Snyltende uføretrygdede

[Gjest lay]

Et bevis på det mange av oss lenge har ment om (visse) uføretrygdede:

Velger trygd fremfor arbeid

Ordningene i dette landet er altfor gode og lette å få. Vi før på en gjeng med snyltere! Og dette er selvsagt ekstra synd for de med reelle lidelser, ettersom alle bli mistenkeliggjort.

[Gjest Gjest_Sliten_*]

Er du ond? Du skriver jo at det er synd på de med reelle lidelser, men likevel velger du å mistenkeliggjøre alle uføretrygdede. Ikke gjem deg bak at "mange andre" mener som deg, du må selv stå for det du sier og gjør. Du vet at noen lider, men velger å tråkke på disse, fordi du vet at noen snylter. Dette er ondskap!

[Gjest Gjest]

Må bare opplyse om at ingen kan "velge" trygd, som det så fint står i artikkelen!

[Gjest mimfin]

Må bare opplyse om at ingen kan "velge" trygd, som det så fint står i artikkelen!

Jo, det er mange som "velger" dette. Man kan både bløffe seg til det, og man kan gjøre/innbille seg at en eksisterende lidelse er mye verre enn den er.

Og hvordan kan du (første gjest) si at TS er ond? Hun sier jo at det er synd for de med reelle lidelser, når det er andre som snylter, fordi man da mistror alle.

[Gjest Gjest]

Er du ond? Du skriver jo at det er synd på de med reelle lidelser, men likevel velger du å mistenkeliggjøre alle uføretrygdede. Ikke gjem deg bak at "mange andre" mener som deg, du må selv stå for det du sier og gjør. Du vet at noen lider, men velger å tråkke på disse, fordi du vet at noen snylter. Dette er ondskap!

Dersom du hadde lest tidligere tråder om dette, eller eventuelt snakket med folk ute i samfunnet, hadde du visst at det er mange som mener dette.

[Gjest Marlo]

Jeg skjönner ikke at det kan väre så "lett" å få uföretrygd som det som ofte sies i media (og blandt de som mener alle uföre er snyltere)

Jeg selv går på attföring, klarer ikke å jobbe - har prövd alt, og da mener jeg virkelig alt. Jeg gjör alt det "riktige" - jeg la om kostholdet, jeg lever sunnt, jeg pröver å holde meg i aktivitet så langt det går, jeg er streng med meg selv og holder rutiner ved like, jeg har blitt omskolert, jeg har forsökt mange forskjellige jobber, jeg har tatt alle kurs som NAV har pålagt meg pluss litt til, jeg vil GJERNE kunne jobbe og tjene mine egne penger, men har gått rett i veggen og innsett at jeg ikke klarer å jobbe ..... likevel sliter jeg med å få uföretrygd.

[PeeWee]

Bare den samme gamle moralistsytingen igjen. Noen vil syte over de fattige uansett. De klaget på de fattige i Dickens England og de syter over at uteliggerne roter så mye til i Singapore og USA.

[Gjest Coarvi]

Jo, det er mange som "velger" dette. Man kan både bløffe seg til det, og man kan gjøre/innbille seg at en eksisterende lidelse er mye verre enn den er.

Men da skal man faktisk være en god løgner med god tid til overs. Det å lyge på seg uføretrygd er en prosess som tar mange år og mange undersøkelser. Men så klart, er man frisk er det sikkert enklere å bruke energi på dette enn om man er syk.

For det er faktisk ikke bare å gå til legen og si at man er syk. Man kan selvfølgelig lyge på seg at man er syk, men du kan være sikker på at både NAV og legen din vil endevende kroppen din for å finne ut hva problemet er (og i helse-Norge tar dette årevis) før de begynner å i det hele tatt vurdere uføretrygd.

Jeg mener absolutt ikke at snylting er bra, og jeg synes systemet fungerer altfor dårlig (men da mest med hensyn til de som faktisk TRENGER hjelp), så noe burde absolutt fikses på. Men samtidig er det umulig for et velferdssamfunn som Norge er å bli kvitt snyltere helt.

[Gjest Gjest_Sliten_*]

Dersom du hadde lest tidligere tråder om dette, eller eventuelt snakket med folk ute i samfunnet, hadde du visst at det er mange som mener dette.

Og det beviser jo bare at det er mange idioter der ute...

Det er merkelig at syke mennesker ikke blir behandlet etter de samme prinsippene som andre grupper i samfunnet. Når det gjelder kriminalitet generelt, så er det bedre at ti skyldige går fri, enn at en uskyldig dømmes. Men når det gjelder trygd, så er dette snudd på hodet. Der er det bedre at ti syke blir dømt, enn at en snylter går fri. Merkelig!

Hva får folk til å tråkke på de som allerede ligger nede? Ondskap!

[Gjest Gjest]

Men da skal man faktisk være en god løgner med god tid til overs. Det å lyge på seg uføretrygd er en prosess som tar mange år og mange undersøkelser. Men så klart, er man frisk er det sikkert enklere å bruke energi på dette enn om man er syk.

For det er faktisk ikke bare å gå til legen og si at man er syk. Man kan selvfølgelig lyge på seg at man er syk, men du kan være sikker på at både NAV og legen din vil endevende kroppen din for å finne ut hva problemet er (og i helse-Norge tar dette årevis) før de begynner å i det hele tatt vurdere uføretrygd.

Jeg mener absolutt ikke at snylting er bra, og jeg synes systemet fungerer altfor dårlig (men da mest med hensyn til de som faktisk TRENGER hjelp), så noe burde absolutt fikses på. Men samtidig er det umulig for et velferdssamfunn som Norge er å bli kvitt snyltere helt.

Det er ikke bare fysisk sykdom man kan bli uføretrygdet for. Jeg har et nært familiemedlem som er uføretrygdet grunnet "nerveproblemer". Og det er jo ikke så lett å teste folk for noe slikt.

[Gjest Marlo]

Har man nerveproblemer, angst, depresjoner så blir man gjerne sendt til psykologer o.l.

Da nytter det ikke bare å sitte der å si at man er deprimert for at psykologen skriver i notatene at personen er berettiget uföre.

Og i tillegg så skal man da gradvis ut i arbeidslivet (iallefall her i byen), ved at de tester deg i ulike jobber under oppsyn.

Du skal väre GANSKE flink til å holde en maske så mange timer om dagen altså

[Gjest Coarvi]

Det er ikke bare fysisk sykdom man kan bli uføretrygdet for. Jeg har et nært familiemedlem som er uføretrygdet grunnet "nerveproblemer". Og det er jo ikke så lett å teste folk for noe slikt.

Nei selvfølgelig ikke, men ikke tro at du får uføretrygd noe lettere bare fordi plagene dine ikke er fysiske. Legen kan du gå til selv om du har psykiske problemer (som igjen kan henvise deg til psykolog, terapi, se om det er noe fysisk som er skyld i problemene, anbefale medisin m.m.), og igjen vil det tas undersøkelser og vurderinger. Ingen forskjell der, annet enn at det er "lettere" å lyve på seg noe psykisk enn fysisk.

[Gjest Gjest]

Har man nerveproblemer, angst, depresjoner så blir man gjerne sendt til psykologer o.l.

Da nytter det ikke bare å sitte der å si at man er deprimert for at psykologen skriver i notatene at personen er berettiget uföre.

Og i tillegg så skal man da gradvis ut i arbeidslivet (iallefall her i byen), ved at de tester deg i ulike jobber under oppsyn.

Du skal väre GANSKE flink til å holde en maske så mange timer om dagen altså

Jeg har en i aller nærmeste familie som er uføretrygdet grunnet nerveproblemer. Hun ble ikke uføretrygdet før hun var middelaldrende, før det var hun mer eller mindre kronisk sykemeldt. Så lenge hun ikke jobber, ser vi ikke en dritt til disse nerveproblemene. Men med en gang hun ble sendt ut i jobb igjen, uansett hvor det var, endte det med at hun bare gikk midt i arbeidsdagen, og heller møtte opp hos legen for å mase på seg en ny sykemelding. Så hun trengte ikke holde masken i løpet av en hel dag; hun fullførte knapt en eneste arbeidsdag... Og legen skrev villig ut sykemeldinger i hytt og dynevær. Jeg antar det bare var lettere å uføretrygde henne og bli ferdig med det til slutt.

Jeg synes det er litt merkelig å kun ha problemer når man er på jobb - aldri ellers. Og det er snakk om uanett hva slags jobb, og hvor man jobber. Så man kan ikke skylde på arbeidsmiljøet eller arbeidsoppgavene, for det gjaldt alt og alle.

Dette er en person som "plutselig" får vondt i en fot og begynner å halte voldsomt med en gang man spør om hun kan hjelpe til med noe, og så må hun heller sitte og hvile og se på at vi andre jobber. Og når hun reiser seg igjen, så er det plutselig den andre foten hun halter på... Så ja, jeg mistenker at det eneste som feiler henne er ekstrem arbeidsskyhet...

[Gjest Marlo]

Först og fremst, jeg snakket om en arbeidsdag under NAV for man blir observert - ikke jobbe i en vanlig jobb.

Du syns det er rart at mennesker med nerveproblemer KUN har problemet når de er på jobb? Kanskje jobben utlöser en del problemer, kanskje denne personen har problemer hjemme også, bare at du ikke ser det. La oss t.ex om natten - sövnproblemer, mareritt eller lignende.

Jeg sliter ikke lengre selv med noe särlig psykiske plager, har gjort det og noe henger igjen, men ikke mye.

Jeg kunne ha det fint hjemme, ikke ha noe problemer. Men om noen hadde satt meg i en jobb i min verste periode så hadde jeg også mest sannsynlig gått på dagen, jeg hadde ikke takla det i det hele tatt.

Fatter ikke at folk kan sitte å si; "Jeg kjenner noen som går på dagen når hun har jobb, sutrer til seg en ny sykemelding, men hun har det helt fint"

Man kan IKKE dömme andre mennesker, for man kan umulig kjenne dem godt nok til det. Om det så er din egen mor, så vet man ikke hva som foregår når du ikke ser henne.

Folk er forbanna flinke til å holde den berömte MASKA!

Min mamma vet t.ex ikke at jeg har sliti enormt psykisk, og at jeg har flere ganger tidligere prövd å ta livet mitt. Hun vet heller ikke at jeg har brukt dop for å takle psyken, og at jeg SELV har jobbet meg opp til den jeg er i dag - dopfri og psykisk nesten frisk.

Det er ingen som vet om det faktisk, bortsett fra samboeren min som har fått den "viktigste" informasjonen.

Så lenge det ikke omhandler en selv så kan man ikke si at man VET hvorfor man gjör så og så

[Gjest Gjest]

Uansett: det er for mange uføretrygdede i Norge, og spesielt for mange unge uføretrygdende. I stedet for å angripe de uføre, eller generalisere, kan man jo prøve å diskutere årsaker til at det er slik.

Det finnes selvsagt råtne epler som utnytter systemet, men de fleste som søker uføretrygd, opplever seg nok som reellt ikke arbeidsføre.

Vi bør kanskje diskutere hva det vil si å være arbeidsfør? De som har redusert arbeidskapasitet, bør kanskje likevel være i jobb i den grad de klarer, men lønnet av NAV, slik at arbeidsgiver ikke blir skadelidende. Da tenker jeg på gruppen funksjonhemmede, eller folk med lidelser som går i bølgeaktivitet, som kan ha gode perioder.

Jeg kjenner en som har lammelser i bena, og på denne bakgrunn sitter hjemme, uføretrygdet. Men han er supersmart i hodet, og kunne garantert klart å sitte på et kontor eller i en skranke. For han har det blitt en livsstil å sove lenge, stå opp sent, og bruke lang tid på frokost osv for å få tiden til å gå, han er "sluknet". Jeg er helt overbevist om at både han og flere med han ville syntes dethadde vært fint å kunne jobbe.

[Ambivalent]

Uansett: det er for mange uføretrygdede i Norge, og spesielt for mange unge uføretrygdende. I stedet for å angripe de uføre, eller generalisere, kan man jo prøve å diskutere årsaker til at det er slik.

Det finnes selvsagt råtne epler som utnytter systemet, men de fleste som søker uføretrygd, opplever seg nok som reellt ikke arbeidsføre.

Vi bør kanskje diskutere hva det vil si å være arbeidsfør? De som har redusert arbeidskapasitet, bør kanskje likevel være i jobb i den grad de klarer, men lønnet av NAV, slik at arbeidsgiver ikke blir skadelidende. Da tenker jeg på gruppen funksjonhemmede, eller folk med lidelser som går i bølgeaktivitet, som kan ha gode perioder.

Jeg kjenner en som har lammelser i bena, og på denne bakgrunn sitter hjemme, uføretrygdet. Men han er supersmart i hodet, og kunne garantert klart å sitte på et kontor eller i en skranke. For han har det blitt en livsstil å sove lenge, stå opp sent, og bruke lang tid på frokost osv for å få tiden til å gå, han er "sluknet". Jeg er helt overbevist om at både han og flere med han ville syntes dethadde vært fint å kunne jobbe.

Jeg er helt enig med deg, gjest.

Jeg tenker at av de 340.000 arbeidsuføre i landet (noe som er MANGE), må det være en god del som iallefall kunne ha gjort noe jobb, det finnes jobber som ikke er fysiske, eller der man kan jobbe hjemmefra eventuelt. Men jeg synes det kan virke som at mange velger det letteste alternativet foran å slite litt ekstra i arbeidslivet. Jeg dømmer ingen, men statistisk sett...

Jeg blir vel halshugd for disse meningene her.

[Gjest Gjest]

Först og fremst, jeg snakket om en arbeidsdag under NAV for man blir observert - ikke jobbe i en vanlig jobb.

Du syns det er rart at mennesker med nerveproblemer KUN har problemet når de er på jobb? Kanskje jobben utlöser en del problemer, kanskje denne personen har problemer hjemme også, bare at du ikke ser det. La oss t.ex om natten - sövnproblemer, mareritt eller lignende.

Jeg sliter ikke lengre selv med noe särlig psykiske plager, har gjort det og noe henger igjen, men ikke mye.

Jeg kunne ha det fint hjemme, ikke ha noe problemer. Men om noen hadde satt meg i en jobb i min verste periode så hadde jeg også mest sannsynlig gått på dagen, jeg hadde ikke takla det i det hele tatt.

Fatter ikke at folk kan sitte å si; "Jeg kjenner noen som går på dagen når hun har jobb, sutrer til seg en ny sykemelding, men hun har det helt fint"

Man kan IKKE dömme andre mennesker, for man kan umulig kjenne dem godt nok til det. Om det så er din egen mor, så vet man ikke hva som foregår når du ikke ser henne.

Folk er forbanna flinke til å holde den berömte MASKA!

Min mamma vet t.ex ikke at jeg har sliti enormt psykisk, og at jeg har flere ganger tidligere prövd å ta livet mitt. Hun vet heller ikke at jeg har brukt dop for å takle psyken, og at jeg SELV har jobbet meg opp til den jeg er i dag - dopfri og psykisk nesten frisk.

Det er ingen som vet om det faktisk, bortsett fra samboeren min som har fått den "viktigste" informasjonen.

Så lenge det ikke omhandler en selv så kan man ikke si at man VET hvorfor man gjör så og så

Jeg synes det er rart at det kun er på jobb ja, når det er snakk om uansett jobb. Om det var på en spesifikk jobb, så hadde jeg skjønt det. Men når det er uansett type jobb, og uansett type arbeidsmiljø, så er det rart.

Jeg har ikke skrevet at jeg vet, jeg har skrevet at jeg mistenker. Og det er på bakgrunn av at hun lyger på seg plager for å lure seg unna arbeid også på fritiden. Og ja, jeg vet at hun lyger på seg fysiske plager. "Vondter i foten" hopper ikke plutselig fra den ene foten til den andre. Å halte på feil fot sånn helt plutselig, eller la være å halte når hun tror ingen ser henne, er ganske så avslørende... Dette var bare ett eksempel på lyging for å slippe å gjøre noe hun ikke har lyst til. Det finnes mange, mange andre. Hun "må" også ta "viktige" telefoner akkurat på det tidspunktet noe skal gjøres, slik at hun ikke "kan" være med. Hun lyger også om ting som har skjedd (og vi vet hun lyger, for vi har snakket med andre som har vært til stede, eller vi har vært tilstede selv). Når noen lyger så mye, så er det naturlig å mistenke dem for å lyge om at de ikke kan jobbe også.

Jeg har selv hatt alvorlig sosial angst, og vært sykemeldt for dette en kort periode. Så jeg vet at psykiske plager kan oppstå enkelte steder selv om man tilsynelatende har det fint hjemme. Jeg vet også om andre som er midlertidig ute av jobb grunnet psykisk sykdom. Så jeg sier IKKE at alle som er uføretrygdede grunnet nerveproblemer er snyltere. Jeg kommer bare med et eksempel på en jeg mistenker for å være det. Som moteksempel på deres påstander om at det er så veldig usannsynlig at noen kan "lure" seg til en trygd de ikke skal ha.

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig med deg, gjest.

Jeg tenker at av de 340.000 arbeidsuføre i landet (noe som er MANGE), må det være en god del som iallefall kunne ha gjort noe jobb, det finnes jobber som ikke er fysiske, eller der man kan jobbe hjemmefra eventuelt. Men jeg synes det kan virke som at mange velger det letteste alternativet foran å slite litt ekstra i arbeidslivet. Jeg dømmer ingen, men statistisk sett...

Jeg blir vel halshugd for disse meningene her.

Jeg kjenner også en som sitter i rullestol, som er helt frisk fra livet og opp. Han er uføretrygdet, til tross for at det kryr av arbeidsoppgaver han klarer å gjøre. Det mest idiotiske er at han er ufrivillig uføretrygdet.. Han VIL jobbe, men han får ikke lov (!). Fatt det den som kan.

Jeg mener man ikke skal få uføretrygd så lenge man kan arbeide. Omskolering, tilrettelegging, hva som helst er bedre enn å sitte passiv hjemme og få "lønn" av staten. Bedre for samfunnet, og jeg tror også at det kan være bedre for personen selv.

[PeeWee]

Uansett: det er for mange uføretrygdede i Norge, og spesielt for mange unge uføretrygdende. I stedet for å angripe de uføre, eller generalisere, kan man jo prøve å diskutere årsaker til at det er slik.

Det er rundt en prosent av de under 30 som er uføretrygdet. Jeg synes slettes ikke at det tallet er for høyt.

[Gjest Gjest]

Det er rundt en prosent av de under 30 som er uføretrygdet. Jeg synes slettes ikke at det tallet er for høyt.

Men svært mange av dem går på ulike typer sosialtrygd, attføring, arbeidsledighetstrygd etc.