Snyltende uføretrygdede

[Gjest Coarvi]

Jeg er helt enig i at det er alt for lett å få trygd!Jeg ser det er flere som kjenner folk med "nerveproblemer"som har fått trygd. kjenner å ei sånn ei. Hun klarte ikke å jobbe og va så nervøøøs i lag med folk. MEN hun kunne gå på byen , cafe , kino osv?!! Hvor redd er du folk da if i may ask?

Jeg blir sjokkert over hvor kunnskapsløse og tvers gjennom dumme noen mennesker er!

Si meg, tror du virkelig at en med nerveproblemer bare kan sitte inne i huset og glo i veggen???

Hva tror du egentlig nerveproblemer er? Tror du det bare er folk som er redd for andre? Hvorfor i pokker skal ikke de kunne få gå på noe så enkelt som kino? Kafe? Hæh?

Herregud, jeg blir skremt. Jeg er mye mer redd for uvitende mennesker helt uten peiling på psykiske og fysiske plager som likevel velger å tro det kan noe, enn for snyltere.

[Gjest Gjest1]

Her viser du egentlig bare at du er en uvitende tulling i likhet med 90 prosent av de som klager på de trygdete.

All den tid du er en av de få her som har noe å fare med i den egentlige diskusjonen, så er det synd at du ikke klarer å diskutere som voksne. Innser du ikke selv at du diskvalifiserer alle dine argumenter når du oppfører deg så barnslig?

Dette er nemlig et helt vanlig forhold mellom folk som jobber og ikke jobber.

Når du er så kunnskapsrik, så skader det jo ikke om du samtidig kommer med forklaringen på dette. Du "glemmer" jo å nevne at dette skyldes at det i andre land er færre som er i jobb.

Hvis man ser rundt seg i Europa, så er det flere land med 10-20% arbeidsledighet. I Norge ser vi ikke slike tall i det hele tatt, men det er jo ganske enkelt fordi vi har mange som lever på ulike former for trygd og stønad som i andre land hadde blitt klassifisert som arbeidsledig - uten mer støtte enn en slik "diagnose" gir.

Forskjellen er at de andre landene er ærlige i proporsjonene mellom de som bidrar og de som mottar, og de mener selv at de har farlig mange som ikke er i arbeid. I Norge derimot, her er vi stolt over lav arbeidsledighet. At vi har "gjemt bort" over 300' mennesker fra arbeidsledighetsstatistikken ved at de går på trygd og støtte, det feier vi kjekt under teppet. Poenget er at det står like dårlig til her hos oss, selv om tallene ikke sier det med rene ord. Løgn, forbannet løgn og statistikk...

[Gjest Illiya]

All den tid du er en av de få her som har noe å fare med i den egentlige diskusjonen, så er det synd at du ikke klarer å diskutere som voksne. Innser du ikke selv at du diskvalifiserer alle dine argumenter når du oppfører deg så barnslig?

Når du er så kunnskapsrik, så skader det jo ikke om du samtidig kommer med forklaringen på dette. Du "glemmer" jo å nevne at dette skyldes at det i andre land er færre som er i jobb.

Hvis man ser rundt seg i Europa, så er det flere land med 10-20% arbeidsledighet. I Norge ser vi ikke slike tall i det hele tatt, men det er jo ganske enkelt fordi vi har mange som lever på ulike former for trygd og stønad som i andre land hadde blitt klassifisert som arbeidsledig - uten mer støtte enn en slik "diagnose" gir.

Forskjellen er at de andre landene er ærlige i proporsjonene mellom de som bidrar og de som mottar, og de mener selv at de har farlig mange som ikke er i arbeid. I Norge derimot, her er vi stolt over lav arbeidsledighet. At vi har "gjemt bort" over 300' mennesker fra arbeidsledighetsstatistikken ved at de går på trygd og støtte, det feier vi kjekt under teppet. Poenget er at det står like dårlig til her hos oss, selv om tallene ikke sier det med rene ord. Løgn, forbannet løgn og statistikk...

Nei, vi har bare en riktigere "sortering". Nemlig en som viser reelle tall.

De som du påstår er "gjemt bort" fra arbeidsledighetsstatistikken er jo faktisk de som ikke er i stand til å jobbe fordi de er syke.

[Gjest Henrik]

Spenstig hvordan alle uføretrygdede her går i forsvarsposisjon så fort en sak om trygdesnyltere blir tatt opp. Hvis dere har en legitim grunn for å være uføre, hvordan omhandler denne saken dere? Her diskuteres det snyltere, og ingen andre enn snyltere. Så sant jeg ikke er blind, så er det ingen her som har argumentert mot å ta fra de som virkelig trenger trygden sin den støtten de får.

Nerveproblemer ja. Det er ikke reint få nerver man har i kroppen gitt! Til dere som har spurt "snylte-motstanderne" hva nerveproblemer er, vet dere egentlig det selv? Nerveproblemer er en veldig diffus diagnose... Som oftest er selve plagene en del av diagnosen. "Nerveproblemer med sosial angst som følger".

For å ta eksempel i et tidligere innlegg, ei som hadde ei venninne med nerveproblemer og dermed ikke kunne være i arbeid fordi hun ble nervøs rundt mennesker. Samtidig kunne hun dra på kino, gå på kafeer og handle. Hun som skrev innlegget spurte noe i duren av "hvor er nerveproblemene når hun er ute og handler?". Jeg lurer på det samme. Artig nok var første svaret noe lignende av "du er uvitende". Jeg lurer fortsatt: Hvor er nerveproblemene når hun er ute og handler?! Eller gjelder dem bare på jobb, men hun glemte å nevne det for legen sin når han stilte diagnosen?

Jeg blir helt sjokkert over å se argumenteringsteknikken til mange av trygde-forsvarerne her! "Tulling", "Du er uvitende", "Kunnskapsløs og dum" osv osv. Har dere aldri lært at for å beholde respekten ovenfor parten dere argumenterer for, så lønner det seg å argumentere saklig?

Er en uføretrygdet pga fysiske årsaker så blir jeg faktisk sjokkert over å møte dem på skogen, butikken og treningssenteret. Klart det er bra at dem greier å trene, klart dem trenger å handle mat. Men var det poenget mitt? Så absolutt ikke! Poenget er åpenlyst og selvforklarende, selv trygdesnyltere burde greie å se det (tål en spøk): Det finnes jobber som er 10 ganger mindre krevende enn å kjøre til butikken, de samme jobbene er kanskje 100x mindre krevende enn å trene. Jeg nevner: hjemmekontor, telefonsalg, telefonkonsultering, leie ut bolig/hybel osv. Gi meg en gylding grunn for at man ikke selv skal kunne ta seg i nakkeskinnet og søke på en jobb så lite utfordrende at man greier å utføre den?

Og det er da ingen verdens unnskyldning at man tjener på å være uføretrygdet, kontra jobbe 1-99% ?! Kan du jobbe så skal du jobbe så sant helsa holder. Det er akkurat det her som er trygdesnylting!

Hvis man sliter på en arbeidsplass hvor man mistrives og blir syk, hvorfor går man til legen, samtidig som man fortsetter i jobben? Si opp jobben, søk et nytt sted og bli frisk med legeoppfølging der i stedet. Hvorfor skal man kreve alt mulig av arbeidsgiver, når du heller kan være litt realistisk og tenke "Jeg ble syk fordi jeg ikke tåler denne jobben". Det er da normal prosedyre å se etter ny jobb uansett hvilken misnøye man har med den nåværende, om det er ryggproblemer eller dårlig kaffe i kantina.

Det er helt utrolig bra at man i Norge kan gå til staten å få penger fordi du har blitt syk, mistet jobben, vært i en ulykke, ikke har noe sted å bo osv osv. Skulle bare ønske de godene var forbeholdt de som trengte det.

Jeg er ikke interessert i svar fra uføretrygdede som tror jeg sikter dette innlegget mot dem. Pek nesa noen cm opp på skjermen og les første avsnitt av innlegget mitt igjen.

[Gjest bambi_25]

Nerveproblemer ja. Det er ikke reint få nerver man har i kroppen gitt! Til dere som har spurt "snylte-motstanderne" hva nerveproblemer er, vet dere egentlig det selv? Nerveproblemer er en veldig diffus diagnose... Som oftest er selve plagene en del av diagnosen. "Nerveproblemer med sosial angst som følger".

For å ta eksempel i et tidligere innlegg, ei som hadde ei venninne med nerveproblemer og dermed ikke kunne være i arbeid fordi hun ble nervøs rundt mennesker. Samtidig kunne hun dra på kino, gå på kafeer og handle. Hun som skrev innlegget spurte noe i duren av "hvor er nerveproblemene når hun er ute og handler?". Jeg lurer på det samme. Artig nok var første svaret noe lignende av "du er uvitende". Jeg lurer fortsatt: Hvor er nerveproblemene når hun er ute og handler?! Eller gjelder dem bare på jobb, men hun glemte å nevne det for legen sin når han stilte diagnosen?

Jeg sliter med nerveproblemer i jobb sammenheng fordi jeg hadde en sjef som misbrukte meg. I etterkant av dette fikk jeg kraftig sosial angst, men nå i den senere tid har jeg lært meg å gå på kino, gå og handle mat på egenhånd og ta en kaffe ute nå og da. Desverre ødelegger en sånn tur meg totalt og jeg trenger store "pauser" gjerne på flere dager mellom hver gang jeg prøver meg på noe.

Har gjennom nav prøvd meg litt på amo kurs og praksis plass, men med en gang noe skjer som kan minne om hva som har skjedd meg tidligere knekker jeg sammen og klarer ikke fullføre praksis plassen.

Jeg skulle gjerne vært ute i arbeid, men den behandlingen Norge tilbyr meg er å få hjelp til å ta tbanen. Det hadde sikkert vært fint, om bare det å ta tbanen hadde vært problemet.

For å i det hele tatt få nav til å innse at jeg trengte hjelp måtte legen min sende inn 5 søknader, nav sine egne leger måtte gå gjennom alle papirene mine og undersøkelsene mine. Etter dette måtte jeg møte opp hos nav på møte. Jeg grudde meg skikkelig, men stod opp tidlig tok meg god tid til og ordne meg og syns jeg så veldig respektabel ut når jeg kom frem til nav sine kontorer. Nav sier da at siden jeg har klart og kle på meg og sminke meg kan jeg ikke ha det så vanskelig som jeg forteller dem.

Jeg måtte tilslutt kontakte en advokat for å få rett på den hjelpen og den behandlingen jeg trenger.

Og nå som alt er ordnet og jeg endelig begynner å bli frisk blir jeg møtt av mennesker som mener jeg burde ta livet mitt fordi jeg ikke på dette tidspunktet klarer å jobbe.

Nå er ikke denne historien om meg, men den er faktisk sann.

Og det er et godt eksempel på hvordan nerveproblemer kan ødelegge for deg i jobb sammenheng, men alikevel gjøre at du klarer og handle inn mat på egenhånd. Ingen kan se på et menneske hvor mye den handleturen sliter innvending på han/henne.

Jeg er helt for å bli kvitt alle disse utyskene (av mangel på bedre ord) som snylter på staten og tar vekk goder fra folk som kunne trengt det mye mer!

Det som provoserer i denne tråden er at folk ser på seg selv som eksperter i hvordan det er å være syk. Det er ingen bortsett fra hver enkelt som kan vite hvordan en dag utarter seg for en, uansett hvilken sykdom det er snakk om ettersom alle reagerer forskjellig.

I storbritannia slår man hardt ned på trygdesnyltere og har en egen telefonlinje man kan ringe og "anmelde" personer på trygd man vet lyver til staten. Noe slikt skulle virkelig norge hatt, bortsett fra at fra trådene her på forumet om trygd kommer det frem at hver eneste en vet at naboen snylter fordi han går på butikken..

[Gjest Illiya]

Spenstig hvordan alle uføretrygdede her går i forsvarsposisjon så fort en sak om trygdesnyltere blir tatt opp. Hvis dere har en legitim grunn for å være uføre, hvordan omhandler denne saken dere? Her diskuteres det snyltere, og ingen andre enn snyltere. Så sant jeg ikke er blind, så er det ingen her som har argumentert mot å ta fra de som virkelig trenger trygden sin den støtten de får.

Nerveproblemer ja. Det er ikke reint få nerver man har i kroppen gitt! Til dere som har spurt "snylte-motstanderne" hva nerveproblemer er, vet dere egentlig det selv? Nerveproblemer er en veldig diffus diagnose... Som oftest er selve plagene en del av diagnosen. "Nerveproblemer med sosial angst som følger".

For å ta eksempel i et tidligere innlegg, ei som hadde ei venninne med nerveproblemer og dermed ikke kunne være i arbeid fordi hun ble nervøs rundt mennesker. Samtidig kunne hun dra på kino, gå på kafeer og handle. Hun som skrev innlegget spurte noe i duren av "hvor er nerveproblemene når hun er ute og handler?". Jeg lurer på det samme. Artig nok var første svaret noe lignende av "du er uvitende". Jeg lurer fortsatt: Hvor er nerveproblemene når hun er ute og handler?! Eller gjelder dem bare på jobb, men hun glemte å nevne det for legen sin når han stilte diagnosen?

Jeg blir helt sjokkert over å se argumenteringsteknikken til mange av trygde-forsvarerne her! "Tulling", "Du er uvitende", "Kunnskapsløs og dum" osv osv. Har dere aldri lært at for å beholde respekten ovenfor parten dere argumenterer for, så lønner det seg å argumentere saklig?

Er en uføretrygdet pga fysiske årsaker så blir jeg faktisk sjokkert over å møte dem på skogen, butikken og treningssenteret. Klart det er bra at dem greier å trene, klart dem trenger å handle mat. Men var det poenget mitt? Så absolutt ikke! Poenget er åpenlyst og selvforklarende, selv trygdesnyltere burde greie å se det (tål en spøk): Det finnes jobber som er 10 ganger mindre krevende enn å kjøre til butikken, de samme jobbene er kanskje 100x mindre krevende enn å trene. Jeg nevner: hjemmekontor, telefonsalg, telefonkonsultering, leie ut bolig/hybel osv. Gi meg en gylding grunn for at man ikke selv skal kunne ta seg i nakkeskinnet og søke på en jobb så lite utfordrende at man greier å utføre den?

Og det er da ingen verdens unnskyldning at man tjener på å være uføretrygdet, kontra jobbe 1-99% ?! Kan du jobbe så skal du jobbe så sant helsa holder. Det er akkurat det her som er trygdesnylting!

Hvis man sliter på en arbeidsplass hvor man mistrives og blir syk, hvorfor går man til legen, samtidig som man fortsetter i jobben? Si opp jobben, søk et nytt sted og bli frisk med legeoppfølging der i stedet. Hvorfor skal man kreve alt mulig av arbeidsgiver, når du heller kan være litt realistisk og tenke "Jeg ble syk fordi jeg ikke tåler denne jobben". Det er da normal prosedyre å se etter ny jobb uansett hvilken misnøye man har med den nåværende, om det er ryggproblemer eller dårlig kaffe i kantina.

Det er helt utrolig bra at man i Norge kan gå til staten å få penger fordi du har blitt syk, mistet jobben, vært i en ulykke, ikke har noe sted å bo osv osv. Skulle bare ønske de godene var forbeholdt de som trengte det.

Jeg er ikke interessert i svar fra uføretrygdede som tror jeg sikter dette innlegget mot dem. Pek nesa noen cm opp på skjermen og les første avsnitt av innlegget mitt igjen.

Jeg forsvarer uføretrygdede som gruppe, men jeg er ikke ufør selv.

Det samme gjelder vel flere av de som forsvarer her.

[Gjest gjest1]

Nei, vi har bare en riktigere "sortering". Nemlig en som viser reelle tall.

De som du påstår er "gjemt bort" fra arbeidsledighetsstatistikken er jo faktisk de som ikke er i stand til å jobbe fordi de er syke.

Vær så grei. Hvis du ikke skjønner hva som er tema, så la vær å svare.

Mitt innledende poeng var at vi i Norge har alt for få som bidrar i forhold til dem som mottar. Så blir det svart at andelen som jobber i Norge ikke er veldig ulik resten av verden. Greit nok, det medfører riktighet.

Forskjellen er bare at de andre landene innser hvor galt det står til, mens vi i Norge ikke skjønner dette fordi vi løper rundt og tror vi har en arbeidsløshet på <5%, bare fordi tabellen hos SSB sier det.

Hvis vi også hadde puttet inn uføre og sosialklienter blant de arbeidsledige (de har jo vitterlig ikke jobb), så hadde tallene sett like groteske i Norge, og da hadde muligens også noen her på berget fått øynene opp.

Du må gjerne kalle den norske varianten for reelle tall, det høres jo flott ut, men det blir ikke flere som bidrar til statskassen av den grunn - det er det de som jobber som gjør. Selv liker jeg å kalle en spade for en spade, så jeg vil nok heller si at den norske løsningen er de fiktive tallene.

[Gjest gjest1]

Jeg forsvarer uføretrygdede som gruppe, men jeg er ikke ufør selv.

Av nysgjerrighet, hvorfor forsvarer du dem her? Det er jo ikke det som er temaet.

Det er ingen som er ute etter å henge ut uføretrygdede. Tvert i mot, vi vil styrke de uføres rettigheter og vilkår, men for å få til det så må man luke ut snylterne.

Spørsmålet er altså hvordan vi skal luke ut snylterne. Er det så veldig vrient å forholde seg til?

[Gjest gjest1]

Jeg sliter med nerveproblemer i jobb sammenheng fordi jeg hadde en sjef som misbrukte meg.

Javel, da er det godt mulig du kvalifiserer til uføretrygd, punktum.

Har du noe forslag på hvordan vi skal få bukt med samfunnsproblemet med de som mottar trygdeytelser uten å ha reelt krav på det?

[PeeWee]

All den tid du er en av de få her som har noe å fare med i den egentlige diskusjonen, så er det synd at du ikke klarer å diskutere som voksne. Innser du ikke selv at du diskvalifiserer alle dine argumenter når du oppfører deg så barnslig?

Det er fordi de som er skeptiske til trygdete er så ekstremt barnlige og kunnskapsløse.

Hvis man ser rundt seg i Europa, så er det flere land med 10-20% arbeidsledighet. I Norge ser vi ikke slike tall i det hele tatt, men det er jo ganske enkelt fordi vi har mange som lever på ulike former for trygd og stønad som i andre land hadde blitt klassifisert som arbeidsledig - uten mer støtte enn en slik "diagnose" gir.

Hvorfor er den norske løsningen dårligere da? I f.eks. Tyskland og Frankrike er det jo haugevis av folk, særlig folk over 50, så går år etter år på sosialen uten å ha noen reell mulighet til å noen gang komme i jobb.

Det er dessuten mulig at den norske løsningen skaper økonomisk vekst. Vekst går jo mye på det psykologiske, og det er svært sannsynlig at når man ikke har høye arbeidsledighetstall hengende over økonomien, så skaper dette mer optimisme, som igjen skaper vekst.

[PeeWee]

Jeg blir helt sjokkert over å se argumenteringsteknikken til mange av trygde-forsvarerne her! "Tulling", "Du er uvitende", "Kunnskapsløs og dum" osv osv. Har dere aldri lært at for å beholde respekten ovenfor parten dere argumenterer for, så lønner det seg å argumentere saklig?

Jeg ser ingen grunn til å ha respekt for en mobb.

[Gjest Illiya]

Av nysgjerrighet, hvorfor forsvarer du dem her? Det er jo ikke det som er temaet.

Det er ingen som er ute etter å henge ut uføretrygdede. Tvert i mot, vi vil styrke de uføres rettigheter og vilkår, men for å få til det så må man luke ut snylterne.

Spørsmålet er altså hvordan vi skal luke ut snylterne. Er det så veldig vrient å forholde seg til?

Overskriften er snyltende uføre, og som også peewee sier, så er det utrolig mye kunnskapsløshet ute og går mht hvorfor folk er uføre.

Utover det har jeg prøvd å komme med innspill og meninger om hva som kan være årsaker til at samfunnet vårt er som det er og hvorfor så mange er uføre. Har du ikke fått med deg det?

Hvordan vi skal LUKE UT snylterne? Ja, det tror jeg blir verre.

Å ha en tipstelefon er jo mulig, men da tror jeg mange av de som faktisk ER for syke til å jobbe også vil bli angitt, nettopp pga at folk ikke har kunnskap nok til å forstå HVORFOR folk som f.eks kan handle og trene kan være berettiget uføretrygd.

Kanskje det slår ut feil vei sånn sett. Nå går det jo forresten an i tipse NAV som det er i dag også.

Ellers må NAV og leger være oppmerksomme, noe de også er i dag. NAV har forresten aldri hatt så mange tiltak som nå for å hindre at folk blir ufør, som f.eks:

-tidsbegrenset uførestønad

-så lav utbetaling pr mnd at folk ofte må ha sosialhjelp i tillegg for å klare vanlige ugifter (men sånn har det alltid vært)

-tettere oppfølging av folk som er på rehab og tidsbegrenset uførestønad

-arbeidsevnevurdering og arbeidsutprøving

-raskere tilbake

Det er vel også sånn at hvis helsenorge hadde fungert som det skulle, ville det i seg selv ha ført til færre uføre. For når du må stå i kø i mnd og år for å få de rette undersøkelsene/behandlingene og for å komme til spesialister, får man gjerne tilleggssykdommer.

"Raskere tilbake" ble jo opprettet for å unngå dette, men det er jo dannet kø innen mange av disse tiltakene også.

[Gjest Illiya]

Javel, da er det godt mulig du kvalifiserer til uføretrygd, punktum.

Har du noe forslag på hvordan vi skal få bukt med samfunnsproblemet med de som mottar trygdeytelser uten å ha reelt krav på det?

Har du noe forslag selv???

[Gjest Illiya]

Vær så grei. Hvis du ikke skjønner hva som er tema, så la vær å svare.

Mitt innledende poeng var at vi i Norge har alt for få som bidrar i forhold til dem som mottar. Så blir det svart at andelen som jobber i Norge ikke er veldig ulik resten av verden. Greit nok, det medfører riktighet.

Forskjellen er bare at de andre landene innser hvor galt det står til, mens vi i Norge ikke skjønner dette fordi vi løper rundt og tror vi har en arbeidsløshet på <5%, bare fordi tabellen hos SSB sier det.

Hvis vi også hadde puttet inn uføre og sosialklienter blant de arbeidsledige (de har jo vitterlig ikke jobb), så hadde tallene sett like groteske i Norge, og da hadde muligens også noen her på berget fått øynene opp.

Du må gjerne kalle den norske varianten for reelle tall, det høres jo flott ut, men det blir ikke flere som bidrar til statskassen av den grunn - det er det de som jobber som gjør. Selv liker jeg å kalle en spade for en spade, så jeg vil nok heller si at den norske løsningen er de fiktive tallene.

Du kaller jo slett ikke en spade for en spade, men påstår at en spade er en rive.

Vi kan ikke putte inn uføre og sos klienter i arbeidsledighetsstatistikken, nettopp fordi de ikke er reelle arbeidssøkere. Du kan ikke si at en ufør er arbeidsledig bare fordi vedkommende er uten arbeid. Han kan jo ikke jobbe, og da blir det jo helt virkelighetsfjernt. Det blir jo ikke flere som bidrar til statskassa av å telle med disse.

Vi har jo en oversikt over hvor mange som reelt er arbeidssøkere, og dermed et reelt tall på hvor stor arbeidsledigheten er = hvor mange arbeidssøkere som til enhver tid ikke har jobb.

[Gjest Gjest]

En ting jeg har oppdaget etter at jeg ble langtis syk. Er at det systemet som høres så fint ut ikke virker.

Hadde det ikke vært for at - jeg selv- har stått på med å :

presset på, mast, undersøkt, engasjert både fagforening, advokat, vært i kontakt med arbeistilsynet, passientombudet, helsetilsynet, mast (vette) av NAV, undersøkt med spessailister, ringt rundt selv for å undersøke hele kommunen og nærtliggende kommuner for å komme til undersøkelser\ spessialister, byttet leger og fysioterapauter + en god del annet.

Hadde jeg ikke gjort det meste av arbeidet selv, hadde jeg nok ennå ikke begynnt å fått noe diagnose ennå. Men det har til nå tatt 3 år, tross i at jeg har stått på uhorvelig mye.

På veien har jeg fått svært mye feilbehandling og tilleggs skader\ plager som også må gjøres noe med.

Selvfølgelig er det store kosnader rundt dette. Jeg har nok antakelig "brukt opp" godt over en halv mil. så langt av skattepengene.

Skjønner veldig godt at en god del ikke orker å styre slik jeg har gjort mens jeg har vært skadet. For en har gjerne ikke energi til det også.

Og da ender ofte enkelte med å gi opp hele systemet. Godtar bare at slik får kroppen bare være. Legen har gitt opp og gidder ikke gjøre noe som helst.

Har en venninde som går med en del skader, smerter og plager.

Etter at jeg har vært på en mengde undersøkelser og behandlings steder og snakket med andre med svært like plager, som har fått gjort noe med det slik at de KAN jobbe noe. Ser jeg jo at hennes plager kunne vært gjort noe med for lenge siden. I det minste lindret, bedret på noe av det.

Men hun har ikke kappasitet\ork til å stå på selv ogdtar bare at legen ikke gjør noe. Legen har heller ikke giddet bry seg så mye. Og hun har heller aldri fått tilbud om behandling\ undersøkelser for å finne ut av dette.

Så nå går hun bare å blir "foret" med smertestillende (rimelig pilleavhengig) og venter bare på å bli ufør.

[Gjest bambi_25]

Javel, da er det godt mulig du kvalifiserer til uføretrygd, punktum.

Har du noe forslag på hvordan vi skal få bukt med samfunnsproblemet med de som mottar trygdeytelser uten å ha reelt krav på det?

Jeg mener problemet ligger hos legene som skriver søknaden om trygd.

Er ufattelig mange leger som ikke bryr seg.

Manglende oppfølgning fra nav er såklart et stort problem.

Når man først får trygd kan man ikke bare la det ligge, men man trenger faste oppfølginger fra leger/behandlere.

Ikke engang lånekassen godtar et papir som sier "trygdet til ..." for i mellomtiden kan man jo ha blitt bedre og fått en jobb og studielånet blir urettmessig satt på vent.

Ja jeg vet at nav er forpliktet til oppfølging og at noen også får dette.

Men jeg vet om mange som kun får en telefon med spørsmålet "sliter du foretsatt?" og det er halvårets oppfølging..

Mitt møte med nav er at de er forferdelig strenge, så hvordan så mange kan snylte på seg er forbi min fatteevne

[Gjest Gjest]

Jeg mener problemet ligger hos legene som skriver søknaden om trygd.

Er ufattelig mange leger som ikke bryr seg.

Manglende oppfølgning fra nav er såklart et stort problem.

Når man først får trygd kan man ikke bare la det ligge, men man trenger faste oppfølginger fra leger/behandlere.

Ikke engang lånekassen godtar et papir som sier "trygdet til ..." for i mellomtiden kan man jo ha blitt bedre og fått en jobb og studielånet blir urettmessig satt på vent.

Ja jeg vet at nav er forpliktet til oppfølging og at noen også får dette.

Men jeg vet om mange som kun får en telefon med spørsmålet "sliter du foretsatt?" og det er halvårets oppfølging..

Mitt møte med nav er at de er forferdelig strenge, så hvordan så mange kan snylte på seg er forbi min fatteevne

He he... kjenner igjen det der. På de 3 årene jeg har vert i sykemelding og rehab. er det KUN jeg som har tatt kontakt med NAV pr tlf. De har ALDRI ringt om ikke jeg har ringt, spurt om noe og bedt di ringe. Kun fått en del papirer på bekreftelser med videre sykemelding\rehab\ godkjenning av dekning av kostnader ol.

Kun 1 stk brev 3 mnd med sykemelding hvor jeg måtte krysse av et sjema for egenmelding ang. sykefraværet.

Hadde det ikke vært for at jeg forlangte at de skulle være med på møte for tilretteleggingen hadde de neppe gjort noe.

De var med på 2 møter først etter 11mnd og 13mnd med sykemelding. (1 mnd hvor jeg ble tvunget til å jobbe 100% uten tilrettelegging midt i)

Skulle vist engentlig hatt oppfølgingsmøter gjevnlig, men har ikke hørt mye om det. Uten at jeg har tatt ingenativ til det selv. Dvs. 2 møter med arb.giver og 2 personlige møter på 3 år. Men da har det vert jeg som har tatt ingenativet til det selv. I mellomtiden har JEG fulgt opp med alt av ny informasjon, om det har vært endringer. (Vil ikke ha klage fra dem på at jeg skulle gjort noe feil\ lovbrudd)

[annikkro]

Veldig mange av de som er uføre, jobber faktisk deltid. De er gjerne 50% uføre og jobber resten.

Så de fleste jobber det de greier allerede, så det er gjerne ikke noe i veien med arbeidsmoralen.

De du ser som er uføre, ser du dem gjennom hele døgnet? Folk som er uføre har jo også et liv når de greier det, og det er da ikke sånn at de kun skal sitte inne for å rettferdiggjøre sin uførhet? At du til og med møter dem på treningssenter er da bare bra. Det betyr jo at de tar vare på kroppen sin i den grad de kan!

Jeg uttrykte meg kanskje litt uklart. Jeg skrev om de som ikke jobber noe som helst, men som kunne arbeidet. Og ja, de jeg snakker om er jeg god venn med og har venner som også er mye sammen med dem. Derfor vet jeg mye om hva de gjør på fritiden. De jeg snakker om er mennesker som aldri har vært veldig interessert i å arbeide. Jeg kjenner dem såpass godt at jeg kan si dette. Og selvfølgelig mener jeg ikke at det er feil av dem å ta vare på kroppen sin. Jeg bare lurer på hvordan det er mulig å være med på aerobic timer for så å løpe på tredemølle, men ikke kunne gjøre noe slags form for lønnsomt arbeide?

[annikkro]

Jeg forsvarer uføretrygdede som gruppe, men jeg er ikke ufør selv.

Det samme gjelder vel flere av de som forsvarer her.

Poenget til Henrik er vel at de fleste her ikke angriper uføretrygdede som gruppe, men de som snylter?? De som kan arbeide?

[Gjest bambi_25]

Poenget til Henrik er vel at de fleste her ikke angriper uføretrygdede som gruppe, men de som snylter?? De som kan arbeide?

Og poenget til resten av oss er at man ikke kan vite 100% hvordan et annet menneske har det, og selv om man går på butikken eller trener trenger det ikke bety at man snylter.

En ting er å være imot snyltere, en annen ting er å ikke bare anklage, men si man er skråsikker på at personer man kjenner snylter fordi de klarer og gjøre hverdagslige ting.

Om man er 100% sikker så ring nav og fortell om bekymringene, om ikke noe blir forandret etter det så kan man sitte med skjegget i postkassa og innse at oj... kanskje jeg tok feil.