det er snakk om tiltak og omsorgsovertakelse så blir det noe helt annet, og det er heldigvis strenge regler for sistnevnte.

Som jeg skrev lengre oppe, sier ts selv at de har vært til møte med skolen før de sendte meldingen. Derfor antok jeg at du svarte på det, og det var dermed lett å tolke det som om foreldrene skulle få lov til å forsvare seg slik at skolen ikke sendte meldingen. Foreldrene skal selvfølgelig få si sitt, både til skole og Barnevern, men man vet også at det fins tilfeller hvor foreldre ikke forteller sannheten. Man kan derfor ikke alltid ta foreldres ord for god fisk, selv om man selvsagt må lytte til foreldrene og skape et best mulig grunnlag for samarbeid.

Der tar du feil, en bekymringsmelding kan få store konsekvenser.

Du vet ikke hvordan folk kan rotte seg sammen mot en pga ondskap, de liker deg ikke...du stikker deg frem eller gir beskjed på en måte du ikke liker. Folk sprer løgner som ikke er sanne, deretter må du forsvare deg selv mot hypoteser bv opererer med, det KAN bli langt værre enn det du tror. Må nesten oppleve det selv for å forstå det.

Hadde jeg ikke selv hatt bra papirer og rykte hadde de fratatt meg barnet mitt pga ondskap og løgn.

sitat endret

mrs_bond, mod

Endret 8. juni 2009 av mrs_bond

[Gjest Gjest]

Det er godt mulig du kjenner ditt barn, og at du er en god mor - det har jeg da ikke sagt noen ting om. Men når du sier at hovedregelen er at barn selv sier fra til skolen eller andre når ting er vanskelig hjemme, så tar du grundig feil. Det har jeg ingen problemer med å si.

Det er ikke problemer i hjemmet hos TS!Du må slutte med den nedlatende holdningen,som du viser både meg og en fra barnevernet her.

[Gjest Gjest]

Jeg synes synd på deg gjest som tydeligvis har gjennomgått litt av hvert i forhold til ditt eget barn og skolen.

Men, at du som barnevernspedagog (går ut i fra at det er samme gjest) ikke evner å se litt utover ditt eget tilfelle synes jeg er trist.

Både skole og barn gjør på generelt grunnlag et godt arbeid. Feil kan skje, og godt mulig at din sak har vært feil fra ende til annen. Men det gir deg ikke rett til å antyde meget sterkt at normalen i norsk skole er at lærere ønsker å gjøre livet surt for foreldrene. At lærere føler seg truet av foreldre med høyere utdanning. At lærere sågodt som er onde.

At barn som har problemer i hjemmet, på generell basis, er lojale mot sine foreldre og i svært mange tilfeller ønsker å beskytte dem og dermed ikke melder fra om det som skjer hjemme er allment kjent. At en barnevernspedagog ikke vet dette er skremmende. Dette er ikke en 100% fasit, men vil ofte være tilfelle. Godt mulig at situasjonen rundt ditt barn er annerledes, men det betyr likevel ikke at normen er at barn i det lengste ønsker å beskytte sine foreldre.

Måten du går i strupen på alt og alle i denne tråden gjør at jeg forstår hvorfor du lett kan havne i problemer. Du tar jo alt så helt utrolig personlig, og reagerer med usakligheter.

Nei, du tar feil, det er ikke det det handler om, du kjenner ikke sak og kan ikke uttale deg. Som nevnt har jeg hatt en høy stilling og sett fordommer og urettferdighet. Og det var IKKE min feil.

[Gjest Hoppogsprett]

Jeg tenkte da jeg leste trådstarterens første innlegg at nå skulle jeg skrive noen ord om hva jeg tenkte kunne hjelpe datteren med, men 3 sider senere så er det vi voksne mennesker fokuserer på hvem som har skyld, hva som har skjedd, sinne og frustrasjon.

Voksne mennesker altså..

Slutt å bruk tankekapasiteten på dette og begynn å bruk den på barnet, nemlig jenta på 13.

Vet dere hvordan det påvirker et barn å bli mobbet?

Vet dere hvordan det påvirker et barn å bli grunnen for voksengrubling, voksne på møter, voksne på møter på andre kontorer i byen midt i skoletiden mens de andre elevene sitter på skolen og er normale?

Klart at man blir litt emo av dette! Ble det selv jeg, da mamma ble akutt syk og jeg måtte i fosterfamilie. Begynte med svarteklær og piercet leppa mi.

Begynn med jenta di. Løsningen har jeg ikke, jeg er ikke utdannet i de baner (ennå) og jeg har bare meg selv som erfaringsgrunnlag. Men du har kjent ho i 13 år, finn tilbake til det livlige humøret hennes, husk hva som gjorde henne glad.

Og for all del, prat med henne om dette, la INGEN prossesser gå "over hodet" hennes.

Si alt. Si at hun reagerer normalt, fortell om andre som har gått igjennom det samme. Fortell at hun ikke er skyld i noe som helst. Fortell at det kommer et liv etter skolen. Fortell at skole er en designet nyskapt ting(sånn historisk sett) og at det ikke er BUP, PP og annet uten grunn. Så mange unger/ungdommer samlet på et sted er oppskrift på vanskeligheter.

Fortell henne at hun er det mest verdifulle du har og det du er stoltest over i verden. Fortell henne at du har enorm tro på henne og skryt av alt du elsker ved henne.

Si at dere sammen kan prate og finne ut av om det er noe som kan gjøres anderledes, kanskje dere må flytte til et sted som har kulturelle tilbud. Jeg vokste opp på bygda og det var der dette skjedde. Da jeg flyttet til storby fant jeg mangfold og veldig viktig, jeg fant INKLUDERENDE ledere. Som er vant til alle typer unger.

Nå ble det rotete og litt mye, men jeg ville bare skrive hva jeg tenkte.

Og jeg har slevsagt sluttet å gå i svart og piercinghullet er grodd igjen:)

Jeg fant mangfoldet, avslappingen og gleden i en kirke, så jeg vil si imot innlegget over som var negativ mot kristne.

Beste tanker deres vei!!!!

[Gjest brutal_mann]

Det er ikke problemer i hjemmet hos TS!Du må slutte med den nedlatende holdningen,som du viser både meg og en fra barnevernet her.

Og det jeg tenker, når jeg ser din diskusjon med Vera, er at kun skyldige har et så stort behov for å gå i forsvar.

Jeg er nedlatende her og nå, Vera har ikke vert i nærheten av det.

[Vera Vinge]

Det er ikke problemer i hjemmet hos TS!Du må slutte med den nedlatende holdningen,som du viser både meg og en fra barnevernet her.

Jeg har da aldri sagt at det nødvendigvis er problemer i hjemmet hos TS. Det har jeg ikke grunnlag for å vite noe om. (Det har for øvrig ikke du heller, siden TS er en for deg fremmed person på et nettforum.) Jeg reagerte på en generell uttalelse om at barn sier fra når noe er galt hjemme.

[Rosenrød]

Jeg synes også det er rart at gjesten som er barnevernspedagog faktisk ikke vet hvor lojale barn for det meste er! Det er på ingen måte sånn at de fleste barn vil snakke med andre voksne om alle problemer de har, verken når det gjelder hjemmet eller skolen.

[Gjest Gjest_Hildur_*]

Jeg hadde sympati for Frustrert Mamma i starten av tråden, men har mistet den etterhvert pga diverse gjester.

En ting er at det finnes inkompetente mennesker i alle yrker, også læreryrket. Men å bli innkalt til to forskjellige skoler to ganger på rad, er jo rimelig spesielt. En gang kan være en feil, to ganger... da bør man kanskje ta det innover seg at andre synes det er noe galt?

Og barn har sjelden lyst til å snakke om familiens indre problemer, enig med vera vinge i det. Og jeg har heller ikke så stor tro på at en bekymringsmelding betyr at andre rotter seg sammen for å ødelegge andres liv, med mindre det faktisk er en god grunn for det. Som oftest ser jo ikke disse personene det selv, da, og bare fortsetter å snakke i caps lock og med ubegrunnede angrep.

Til Frustrert Mamma: gjør det beste du kan, snakk med datteren din, vær trygg for henne, og møt til de møtene du må godt forberedt.

Eller vil jeg bare nevne at jeg selv er en mor av den sorten som kunne blitt uglesett: i en alder av 22 hadde jeg to barn med to forskjellige fedre, uten å bo sammen med noen av dem. De var mulatter attpåtil. Ikke hadde jeg penger, ikke hadde jeg bolig. Og jeg har aldri hørt en klage fra barnehage/skole, langt mindre en bekymringsmelding fra Barnvernet. Og det selv om jeg kan ta meg et glass vin nå og da.

Og så har jeg selv jobbet i skolen. På flere forskjellige steder. Og tro meg: terskelen for å sende bekymringsmelding i skolen er høy, altfor høy (bare se på Christoffer-saken!), på samme måte som den ofte er det i naboforhold, barnehage osv. Det behøver ikke bety at det kan ha blitt begått en feil her. Men som du gjest, antyder, at å gå i strupen på folk og besklyde dem for ondskap er den riktige veien for Frustrert Mamma, blir bare dumt. Hadde jeg fått en bekymringsmelding mot meg, hadde jeg svelget en million kameler og forsøkt å se saken utenfra. Selv om jeg mente jeg hadde rett.

[Gjest Gjest]

Jeg synes også det er rart at gjesten som er barnevernspedagog faktisk ikke vet hvor lojale barn for det meste er! Det er på ingen måte sånn at de fleste barn vil snakke med andre voksne om alle problemer de har, verken når det gjelder hjemmet eller skolen.

Klart jeg vet det, bare påpekte at juridsk sett skal foreldre varsles hvis en melding kommer fra bh eller skole, de skal ha rettsikkerhet som alle andre. Kan fort bli storm i vannglass.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde sympati for Frustrert Mamma i starten av tråden, men har mistet den etterhvert pga diverse gjester.

En ting er at det finnes inkompetente mennesker i alle yrker, også læreryrket. Men å bli innkalt til to forskjellige skoler to ganger på rad, er jo rimelig spesielt. En gang kan være en feil, to ganger... da bør man kanskje ta det innover seg at andre synes det er noe galt?

Og barn har sjelden lyst til å snakke om familiens indre problemer, enig med vera vinge i det. Og jeg har heller ikke så stor tro på at en bekymringsmelding betyr at andre rotter seg sammen for å ødelegge andres liv, med mindre det faktisk er en god grunn for det. Som oftest ser jo ikke disse personene det selv, da, og bare fortsetter å snakke i caps lock og med ubegrunnede angrep.

Til Frustrert Mamma: gjør det beste du kan, snakk med datteren din, vær trygg for henne, og møt til de møtene du må godt forberedt.

Eller vil jeg bare nevne at jeg selv er en mor av den sorten som kunne blitt uglesett: i en alder av 22 hadde jeg to barn med to forskjellige fedre, uten å bo sammen med noen av dem. De var mulatter attpåtil. Ikke hadde jeg penger, ikke hadde jeg bolig. Og jeg har aldri hørt en klage fra barnehage/skole, langt mindre en bekymringsmelding fra Barnvernet. Og det selv om jeg kan ta meg et glass vin nå og da.

Og så har jeg selv jobbet i skolen. På flere forskjellige steder. Og tro meg: terskelen for å sende bekymringsmelding i skolen er høy, altfor høy (bare se på Christoffer-saken!), på samme måte som den ofte er det i naboforhold, barnehage osv. Det behøver ikke bety at det kan ha blitt begått en feil her. Men som du gjest, antyder, at å gå i strupen på folk og besklyde dem for ondskap er den riktige veien for Frustrert Mamma, blir bare dumt. Hadde jeg fått en bekymringsmelding mot meg, hadde jeg svelget en million kameler og forsøkt å se saken utenfra. Selv om jeg mente jeg hadde rett.

Da har ikke du hatt barn med spesielle behov.

[Rosenrød]

Klart jeg vet det, bare påpekte at juridsk sett skal foreldre varsles hvis en melding kommer fra bh eller skole, de skal ha rettsikkerhet som alle andre. Kan fort bli storm i vannglass.

Da forstår jeg ikke hvorfor du lenger oppe skrev akkurat det motsatte, at barn som har problemer ønsker å snakke om dette?? Skiftet mening plutselig?

[Gjest Gjest]

Da forstår jeg ikke hvorfor du lenger oppe skrev akkurat det motsatte, at barn som har problemer ønsker å snakke om dette?? Skiftet mening plutselig?

Det var ikke meg.

Har forskjellige erfaringer med det, barn er forskjellige..noen ønsker å prate andre ikke.

[Gjest FrustrertMamma]

Vet dere hvordan det påvirker et barn å bli mobbet?

Vet dere hvordan det påvirker et barn å bli grunnen for voksengrubling, voksne på møter, voksne på møter på andre kontorer i byen midt i skoletiden mens de andre elevene sitter på skolen og er normale?

Klart at man blir litt emo av dette! Ble det selv jeg, da mamma ble akutt syk og jeg måtte i fosterfamilie. Begynte med svarteklær og piercet leppa mi.

Begynn med jenta di. Løsningen har jeg ikke, jeg er ikke utdannet i de baner (ennå) og jeg har bare meg selv som erfaringsgrunnlag. Men du har kjent ho i 13 år, finn tilbake til det livlige humøret hennes, husk hva som gjorde henne glad.

Og for all del, prat med henne om dette, la INGEN prossesser gå "over hodet" hennes.

Si alt. Si at hun reagerer normalt, fortell om andre som har gått igjennom det samme. Fortell at hun ikke er skyld i noe som helst. Fortell at det kommer et liv etter skolen. Fortell at skole er en designet nyskapt ting(sånn historisk sett) og at det ikke er BUP, PP og annet uten grunn. Så mange unger/ungdommer samlet på et sted er oppskrift på vanskeligheter.

Fortell henne at hun er det mest verdifulle du har og det du er stoltest over i verden. Fortell henne at du har enorm tro på henne og skryt av alt du elsker ved henne.

Si at dere sammen kan prate og finne ut av om det er noe som kan gjøres anderledes, kanskje dere må flytte til et sted som har kulturelle tilbud. Jeg vokste opp på bygda og det var der dette skjedde. Da jeg flyttet til storby fant jeg mangfold og veldig viktig, jeg fant INKLUDERENDE ledere. Som er vant til alle typer unger.

Nå ble det rotete og litt mye, men jeg ville bare skrive hva jeg tenkte.

Og jeg har slevsagt sluttet å gå i svart og piercinghullet er grodd igjen:)

Jeg fant mangfoldet, avslappingen og gleden i en kirke, så jeg vil si imot innlegget over som var negativ mot kristne.

Beste tanker deres vei!!!!

Jeg snakker mye med henne. Og jeg synes emo stilen hennes er kul jeg. Jeg har selv tattooveringer og piercinger, så meg skremmer hun ikke Hun er moden for alderen og velreflektert over mye av det som skjer i livet hennes.

Må si at å flytte ikke er et alternativ. Man kan ikke rømme fra sine problemer. Og dette er hun klar over.

Nå sender jeg med et brev til frøken i morgen, så blir det møter. Deretter får jeg se hvordan utfallet blir.

Reagerer sterkt på hvordan enkelte her inne oppfører seg. Det er ikke for ingenting jeg skriver inn som gjest. Det blir skrevet om på ting jeg har sagt. Jeg har IKKE blitt innkalt til noen møter med skolen. Det er det JEG som ønsker for å få ordnet opp i min datters hverdag. "Men å bli innkalt til to forskjellige skoler to ganger på rad, er jo rimelig spesielt. En gang kan være en feil, to ganger... da bør man kanskje ta det innover seg at andre synes det er noe galt?" Er et av sitatene jeg reagerer på.

Det er ille når en av de første linjene i brev fra skkolen er; hvordan har * det hjemme? Og bør dere kontakte hjelpevesenet? Dette er uten at jeg har hatt ett eneste møte med skolen for å drøfte hvordan vi som foreldre og skole -sammen- kan gjøre hverdagen lettere for tenåringen min. Ikke et eneste ord om hva skolen kan gjøre i dette tilfellet!

[Gjest Gjest]

Jeg snakker mye med henne. Og jeg synes emo stilen hennes er kul jeg. Jeg har selv tattooveringer og piercinger, så meg skremmer hun ikke Hun er moden for alderen og velreflektert over mye av det som skjer i livet hennes.

Må si at å flytte ikke er et alternativ. Man kan ikke rømme fra sine problemer. Og dette er hun klar over.

Nå sender jeg med et brev til frøken i morgen, så blir det møter. Deretter får jeg se hvordan utfallet blir.

Reagerer sterkt på hvordan enkelte her inne oppfører seg. Det er ikke for ingenting jeg skriver inn som gjest. Det blir skrevet om på ting jeg har sagt. Jeg har IKKE blitt innkalt til noen møter med skolen. Det er det JEG som ønsker for å få ordnet opp i min datters hverdag. "Men å bli innkalt til to forskjellige skoler to ganger på rad, er jo rimelig spesielt. En gang kan være en feil, to ganger... da bør man kanskje ta det innover seg at andre synes det er noe galt?" Er et av sitatene jeg reagerer på.

Det er ille når en av de første linjene i brev fra skkolen er; hvordan har * det hjemme? Og bør dere kontakte hjelpevesenet? Dette er uten at jeg har hatt ett eneste møte med skolen for å drøfte hvordan vi som foreldre og skole -sammen- kan gjøre hverdagen lettere for tenåringen min. Ikke et eneste ord om hva skolen kan gjøre i dette tilfellet!

Off, off--slike brev er skikkelig uprofesjonelle, selvfølgelig skal det innkalles til møte.

Det jeg reagerer slik, de overkjører mennesker med nedlatende holdninger.

[Gjest Gjest]

Der tar du feil, en bekymringsmelding kan få store konsekvenser.

Du vet ikke hvordan folk kan rotte seg sammen mot en pga ondskap, de liker deg ikke...du stikker deg frem eller gir beskjed på en måte du ikke liker. Folk sprer løgner som ikke er sanne, deretter må du forsvare deg selv mot hypoteser bv opererer med, det KAN bli langt værre enn det du tror. Må nesten oppleve det selv for å forstå det.

Hadde jeg ikke selv hatt bra papirer og rykte hadde de fratatt meg barnet mitt pga ondskap og løgn.

Sånne innlegg får meg til å se blinkende varsellamper. Tror du virkelig på at det er ren ondskap som ligger bak når barnevern eller andre instanser er bekymret for et barn? Jeg er helt med på det at barnevern og skole gjør feil, det gjør alle mennesker uansett yrke. Men å tro at det er snakk om ondskap får deg til å virke useriøs og lite troverdig.

[Gjest Gjest]

Sånne innlegg får meg til å se blinkende varsellamper. Tror du virkelig på at det er ren ondskap som ligger bak når barnevern eller andre instanser er bekymret for et barn? Jeg er helt med på det at barnevern og skole gjør feil, det gjør alle mennesker uansett yrke. Men å tro at det er snakk om ondskap får deg til å virke useriøs og lite troverdig.

Da kan jeg fortelle deg at også politiet støttet meg, det jeg gikk i gjennom var urettferdig og forkastelig. Og jo, det var ondskap av mennesker. Var veldig uheldig.

[Gjest Bond]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

mrs_bond, mod

[Gjest Gjest_Hildur_*]

Reagerer sterkt på hvordan enkelte her inne oppfører seg. Det er ikke for ingenting jeg skriver inn som gjest. Det blir skrevet om på ting jeg har sagt. Jeg har IKKE blitt innkalt til noen møter med skolen. Det er det JEG som ønsker for å få ordnet opp i min datters hverdag. "Men å bli innkalt til to forskjellige skoler to ganger på rad, er jo rimelig spesielt. En gang kan være en feil, to ganger... da bør man kanskje ta det innover seg at andre synes det er noe galt?" Er et av sitatene jeg reagerer på.

Det er mitt sitat, og jeg beklager selvsagt hvis det overhodet ikke stemmer. Men det er jo også en av bakdelene ved å skrive som gjest, fordi andre gjester kommer med sine synspunkter, og det er lett å gå i surr blant alle kritiske røster. Og enkelte av de kritiske røstene er mer skingrende enn andre, for å si det sånn. Så om det er en misforståelse ute og går, så tar jeg det på min kappe.

Men overskriften i denne tråden er "Skolen overdriver", og jeg kjenner at det er ganske fjernt fra hva jeg har inntrykk av er tilfelle. Både som mor og som arbeidtaker. Men hvis man da skulle være så uheldig å komme ut for noen skikkelig uprofesjonelle skolefolk, så må man jo bare rolig og saklig tilbakevise påstander og vise mest mulig samarbeidsvilje?

Som sagt, beklager hvis jeg blandet poster og ufrivillig tråkket deg på tærne. Lykke til med datteren din.

Men ovenfor den gjesten som da påstår at ondskap er en drivende kraft bak det offentliges arbeid, så beklager jeg ingenting. For nøyaktig sånn høres det ut når foreldre overhodet ikke ser sin egen situasjon og bare synes alle andre er teite....

[Gjest Gjest]

Det er mitt sitat, og jeg beklager selvsagt hvis det overhodet ikke stemmer. Men det er jo også en av bakdelene ved å skrive som gjest, fordi andre gjester kommer med sine synspunkter, og det er lett å gå i surr blant alle kritiske røster. Og enkelte av de kritiske røstene er mer skingrende enn andre, for å si det sånn. Så om det er en misforståelse ute og går, så tar jeg det på min kappe.

Men overskriften i denne tråden er "Skolen overdriver", og jeg kjenner at det er ganske fjernt fra hva jeg har inntrykk av er tilfelle. Både som mor og som arbeidtaker. Men hvis man da skulle være så uheldig å komme ut for noen skikkelig uprofesjonelle skolefolk, så må man jo bare rolig og saklig tilbakevise påstander og vise mest mulig samarbeidsvilje?

Som sagt, beklager hvis jeg blandet poster og ufrivillig tråkket deg på tærne. Lykke til med datteren din.

Men ovenfor den gjesten som da påstår at ondskap er en drivende kraft bak det offentliges arbeid, så beklager jeg ingenting. For nøyaktig sånn høres det ut når foreldre overhodet ikke ser sin egen situasjon og bare synes alle andre er teite....

Jeg påpeker at i mitt tilfelle var det ondskap, de hevet seg over meg, gikk i mot meg og skrek til meg på møter. Hadde gjort alt for å møte dem med respekt og ydmykhet, det var ikke nok. Det gikk så langt at involverte har fått beskjed, lurer på om en av dem har mistet stillingen. Sier ikke at dette er vanlig, jeg har vært veldig uheldig. Likevel, mennesker kan vite at slike ting kan skje.