Skolen overdriver

[Rosenrød]

Men det er jammen ikke alltid lett å være skolen heller. I media i dag kommer det stadig frem at elever og foreldre mener at skolen ikke gjør nok når det gjelder barn som mobber/ blir mobbet. I tillegg mener mange at terskelen for å kontakte barnevernet er for høy. I ditt tilfelle klager du på det motsatte....

Jeg ville vel også (som lærer) anbefalt en elev å snakke med sosiallærer el.l dersom jeg hadde sett at barnet mistrivdes i klassen og ikke hadde venner. Synes vel egentlig det er bra at skolen bryr seg, men det er klart at de må opplyse deg/dere om hva problemet faktisk ER.

[Karry]

For meg så høres det litt ut som om dere ikke er villige til å reflektere over om det kan være sannhet i noe av dette. Måten du svarer på gir inntrykk av en holdning om at "alle de andre tar feil". Når dere opplever de samme utfordringene ved to skoler, så virker det litt merkelig i min verden at alt er OK? Og de holdningene dere har nå kan det tenkes at dere overfører til datteren deres. Jeg tror iallefall dere har alt å tjene på å gå inn i dialogen med skolen med et åpent sinn og en innstilling om samarbeid til deres barns beste. Det er bare det skolen ønsker, faktisk, og at de andre medelevene skal ha det bra.

Klart det er kjempetungt og leit å oppleve det dere gjør, og man er jo først og fremst lei seg på barnets vegne. Alt skal helst gå smertefritt, man vil ikke se sine egne barn ha det vondt eller føle skyldfølelse for at man har gjort noe feil som forelder. Men ved å benekte problemene tror jeg bare gjør det vanskeligere for dere alle. Jeg har også opplevd mobbing på skolen til sønnen min, og det er ganske ofte situasjonen at det tar lang tid før foreldrene til de som mobber forstår alvoret og tar et medansvar, og da går det langt før det gjøres noe. Det er foreldrene til mobberne som ikke kommer på foreldremøtene for eksempel osv.

[Gjest FrustrertMamma]

Det er en veldig vanskelig situasjon dere har kommet opp i;og det takket være skolen.Var det kun møte med barnevernet? Var ikke helsesøster eller sosiallærer med i møte med bv?Hvor kom denne bekymringen egentlig fra?Fikk dere svar på det?Masse spørsmål fra meg her,men jeg har opplevd det samme med min datter,og det er samme mønster.Det som skremmer meg er at skolen plutselig sender bekymringsmelding til bv uten å kontakte foreldre først.

Det var kun møte med bv. Uten noen fra skolen i det møte. Vi fikk først innkalling fra skolen hvor de sa fra om at de kom til å sende en bekymringsmelding til bv. Uten av hverken far eller jeg fikk svare på bekymringene. Bekymringene gikk ut på at jeg og samboer drakk. Noe som sef var usant. Dette ble tatt opp hos bv og glatt avfeid som usannheter. Datteren min hadde på spørsmål om vi drakk svart ja. Og dermed var vi i følge skolen alkoholikerere. Hadde de spurt min datter mer ville hun svart at vi kun har vin eller øl til maten ei gang i blant og ALDRI drikker oss fulle. Vi fikk aldri tid til å forklare oss hos skolen. Hos bv ble vi lyttet til. Både datteren min og oss foreldre fikk forklart oss på en saklig og grei måte. Så jeg ble renvasket.

Jeg blir så frustrert når skolen ikke vil prøve å få til en saklig dialog med hjemmet. Det blir blåst opp og laget en diger sak ut av ting. Jeg føler meg uthengt som en dårlig mor siden datteren min ikke har venner på skolen.

[Gjest Gjest]

Bare til opplysning så skal alltid skole/barnehage gi foreldre beskjed om at de sender en bekymringsmelding.

Virker som om de sender bekymringsmelding på ufattelig mange barn, noen ganger er det rett og slett spekulasjoner og mangel på kunnskap, det er utrolig hvordan enkelte lærere kan holde på å disse foreldre uten grunn.

Ja,dette skremmer meg.Skolen vår datter gikk på sendte bekymringsmelding rett før sommerferien slik at vi ble gående å gruble,og hele sommern ble ødelagt.Det viste seg at det var helsesøster som var rota til alt oppstyret,og hun var invitert til møte med bv,men møtte ikke opp.Mange skoler praktiserer på en ubegripelig måte,når det er et problem i skolen så greier de å snu det om til å bli et problem i hjemmet!Ingen er like,og det er forferdelig hvor raske de er med å rope på barnevernet da!

[Gjest Gjest__M__*]

For det første vil jeg bare si at jeg synes det er mye bedre at skole/barnehage sender en for mye enn en for lite bekymringsmelding til BV. Min oppfatning er helt klart at det virker som det er en tendens til at skole/bh altfor ofte er feige ifht dette.

Til TS: Det virker jo litt enkelt å bare avfeie disse meldingene som at det er skolen som vil lage problemer for dere. Etter hva jeg kan lese, så sier du at både den gamle og nåværende skolen til datteren din har sendt bekymringsmelding eller pekt på en problematisk situasjon. Man skulle jo da tro at det ligger noe i dette... Begge skolene kan vel ikke være ute etter å plage deg??

Det sosiale aspektet ved skolen er jo meget viktig! Og jeg hadde i alle fall sett på det som et tegn på at noe kanskje ikke er helt bra dersom datteren min var såkalt emo og begynte å vanke sammen med eldre barn. Etter min mening (og dette er altså bare noe jeg tror) så virker det som om datteren din søker tilhørighet, og at hun da har funnet dette hos såkalte emo'er..

Hadde jeg vært deg så hadde jeg nok prøvd å legge de naturlige forsvarsmekanismene til side, og tatt imot den hjelpen jeg ble tilbudt. For din datters skyld!

[Gjest Gjest]

Det var kun møte med bv. Uten noen fra skolen i det møte. Vi fikk først innkalling fra skolen hvor de sa fra om at de kom til å sende en bekymringsmelding til bv. Uten av hverken far eller jeg fikk svare på bekymringene. Bekymringene gikk ut på at jeg og samboer drakk. Noe som sef var usant. Dette ble tatt opp hos bv og glatt avfeid som usannheter. Datteren min hadde på spørsmål om vi drakk svart ja. Og dermed var vi i følge skolen alkoholikerere. Hadde de spurt min datter mer ville hun svart at vi kun har vin eller øl til maten ei gang i blant og ALDRI drikker oss fulle. Vi fikk aldri tid til å forklare oss hos skolen. Hos bv ble vi lyttet til. Både datteren min og oss foreldre fikk forklart oss på en saklig og grei måte. Så jeg ble renvasket.

Jeg blir så frustrert når skolen ikke vil prøve å få til en saklig dialog med hjemmet. Det blir blåst opp og laget en diger sak ut av ting. Jeg føler meg uthengt som en dårlig mor siden datteren min ikke har venner på skolen.

Vi måtte flytte til slutt vi,langt fra.Det var håpløst å samarbeide med skolen.Ikke en gang stefar fikk delta i møter,helt vanvittig.Hun hadde lite med venner.Her vi bor nå er det et helt annet miljø,hun trives og har fått masse venner.Godt samarbeid med skolen,og dem er ikke så gammeldagse og pirkete som der hun gikk tidligere.Hvordan greier hun seg faglig da?Håper dette løser seg for dere,jammen er det ikke lett.

[Gjest Gjest]

Ut i fra egne erfaringer kan ting fort blåses opp og komme ut av kontroll, som jeg har nevnt i tidligere innlegg er det en del lærere og skoleassistenter som ikke er trent i hvordan møte foreldre og barn, skape en god relasjon og tenke samarbeid, ikke minst for barnets beste. Ser de noe som aviker fra normalen kan det balle på seg, foreldre kan bli beskyldt for det ene og andre, det kan faktisk få store konsekvenser for dem det gjelder. Har sett og erfart selv rett og slett ondskap fra mennesker som virkelig burde fortså.

Det handler om å være reflektert, ha en god relasjon og samarbeide med å finne løsninger nettopp for barnets beste. Å melde noen til bv uten å gi beskjed om det på forhånd er veldig lite gjennomtenkt og profesjonellt. Dette vet de som arbeider i barnevernet.

sitat fjernet

mrs_bond, mod

Endret 8. juni 2009 av mrs_bond

[Gjest FrustrertMamma]

Til TS: Det virker jo litt enkelt å bare avfeie disse meldingene som at det er skolen som vil lage problemer for dere. Etter hva jeg kan lese, så sier du at både den gamle og nåværende skolen til datteren din har sendt bekymringsmelding eller pekt på en problematisk situasjon. Man skulle jo da tro at det ligger noe i dette... Begge skolene kan vel ikke være ute etter å plage deg??

Det sosiale aspektet ved skolen er jo meget viktig! Og jeg hadde i alle fall sett på det som et tegn på at noe kanskje ikke er helt bra dersom datteren min var såkalt emo og begynte å vanke sammen med eldre barn. Etter min mening (og dette er altså bare noe jeg tror) så virker det som om datteren din søker tilhørighet, og at hun da har funnet dette hos såkalte emo'er..

Hadde jeg vært deg så hadde jeg nok prøvd å legge de naturlige forsvarsmekanismene til side, og tatt imot den hjelpen jeg ble tilbudt. For din datters skyld!

Den nye skolen har IKKE sendt mld til BV! Og hvordan kan du få det til å bli min feil at datteren min ikke får venner på skolen og derfor føler seg ensom og alene på skolen? Og det var jeg som foreslo at hun kunne henvende seg til helsesøster dersom hun slet på skolen. Nå vil hun at skolen skal la henne være i fred så hun slipper alt oppstyret.

Vi måtte flytte til slutt vi,langt fra.Det var håpløst å samarbeide med skolen.Ikke en gang stefar fikk delta i møter,helt vanvittig.Hun hadde lite med venner.Her vi bor nå er det et helt annet miljø,hun trives og har fått masse venner.Godt samarbeid med skolen,og dem er ikke så gammeldagse og pirkete som der hun gikk tidligere.Hvordan greier hun seg faglig da?Håper dette løser seg for dere,jammen er det ikke lett.

Faglig er hun flink. Selv om hun ikke alltid føler det selv.

[Gjest Gjest]

Det er ikke din feil-arbeid med å styrke din dattes selvbilde, gi henne positive opplevelser og mye god oppmerksomhet / ros henne for ting hun mestrer- du virker som en god og reflektert mor, møt skolen på halvveien du så er jeg sikker på at ting orner seg. Jeg har ikke møtt noen mennesker som ikke har følt seg ensom uten venner i perioder av livet!

[Rosenrød]

Når du sier at datteren din er ensom og alene på skolen, vil jeg si at det er en bra ting at skolen tar tak i dette.

[Gjest Gjest]

Når du sier at datteren din er ensom og alene på skolen, vil jeg si at det er en bra ting at skolen tar tak i dette.

Så du synes det var en god måte å ta tak i problemet?De viser en vilje til å samarbeide med foreldrene?

[Gjest Gjest__M__*]

Den nye skolen har IKKE sendt mld til BV! Og hvordan kan du få det til å bli min feil at datteren min ikke får venner på skolen og derfor føler seg ensom og alene på skolen? Og det var jeg som foreslo at hun kunne henvende seg til helsesøster dersom hun slet på skolen. Nå vil hun at skolen skal la henne være i fred så hun slipper alt oppstyret.

Faglig er hun flink. Selv om hun ikke alltid føler det selv.

Du er så opptatt av å fordele skyld! Jeg har vel på ingen måte skrevet at det er din feil? Jeg bare sier at du kanskje ikke skal være så påståelig å hevde at ingenting er galt og heller være litt mer åpen for at andre kanskje bare vil hjelpe?

Jeg skrev heller ikke at den nye skolen har send melding til bv, men at de har pekt på et problem... Prøv å være åpen for hjelp istedet for å gå rett i strupen på de som vil hjelpe. Jeg kan forstå at du føler det som et angrep på deg som mor når noen påpeker at barnet ditt kanskje ikke har det så bra, men den reaksjonen vil ikke hjelpe situasjonen.

[Gjest Gjest]

Men det er jammen ikke alltid lett å være skolen heller. I media i dag kommer det stadig frem at elever og foreldre mener at skolen ikke gjør nok når det gjelder barn som mobber/ blir mobbet. I tillegg mener mange at terskelen for å kontakte barnevernet er for høy. I ditt tilfelle klager du på det motsatte....

Jeg ville vel også (som lærer) anbefalt en elev å snakke med sosiallærer el.l dersom jeg hadde sett at barnet mistrivdes i klassen og ikke hadde venner. Synes vel egentlig det er bra at skolen bryr seg, men det er klart at de må opplyse deg/dere om hva problemet faktisk ER.

Hun ble da sendt til sosiallærer,men pga tillitsbrudd så ville hun ikke snakke med hverken henne eller helsesøster,følte ikke behov for å snakke med noen.

[Gjest Gjest]

Du er så opptatt av å fordele skyld! Jeg har vel på ingen måte skrevet at det er din feil? Jeg bare sier at du kanskje ikke skal være så påståelig å hevde at ingenting er galt og heller være litt mer åpen for at andre kanskje bare vil hjelpe?

Jeg skrev heller ikke at den nye skolen har send melding til bv, men at de har pekt på et problem... Prøv å være åpen for hjelp istedet for å gå rett i strupen på de som vil hjelpe. Jeg kan forstå at du føler det som et angrep på deg som mor når noen påpeker at barnet ditt kanskje ikke har det så bra, men den reaksjonen vil ikke hjelpe situasjonen.

Hvem vil hjelpe?

[Gjest Gjest]

Du er så opptatt av å fordele skyld! Jeg har vel på ingen måte skrevet at det er din feil? Jeg bare sier at du kanskje ikke skal være så påståelig å hevde at ingenting er galt og heller være litt mer åpen for at andre kanskje bare vil hjelpe?

Jeg skrev heller ikke at den nye skolen har send melding til bv, men at de har pekt på et problem... Prøv å være åpen for hjelp istedet for å gå rett i strupen på de som vil hjelpe. Jeg kan forstå at du føler det som et angrep på deg som mor når noen påpeker at barnet ditt kanskje ikke har det så bra, men den reaksjonen vil ikke hjelpe situasjonen.

Svar til deg fra en annen mamma.

Jeg var åpen hele tiden, gjorde hva jeg kunne for å danne gode relasjoner. De derimot fortsatte å gå i mot meg fordi jeg har fagkunnskaper og høyere utdannelse enn dem selv. Derfor så de på meg som en trussel, de hadde ikke nok erfaring og lagde livet mitt til ett helvete. Jeg måtte faktisk få hjelp fra høyere instanser så langt gikk det, de var spak etterpå men det var fortjent.

Grunnen til at jeg bemerker dette er at jeg kan forstå hi, det er ikke alltid hensiktsmessig og rettferdig mot foreldre og barn med mistanker. Når hi allerede bemerker at "hun tror de tror hun er en dårlig mor" og forsvarer seg selv slik hun gjør er det en grunn til det. Selv kan jeg lese en del mellom linjene og har respekt nok til og ikke trekke konklusjoner tidlig. Det beste er å møte dem, få kjennskap til HVA som er problemet og samarbeide for barnets beste. Møter en fordommer kan det bli ekstra tøft men da ber jeg h,i om å alliere seg med noen hun stoler på.

[Gjest Gjest]

Jeg skal på ingen måte påstå at alle skoler/lærere håndterer alle situasjoner på best mulig måte. De kan misforstå, noen er ikke flinke i jobben sin osv osv. Men skolen er pålagt å sende bekymringsmelding hvis de mistenker at noe ikke er som det skal, og de skal også ta opp eventuelle problemer med foreldrene (type problemer som ikke vil utløse en bekymringsmelding). Stort sett gjør skolen dette for å at barnets situasjon skal bli bedre. Skolen ser barnet nesten like mye som foreldrene gjør, og mange barn og unge oppfører seg helt annerledes på skolen enn hjemme. Foreldre bør derfor være forsiktig med å så fort avfeie det skolen sier bare fordi de ikke opplever de samme problemene med barna hjemme. Skolen bør selvsagt gjøre det helt klart hva de reagerer på, og så får man ta det derfra. Såvidt jeg forstår TS så har gjerne ikke dette vært helt greit i dette tilfellet.

Men, når foreldre går så voldsomt i fosvar, og til og med påstår at lærere går imot foreldrene fordi de ser på foreldrene som en trussel pga høyere utdanning så begynner jeg virkelig å lure. En slik holdning ovenfor lærere synes jeg er forkastelig. Lærere flest gjør det de kan for å hjelpe elevene sine. At de påpeker et problem med en elev er da ikke et angrep på foreldrene. Unntak kan selvsagt forekomme, men det er på ingen måte normalen.

[Gjest Gjest]

På hvilken måte skal man få til et godt samarbeid med noen som plutselig sender en bekymringsmld til bv?Det var en feil fra skolens side,og det er ikke lett for foreldre å møte dem etter dette.Dem har skapt en splid,og prøver å få det til at jenta deres er et problem.Noen skoler praktiserer slik,og det ødelegger eleven mer enn å være til hjelp.Faktisk er det noen lærere som ikke skulle vært det.

[Rosenrød]

Jeg skal på ingen måte påstå at alle skoler/lærere håndterer alle situasjoner på best mulig måte. De kan misforstå, noen er ikke flinke i jobben sin osv osv. Men skolen er pålagt å sende bekymringsmelding hvis de mistenker at noe ikke er som det skal, og de skal også ta opp eventuelle problemer med foreldrene (type problemer som ikke vil utløse en bekymringsmelding). Stort sett gjør skolen dette for å at barnets situasjon skal bli bedre. Skolen ser barnet nesten like mye som foreldrene gjør, og mange barn og unge oppfører seg helt annerledes på skolen enn hjemme. Foreldre bør derfor være forsiktig med å så fort avfeie det skolen sier bare fordi de ikke opplever de samme problemene med barna hjemme. Skolen bør selvsagt gjøre det helt klart hva de reagerer på, og så får man ta det derfra. Såvidt jeg forstår TS så har gjerne ikke dette vært helt greit i dette tilfellet.

Men, når foreldre går så voldsomt i fosvar, og til og med påstår at lærere går imot foreldrene fordi de ser på foreldrene som en trussel pga høyere utdanning så begynner jeg virkelig å lure. En slik holdning ovenfor lærere synes jeg er forkastelig. Lærere flest gjør det de kan for å hjelpe elevene sine. At de påpeker et problem med en elev er da ikke et angrep på foreldrene. Unntak kan selvsagt forekomme, men det er på ingen måte normalen.

Dette er jeg helt og holdent enig i!

[Vera Vinge]

På hvilken måte skal man få til et godt samarbeid med noen som plutselig sender en bekymringsmld til bv?Det var en feil fra skolens side,og det er ikke lett for foreldre å møte dem etter dette.Dem har skapt en splid,og prøver å få det til at jenta deres er et problem.Noen skoler praktiserer slik,og det ødelegger eleven mer enn å være til hjelp.Faktisk er det noen lærere som ikke skulle vært det.

Så vidt jeg ser, sa skolen fra til ts før de meldte sin bekymring til BV. Som flere nevner, er faktisk skolen forpliktet til å melde til BV dersom de har en bekymring, selv om de ikke har håndfaste "beviser" på at det er noe galt i hjemmet. Om noe ikke er som det skal hjemme, er det uansett BV som skal finne ut av det - ikke lærerne. Det er heller ikke sånn at man må være dårlige foreldre fordi man har kontakt med BV.

[Gjest Gjest]

Jeg skal på ingen måte påstå at alle skoler/lærere håndterer alle situasjoner på best mulig måte. De kan misforstå, noen er ikke flinke i jobben sin osv osv. Men skolen er pålagt å sende bekymringsmelding hvis de mistenker at noe ikke er som det skal, og de skal også ta opp eventuelle problemer med foreldrene (type problemer som ikke vil utløse en bekymringsmelding). Stort sett gjør skolen dette for å at barnets situasjon skal bli bedre. Skolen ser barnet nesten like mye som foreldrene gjør, og mange barn og unge oppfører seg helt annerledes på skolen enn hjemme. Foreldre bør derfor være forsiktig med å så fort avfeie det skolen sier bare fordi de ikke opplever de samme problemene med barna hjemme. Skolen bør selvsagt gjøre det helt klart hva de reagerer på, og så får man ta det derfra. Såvidt jeg forstår TS så har gjerne ikke dette vært helt greit i dette tilfellet.

Men, når foreldre går så voldsomt i fosvar, og til og med påstår at lærere går imot foreldrene fordi de ser på foreldrene som en trussel pga høyere utdanning så begynner jeg virkelig å lure. En slik holdning ovenfor lærere synes jeg er forkastelig. Lærere flest gjør det de kan for å hjelpe elevene sine. At de påpeker et problem med en elev er da ikke et angrep på foreldrene. Unntak kan selvsagt forekomme, men det er på ingen måte normalen.

Skriver du ut i fra ts sin situasjon?Er skolen pålagt å sende bekymringsmelding når en elev svarer ja på om foreldrene drikker?Hm,veldig skremmende,for da vil jeg be min datter svare nei hvis hun får det spørsmålet!Ekkel oppførsel av skolen,det var kun for å få sendt denne meldingen,fy.Fikk det til som om jenta hadde sittet å løyet.