Kjære kunden min

[Gjest BIR]

Kjære kunder,

Her er noen små hjertesukk fra en ansatt i jernvarebransjen...

[[*]Jeg kan ikke få gjort noe med at vi kun selger skruer og batterier i hele pakker. Dette er det ledelsen som har bestemt, og sånn er det bare. Det hjelper ikke å mase til meg om at det gjorde vi i "gamle dager".

Altså, du er den som møter kundene i hverdagen - det er da selvfølgelig ditt ansvar å viderebringe slike savn til denne ledelsen... Virker som det er mange som klager på det, og da kan det kanskje være en ide å gjøre noe med denne kilden til misnøye blant dine kunder.

[Ennovy]

Hvis det er en kampanje med begrenset antall, så bør det opplyses i reklamen. Og er det tomt hos leverandør og lang tid før det kommer inn igjen, så går det jo an å sette inn en like fancy beskjed om det, som den fancy reklamen dere først sendte ut.

Er så VELDIG lei av annonser og reklamer der produktet ikke finnes når man kommer i butikken! Blir også litt irritert fordi dere ikke ringte slik dere lovet da XX kom inn igjen i butikken, og naboen kan fortelle at han var nettopp å kjøpte den siste!

Nå står det nederst på de fleste reklamene at de tar forbehold om at utvalget varierer fra butikk til butikk. Også om når salget begynner og slutter, så ikke kom på torsdag 3 og spør om en vare når det er skrevet at salget ikke begynner før mandag 7. For så å bli sur og si at det er tåplig å sende ut reklame før salget begynner. Det er for at alle skal få med seg at nå er det salg i den butikken!

[Gjest salma]

Det hadde vært supert å jobbe i butikk, hadde det ikke vært for de hersens kundene

[Gjest Gjest]

Kjære kunde,

Noen oppfordringer:

• Å snakke med mat i munnen er uhøflig og det er utrolig ekkelt å se på. Spis pølsa/bolla/eplet før du kontakter meg for å få hjelp!
  
• Gjør ferdig mobilsamtalen din før du ber om hjelp i en butikk og drit i å svare på telefonen mens jeg hjelper deg. Det er skikkelig irriterende å vente på at folk snakker i mobilen mens de blir ekspedert.
  
• Det er lov å være normalt høflig - det er ikke spesielt høflig å prikke meg på skulderen og si "stekepanne" eller "kjevle".
  

[Gjest Christabelle]

Kjære kunde,

Noen oppfordringer:

• Å snakke med mat i munnen er uhøflig og det er utrolig ekkelt å se på. Spis pølsa/bolla/eplet før du kontakter meg for å få hjelp!
  
• Gjør ferdig mobilsamtalen din før du ber om hjelp i en butikk og drit i å svare på telefonen mens jeg hjelper deg. Det er skikkelig irriterende å vente på at folk snakker i mobilen mens de blir ekspedert.
  
• Det er lov å være normalt høflig - det er ikke spesielt høflig å prikke meg på skulderen og si "stekepanne" eller "kjevle".
  

Bor du i neandertaler-land? Å herlighet, jeg ler !!!

[Gjest Gjest]

Bor du i neandertaler-land? Å herlighet, jeg ler !!!

Nei, i Oslo! Dette er ting jeg opplever omtrent daglig...

[Gjest Gjest]

Det er lov å være normalt høflig - det er ikke spesielt høflig å prikke meg på skulderen og si "stekepanne" eller "kjevle".

En kan jo spørre seg om ikke noen hadde trengt et kurs i alminnelig skikk og bruk.

[pittie]

Når jeg jobbet innen kundebehandlig var det egentlig helt greit. Brydde meg ikke om "dumme" spørsmål. Men de sure kråkene med tydlig pms tegn? Herres.. Ser andre ut som målskiver? Viftende røde flagg du kan angripe?

[Gjest Gjest]

Er det en ting jeg har lært av å jobbe i butikk, og av å være kunde så er det at folk flest er idioter.

De som jobber i butikken aner ikke hva de holder på med, og de som kommer for å handle der aner enda mindre.

For å ikke snakke om kundeservice. Snakker om "blind leading the deaf".

Det beste er å flytte langt, langt, langt unna alle andre og bli selvforsynt bonde. Så slipper man det hele.

Ja bortsett fra idiotene på felleskjøpet da.

[Gjest Gjest]

kjære kunde..

-At der ikke er pris, lapp med strekkode eller artikkel nr. på varen betyr ikke at varen er gratis! Jeg griner inni meg av din dårlige humor men er snill og gir deg et fake smil slik at du skal ha det bra med deg selv.

-Det er over 100 000 forskjellige varer i denne butikken. Desverre kan jeg ikke like mye om hver enkelt vare. Det betyr ikke at jeg dum. Men av og til må jeg melde pass når spørsmålene blir for vanskelige. Jeg er universitetsutdannet, men det er jo tydelig at med den nedlatende holdningen din ovenfor min person, skulle jeg vært snekker-mekaniker med en kombinert bacherlor i rørlegging og elektronikk for å tilfredstille deg!

-Ja, jeg vet det er en bjelle montert i Kundesevice som du kan ringe for å påkalle oss om vi ikke er i din umiddelbare nærhet.

Men når du ser meg stå 20 cm til venstre for bjellen mens jeg hjelper en annen kunde som kom før deg... Vær vennlig å bruk hodet og trekk til deg fingeren. Trykker du en gang til;

a) bruker jeg lengre tid enn jeg må på kunden før deg

b) finner jeg noe annet kjempeviktig jeg bare må gjøre før jeg kan hjelpe deg..

-Nei jeg vet ikke om skruene våre er fingjenget eller grovgjenget. Jeg har aldri tenkt at det var noe jeg måtte vite for å jobbe her. Jeg vet ikke hva som er forskjellen..om det er avstanden mellom gjengene? bredden på gjengene? Men hvis du forklarer meg det kan jeg svare deg. Vet ikke du det heller? Vel beklager, da må du nesten gå til en faghandler. Er jeg en dum og ubrukelig sa du? Takk i like måte!

[Gjest annabanan]

Da kjører jeg jammen en utblåsning her jeg også!

Jævla kunde

Butikken jeg jobber i er stor. Faktisk så er det TO butikker i èn som jeg av og til er så heldig å ha ansvaret for samtidig siden min totalt inkompetente sjef tror det lønner seg å kun ha en ansatt ute i butikken. Greit for den late kjærringa for hun er jo tross alt superopptatt med å sitte på kontoret å "jobbe".

Så der står jeg da. Holder meg i nærheten av kassa på den største butikken hvor jeg er synlig for alle som trenger hjelp, samtidig som jeg kan løpe til kassa med en gang du står der. Den gangen du måtte vente 30 sekunder ble jo tross alt nesten hele dagen din ødelagt..

Du kommer inn, ser på veggen der varen du ønsker henger, og ser på meg mens du sier " Tror jeg bruker 39, men husker ikke. Kanke du finne et svart par i 39'a" før du slenger deg ned på prøvestolen og drar frem telefonen.

Jeg svarer høflig at det skal jeg gjøre, men må først ekspedere de tre som allerede sto i køen da du kom inn i butikken. Kanskje du kan se selv om du finner et par i 39 hvis du har det travelt?

Dette overser du totalt siden diskusjonen du har i telefonen er fryktelig mye mer interessant, men etter 15 sekunder brøler du "FANT DU DEM ELLER", mens du ser bort på meg der jeg står å tar imot penger fra en kunde. Jeg aner uråd...

Jeg ber neste kunde vente bittelitt før jeg springer å ser gjennom alle de 40 parene som henger på veggen, finner et sort par i 39 og gir dem til deg mens jeg smiler og sier versågod.

Allerede før jeg har kommet meg bak kassa igjen brøler du at du skulle ha blå, ikke sort. Kunden i kasse ser medfølende på meg.

Så bestemmer du deg for at hele familien din skal ha samme varen, men du vet ikke hvilken størrelse noen bruker. Det må JEG finne ut av. Mannen din har tross alt bare litt større fot en deg, og forresten så passet ikke 39, og HVOR blir det av den blå??

Jeg må desverre be deg om å se etter selv mens jeg stresser som en idiot med å ta imot betaling fra de andre foran kassa som tross alt sto der før du kom inn.

Du blir sur og begynner å kjefte på meg, mens du forklarer for GRUSOM dagen din har vært. Jeg driter i ditt privatliv jævla snobbekjerring. Nye og mer intense medfølende blikk fra de andre i butikken ser bort på meg.

Igjen går jeg bort til veggen, leter frem uendelig mange par til både deg og familien din, legger de pent ved siden av deg, bare for at du buser ut "ingen av disse passer, jeg ser det, finn rett størrelse mens jeg går ut å tar en røyk. Jeg har det travelt så når jeg kommer inn må du være ferdig"

Mange kunder i butikken som roper etter meg, køen vokser i kassen, og der står jeg.

Du er en frekk, høylytt sossejævel så jeg driter i å oppfylle ditt pent formulerte krav. Dette sier jeg (ikke ordrett) samtidig som jeg forklarer at jeg er alene i butikken og jeg har ikke tid å gjøre dette for deg. Du kan ta en røyk etterpå og heller finne det du skal ha først. Jeg er ingen tankeleser og jeg ikke hvor store føtter gubben din har.

Du hører ikke på et ord jeg sier, går ut og røyker og roper når du kommer tilbake "ER DU FERDIG ELLER? HALLOO?? HALLO", mens du FORSTATT snakker i telefonen og SER at jeg snakker med en annen kunde..

Butikken ser ut som dritt etter du har gått, de andre som trenger hjelp er drittsure for at de ikke har fått hjelp enda, jeg er på gråten, mens på toppen av det hele kommer sjefen ut for å dra å kjøpe seg en donut og ser selvfølgelig kun kaos, noe som såklart er fordi at jeg "takler nok ikke stress".

Måtte du og dine medsøste av samme slag brenne i h******.

Koz og klem

[kaprifolen]

ÅÅÅÅÅÅH! Jeg kjenner meg SÅÅÅÅÅ igjen!!!!!

Noen folk eier ikke oppdragelse!

En av de morsomste historiene jeg vet om ifb stressa, uhøflig kunde, er han som kom løpende ned perrongen, stoppet ved konduktøren, peker på toget og sier "LILLESTRØM!?". Hvorpå konduktøren kikker tilbake, peker på toget og sier "Nei, TOG!"

Det er med å ha ting på lager. Hva faen forventer du at jeg skal gjøre, når jeg mottar 2 paller med ting fra en leverandør på torsdag, bestiller en ny pall faktisk FØR jeg har mottatt den første (siden jeg vet at det kommer til å gå sykt mye av det i helgen), men leverandøren min ikke kan få sendt det raskt nok/de er tomme på lager/hovedkontoret mitt har mistet en faktura og dermed stanset leveransene våre/bilen med produktene kræsjer på veien og vi havner bakerst i køen igjen!? Er det fortsatt jeg som mangler kunnskap og forståelse for å drive butikk? Prøv å svare ja, og jeg oppfyller drømmen om å hoppe over kassa og kaldkvele en kunde.....

[cyanid]

Smaksprøve betyr "Ta én, og se om du vil kjøpe hele stasen", ikke "Ta så mange du vil og spis deg mett" eller "Send de søte små bort for å hente flere til deg, siden det er umulig å si nei til små barn med store øyne"

...og det er lov å si takk eller smile!

[Gjest Gjest]

kjære kunde..

-At der ikke er pris, lapp med strekkode eller artikkel nr. på varen betyr ikke at varen er gratis! Jeg griner inni meg av din dårlige humor men er snill og gir deg et fake smil slik at du skal ha det bra med deg selv.

Noe av det mest irriterende jeg vet er når kunden kommer trekkende med en vare som mangler pris og synes h*n er så morsom når h*n spør "Er den gratis?" . Det er ikke noe bedre når ting ikke går inn i kassa og kunden stiller samme spørsmål...

-Det er over 100 000 forskjellige varer i denne butikken. Desverre kan jeg ikke like mye om hver enkelt vare. Det betyr ikke at jeg dum. Men av og til må jeg melde pass når spørsmålene blir for vanskelige. Jeg er universitetsutdannet, men det er jo tydelig at med den nedlatende holdningen din ovenfor min person, skulle jeg vært snekker-mekaniker med en kombinert bacherlor i rørlegging og elektronikk for å tilfredstille deg!

Jeg har jobbet flere år i en ganske stor Jernia butikk og kjenner meg godt igjen i hva du skriver, nå har nok ikke vi 100 000 varer, men vi har mange forskjellige varer, fra forskjellige varegrupper. Jeg har alltid forsøkt å ha god fagkunnskap, har meldt meg på det som har vært mulig av kurs og har generelt sett gjort det jeg kan for å skaffe meg kunnskap. Allikevel føler jeg ofte at jeg kommer til kort ovenfor kundenes forventninger og at jeg helst burde ha doktorgrad i festemidler, ha mesterbrev som elektriker, maler, snekker og rørlegger. Da jeg jobbet i en større by burdde jeg også hatt fullstendig oversikt over hva veggene i husene til alle kundene i nablolaget var laget av, i kundenes øyne var jeg jo en idiot som spurte hva veggen var laget av, selv om det er veldig relevant når det skal velges riktige skruer/plugger til å henge opp den nye 50" flatskjermen til kunden. Når de skal ha hjelp i kjøkkenavdelingen skal man helst være barista og kokk på en gang, og de gamle damen forventer jo at jeg har prøvd alle produktene i avdelingen. Beklager, men det er ikke sånn det fungerer...

-Ja, jeg vet det er en bjelle montert i Kundesevice som du kan ringe for å påkalle oss om vi ikke er i din umiddelbare nærhet.

Men når du ser meg stå 20 cm til venstre for bjellen mens jeg hjelper en annen kunde som kom før deg... Vær vennlig å bruk hodet og trekk til deg fingeren. Trykker du en gang til;

a) bruker jeg lengre tid enn jeg må på kunden før deg

b) finner jeg noe annet kjempeviktig jeg bare må gjøre før jeg kan hjelpe deg..

Vi hadde en sånn bjelle i malingsdisken i en butikk jeg jobbet i og jeg vet akkurat hva du snakker om. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg enten gikk bort dit fordi det ble ringt og en kollega av meg allerede var der og hjalp en annen kunde, eller jeg stod der med en annen kunde og kunde 2 valgte å trykke på knappen for å få hjelp litt fortere. Saken var bare den at vi hadde bare en blandemaskin, så de måtte uansett vente på tur... Etterhvert ble det sånn at når det ble ringt og jeg visste at en kollega av meg var der med en annen kunde pleide jeg å kikke etter på overvåkningssystemet om det var kø, og var det kø gikk jeg dit for å hjelpe.

-Nei jeg vet ikke om skruene våre er fingjenget eller grovgjenget. Jeg har aldri tenkt at det var noe jeg måtte vite for å jobbe her. Jeg vet ikke hva som er forskjellen..om det er avstanden mellom gjengene? bredden på gjengene? Men hvis du forklarer meg det kan jeg svare deg. Vet ikke du det heller? Vel beklager, da må du nesten gå til en faghandler. Er jeg en dum og ubrukelig sa du? Takk i like måte!

Mulig kunden mener om det er maskinskruer eller "vanlige" treskruer? Hvis du jobber på et sted hvor det er lagt opp til selvbetjening er vel uansett dette noe kunden får finne ut av selv, eller gå til en faghandel.

[Gjest Gjest]

Smaksprøve betyr "Ta én, og se om du vil kjøpe hele stasen", ikke "Ta så mange du vil og spis deg mett" eller "Send de søte små bort for å hente flere til deg, siden det er umulig å si nei til små barn med store øyne"

...og det er lov å si takk eller smile!

Helt enig! Blir helt flau over folk som tror at smaksprøver = gratis lunsj... Jeg jobbet på Subway (amerikanske "baguetter" for de som ikke kjenner til det) og da vi åpnet gikk vi rundt på senteret og delte ut smaksprøver til folk. En smaksprøve tilsvarte ca et vanlig rundstykke i størrelse og det var overraskende mange som grabbet til seg både to og tre biter, særlig de ansatte i butikkene.

[Gjest Gjest]

Da kjører jeg jammen en utblåsning her jeg også!

Jævla kunde

Butikken jeg jobber i er stor. Faktisk så er det TO butikker i èn som jeg av og til er så heldig å ha ansvaret for samtidig siden min totalt inkompetente sjef tror det lønner seg å kun ha en ansatt ute i butikken. Greit for den late kjærringa for hun er jo tross alt superopptatt med å sitte på kontoret å "jobbe".

Så der står jeg da. Holder meg i nærheten av kassa på den største butikken hvor jeg er synlig for alle som trenger hjelp, samtidig som jeg kan løpe til kassa med en gang du står der. Den gangen du måtte vente 30 sekunder ble jo tross alt nesten hele dagen din ødelagt..

Du kommer inn, ser på veggen der varen du ønsker henger, og ser på meg mens du sier " Tror jeg bruker 39, men husker ikke. Kanke du finne et svart par i 39'a" før du slenger deg ned på prøvestolen og drar frem telefonen.

Jeg svarer høflig at det skal jeg gjøre, men må først ekspedere de tre som allerede sto i køen da du kom inn i butikken. Kanskje du kan se selv om du finner et par i 39 hvis du har det travelt?

Dette overser du totalt siden diskusjonen du har i telefonen er fryktelig mye mer interessant, men etter 15 sekunder brøler du "FANT DU DEM ELLER", mens du ser bort på meg der jeg står å tar imot penger fra en kunde. Jeg aner uråd...

Jeg ber neste kunde vente bittelitt før jeg springer å ser gjennom alle de 40 parene som henger på veggen, finner et sort par i 39 og gir dem til deg mens jeg smiler og sier versågod.

Allerede før jeg har kommet meg bak kassa igjen brøler du at du skulle ha blå, ikke sort. Kunden i kasse ser medfølende på meg.

Så bestemmer du deg for at hele familien din skal ha samme varen, men du vet ikke hvilken størrelse noen bruker. Det må JEG finne ut av. Mannen din har tross alt bare litt større fot en deg, og forresten så passet ikke 39, og HVOR blir det av den blå??

Jeg må desverre be deg om å se etter selv mens jeg stresser som en idiot med å ta imot betaling fra de andre foran kassa som tross alt sto der før du kom inn.

Du blir sur og begynner å kjefte på meg, mens du forklarer for GRUSOM dagen din har vært. Jeg driter i ditt privatliv jævla snobbekjerring. Nye og mer intense medfølende blikk fra de andre i butikken ser bort på meg.

Igjen går jeg bort til veggen, leter frem uendelig mange par til både deg og familien din, legger de pent ved siden av deg, bare for at du buser ut "ingen av disse passer, jeg ser det, finn rett størrelse mens jeg går ut å tar en røyk. Jeg har det travelt så når jeg kommer inn må du være ferdig"

Mange kunder i butikken som roper etter meg, køen vokser i kassen, og der står jeg.

Du er en frekk, høylytt sossejævel så jeg driter i å oppfylle ditt pent formulerte krav. Dette sier jeg (ikke ordrett) samtidig som jeg forklarer at jeg er alene i butikken og jeg har ikke tid å gjøre dette for deg. Du kan ta en røyk etterpå og heller finne det du skal ha først. Jeg er ingen tankeleser og jeg ikke hvor store føtter gubben din har.

Du hører ikke på et ord jeg sier, går ut og røyker og roper når du kommer tilbake "ER DU FERDIG ELLER? HALLOO?? HALLO", mens du FORSTATT snakker i telefonen og SER at jeg snakker med en annen kunde..

Butikken ser ut som dritt etter du har gått, de andre som trenger hjelp er drittsure for at de ikke har fått hjelp enda, jeg er på gråten, mens på toppen av det hele kommer sjefen ut for å dra å kjøpe seg en donut og ser selvfølgelig kun kaos, noe som såklart er fordi at jeg "takler nok ikke stress".

Måtte du og dine medsøste av samme slag brenne i h******.

Koz og klem

til deg, noen kunder er bare grusomme og selvsentrerte, MEN jeg skjønner ikke hvorfor du ikke bare gikk og hentet sjefen din på kontoret om det var så kaotisk i butikken. Sjefen min sitter også mye på kontoret i rolige perioder, men når det blir mye å gjøre går jeg bare bak og sier at nå er det mye å gjøre så han får pent pelle seg ut i butikken og hjelpe til. Problem løst:-)

[RedFox81]

For alle stakkars butikkansatte, som trenger litt utblåsing i hverdagen, finnes det en fantastisk websida - Not Always Right. De har ei bok òg, perfekt julegave for enhver butikkansatt eller tidligere butikkansatt.

[RedFox81]

Og de som selv har aldri jobbet i en butikk, de vil nok aldri forstå en frustrasjon som butikkansatte ofte opplever.

[jam]

Kjære kunde. Takk for at du ønsker meg en hjertelig god helg og sier tusen takk for hjelpen,takk for at du gir meg konfekt i julegave som takk for god service. Det er slike ganger jeg husker hvorfor jeg jobber i butikk. For å glede andre!

Så..faens kunde. Du tror at jeg ønsker å innlede et forhold fordi jeg forteller deg at "jakka passer fint den". Og du som kommer og avbryter meg når jeg veldig tydelig snakker med en annen kunde. Har du hørt om høflighet? Eller kunder som tror at jeg har hørt om alle tusens merker bare fordi jeg jobber i butikk, og derfor kan skrive en bachelor oppgave om sammenligning. Eller kunder som sier nedlatende " hva vet vel du, du som står her og smiler dagen lang". Faen ta deg. Det er meget sannsynlig at jeg er på vei til å bli lege, slutt å døm andre! Og faens kunde..jeg tror ikke du helt skjønner hvor mye vi omsetter i løpet av en dag, og du kan ikke få salgsprisen på et produkt når salget er over. Jeg gir deg heller ikke rabatt fordi du handla for x antall penger. Og du kan i alle fall ikke bli sinna for det! Og faens tyver. Hva gir dere rett til å stjele det vi lovlydige må betale for?

Stort sett er dere flotte mennesker, men av og til begynner jeg å lure ...

En ekstra stor takk til briter og amerikanere for å være verdens mest høflige mennesker!!

[cyanid]

Helt enig! Blir helt flau over folk som tror at smaksprøver = gratis lunsj... Jeg jobbet på Subway (amerikanske "baguetter" for de som ikke kjenner til det) og da vi åpnet gikk vi rundt på senteret og delte ut smaksprøver til folk. En smaksprøve tilsvarte ca et vanlig rundstykke i størrelse og det var overraskende mange som grabbet til seg både to og tre biter, særlig de ansatte i butikkene.

Utrolig frekt!

I mitt tilfelle var det snakk om hjemmebakst, og i går ble folk bare frekkere!

Først kom det en eldre dame i 70-årene og forsynte seg 8(!!) ganger, hver gang hun trodde jeg ikke så på. I tillegg hadde vi laget spesialpynt (fargeglasur) som ungene skulle forsyne seg av, siden de har mer glede av fargerike ting. La det i en egen skål, med et tydelig skilt: "TIL BARNA! " men tror du ikke en voksen mann kom og grabbet til seg en hel neve og fartet videre? Uten å se på meg og si "Takk" eller "Jeg har 11 barn, så jeg tar med til dem".

Så var det ikke butikk heller, det her, men en stand på en julemesse. Altså en plass hvor folk ikke skal stresse, men kose seg. Og aller minst være respektløse da inntekten går til en god sak!!!

Gammel dame: Jeg tar en smaksprøve til, jeg, de var så gode! (etter å ha forsynt seg 3 ganger før)

Jeg: Da kan du vel kjøpe en hel, så kan du spise så mye du vil?

Gammel dame: Nei, det vil jeg ikke, jeg baker selv!