Snyltende uføretrygdede

[annikkro]

Spenstig hvordan alle uføretrygdede her går i forsvarsposisjon så fort en sak om trygdesnyltere blir tatt opp. Hvis dere har en legitim grunn for å være uføre, hvordan omhandler denne saken dere? Her diskuteres det snyltere, og ingen andre enn snyltere. Så sant jeg ikke er blind, så er det ingen her som har argumentert mot å ta fra de som virkelig trenger trygden sin den støtten de får.

Nerveproblemer ja. Det er ikke reint få nerver man har i kroppen gitt! Til dere som har spurt "snylte-motstanderne" hva nerveproblemer er, vet dere egentlig det selv? Nerveproblemer er en veldig diffus diagnose... Som oftest er selve plagene en del av diagnosen. "Nerveproblemer med sosial angst som følger".

For å ta eksempel i et tidligere innlegg, ei som hadde ei venninne med nerveproblemer og dermed ikke kunne være i arbeid fordi hun ble nervøs rundt mennesker. Samtidig kunne hun dra på kino, gå på kafeer og handle. Hun som skrev innlegget spurte noe i duren av "hvor er nerveproblemene når hun er ute og handler?". Jeg lurer på det samme. Artig nok var første svaret noe lignende av "du er uvitende". Jeg lurer fortsatt: Hvor er nerveproblemene når hun er ute og handler?! Eller gjelder dem bare på jobb, men hun glemte å nevne det for legen sin når han stilte diagnosen?

Jeg blir helt sjokkert over å se argumenteringsteknikken til mange av trygde-forsvarerne her! "Tulling", "Du er uvitende", "Kunnskapsløs og dum" osv osv. Har dere aldri lært at for å beholde respekten ovenfor parten dere argumenterer for, så lønner det seg å argumentere saklig?

Er en uføretrygdet pga fysiske årsaker så blir jeg faktisk sjokkert over å møte dem på skogen, butikken og treningssenteret. Klart det er bra at dem greier å trene, klart dem trenger å handle mat. Men var det poenget mitt? Så absolutt ikke! Poenget er åpenlyst og selvforklarende, selv trygdesnyltere burde greie å se det (tål en spøk): Det finnes jobber som er 10 ganger mindre krevende enn å kjøre til butikken, de samme jobbene er kanskje 100x mindre krevende enn å trene. Jeg nevner: hjemmekontor, telefonsalg, telefonkonsultering, leie ut bolig/hybel osv. Gi meg en gylding grunn for at man ikke selv skal kunne ta seg i nakkeskinnet og søke på en jobb så lite utfordrende at man greier å utføre den?

Og det er da ingen verdens unnskyldning at man tjener på å være uføretrygdet, kontra jobbe 1-99% ?! Kan du jobbe så skal du jobbe så sant helsa holder. Det er akkurat det her som er trygdesnylting!

Hvis man sliter på en arbeidsplass hvor man mistrives og blir syk, hvorfor går man til legen, samtidig som man fortsetter i jobben? Si opp jobben, søk et nytt sted og bli frisk med legeoppfølging der i stedet. Hvorfor skal man kreve alt mulig av arbeidsgiver, når du heller kan være litt realistisk og tenke "Jeg ble syk fordi jeg ikke tåler denne jobben". Det er da normal prosedyre å se etter ny jobb uansett hvilken misnøye man har med den nåværende, om det er ryggproblemer eller dårlig kaffe i kantina.

Det er helt utrolig bra at man i Norge kan gå til staten å få penger fordi du har blitt syk, mistet jobben, vært i en ulykke, ikke har noe sted å bo osv osv. Skulle bare ønske de godene var forbeholdt de som trengte det.

Jeg er ikke interessert i svar fra uføretrygdede som tror jeg sikter dette innlegget mot dem. Pek nesa noen cm opp på skjermen og les første avsnitt av innlegget mitt igjen.

Er helt enig med deg. Håper flere forstår at vi er ikke ute etter å ta de som er fullstendig uføre, og som overhodet ikke kan gjøre noe. De vi sikter til er de som snylter, dvs. kan gjøre en form for lønnsomt arbeide.

[annikkro]

Og poenget til resten av oss er at man ikke kan vite 100% hvordan et annet menneske har det, og selv om man går på butikken eller trener trenger det ikke bety at man snylter.

En ting er å være imot snyltere, en annen ting er å ikke bare anklage, men si man er skråsikker på at personer man kjenner snylter fordi de klarer og gjøre hverdagslige ting.

Om man er 100% sikker så ring nav og fortell om bekymringene, om ikke noe blir forandret etter det så kan man sitte med skjegget i postkassa og innse at oj... kanskje jeg tok feil.

Jeg sier ikke at jeg er sikker på at jeg ikke tar feil med disse personene jeg nevner. Dersom du sikter til mitt innlegg skrev jeg at jeg kjenner disse personene og jeg kan legge til at jeg har pratet mye med dem og at de er uføretrygdet. De sier at de er uføretrygdet av fysiske årsaker, feks. har en av de problemer med knærne. Da lurer jeg på hvordan det går an å bli med på skogturer når jeg ringer og spør om de blir med? Eller trene aerobic? Jeg prøver ikke angripe de som bør være uføretrygdet, men de som vet innerst inne at de kunne arbeidet!

[Gjest Marlo]

Vel, som nevnt tidligere så sliter ejg med store smerter i kroppen, samt prolapser i hele korsryggen.

Jeg kan fint ta meg en skogstur (på gode dager), det er kjempebra for kroppen min når jeg klarer det.

Aerobic er også bra å trene, men kanskje ikke like hardt som friske mennesker.

Så - ja jeg tar meg gjerne en skogstur med bikkja, men det betyr ikke at jeg nödvendigvis klarer det neste dag - da kan det hende jeg ikke klarer å komme meg opp av senga engang.

[Gjest Dora Flanica]

Si meg, dere som reagerer på at uføretrygdede er ute, på kafe, kino eller på tur, eller som er så frekke at de en dag mekker på bilen sin eller pusler ute i hagen, skal de bare holde seg inne, da? Har ikke de og lov til å glede seg litt over livet, gjøre ting de liker? Er de snyltere fordi de går på kafe innimellom?

[annikkro]

Si meg, dere som reagerer på at uføretrygdede er ute, på kafe, kino eller på tur, eller som er så frekke at de en dag mekker på bilen sin eller pusler ute i hagen, skal de bare holde seg inne, da? Har ikke de og lov til å glede seg litt over livet, gjøre ting de liker? Er de snyltere fordi de går på kafe innimellom?

I mine tidligere innlegg har jeg prøvd å få frem at jeg sikter ikke til de som er uføretrygdede og ikke kan jobbe. Jeg snakker om de som vet innerst inne vet at de kunne gjort en eller annen form for lønnsomt arbeide. Selvfølgelig skal uføretrygdede få gjøre ting som alle andre gjør- gå på kino, kafe osv. Poenget mitt har vært de som snylter.

Endret 8. juni 2009 av annikkro

[Gjest Dora Flanica]

Jeg er helt enig med deg i at det fins de som kunne ha jobbet. Og det er nok mange som kan det, selv om de er uføre. Men så er spørsmålet: Vil arbeidsgiverne ha dem? De fleste vil ha en som kan jobbe fullt og som kan stille opp på jobb hver dag. Det har vært så mye snakk om vernede bedrifter og inkluderende arbeidsliv, og det er fine ting i utgangspunktet. HVIS det hadde vært nok av dem. Da er det en enkel løsning å gi folk uføretrygd. Jeg forsvarer ikke dette, men det er en realitet. Mange av dem som kunne ha jobbet litt (og som vet det og er villig til det) blir presset ut til uføretrygd fordi arbeidsgiverne tenker profitt. Det er ikke bare NAV som er problemet, det er et generelt samfunnsproblem, at profitt går foran mennesker.

Det er en av grunnene til at det er vanskelig å avgjøre hvem som bevisst snylter, fordi vi ikke kan se helheten, det er ikke bare diagnosen -e som teller, men og livet rundt personen, støtteapparat, de fysiske omgivelsene og familieforhold eller om det faktisk fins mulighet for passende arbeid/omskolering.

"Alle" kjenner en som er uføretrygdet og som man kanskje tror snylter. Men hvis man er sååå bombesikker på at det er en som snylter, hvorfor tipser man da ikke NAV, istedet for å klage over dem på diverse forum?

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig med deg i at det fins de som kunne ha jobbet. Og det er nok mange som kan det, selv om de er uføre. Men så er spørsmålet: Vil arbeidsgiverne ha dem? De fleste vil ha en som kan jobbe fullt og som kan stille opp på jobb hver dag. Det har vært så mye snakk om vernede bedrifter og inkluderende arbeidsliv, og det er fine ting i utgangspunktet. HVIS det hadde vært nok av dem. Da er det en enkel løsning å gi folk uføretrygd. Jeg forsvarer ikke dette, men det er en realitet. Mange av dem som kunne ha jobbet litt (og som vet det og er villig til det) blir presset ut til uføretrygd fordi arbeidsgiverne tenker profitt. Det er ikke bare NAV som er problemet, det er et generelt samfunnsproblem, at profitt går foran mennesker.

Det er en av grunnene til at det er vanskelig å avgjøre hvem som bevisst snylter, fordi vi ikke kan se helheten, det er ikke bare diagnosen -e som teller, men og livet rundt personen, støtteapparat, de fysiske omgivelsene og familieforhold eller om det faktisk fins mulighet for passende arbeid/omskolering.

"Alle" kjenner en som er uføretrygdet og som man kanskje tror snylter. Men hvis man er sååå bombesikker på at det er en som snylter, hvorfor tipser man da ikke NAV, istedet for å klage over dem på diverse forum?

Noen som har skjønt det her.

Jeg jobbet i en IA bedrift på den tid jeg ble sykemeldt. Først ble jeg nektet å komme på jobb om jeg ikke kunne jobbe 100%. Når det først ble "tilrettelegging ble alt sabotert AV LEDER på ulike måter. (ikke fulgt opp, ikke pauser, ekstremt belastende, nektet HMS å vurdere arbeidet mm)

Så i stedenfor å få en god tilrettelegging slik at jeg mest sannsynelig hadde kommet tilbake i jobb. Endte jeg med et dusin belastnings skader i tillegg som en direkte følge av dette. Og selvfølgelig vesentlig lengre sykemelding (mange år)

Ga opp til slutt å sa opp jobben, hadde neppe blidt frisk igjen på det stedet.

Ting HØRES bra ut på papiret. Inkluderende Arbeidsliv, "raskere tilbake", tettere oppfølging osv.

Har ikke merket NOE av det på de årene jeg har vært sykemeldt.

- Jobben nektet meg å få en god tilrettelegging.

- All tilrettelegging sabotert av leder.

- Satt i tvungen ferie 50% MENS jeg var gradert sykemeldt 50% (3 uker) Verken lege eller NAV reagerte på det.

- Minimal oppfølging. Ingen tlf. fra arbeid eller NAV. Kun jeg som sykemeldt som ringte.

- Tilretteleggingsmøter ved 9 mnd og 2 møter rundt 13 mnd.

- Leders "loggbok" stemte IKKE overens med hva som ble sakt på tlf, i "tilretteleggingen" eller på møter. ( hadde det fungert like bra som det sto i denne loggen, så hadde det jo vært helt supert)

- "raskere tilbake" en stor vits, siden legen IKKE ønsket bruke dette for å komme raskere igang, tross i at det ble foresport flere ganger fra både NAV, arb.giver og meg.

Synes det er litt merkelig om jeg bare skulle vært uheldig å oppleve alt dette som enkeltperson. Om det ikke er slik det i hvirkeligheten fungerer på enkelte steder.

Jeg hvet jeg ikke var alene om slike erfaringer i denne bedriften ( 3 kollegaer jeg vet 100% fikk samme erfaringer)

Da kan jeg godt skjønne at folk med en sykdom\skade får en mengde tilleggsplager på toppen av alt. Sliter seg ut og gir opp. (en MÅ være frisk for å være syk).

Og vet gjenntatte ganger få høre av legen at "slik må det bare være", likegyldighet, mangel på oppfølging ets. Så gir de opp,,orker ikke mer,, tror på at det ikke er noe å gjøre.

Står en på for mye ovenfor legen blir en fort stemplet som hypokonder eller psykisk syk. I stedenfor å bry og gjøre noe med det hvirkelige problemet. Da blir ingenting gjort.

Er godt mulig jeg og kunne blidt 100% ufør om jeg ikke har stått på slik jeg har gjort. Men det eneste som har holdt meg oppe underveis er min stahet til å finne ut av ting og bli bedre. Forde JEG ønsker å jobbe, og NEKTER å godta at det ikke kan gjøres noe. Men.. det har vært et forferdelig slit.

Men jeg kan skrive under på at en må ha en vilje av stål og et pågangsmot uten like i enkelte tilfeller for å komme noe vei. Desverre er det ikke alle som har det mens de er syk\skadet.

Da blir det gjerne uførhet som er det eneste alternativet... Mange som er ufør har rett og slett gitt opp og bare godtar at "slik får det bare være"...

(kjenner desverre flere av det slaget)

[Gjest Illiya]

I mine tidligere innlegg har jeg prøvd å få frem at jeg sikter ikke til de som er uføretrygdede og ikke kan jobbe. Jeg snakker om de som vet innerst inne vet at de kunne gjort en eller annen form for lønnsomt arbeide. Selvfølgelig skal uføretrygdede få gjøre ting som alle andre gjør- gå på kino, kafe osv. Poenget mitt har vært de som snylter.

Du har lagt fram et par eksempler på noen som du mener innerst inne vet de kan jobbe litt. Har de sagt det til deg, eller vet du det likevel?

Hvis de har sagt det, er det vel bare å si fra til NAV. Hvis det bare er noe du "vet", så er det synsing på gang her. Da vet du egentlig ingenting.

Du ser dem i offentlige settinger, og da fungerer de som de skal. Men du ser dem vel ikke etterpå, og ser hvordan "oppførselen" dere påvirker dem i ettertid?

[PeeWee]

Du har lagt fram et par eksempler på noen som du mener innerst inne vet de kan jobbe litt. Har de sagt det til deg, eller vet du det likevel?

Hvis de har sagt det, er det vel bare å si fra til NAV. Hvis det bare er noe du "vet", så er det synsing på gang her. Da vet du egentlig ingenting.

Du ser dem i offentlige settinger, og da fungerer de som de skal. Men du ser dem vel ikke etterpå, og ser hvordan "oppførselen" dere påvirker dem i ettertid?

Hva så med de som er trygdet av strukturelle årsaker? Det er jo tross alt for mange folk i forhold til jobber i godt utviklete land, så det å ta noen bort fra arbeidslivet ser ut til å være en grei måte å takle det på uten å skape alt for store arbeidsledighetsproblemer. Flere uføretrygdes også fordi de rett og slett er over 50 år, og ingen ønsker å ansette dem lenger.

[Gjest Illiya]

Hva så med de som er trygdet av strukturelle årsaker? Det er jo tross alt for mange folk i forhold til jobber i godt utviklete land, så det å ta noen bort fra arbeidslivet ser ut til å være en grei måte å takle det på uten å skape alt for store arbeidsledighetsproblemer. Flere uføretrygdes også fordi de rett og slett er over 50 år, og ingen ønsker å ansette dem lenger.

Vel, så enkelt er det nok ikke. Jeg har møtt flere over 50 som er på yrkesrettet attføring. Over 60 derimot...

[PeeWee]

Vel, så enkelt er det nok ikke. Jeg har møtt flere over 50 som er på yrkesrettet attføring. Over 60 derimot...

Mange av de over 50 ender nok opp på uføretrygd en stund etter attføringen.

[Gjest Illiya]

Mange av de over 50 ender nok opp på uføretrygd en stund etter attføringen.

Ja, det stemmer nok. Men det skjer med andre under 50 også.

Poenget mitt er at det prøves ut ulike tiltak før en får uføretrygd, selv om alderen er høy.

[Gjest bambi_25]

Jeg sier ikke at jeg er sikker på at jeg ikke tar feil med disse personene jeg nevner. Dersom du sikter til mitt innlegg skrev jeg at jeg kjenner disse personene og jeg kan legge til at jeg har pratet mye med dem og at de er uføretrygdet. De sier at de er uføretrygdet av fysiske årsaker, feks. har en av de problemer med knærne. Da lurer jeg på hvordan det går an å bli med på skogturer når jeg ringer og spør om de blir med? Eller trene aerobic? Jeg prøver ikke angripe de som bør være uføretrygdet, men de som vet innerst inne at de kunne arbeidet!

Og jeg svarte deg på hvorfor vi gikk i forsvar, ikke på hvorfor jeg ikke likte innlegget ditt.

Du er ikke den eneste her som har vært i tvil om naboen.

Og igjen, om du er så sikker på at vennen din kan jobbe fordi hun kan gå tur i skogen så ring nav, oppdater oss gjerne!

Og uansett hvor mye du har pratet med dem kan du aldri være sikker.

Jeg har en god venn som later som at han bare snylter og har det kjempe bra og er så tøff atte. Er bare jeg og en annen som vet hvordan ting virkelig er.

Han er bare så flau over å innrømme det for alle andre at han tar på seg en maske når han går ut døren og folk spørr han om uføretrygden hans.

[Gjest Gjest]

Jeg jobber med attføring.

5 dager i uka, 8 timer om dagen og jeg kan garantere at hos oss er det ingen som får uføretrygd hvis vi ser at de ikke skal ha det. Jeg har noen år på baken i gamet og har i løpet av disse årene lært meg hva jeg skal se etter. Det spiller ingen rolle om du er over 50 eller over 60.

Du skal være ufør til ethvert arbeid for å få uføretrygd og det er ytterst sjelden i dag at noen får varig uføre. De fleste får midlertidig uføre og må da til ny revurdering i løpet av 1 til 3 år. Da må de gjennom hele kverna igjen med attføring.

Jeg sier ikke at jeg aldri blir lurt, men det skjer nok veldig sjelden og de aller fleste som får sin uføre har jobbet hardt og gjerne blitt enda sykere for å få den og da er den etter mitt syn vel fortjent.

Det som ofte skjer er at de må presses til de ikke klarer mer, først da kan jeg si at alt er prøvd og det funker ikke.

Veldig mange kan også jobbe noe, enten det er 20, 30 eller 50% og i mine rapporter til NAV opplyser jeg om dette. En person som da likevel velger å søke uføre, vil sannsynligvis få avslag, men det er alltid lov å prøve.

[Mir]

En slektning av meg :

Kronisk sykdom, har jobbet med denne i flere år, fått yrkesskadeerstatning i tillegg da noe forværret seg.

bor i et lite tettsted, liten kommune. Ønsker å jobbe, går på ALLE kurs NAV setter opp, alle møter, har prøvd alle jobber de kommer med..av de få jobbene som finnes.

Eneste alternativet er nå å flytte ut av byen og til en annen by der det er større sjangse for jobb. Men det vil selvfølgelig personen ikke, noe så trist ? Vekk fra familie og venner og hus og husdyr, fordi den lille kommunen ikke har jobber til folk. Nei da går man jo tilbake på attføring da, man har jo ikke lyst å gi opp hele sitt liv og trivsel heller.

Tror det er vanskelig å komme til trygd, da det er en veldig lang og hard prosess ofte. Vanskelig tema, og urettferdig for mange.

[Gjest Gjest]

Det finnes uføretrygdete ansatte i nav som jobber ræva av seg når de har fri....