Jump to content
Sign in to follow this  
Guest Mallan

Mallan

Recommended Posts

Guest Mallan

Hei!

Oi, dette var litt spennende. Skrive dagbok! Jeg har blogg, men jeg føler at jeg kan skjule meg litt mer på denne siden, og skrive mer direkte om hva jeg virkelig tenker og føler.

for de som vil lese, så kan jeg i hvert fall skrive litt om mitt liv:)

Jeg er 21 år, og bor i et kollektiv i Oslo. Vi har to leiligheter rett over gangen, og er tilsammen 12 svensker og en norsk.

Vi ble kjent for ca et år siden, og har siden det blitt riktig gode venner. Svenskene har kjent hverandre nesten hele livet, og kommer fra samme by.

Jeg har en kjæreste, som for to uker siden flyttet tilbake til hjembyen pga savn etter andre venner, familie og en syk besteforelder. Jeg kan si med en gang, at avstandsforhold er tøft.

Da jeg var 2 år, skilte foreldrene mine seg, men begge fikk nye partnere med en gang. Pappa ble sammen med nabokona, som hadde en sønn fra tidligere forhold. Jeg har en helsøster ved siden av, og to halvsøsken. Stor familie!

- Jeg har altså hatt to familier hele livet, men begge familiene ble igjen skilt da jeg var rundt 16 år. Jeg har kontakt med eksstefar og hans familie, men sporadisk kontakt med eksstemor. Både mamma og pappa har fått nye kjærester igjen. Jeg kjenner de greit godt, men har flyttet og prøver å holde litt mer orden på mitt eget liv.

- Da jeg gikk på barneskolen ble jeg ikke mobbet, men jeg ble ofte "utelatt" fordi jeg var en typisk ferdinand som elsket filosofi, tanker om livet og å lukte på blomstene. Jeg hadde venner, men kranglet mye med de andre barna fordi jeg ofte hadde andre meninger og oppfatninger om ting generelt. Det kunne være veldig vondt! Og jeg tror det preger meg den dag idag.

- da jeg gikk på ungdomskolen ble jeg supersosial, og oppdaget en ny verden. Jeg kjente "alle", og elsket det.

- På videregående ble jeg kjent med helt nye mennesker, men fikk et betydelig mye mindre nettverk fordi jeg hadde en manipulerende kjæreste og veldig vanskelige familieforhold. Jeg mistet venner, og jeg flyttet med sosialstønad til egen leilighet for å slippe bråket hjemme.

- Skolen gikk dårlig, men i 3.klasse hadde jeg kjempegode karakterer. Jeg var tydeligvis litt smart likevel! Men problemfylte tanker gjør en tenker til en rotekopp.

- Etter videregående begynte jeg å jobbe i barnehage, flyttet i ny leilighet med ny samboer. Det skulle gå to år før jeg skjønte at dette ikke var min greie.

Jeg flyttet til et kollektiv i byen, trivdes greit, men så kom det to kompiser og lurte på om jeg heller flytte inn med de. Det var da jeg flyttet inn i det andre kollektivet hvor jeg bor nå. kompisene har flyttet ut, og fler svensker har flyttet inn.

- Jeg har hatt problemer med å ha jentevenner hele livet, og har som oftest trivdes best med å ha mange guttevenner. I det siste har jeg innsett hvor verdifullt det kan være med en tjejkompis, og møtte en svensk jente som flyttet inn i vårt kollektiv i vinter. Hun har blitt min kjæreste venninne og hun forstår meg veldig godt når det gjelder å ha vanskeligheter med jentevenninner. Nå har vi klikket godt! Hun har tatt meg inn i varmen med hennes få tjejkompiser, og jeg har tatt henne i varmen med de få og ikke så gode som jeg har.

- min nåværende kjæreste, flyttet inn i januar, men har som sagt flyttet hjem på ubestemt tid. Det var altså slik jeg møtte han. Rundt dette forholdet er det veldig mange voldsomme følelser. Han er underbar person, med en utrolig fin personlighet, så det går ikke på det. Men det kan jeg komme inn på senere en gang:)

Nå har jeg i alle fall skrevet en liten innledning om meg. Så får vi se hvor vidt jeg tør å gå i dybden etter hvert! Hehe.

På onsdag skal jeg ta fly til min kjære! Og det kommer til å bli utrolig underbart! Ellers har jeg hatt en av de mest juvlige helgene noen sinne, med tjejkompisen og de nye jentene.

hejdå da!:)

Og ja, det er mange som har påpeket tidligere hvor mange svenske ord jeg kommer med, og mange synes dette er negativt. Håper det går greit for dere som eventuelt leser det jeg skriver, at det dukker opp noen svenske ord iblandt:)

Edited by Mallan

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Teriyaki

Hei Mellan!

Da fikk jeg tid til å komme innom her mellom skole og jobb. :)

Du har gått gjennom en del du også ser jeg ja. Med stefedre, stemødre, problemer med venner osv. For min del så har jeg bare fire skikkelig gode veninner, også har jeg en del andre veninner som er på et litt mer overfladisk nivå. Guttevenner har jeg hatt en gang i livet. Det var fra jeg fylte 16 sånn ca. til jeg traff kjæresten min. Da falt de bare fra en etter en. De ble rett og slett ikke interessert lenger i å ha kontakt, hehe.

Kan tenke meg til at det er slitsomt at kjæresten din har reist. Har hatt avstandsforhold i to måneder, fant med andre ord fort ut at det ikke var for meg. Blir sikkert kjempehyggelig å treffe han igjen. :) Kan skjønne du gleder deg over at det er langhelg nå ja.

Ha en fin dag!

Et lite tips: Hvis du putter linken til dagboken din som signatur, så kan det komme flere lesere. :)

Forresten, tror ikke du skal bekymre deg over at du har litt svenske ord. I dagbøkene pleier det å være en mye varmere og mindre aggresiv stemning. Altså folk føler ikke for å pirke på sånne ubetydelige ting kun for å skape kvalme. :)

Edited by Teriyaki

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mallan

Oi, ja det var smart! Takk for tipsene:)

Jeg skal lese dagboken din!

Er det vanlig at man svarer hos den som har skrevet? eller på sin egen tråd?

Jeg jobber overtid, idag igjen..men den skal bli fin etterpå!

Tenkte å gå forbi en venninne en sving, som har flyttet til en slags cafe/galleri.

Det er ganske morsomt å bo et sted med store butikkvinduer og greier! haha

Ha en fin dag du også!:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mallan

åååå, jeg hadde skrevet tidenes innnlegg. men så ble det borte. ajjajj, da får man gjøre det senere istedet. Og nå slutter jeg på jobben endelig! 12 timers dager på jobb er jammen slitsomt i lengden.

glad for at jeg reiser til baba imorgen!:D

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mallan

8 1/2 time igjen til jeg reiser til sverige! Fy fabian jeg gleder meg som en.. jeg vet ikke!

Jeg har sommerfugler i magen, og tærne krøller seg! Gruer meg litt til å møte hans familie og alt, men gleder meg helt sinnsykt til å få nærhet, kunne se han i øyne mens vi prater og ikke minst til å bare kunne ha ham i mitt nærvær!

Mange sier at avstandsforhold ødelegger. Men etter at baba (han er halvt persisk og halvt svensk, så jeg kaller ham ofte for baba) flyttet tilbake til sverige, føler jeg at forholdet bare har blitt sterkere. Dette har kanskje noe med at han tidligere hadde litt panikk for forhold generelt. Men nå når han har flyttet, ser han kanskje hvor mye han savner meg og jeg ham. Og hva jeg egentlig betydde før han dro. Vi har et veldig godt kommunikasjonsforhold, og jeg har hele tiden visst hvordan han følte det. Så derfor har jeg sagt at vi bare får ta det som det kommer og se hva som skjer. Nå da han flyttet tilbake til sverige, føles det altså ut som at alt er litt lysere. Det er kanskje ikke så rart, når han flyttet inn i mitt kollektiv, og det var slik vi fant hverandre.

Likevel synes jeg det er litt trist at jeg ikke aner når vi igjen kommer til å ha hverandre i nærheten. Han sier at han ikke liker å planlegge, og jeg vet at han er en fri sjel, som liker å flytte på seg hele tiden. Akkurat som jeg. Jeg synes derfor det var deilig at han sa at vi ikke kommer til å ha det sånn for alltid.

avstandsforhold er noe en klarer i en periode, ikke i flere år.

Vi snakker jo mye på telefon, og jeg tar ofte opp forskjellige ting. Jeg spør om han synes det blir for mye noen ganger, men han sier at han vet hvordan jeg er, og at det selvfølgelig er helt iorden. Men han sa også at han synes vi får snakke masse nå når jeg kommer opp. Så deilig! Jeg har aldri hatt en sånn kjæreste som sier " Ja, dette får jeg jobbe litt med"...

Igår ringte min kjære venninne sent på kvelden rett før jeg la meg. Jeg har jobbet tolvtimers dager de seneste dagene, og ble vel litt sentimental over telefonen. Hun var lei seg for noe greier, og jeg får vondt i kroppen med henne når hun har det slik. Jeg fortalte henne at jeg hele dagen hadde hatt lyst til å fortelle henne hvor mye jeg setter pris å henne, og takket henne for alt hun har gjort for meg og hvor mye lysere dagene mine har blitt, etter mange lange og dype samtaler med dette kloke mennesket, som flyttet inn hos meg i Januar. Hun og kjæresten min er bestevenner og har kjent hverandre nesten hele livet. Som resten av de 11 andre jeg bor sammen med. (fordelt på to leiligheter) Vi ble enige om at empati er den egenskapen vi setter som en av de høyeste på listen vår, og jeg er utrolig glad for at jeg har fått en så god, rett igjennom empatisk og nydelig venn som jeg har i henne.

Jeg sliter noen ganger med selvtilliten min, og tankene mine jeg også. Noen ganger kan jeg få litt angst, og male på problemer med tankene mine. Men fortalte som sagt min venninne igår, at ting i det siste har vært så mye mer lysbetont, og at jeg skulle ønske jeg for alltid kunne ha det sånn. Hun sa at livet går opp og ned, og at man ikke alltid kan ha det bra. Likevel skulle jeg ønske at jeg kunne være oppegående 14 dager i strekk, som jeg har vært nå.

Jeg er litt redd for at når jeg drar hjem på søndag, så kommer de samme ekle følelsene tilbake, som da Baba flyttet til sverige. Samtidig har jeg jo funnet en ganske god teknikk for å stille meg inn på et lysere nivå. Så jeg får prøve om det funker, også når ting kan føles riktig riktig kjipt! Jeg tror det kommer til å funke;)

Vips! Nå er det bare litt under 8 timer igjen til jeg møter baba å flyplassen! Og bare 5 timer til jeg reiser fra Oslo. JIPPI!!!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Teriyaki

Hei Mallan! Er ikke alltid jeg har like god tid til å stikke innom, men det gjelder nok alle, det. :)

Klart du kan svare den som skriver. Det blir med et mye mer hyggelig å få tilbakemelding på ting, enn om alt er stille. Selv om det er terapi i seg selv å bare få det skrevet ned. :)

Skjønner godt du gleder deg, dvs. du er vel der borte med han nå. Skikkelig koselig med andre ord. :) For mange forsterker det nok forholdet med avstand, men det betyr jo ikke at det ikke er vanskelig, så du må ikke være redd for at det av og til kommer tunge dager, for det gjør det vel som regel. Bare du er sikker på at dette klarer dere, og at det ikke er for en alt for lang periode, så skal det gå bra skal du se. :)

Empati er en egenskap jeg setter høyt jeg også. Er selv en svært empatisk person, noe som også er grunnen til at jeg har fått interesse for det yrket jeg nå velger å starte utdanningen min på.

Forresten det med avstand. Jeg er en veldig fysisk person (psykisk og for den saks skyld), dvs. jeg trenger masse nærhet, kos, kyssing osv. Så dette med avstandsforhold har jeg funnet ut at ikke er noe for meg. Når kjæresten reiser bort en uke i forbinnelse med jobb, så kjenner jeg at jeg savner nærheten allerede da. Så det er alltid godt å få han tilbake. Men heldigvis fungerer avstandsforhold for mange. Jeg har sett flere der det har gått kjempebra, og det har hjulpet dem til å ha den nyforelskelsen i lenger tid enn om man møttes flere ganger i uka til hver dag.

Du får nyte de kommende dagene med kjæresten din, så får du fortelle hvordan det gikk når helga er omme. :klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest Mallan

T: Avstandsforhold er vel ikke noe som "passer" de fleste. Jeg føler ikke at dette er noe jeg passer med. Men samtidig prøver jeg å tenke positivt på det. jeg har hatt en del forhold, og for det meste vært en "opptatt" jente. Derfor velger jeg å tenke at dette kanskje er positivt for meg, fordi jeg "lærer" å være litt selvstendig. Det er klart jeg savner ham! Jeg også trenger nærhet, kyss klapp og klem. Og det er dette jeg savner aller aller mest. Det å sove sammen feks. DET er et stort savn! Men så tenker jeg.. tja, vi skal til barcelona i juni, og i juli skal jeg opp til sverige på en stor festival i hjembyen deres. Deretter skal vi til london i august, og vips! Så har vi fått vært masse sammen:)

Langhelgen har vært helt fantastisk! Når jeg kom ut av gaten på flyplassen, hadde vi verdens største leende, og begge var keitete og litt nervøse. Spenningsnervøse, og med verdens største roser i kinnene, og med skjelvende hender. Jeg følte meg så lykkelig!

Og jeg ble svært overrasket over hvor mye han la seg i selen for at jeg skulle ha en så fin uke som mulig. Det er så deilig å føle seg ivaretatt og spesiell på den måten! Da han hadde hentet meg på flyplassen kjørte vi i tre timer på vei hjem til byen der han bor. Jeg hoppet i dusjen med en gang, og i mens overasket han meg med middag i vinterhagen, levende lys og rødvin. Jeg fikk møte mammaen hans og broren hans, og besteforeldrene som synger på siste verset. Han har aldri presentert en jente for familien før, så jeg føler meg litt spesiell bare av det:) "velkommen i slekten!" sa mormoren.

En dag brukte vi på å kjøre rundt i byen og områdene rundt. Han forklarte og viste med stor stolthelt i stemmen. Han viste meg hvor han har vokst opp, hvor han har lekt, han forklarte hva han har gjort oppigjennom tidene, og alle steder han har bodd. Han presenterte meg for hans avdøde bestekompis, og etterpå så vi på den vakreste solnedgangen mens vi kastet fiskesprett bortover vannet. Vi myste i gatene i sentrum, hilste på kompiser og veninner. Dro på fotballkamp, og jättestolt ble han når jeg spurte om jeg kunne få medlemskort til fotballklubben hans. Han var gentlemann og bar både vesker og gensere mens han tålmodig tråkket igjennom sminkebutikker og klesbutikker, musikkbutikken og det som var. Han viste meg hvor han pleier å jobbe, og vi lå langs vannkanten og solte oss mens vi kikket på kompisene hans som skatet.

Vi spiste frokost sammen hver dag, mens vi leste hver vår avis. vi var ute og drakk øl med hans polare fra byen, og kjøpte nattmat mens vi sjanglet leende og smilende langst gatene. Jeg lagde te på kveldene, og supet rødvin med ost og brød. Vi så på film i sengen, og vi badet i et bittelite badekar.

Sukk sukk sukk, Jeg skulle egentlig oppover nå til helgen. Men veninnen min som egentlig skulle feire bursdagen sin der oppe, må kanskje jobbe. Og jeg tenker heller at jeg da vil holde henne med selskap på bursdagen her hjemme da.

Baba og jeg skal jo til Barcelona i midten av Juni, og det er jo ikke så lenge til:)

- Igår var jeg hos legen. Jeg skal få en psykolog! Hun ba meg om å skrive noen sider om min oppvekst og hva jeg føler og tenker. Det var dritvanskelig! Alt ble så veldig svart på hvitt, og jeg ser hvor mye jeg har slitt oppigjennom årene. Jeg gleder meg til å få en psykolog, det kjennes deilig å kunne si til seg selv, at dette blir fint! Kanskje det skjer fornuftig ut av det!

På fredag er det min siste dag i jobben her, det blir deilig å avslutte dette kapittelet. Jeg klarer jo aldri å sitte på samme sted i lengre tid. Nå kommer sommern med mange nye muligheter. Jeg har allerede fått tilbud som en ukes vikar på et sentralbord. Så får man se hva som skjer etter det. Til helgen flytter jeg til og med også! Til noen kompiser, fra samme gjeng, som de jeg bor med nå:)

lykke til til meg selv! Dette går bra!:)

Edited by Mallan

Share this post


Link to post
Share on other sites
Teriyaki

Hei igjen Mallan! Høres ut som om du har hatt en helt fantastisk tid med kjæresten din. Han virker svært romantisk. Min kjære er nok ikke av den superromantiske, men han har vel sine øyeblikk. :) Det virker som om du har hatt en intens og lidenskapelig langhelg ja.

Heldig du er som skal så mye med din kjære i sommer! Det blir sikkert noe du kommer til å huske for livet. Selv skal jeg til Hellas om under en måned med min kjære, men også da med et annet vennepar, så en kjæresteferie blir det vel ikke. :)

Du skal til psykolog ja! Det kan sikkert være godt hvis du har mye begravd shit som kanskje kan være årsaken til eventuelle problemer i hverdagen. Det går sikkert kjempefint. :)

Forresten, bare det at du velger å prioritere din veninnes bursdag, det viser at du ER en selvstendig jente. :)

Kjempefint bilde du la ved. Er det du som har tatt det?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mallan
Hei igjen Mallan! Høres ut som om du har hatt en helt fantastisk tid med kjæresten din. Han virker svært romantisk. Min kjære er nok ikke av den superromantiske, men han har vel sine øyeblikk. :) Det virker som om du har hatt en intens og lidenskapelig langhelg ja.

Heldig du er som skal så mye med din kjære i sommer! Det blir sikkert noe du kommer til å huske for livet. Selv skal jeg til Hellas om under en måned med min kjære, men også da med et annet vennepar, så en kjæresteferie blir det vel ikke. :)

Du skal til psykolog ja! Det kan sikkert være godt hvis du har mye begravd shit som kanskje kan være årsaken til eventuelle problemer i hverdagen. Det går sikkert kjempefint. :)

Forresten, bare det at du velger å prioritere din veninnes bursdag, det viser at du ER en selvstendig jente. :)

Kjempefint bilde du la ved. Er det du som har tatt det?

- Det VAR virkelig fantastisk! Og tja, han er ikke superromantisk :romeo: , men han prøver så godt han kan! Og han vet at jeg er en superduperromantiker, og setter pris på sånne små ting som at han spør om å bære jakken og som gidder å tråle butikker ut og butikker inn. :yvonne: Det gjelder å se på de små tingene også tenker jeg:) Da vi bodde sammen i kollektivet lagde han ikke middag TIL meg en eneste gang. Men jeg vet ikke. Det er vel pga avstanden og savnet. Så man vil gjøre noe ekstra når man sees. Det er hyggelig det! Og jeg tror kanskje han også har innsett at i et forhold må man ta, men også gi. Begge er veldig flinke på det, og det skaper veldig godt samhold. + at vi er flinke til å rose og rise hverandre via god kommunikasjon. Jeg pleier ofte å si det til ham når jeg setter pris på noe. feks. "åh, jeg setter så stor pris på at du alltid gidder å tråkke igjennom butikker med meg, uten å bli gretten!" eller, "Jeg elsker når du lærer meg nye ting!" :rødme:

Ja! Det er kanskje sant, jeg tenkte på det igår. Da jeg snakket med Joe (venninnen min) :klemmer: om at det er deilig at jeg faktisk har begynt å kjenne at jeg kan være selvstendig, jeg vet jo at Baba er der og jeg er her. Det er bare å gjøre det beste ut av det:)

Og ja! Det bildet tok jeg, da vi kastet fiskesprett på øyen utenfor byen. DET var koselig det!!

jeg legger opp to til. Fytterakkern, så romantisk!!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Teriyaki

Veldig flotte bilder. :) Ser kjæresten din har langt hår..Hehe, det er noe min ikke kler for fem flate øre. Han ser bare ut som en boms med langt hår :fnise: Men det vet han selv så han klipper heldigvis håret regelmessig.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mallan

JA Han er halvt persisk, så håret er TYKT, MØRKT og med masse deilig FALL i håret! han får IKKE lov til å klippe det kort!! hihi :rødme:

Elsker når han har på sånn stor caps, halvbaggye jeans, med tatovering på hele den ene underarmen og med skateboardet under armen. Nydelige menneske!

kort hår kan være fint det da! Alle kler forskjellige sveiser! Jeg lurer på om jeg skal klippe håret mitt halvlangt ved halsen.. men det er fortsatt til burdering. jeg har alltid hatt langt hår..

Edited by Mallan

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Wind

Stikker innom, jeg. ;)

:sjenert:

Langt hår er jo så deilig på folk som kler det! :jepp:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mallan

åå, så koselig med et besøk til!

OOja! langt hår er gull!

Har du kjæreste med langt hår? ev kort hår? Eller; har du kjæreste? :fnise:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest Wind
:fnise: Jeg har samboer. Han har kort, og veldig tykt (!!!) hår. Han hadde fått afro om han ikke hadde klippet seg ofte. Men han hadde sikkert blitt pen med langt hår også, jeg vil bare ikke gå igjennom den afro-perioden. :fnise:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mallan

ooh, vi var samboere i kollektivet jeg bor i vi også, før han flyttet hjem til sverige. Hahaha, afro! Afro kan jo sikkert vært supercoolt da! Eller? :fnise:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Wind

Eller IKKE! :fnise: Hvis han bestemmer seg for å få langt hår, så skal han gå med lue/caps/hatt 24 timer i døgnet, 7 dager i uka, ellers snauklipper jeg ham mens han sover. :lur:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mallan

Hahaha, nå måtte jeg le. Så for meg en jente som sniker seg opp på gubben i mørket, med verdens største sauesaks.

neje, men altså. Hvis det er så tjukt, vokser det kanskje fort også?

fast, han er jo ganske heldig som har tjukt hår endå! Jeg har alt for tynt, og jeg mister hår når jeg stresser for mye. haha. Enten må jeg legge ned stressingen, eller så kommer jeg til å få lange hårtuster bare spredt litt her og der.. haha

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Wind

Det vokser fort, ja. Han er oftere til frisøren enn meg. :ler:

Oi, det hørtes ikke bra ut! Du må nok slutte å stresse så mye, ja, men det er enklere sagt enn gjort. :fnise:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mallan

Det er sant. Men jeg føler ikke selv at jeg stresser. Tror det bare er inni meg, psykisk på en måte. Eller kanskje fordi jeg farger håret? tja. Det skal bli frisør på meg for første gang på ti år i juni! (har sterk frisørfobi!)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Wind

Jeg har heller ikke vært hos frisøren på VELDIG lenge, så du er ikke alene. ;)

Du får ha lykke til, i alle fall. Det blir sikkert bra. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...