Snyltende uføretrygdede

[Gjest Gjest]

Spørsmålet er hva som er galt hvor, og hvordan det kan løses? Samfunnsøkonomi handler nemlig ikke om enkeltsaker, det hander om store og kalde tall. Hvor kynisk det enn måtte være, men vi er altså ikke interessert i hvor vrient du synes det var å komme gjennom med ditt krav. Lag heller en egen tråd om akkurat det, så kan dere diskutere grinete saksbehandlere, mangel på psykologer, fanden og hans oldemor der.

Hva som er galt og burde vært gjort noe med:

- Større fokus på helse miljø og sikkerhet på arbeidsplassen slik at arbeidere ikke blir ødelagt av å jobbe. Er flere arbeidsplasser som "sparer penger" på å kjøpe møbler og annet utstyr som ikke er bra.

Eksempelvis på utstyr :

kontorpulter og stoler som ikke kan justeres slik at en får feilbelastning\ overbelastning av feil arbeisstilling.

Eksempel på miljø:

Ikke annsette elendige ledere som har mer fokus på sin egen prestisje, stoltet det å "være sjef" en å være en god sjef som KAN gjøre jobben sin. Disse ødelegger svært mange arbeidsplasser. (de som varsler om slikt ender som oftes opp med å bli fryst\ presset ut siden ledelsen ikke ønsker å tro på det)

Mobbing og utfrysing på arbeisplassen blir gjort lite med.

Medskjæringer slik at det er mindre folk som må gjøre samme type arbeid,, altså underbemanning. Det skaper mer press, stress og lengre arbeidsdager.

Så til helsenorge:

- Mer fokus på å -luke ut- dårlige leger som bryr seg mer om anntall passienter som -suser gjennom systemet- uten at legen bryr seg nevneværdig om det. Det er mer viktig å ha 15 min med passienten å skrive på pcn, en å HØRE på passienten slik at en får gjort noe med den sykdom\ skade passienten har.

- Korte ned på ventetiden for å komme til undersøkelser, spessialister, MR osv. En ventetid på 3- 9 mnd for å i det hele tatt FÅ en undersøkelse er unødvendig lang tid og skaper svært ofte følgeskader\plager for passienten.

- Når en omsider har fått de undersøkelser en trenger,,, da har det gjerne gått mange år. Så er det å stå på venteliste for å få riktig behandling. Da har en gjerne gått så lenge at en BÅDE har plagen\skaden å behandle + en hel mengde følgeskader\plager\ overbelastninger \ psykiske problemer siden en da har gått så lenge UTEN å få gjort noe som helst. Kun stått på diverse ventelister.

Når enkelte har kommet så langt som til dette. Vært på en dårlig arbeidsplass, kommet til elendige leger, stått på ventelsister i evighet for å bli undersøkt og så stått på ventelister i evighet for å komme til behandling \ opperasjon el.l har de gitt opp på veien. En slik kamp over flere år tar på som ekstrabelastning når en går skadet eller syk over tid.

Det er så mye fokus på å ha minst mulig folk så og si over hele linja. Både i arbeid, leger, helsenorge osv. At de glemmer enkeltpersonene. Så i stedenfor å gjøre noe med hovedproblemet i denne saken, SKAPES det et større problemer. Og når det i tillegg er dårlige folk av de få som er igjen her og et utrolig tregt system gjør ikke det saken noe bedre.

[Gjest Ulva35]

Så Annikkro, du møter folk som er fyskisk uføretrygdende i skogen og på treningsstudio. De tilogmed handler. Jeg er sjokkert

Når man har fysiske lidelser skal man begvege seg, for at plagene ikke skal bli verre. Mener du at folk som er uføretrygdede skal sitte hjemme å råtne bare fordi sånne som deg skal slippe å se de ute?

Jeg er uføretrygdet og har en arvelig sykdom. Min mor har sittet og sittet inne alltid, er 20 år eldre enn meg. Jeg nekter å bli så syk om 20 år, så jeg gjør alt for å ikke bli det.

Det tok meg 7 år med utredninger, leger, spesialister o.l. før jeg ble ufør.

Og jeg kjenner flere tilfeller.

Jeg har jobbet siden jeg var 16 og opplært til å jobbe. Jeg likte å jobbe. Jeg tvang meg til å jobbe lenger enn jeg burde både fordi jeg ville jobbe og p.g.a lønna.

Hadde aldri klart meg på uføretrygd alene. (har en mann som jobber).

Og hvordan tror du det er når du strengt tatt burde ha mange yrkesaktive år igjen å få et brev der det står: Null restarbeidsevne igjen??? Jeg kan love deg at det sliter på psyken i tillegg til det fysiske.

Og legen har nok en del å si ja, men det er ikke sånn i dag at en fastlege alene bestemmer om du er syk eller ikke. Du må til spesialister og utredning, og det tar mange år.

Jeg sier ikke at det ikke finnes snyltere. Det vet jeg at det gjør. Men jeg fatter rett og slett ikke hvordan det går an når jeg tenker på alt jeg måtte igjenom. Og jeg fatter ikke at noen kan leve av uføretrygd og ønske det hvis de kan jobbe.

[ringblomst]

Jeg forstår ikke hvordan man klarer å leve på uføretrygd i dagens Norge uten å ha annen inntekt som feks fra yrkesaktiv ektefelle el.l? Pengene man skal leve på gir ikke mye rom for annet enn å overleve, og det samme går vel også for minstepensjonen, men det er en annen diskusjon.

Det finnes alltid snyltere i et samfunn, bare tenk på alle som snylter på skatten. Men de uføretrygdede jeg kjenner har ikke blitt trygdet fordi de helst ville det fremfor å jobbe/studere. De skulle ønske at det var plass til dem i dagens samfunn, men de klarer ikke å henge med, selv om de hadde jobbet deltid. De føler seg til tider som degraderte samfunnsborgere. Jeg kjenner ingen uføretrygdede som er stolte av at de er på trygd.

Så tilbake til snylterne blant de uføretrygdede, for dem må man nesten gi et tilbud som er mer lukrativt enn å motta trygd. Blir ofte vanskelig å komme ut av trygdesirkelen, jo lenger man er hjemme jo vanskeligere er det å komme seg ut i arbeidslivet. Ideelt sett burde man fått til et tettere oppfølging og vurdering av den trygdedes situasjon, men det koster kanskje mer å få til enn å gjøre det enkelt ved å betale ut trygd?

[Gjest Gjest]

Så tilbake til snylterne blant de uføretrygdede, for dem må man nesten gi et tilbud som er mer lukrativt enn å motta trygd. Blir ofte vanskelig å komme ut av trygdesirkelen, jo lenger man er hjemme jo vanskeligere er det å komme seg ut i arbeidslivet. Ideelt sett burde man fått til et tettere oppfølging og vurdering av den trygdedes situasjon, men det koster kanskje mer å få til enn å gjøre det enkelt ved å betale ut trygd?

Det er akkurat her systemet svikter også.

Mange arbeidsplasser er ikke innstilt på å tilrettelegge. Kan en ikke yte 100% ser de helst at du holder deg hjemme. En får ikke mulighet til å prøve seg. Det krever oppflølging, kanskje tilrettelegging med ustyr for at en skal kunne fungere bedre. Kunne gjøre oppgaver på en slik måte at en ikke blir mer syk\skadet.

Mange arbeisplasser og foventer nermest at de % en er i jobb skal en yte 100% uansett hva som er årsak til at en trenger tilrettelegging. De skjønner ikke at selv om en kan være på jobb en viss % så er en ikke FRISK i disse %. De resterende % må arb.plassen gjerne ha vikar. I aktiv sykemelding skal en jo ob jobbe -ved siden av- og er ikke medregnet arbeidskraft. Men det kreves jo at en får oppfølging og tilrettelegging det og.

Det koster både tid og penger, langt fra alle arb.plasser er innteressert i dette.

Det nye systemet med "raskere tilbake" fungerer heller dårlig. Det samme er i enkelte IA bedrifter. Det HØRES pent ut, men ofte bryr arb.plassen seg lite eller ingenting om hva som står i disse reglene.

Ofte står det pent på papiret hvor flink og flott de har ordnet, mens realiteten er langt fra det samme.

Og legene skriver raskere ut smertestillende i steden for å gjøre noe med selve "problemet" slik at folk heller doper seg ned for å makte å være litt i jobb. Forde mange gjerne ønsker å være i jobb og holder ut mye lengre en de burde. Ofte når en bruker smertestillende for å -holde ut- arb.dagen får en igjen når en kommer hjem da tablettene har mistet sin virkning. Og en ender med å overbelaste enda mer forde en demper smertene såpass at en overforbruker seg selv.

Tror det er ganske få som synes det er så spennende å gå dag ut og dag inn uten å ha et arbeid å gå til. En føler seg unyttig, brukelig til noe, dårlig samvittighet for ting en ikke kan\ får gjort, hjelpesløs, fortvila, forbanna og frustrert.

Høres kanskje kjekt ut å "gå hjemme å ha fri\sykemeldt" for de som er i jobb og er sliten etterpå, for så å ta alt som hører hjemmet til.

Jo føles kanskje greit ut de første ukene så en får slappe av, ta seg igjen. Men når ukene går,blir til månder og år og det ikke er noe endring, en kommer seg ikke ut i arbeid igjen. Da er det ikke like hyggelig. Alle bekjente er jo i jobb på dagen, så en blir gjerne sittende alene. En dag kan føles som et år.

Når en i tillegg får vesentlig dårligere økonomi blir ikke saken noe bedre. Det setter store begrensninger på det meste i værdagen.

Da høres ikke lengre ut til at det å gå hjemme å være sykemeldt\ ufør ol. like attraktivt. Det er er en tilstand jeg vil tro få virkelig ønsker seg.

Men selvfølgelig finnes det snyltere her også, noen klarer det mest utrolige.

På samme måte som det finne tyver, skattesnyltere, late arbeidere, unnasnikere, foreldre som sender unger til aktiviteter uten å stille opp selv... Er en del som er slik og, det kan en ikke "gjemme under en stol".

Men jeg kan ikke få meg til å tro at det hører til flertallet.

[Gjest Jente_86]

Ser mange lurer på hvordan folk gidder å leve på trygd istedenfor å jobbe og få mer penger. De som snylter, jobber nok gjerne svart slik at de har to inntekter.

Jeg sier ikke at de som er virkelig syke jobber svart, men jeg tenker på de som egentlig burde jobbet, lurer systemet og jobber svart og dermed betaler de ikke skatt og sitter igjen med veldig mye penger.

[Saeria]

Jeg forstår ikke hvordan man klarer å leve på uføretrygd i dagens Norge uten å ha annen inntekt som feks fra yrkesaktiv ektefelle el.l? Pengene man skal leve på gir ikke mye rom for annet enn å overleve, og det samme går vel også for minstepensjonen, men det er en annen diskusjon.

Det er sant det du sier, og en god del uføretrygdede har så lite å leve av, at de dessverre må se seg nødt til å søke supplerende sosialhjelp i tillegg, noe som mange føler som en ekstra belastning. Når en i tillegg ikke er i stand til å jobbe og forsørge seg selv, uansett hvor mye en har lyst, er det med veldig tungt hjerte at disse ser seg nødt til å levere inn en søknad om hjelp hos sosialtjenesten.

Det de måtte få fra sosialtjenesten gjør dem ikke rike, langt der i fra, men det sikrer dem et minimum av hva de har rett på. Det er oftest ikke mange kronene det er snakk om, men de betyr noe enormt for dem som mottar dem.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner to som er uføre. Min eldre søster er virkelig syk, og har slitt i flere år før hun kunne få godkjent uføretrygd. I tillegg har jeg ei tante - som ikke er spesielt syk, hun har litt vondt i ryggen, men har sagt nesten rett ut at hun kunne sikkert ha jobbet, men hun gidder ikke. Hun og har holdt på i noen år for å få uføretrygd - men i og med at hun er tilnærmet frisk har hun også energien og orken til å stå på i kampen med NAV. Hun har orken til å sette seg inn i lover og regler, følge opp i brev og beskjeder hun får, og klarte derfor å få seg uføretrygd, raskere enn min søster som faktisk er syk. Hadde det ikke vært for barna dems, og at jeg ikke ønsker dem den konflikten det vil bli om jeg hadde meldt henne så skulle jeg gjort det...

[Gjest strykebrett]

Dette er nemlig et helt vanlig forhold mellom folk som jobber og ikke jobber. I alle rike land er nelig andelen som jobber mellom 16 og 67 år på mellom 55 og 72 prosent av befolkningen, og Norge ligger langt nærmere toppen enn bunnen av denne rangeringen. Norge er faktisk på femteplass i å ha høyest andel av befolkningen i jobb.

Det er stor forskjell på at mange ikke jobber på grunn av av de er hjemmeværende for eksempel og det å være uføretrygdet. Jeg syns det er merkelig at nordmenn skal være så mye sykere enn andre folk. Hvis ikke trygdeordningene har skylden må det være dårlige gener eller en annen årsak.

[Gjest Illiya]

Det er stor forskjell på at mange ikke jobber på grunn av av de er hjemmeværende for eksempel og det å være uføretrygdet. Jeg syns det er merkelig at nordmenn skal være så mye sykere enn andre folk. Hvis ikke trygdeordningene har skylden må det være dårlige gener eller en annen årsak.

Nordmenn er ikke nødvendigvis så mye sykere enn andre, men hos oss er det mer målbart fordi flere er ute i jobb.

Dette fordi vi har lav arbeidsledighet, og det er ikke så mange som er hjemmeværende.

Andelen uføre i andre land hadde nok være større hvis flere var i arbeid.

Endret 7. juni 2009 av Illiya

[PeeWee]

Det er stor forskjell på at mange ikke jobber på grunn av av de er hjemmeværende for eksempel og det å være uføretrygdet. Jeg syns det er merkelig at nordmenn skal være så mye sykere enn andre folk. Hvis ikke trygdeordningene har skylden må det være dårlige gener eller en annen årsak.

Det er også mange som er på førtidspensjon, sosialtrygd og arbeidsledighetstrygd i andre land som hadde vært uføretrygdet i Norge. Det at færre er hjemmeværende i Norge er en direkte årsak til uføretrygdingen, da det fører til at det blir flere som er aktuelle for arbeidsmarkedet i forhold til antallet jobber enn i andre land. Dette fører til at mange skvises ut av arbeidsmarkedet, og folk uføretrygdes fordi det rett og slett ikke finnes jobber til dem. Hvis man ser over tid, så har uføretrygdingen økt i takt med likestillingen. Andelen på trygd og andelen i jobb har faktisk økt samtidig de siste tiårene.

Hvorfor er alle trygdehaterne så ekstremt kunnskapsløse?

[Gjest Gjest]

Er du ond? Du skriver jo at det er synd på de med reelle lidelser, men likevel velger du å mistenkeliggjøre alle uføretrygdede. Ikke gjem deg bak at "mange andre" mener som deg, du må selv stå for det du sier og gjør. Du vet at noen lider, men velger å tråkke på disse, fordi du vet at noen snylter. Dette er ondskap!

Vi er 6 800 000 000, hva er reelle lidelser og hva er rettferdig, Norge er perverst og er basert på urettfedig fordeling i verdenssamfunnet.

[Gjest Illiya]

Det er også mange som er på førtidspensjon, sosialtrygd og arbeidsledighetstrygd i andre land som hadde vært uføretrygdet i Norge. Det at færre er hjemmeværende i Norge er en direkte årsak til uføretrygdingen, da det fører til at det blir flere som er aktuelle for arbeidsmarkedet i forhold til antallet jobber enn i andre land. Dette fører til at mange skvises ut av arbeidsmarkedet, og folk uføretrygdes fordi det rett og slett ikke finnes jobber til dem. Hvis man ser over tid, så har uføretrygdingen økt i takt med likestillingen. Andelen på trygd og andelen i jobb har faktisk økt samtidig de siste tiårene.

Hvorfor er alle trygdehaterne så ekstremt kunnskapsløse?

Det har du helt rett i. Likestilling har, selv om det er et gode for oss kvinner, også ført til et mer stressende liv. Ikke bare for kvinner, men for begge kjønn. Nå skal begge være i jobb, og samtidig ha en travel fritid med husarbeid, oppfølging av unger, trening og hobbyer.

Og som en følge av at familien har økt inntjening, har det også blitt dyrere å leve, og dermed MÅ alle ut i jobb, og veldig få har økonomisk mulighet til å være hjemme.

Jaja, dette ble nå bare rot, men håper dere skjønner hva jeg mener

[Gjest Marlo]

Det er også mange som er på førtidspensjon, sosialtrygd og arbeidsledighetstrygd i andre land som hadde vært uføretrygdet i Norge. Det at færre er hjemmeværende i Norge er en direkte årsak til uføretrygdingen, da det fører til at det blir flere som er aktuelle for arbeidsmarkedet i forhold til antallet jobber enn i andre land. Dette fører til at mange skvises ut av arbeidsmarkedet, og folk uføretrygdes fordi det rett og slett ikke finnes jobber til dem. Hvis man ser over tid, så har uføretrygdingen økt i takt med likestillingen. Andelen på trygd og andelen i jobb har faktisk økt samtidig de siste tiårene.

Hvorfor er alle trygdehaterne så ekstremt kunnskapsløse?

Man kan ikke söke uföretrygd fordi de skvises ut av et arbeidsmarked.

At de kanskje går på sosialstönad, dagpenger og lignende er en ting - men uföretrygd er jo for de som faktisk ikke kan jobbe.

Snyltere er det innenfor ALT som finnes, uansett hvordan man snur og vender på det, men jeg vil tro at det er en ganske liten andel som snylter på uföretrygd faktisk.

[Gjest Gjest]

Må bare opplyse om at ingen kan "velge" trygd, som det så fint står i artikkelen!

Du lever i Norge, hvor kjøpekraften er pervers, så lenge nordmenn kan leve på naturens verdiskapning på bekostning av andre mennesker, så kan vi velge å snylte.

[Kamikatze]

Klippe klippe:

Motsatt viser SSB-undersøkelsen at dersom uførepensjonen kuttes med 5 prosent, vil mellom 5 og 20 prosent sannsynligvis bli værende i jobb istedenfor å gå over til uføretrygd.

Noen tolker dette som om folk velger uføretrygd istedenfor jobb, når satsene økes. Men forteller ikke egentlig dette kun at satsene ligger og vipper akkurat på grensen for hva folk kan leve av, og at syke mennesker tvinges til å trosse lidelser for å stå i jobb av økonomiske grunner? Det kan jo tenkes at skadene dette medfører vil belaste samfunnet via helsevesenet i enda større grad, og slik "pliktoppfyllenhet" skaper behov for å opprettholde flere spesialister innen kirurgi blant annet?

Bind grunnbeløpet til stortingslønna, så kan vi heller snakkes.

[PeeWee]

Man kan ikke söke uföretrygd fordi de skvises ut av et arbeidsmarked.

At de kanskje går på sosialstönad, dagpenger og lignende er en ting - men uföretrygd er jo for de som faktisk ikke kan jobbe.

Det er faktisk slik uføretrygden i stor grad brukes idag, og jeg synes det er helt greit, siden det er ganske mange som uansett ikke vil få en jobb. Det er også noen som ikke er syke, men som allikevel ikke fungerer i arbeidslivet av ulike årsker som uføretrygdes.

[Gjest Gjest]

Klippe klippe:Noen tolker dette som om folk velger uføretrygd istedenfor jobb, når satsene økes. Men forteller ikke egentlig dette kun at satsene ligger og vipper akkurat på grensen for hva folk kan leve av, og at syke mennesker tvinges til å trosse lidelser for å stå i jobb av økonomiske grunner? Det kan jo tenkes at skadene dette medfører vil belaste samfunnet via helsevesenet i enda større grad, og slik "pliktoppfyllenhet" skaper behov for å opprettholde flere spesialister innen kirurgi blant annet?

Bind grunnbeløpet til stortingslønna, så kan vi heller snakkes.

Det er noe i dette.

Har ved flere tilfeller både hørt om, sett med egne øyne, lest her på KG og erfart selv at syke med spessielt slitarsje \ overbelatnings skader nærmest har blidt tvunget, eller følt seg tvunget til å gå ut i jobb mye tidligere en helsa engentlig tilsier. Blant annen med en del spørsmål om å finne div. smertestillende som er sterke nok til å holde ut en dag på jobb, kanskje bare for noen timer.

Med den type skade blir gjærne skaden værre av overbelastning og det tar vesentlig lengre tid før en blir bra igjen. I værste tilfelle blir det så stor overbelastning at smertene blir kroniske og kan ta år før de leges. Er en riktig "sta" holder en ut tross i smertene, doper seg ned og fortsetter å jobbe. Og ender til slutt med flere overbelastnings skader som gjør at en blir ufør.

Så i stedenfor å kanskje få litt mer tid og ro på at kroppen skal lege seg selv, kanskje bare noen uker eller mnd. Slik at dette blir helt bra.

Blir en presset til å jobbe og forværrer situasjonen.

Mange gjør det av press fra lege, NAV osv. Mens andre gjør det mye på grunn av samvittighets problemer med tanke på at "nei.. jeg kan ikke være hjemme fra jobb" en har kanskje en eller flere kollegaer en føler dårlig samvittighet for som en ikke ønsker skal få større belastninger og mer jobb mens en er borte.

Og så er det jo gjerne økonomien, når en har vært lenge sykemeldt og må velge å gå i jobb eller få 66% av lønna i rehab.penger. Mange tyner grensa på smerte forde de rett og slett ikke har råd til å leve på den lønna.

Det blir en vond sirkel for mange. Spessielt de som hvirkelig ønsker å jobbe.

Jeg gikk selv på jobb etter en skulderskade jeg fikk på jobb som ettervært gå kraftig betennelse. Gikk ikke til legen siden jeg var redd for at han ville sykemelde meg. Hadde et stort forbruk av smertetabletter. JEg gikk på jobb ovedsaklig forde jeg ikke hadde samvittighet til at min eldre kollega skulle jobbe alene. Viste hun ikke fikk vikarhjelp om jeg ble borte en tid. Endte med kronisk betennelse som varte i flere år, er ennå ikke bra. (MR bilder flere år sener viste at det var blidt trange passforhold i skulderen pga skaden)

Kollegaen gjorde noe av det samme for meg da hun snublet på jobb og vrikket benet kraftig. Var blå langt oppåver leggen. Men hun TURTE ikke gå til legen med det for hun fryktet at hun da ble sykemeldt, slik at jeg ble alene. Hun er ennå plaget med ankelen til tider tross i at dette er mange år siden.

Det er bare et par eksempler. Kunne nevnt ganske mange av slike ting jeg og min kollega gjorde for å forsøke hjelpe den andre.

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig i at det er alt for lett å få trygd!Jeg ser det er flere som kjenner folk med "nerveproblemer"som har fått trygd. kjenner å ei sånn ei. Hun klarte ikke å jobbe og va så nervøøøs i lag med folk. MEN hun kunne gå på byen , cafe , kino osv?!! Hvor redd er du folk da if i may ask? Hun valgte å gå for uføretryg å fikk det etter at hun hadde jobbet i mange år med saken. Etter min mening burde uføretrygd kun gjelde i feks 2 år så må man søke på nytt (unntak : ALS, MS KOLS osv sykdommer som er kroniske og reduserer bevegelihet og livskvalitet slik at de ikke kan gjøre noe)

[Gjest strykebrett]

Dette fører til at mange skvises ut av arbeidsmarkedet, og folk uføretrygdes fordi det rett og slett ikke finnes jobber til dem.

Jeg forstår ikke helt hva du mener her.. Uføretrygd er vel bare for folk om er ute av stand til å arbeide, ikke for de som er arbeidsledige?

Kan du forklare nærmere?

[Gjest Illiya]

Jeg er helt enig i at det er alt for lett å få trygd!Jeg ser det er flere som kjenner folk med "nerveproblemer"som har fått trygd. kjenner å ei sånn ei. Hun klarte ikke å jobbe og va så nervøøøs i lag med folk. MEN hun kunne gå på byen , cafe , kino osv?!! Hvor redd er du folk da if i may ask? Hun valgte å gå for uføretryg å fikk det etter at hun hadde jobbet i mange år med saken. Etter min mening burde uføretrygd kun gjelde i feks 2 år så må man søke på nytt (unntak : ALS, MS KOLS osv sykdommer som er kroniske og reduserer bevegelihet og livskvalitet slik at de ikke kan gjøre noe)

Velkommen etter!

Det er faktisk sånn det fungerer, og har gjort i flere år.

Det er det som kalles tidsbegrenset uførestønad, og innvilges fra 1-4 år i gangen. Etter utløp må man søke på nytt, og saken vurderes igjen.

Mange får også gradert tidsbegrenset uførestønad, f.eks på 50%. Det er slett ingen selvfølge å få 100%.

(av og til er det litt greit å vite hva man snakker om før man hiver seg uti det, ikke sant?)