Jump to content
Sign in to follow this  
Guest Mallan

Mallan

Recommended Posts

Guest Mallan

Jeg er fortsatt positivt innstilt til livet, og snart har det gått tre uker uten en eneste skikkelig downer. Jeg fatter ikke hva som har skjedd. Joe sa til meg igår at hun har merket tydelig forskjell på meg fra da hun ble kjent med meg til nå. Og at var positiv ment. Det var godt å høre! Kanskje jeg begynner å komme meg ut av et skall av noe slag?

På mandag besøkte jeg Joe i atelie/cafe/leiligheten hennes. Det er ganske morsomt, for hun bor praktisk talt i en butikk, med kunstnermannen hennes, som ikke egentlig er kjæresten hennes. Det var koselig å se henne igjen etter å ha vært borte i en ukes tid! Hun spurte om jeg kunne være med henne til grünerløkka for å hente en seng, og det gjorde jeg jo selvfølgelig. Bare kjipt den var skrudd fra hverandre, og vi ikke fikk bært den hjem :tristbla:

Men heldige oss, vi har da kompiser som kan fikse dette, og da fikk vi hentet sengen med bil istedet. Han var ikke særlig blid for å måtte ut å kjøre sent på ettermiddagen, og ikke særlig blid for at vi ringte midt under middagsluren (Ja, han er en liten gubbe, hihi)i tillegg var han veeldig solbrent blitt dakkarn!

Jeg dro hjem og pakket en del saker til jeg skal flytte. Men oppdaget at joe hadde glemt mobilen sin i vesken min. Jeg bestemte meg derfor for å gå tilbake til henne, og overnatte der. Det var mysigt! Vi lo og tullet i sengene, drakk te, og pratet om alt mellom himmel og jord. akkurat som i gamle dager da man overnattet hos hverandre.

Igår troppet Joe opp på jobben min, hun fikk et fint lite "besøkende" skilt til å henge på trøyen. Hun måtte ha hjelp til å fikse kunstermannens bilder fra en scanner til mail. Vips så hadde hun vært her i tre timer, og mange kaffekopper senere tok vi turen hjemmover i øsende regnvær. Hjemme hos meg drakk vi te, og lagde middag. Joe er vegeterianer, men det er absolutt ikke jeg. Så det ble wok med kylling ved siden av.

Vi satte oss i stuen min, og lurte på hva i hule vi skulle finne på. Vi endte opp med å lage mer te, og spå i tarotkort. DET var gøy! SHIT som de kortene stemte med virkeligheten. Jeg er nesten litt sikker på at vi hadde et snev av synskhet.. Både Joe og jeg skalv og hadde frysninger av spenning.

Deretter gikk hun hjem. Joe har bursdag på fredag, men kan ikke reise hjem til sverige fordi hun måtte jobbe på fredagen og lørdagen. Jeg bestemte meg da for å prioritere bursdagen hennes. Jeg vet jo hvor viktig bursdagen er for henne, og det blir første året hvor hun ikke har stort kalas i sin egen hjemby i sverige. Baba ble litt lei seg da jeg sendte nattamelding om at vi ikke kom oppover, men snart så skal vi jo til Barcelona!

Idag har dagen vært utrolig lang! Og jeg jobber overtid enn så lenge.

Gleder meg til å flytte til helgen! Jeg har veldig lyst til å kaste det meste av alt jeg eier og har. Jeg skal jo bare flytte til et rom, som jeg skal dele med en kompis. Og nå har jeg alt for mye stæsj, i og med at jeg har bodd litt større, og tidligere hatt en egen leilighet.

Jeg har ikke så lyst til å ha så mange ting, for da blir det lettere for meg å kunne flytte rundt uten noe særlig flyttelass. Men samtidig er det jo ting jeg har rukket å bli glad i. Og ingen i familien har lagringsplass ledig...

hmmmm

Lurer på hva jeg skal finne på idag. Har egentlilg ikke lyst til å gjøre stort. Jeg vil egentlig bare flytte til den andre leiligheten, eller henge med joe. Men Joe jobber, og det er kanskje ikke like sunt å henge sammen hver eneste dag?

Vet at jeg må vaske litt klær, sette på nytt sengetrekk som jeg tok av i dag morges. har vært flink og luftet dyner, og vasket puter. Det ligger klær over heeeele stuen, som jeg kanskje kan brette og putte i plastsekker..skaffe pappesker? ajj, dette virket som litt mye å gjøre.

Jeg vil ha en ny bok! Noen forslag? gjerne av ...indisk opprinnelse!

ha en fin dag, alle!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Teriyaki

Heisann! Her har det vært aktivitet ser jeg :)

Kjæresten min sitt hår våkser som ugress det. Når håret blir litt for langt står det til alle kanter og det er litt fall i det, så det ser ikke så bra ut, med andre ord. Men nå skal jeg få han til frisøren i neste uke, så det blir braa. :) Han er så dyrebart kjekk når han kommer fra frisøren.

Selv har jeg hatt litt forskjellig hår gjennom tidene. Jeg har tjukt og fint hår, aldri farget det før så det er ikke særlig skadet heller. Akkurat nå har jeg vel den frisyren som kler meg best, bortsett fra at det begynner å bli tid for å dra til frisøren for oppklipping igjen. Frisyren når meg til et sted mellom skuldrene og haken. Det er altså lengre enn bob, men det når likevel ikke ned til skuldrene. Dvs. nå gjør det det, men det er sånn tre mnd. siden jeg klipte meg. Håret mitt vokser irriterende fort. :) Noe frisørene har vært svært overasken over. En ting er jo normaltvoksende hår, men mitt hår det vokser rett og slett FORT. Gleder meg til å dra til frisøren, men tenkte å vente til etter Hellas slik at hvis håret blir stygt av solen, så får jeg klippet bort tuppene. :)

For et flott veninneforhold det virker som du har. Jeg har ikke hatt en besteveninne jeg møter så ofte siden barndommen. Nå har jeg fire gode veninner som jeg møter med jevne mellomrom, men ikke på langt nær så ofte som det. Men nå lever vi alle fire et travelt liv. Spesielt hun ene som reiser til Oslo nesten hver helg i jobbsammenheng og sånt. Hun kommer til å bli noe stort som voksen. Politisk sammenheng.

Hvordan er været hos dere i dag da? Her er det ikke noe fint. Har regnet MASSE, og jeg måtte faktisk sette på varmovnen igjen fordi det var for kaldt i leiligheten.

Forresten om du skulle ha interesse av facebook, så kan jeg sende deg pm med navnet mitt så du kan søke meg opp. ;) Men skjønner om du ikke vil det da, no pressure. ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mallan

hehe, heldiggrisen! Jeg skulle önske jeg hadde fortvoksende hår! Mitt er slitt, ganske tynt, og det vokser sakte! Jeg har prövd ganske mye forskjellig for å få det til å bli bedre, men jeg tror at det er det at jg farger det, som gjör det slitt. Har tenkt å dra til frisören i juni som sagt, og farge det der. Tror det er mye bedre!

Ja, jeg er fantastisk glad for å ha mött henne. Jeg har flere venninner, men jeg orker aldri å möte de. Det er mest fordi joe er den eneste personen jeg har kjent hittil, som virkelig...ja, nei jeg vet ikke. Hun er rett og slett et fantastisk menneske!

vi har jo mye å gjöre til tider vi også, men i og med at det bare tar 15 min å gå bort, så er det aldri noe stress.

Send meg gjerne pm! Det hörtes spennende ut!:)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mallan

du forresten, det profilbildet vil ikke byttes ut? why?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Teriyaki

Hvis bildet du vil bytte med er for stort, så går det vel ikke..Ellers så vet jeg ikke hva som skulle være årsaken?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mallan

Jaha.

Så sitter man her i Joes leilighet, med en eneste lysende lampe. En meget, om ikke alt for sterk kopp te, fleetwood mac, john mayer, ben harper, bob dylan, eddy vedder og andre godsaker. Det er Joes bursdag, (klokken er over tolv!), hun fyller "19" år, som hun bestandig gjör, og imorgen tidlig skal hun vekkes med lys og sjokoladekake med en fotballplen av grönn kokosmasse og masse fargerike seigmenn fotballspillere. Til gave skal hun få et par bilder, noen vanlige og noen forstörrede. Og en stooor tekopp med bilde av et par av jentene, Joe, og meg.

Hun er ganske trist fordi hun ikke kan väre med hjem til hjembyen. ALLE her i Oslo skal opp i helgen, og jeg også er trist fordi jeg ikke får kommet opp og värt der med alle sammen. Men, nå er det bestemt at jeg drar opp til uken om det ordner seg med penger. Jeg tror alt for ofte at penger vokser på trär, men det pleier som regel å löse seg. Som sagt har jeg jo ingen jobb fra og med imorgen. Jeg har fölt meg ganske mobbet på jobben, så disse to siste dagene har jeg värt syk.

Når jeg så drar neste uke, vet jeg ikke hvor lenge jeg kommer til å väre borte. Jeg liker å ta ting som det kommer.

Ben harper - By my side

Nå savner jeg min baba! Jeg vil ha armene rundt meg, og jeg vil höre pusten hans i nakken min. Jeg vil ligge ved siden av han, og tulle og töyse. Lage hytte av håret vårt, og leke navneleken som vi pleier å leke når jeg ikke får sove. Jeg vil kjenne hendene hans rundt meg, og hver gang jeg har mareritt trykker han meg alltid hardt inntill seg.. og hvisker "dakarn, det var bare en dröm". Jeg savner å kunne sette tannbörsten min inntill hans, og se at han har plassert den annerledes inntill min når jeg står opp. Shit for en fantastisk fyr jeg har! Jeg savner leende hans når jeg er irritert for at jeg ikke finner noe å ha på, og tramper i gulvet som en liten snörrunge. Jeg savner å våkne når han legger seg, og jeg savner at han stryker meg i håret helt til jeg sovner igjen. Jeg savner kveldene med family guy og simpsons med pcen i sengen, at vi ler sammen så vi holder på å daue, og at jeg alltid sovner under en av episodene oppå brystet hans. Jeg savner at han blir "sur" når jeg hopper i sengen for å få han til å våkne tidlig om morgenen.. Jeg Savner baba, Min Baba!

Godnatt godtfolk, nå skal jeg drömme om baban min!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Teriyaki

Var mye du savnet ser jeg ja. Det er ikke allitd greit det der nei. Husker hvor intenst mye jeg savnet kjæresten min i fjor da han var i Thailand i tre uker. Tenkte på han store deler av dagen, spesielt de første dagene og den siste uken. Men det blir jo ikke det samme, da. :)

Du får se lyst på det, at det blir masse koselig til sommeren.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest dalieo

:goodbye:

Du skriver veldig fint, jeg savner kjæresten din slik som du beskriver han :fnise: Tenkte jeg bare skulle hilse på.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mallan

Hei dalieo! :fnise:

Så koselig at du kommer innom, og takk!

Teriyaki: Ja, vi er jo alle forskjellige når det kommer til sånt. Det var vanskelig den förste uken, men jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne gå rundt å väre lei meg for noe jeg uansett ikke hadde her og nå. Det kommer ann på dagen, og hvilken sinnstemning jeg er i. Jeg savner ham hele tiden, men jeg har klart å plassere han litt lenger bak i hodet i hverdagen, så jeg ikke skal bli helt utslitt av all savningen. Han ER jo der! Det fungerer veldig bra!

JEJ!

Joe hadde en fantastisk bursdag igår, sier hun selv i alle fall.

Kaker og kaffe på sengen, fine presenter og masse myspys i sengen hennes.

Vi stod opp, farget öyenfransene, og hennes ekskjäreste kom innom for å hilse på för hele gjengen skulle dra oppover mot sverige. Verdens skjönneste gutt!

Joe og jeg gikk på stan og vindusshoppet masse. Jeg hadde fått posthentelappen i posten, så gleden var stor når fire pakker med bilder, 15 forstörringer og koppen med bilde av jentene kom! Hun ble overlykkelig over koppen, og jeg ble overlykkelig over å se solnedgangen fra sverigeturen min forige helg.

Joe kjöpte en kledning på UFF, og hun spanderte salat på begge, og vi la oss i parken utenfor stortinget. Pappa ringte og ville hilse på. Joe måtte löpe på jobben, så pappa og jeg snakket lenge sammen i solen, för han måtte hente lillebror på busstasjonen. Jeg löp på Oslo city, hvor jeg kjöpte to album, dobbeltsidig teip, gullpenn, hvit penn, og fargepenner.

Deretter skulle jeg holde joe med selskap i tre timer på jobben, mens jeg lagde album.

Deretter ble klokken 8, og det var stengetid for butikken. Joe tok trikken til busstajonen, for hennes bror har kommet ned fra sverige, for å bo og jobbe her. Jeg dro hjem, skiftet klär og dro tilbake til Joe. Vi spiste middag, dro på oss mjukisbrallar, og åpnet rödvinsflasken. Det var visst bare jeg som ville ha, også plutselig kom baba på skype! Da ble jeg jo lett sittende til klokken ble tre på natten:) :rødme:

Ikveld er det fest i hjembyen i Sverige, det er tydeligvis sånn at alle skal dra. Og JA jeg er kjempemisunnelig, for jeg får ikke värt med.

I tillegg ulmer det en litt urolig magefölelse i magen min. Baba er verdens fineste, og mest empatiske og jeg stoler virkelig på ham.

Samtidig har han dessverre ikke alltid helt kontroll når han drikker mye, og det kommer garantert til å skje ikveld. Vi har snakket en del om at han ikke er så glad i å drikke med meg, fordi han så lett blir sjalu når han drikker, og kan bli hissig. Jeg har sagt at jeg forstår det, og han har sagt at han skal jobbe med det. Men at vi kan pröve å feile og se hva som funker, ta ting som det kommer osv. Og hittil har det gått veldig bra.

Han har ikke dratt ut på utestedene i hjembyen sin, etter at han flyttet dit. Og det er halveis fordi han ikke har så mye penger, og halveis fordi han er litt redd for hva som kan skje om han drikker for mye, fordi han får blackouts og mister litt kontroll, og han synes det er vanskelig å stoppe hvis löpet först er kjört. Han drikker öl med boysa, og vi var jo ute sammen i helgen som var. Det er bare denne store kollektive drikkingen, som kanskje kan gå litt skeis. Fordi alle rett og slett er ganske harde på flaska.

Nei vet dere hva. Dette blir tullete föler jeg. Jeg kan jo ikke gå rundt å bekymre meg for dette?! Jeg får snakke med han ikveld, han lovte å ringe. Og jeg kan spörre helt enkelt om han har tenkt å drikke sprit eller öl. hmm, samtidig vil jeg ikke väre en som setter grenser for han, eller mase på han om at han må oppföre seg ordentlig. Dette vet han jo selv.

Skulle bare önske jeg ikke hadde sett med egne öyne hvordan han kan miste kontrollen hvis han får for mye. Han glemmer virkelig alt rundt seg. Men jeg vil tro jeg ligger ganske trygt i hjertet hans, så dette kommer sikkert til å gå fint. Det kommer nok til å hjelpe å höre stemmen hans etterpå:)

Ha en fin dag folkens! Nå skal jeg ut i solen!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Wind

:hoppe: Første del hørtes helt super ut.

Andre del skjønner jeg at du bekymrer deg for, men det er jo egentlig ikke ditt problem. Det er han som må ha kontroll på det, det nytter ikke at du maser, som du sier.

Åh, jeg ble så glad av den første delen. :fnise: Ha en super dag!!! :hoppe:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mallan

Wind: I know, man kan ikke gjöre noe. Og jeg vet jo selv at ingenting hender. Men iblandt er det liksom litt jobbigt at han er der, og jeg er her :sjenert:

Dette er igrunn förste gangen jeg har fölt det sånn, men heldigvis varte det bare en bitteliten stund :fnise:

fytterakkern. Noen ganger föler jeg at jeg lever som i en amerikansk dramaserie på tv. Haha, men slik föler vel alle en gang i blandt.

Idag skjedde det en veldig kjip ting! Og jeg fikk virkelig föle angsten i kroppen, og hvor ille jeg har det innvendig når angsten kommer frem. Jeg får det i 90% av tilfellene når noen er sure eller sinte på meg. Og idag var det helt uten grunn! Og jeg kan föle at verden raser sammen, og at alle hater meg.

Nå vet jeg jo hvorfor jeg får angst, og det skjer sjeldnere og sjeldnere virker det som. Jeg har nemlig prövd å rehabilitere meg selv med halveis kognitiv terapi. Haha. Og Joe har värt flink til å repetere at "ikke alle mennesker kan bli likt av alle mallan!"

Men isted så löste alt seg som jeg fikk angst av. Og jeg har dermed lärt en liten lekse, om at jeg ikke trenger å ta alle sorger på forskudd..

Snakket med Baba isted, jeg gråt i telefonen fordi angsten presset så hardt i brystet. Jeg begynte å blö neseblod, hvilket jeg ikke har gjort på shitlenge! Merkelig. Og jeg kjente at savnet blir hardt, stort og veldig sårt når jeg ikke har det bra. Heldigvis har jeg verdens deiligste kjäreste, som sier at dette er noe jeg må jobbe med, og at en konflikt ikke nödvendigvis trenger å rase en verden, selv om det kanskje föles slik der og da. Det var vondt men samtidig veldig tröstende å höre ham si at han skulle önske han var hos meg, så han kunne törke tårene og holde meg hardt inntill brystet.

Jeg nevnte litt fåmält at jeg lurte litt på atte om han skulle på den store festen den kvelden. Han var usikker, men trodde de i alle fall skulle innom for å hilse på. Klart det! Nesten alle er jo samlet! Så lurte jeg litt på atte om han kanskje skulle drikke masse eller lite. Og jeg unnskyldte meg litt for at jeg var så teit som bare ville si at han måtte väre snill og god. Herlige baba. Det var lugnt! Og det var da helt okei at jeg sa det, jeg måtte jo få si det jeg fölte. :rødme:

Jeg sa at det var teit likevel, for han vet vel at jeg alltid stoler 100% på ham, og at det egentlig ikke er noe tema om man stoler eller ikke stoler på hverandre. Da lo han, og sa at han visste. At han savnet meg mye, og at jeg var söt når jeg var småbekymret og tankefull. Deilige Baba, som er så god mot meg. :fnise:

Ikveld har jeg drukket te, og villet väre litt alene i min egen stue. Jeg fikk selskap av en kompis som var innom, men det var bare myspys. Der satt jeg å lagde siste finish på albumet, og lagde et nytt album fra helgen i sverige til Baba. Det ble fint!

Imorgen skal Joe, broren til Joe, jeg og mange av boysa ta fergen ut til en av öyene utenfor Oslo. Kubb, fotball, og frisbee skal väre med i strandbaggen. Siste nummer av Elle, matpakke og slantene på rödvinsflasken havner i piknikkurven. Joe har bestemt at vi skal dra särdeles tidlig på morgenen. Men da er i hvert fall sjansene store for at en får litt brunfarge på kroppas;)

Ha en lovely evening!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Teriyaki

Heisann!

Skjønner godt at det er vanskelig hvis det er sånn at han mister kontrollen i fylla. Da hadde nok jeg også slitt litt med sånne tanker, spesielt om det var avstand. Når min er ute, så kan jeg i det minste være trygg på at han kommer hjem til meg når byen stenger, så.

Angst høres ikke noe godt ut det. Har aldri hatt et angstanfall, så kan nok ikke sette meg inn i akkurat hvordan det føles, men har noen anelser i alle fall. Det er nok viktig å klare å takle konflikter, men noen ganger renner det jo bare over, spesielt om man sliter med sånne ting. Det kan jo skje med meg også. Har ikke den sterkeste psyken, og jeg har tross alt slitt med depresjoner og sånt, så av og til kan ting renne over, og det er kjipt at det skal bli sånn i situasjoner som egentlig ikke er så ille at slike reaksjoner er "forståelig", hvis du skjønner. Men man må bare prøve å utvikle seg og komme seg ut av det. Kognitiv terapi er kjempbra, og hvis man får det ordentlig til, så kan man rett og slett klare å endre totalt på tenkemåten i hverdagen, noe som for mange kan være et helt nytt liv. :)

Ha en fin kveld videre! Her er det natt om ikke så lenge!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Wind
:hug:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest Mallan

har jeg hentet gitaren til en av mine nye roomies. Så sitter jeg i det nye kjøkkenet, klimprer på gitaren, snakker med baba og forsøker febrilsk å ikke snuse på dag nummer to. Jeg har flyttet, og jeg er kjempesentimental og less og ledsen ikke minst. Kanskje litt fordi jeg er supersliten av all flyttingen, som jeg nesten har måttet gjøre selv, men også mye fordi jeg ikke har snust, og litt derfor savner jeg baba så mye som jeg gjør.

Jeg har funnet ut at jeg har alt for mange greier. Jeg eier inget hus, og har derfor funnet ut at jeg likesågodt kan bo i en bag. Jeg flytter såppas mye rundt hele tiden uansett. Jeg har for lite ting til at det er verdifult å samle på, og jeg har for mye ting til å gidde å drasse det med meg til neste sted jeg flytter.

Nå er jeg bare sliten, jeg kan skrive mer når jeg er på bedre humør. Joe tok farvel for å reise til Svenske hjembyen. jeg gråt når jeg vinket farvel, enda jeg vet hun kommer tilbake innen søndag. Jeg sendte med et album til baba, fra turen vi hadde for noen helger siden og et lite brev jeg skrev i farten mens Joe tok seg en tekopp og en brødskive jeg stjal fra en av roomiesene.

Jeg er fattig, og ingen gadd å hjelpe meg idag, så jeg måtte spørre lillebroren til joe, og kjæresten, som jeg ble kjent med i forige uke. føler meg som verdens sämsta menneske. Jeg er sliten av all bæringen opp alle etasjene, til øverste leilighet på toppen av bygget. Jeg er lei meg, jeg føler meg alene, for ingen av de jeg kjenner er hjemme i oslo. De er i sverige... i hjembyen... hvor baba befinner seg.

men likevel er jeg glad for å komme meg unna leiligheten jeg har bodd i hittil. Det kan jeg kanskje fortelle om senere..

Hejrå så lenge.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Teriyaki

Uff da, ting er ikke alltid helt greit. Jeg blir selv veldig sentimental i perioder hvor jeg er sliten til bristepunktet. Var det for noen uker siden, og da var alt bare trasig, rett og slett. Men det går seg sikkert til skal du se. Nå kjenner du vel ekstra på savnet siden alle andre i tillegg til kjæresten er der borte, du er sliten etter flytting og du prøver å slutte snusingen. Da er det jo forståelig at det er vanskelig å tenke blomster og sol. :)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mallan

Når jeg ikke har det så flott, så skriver jeg visst ikke så mye. Dagene mine nå er litt labre. Jeg kan fortelle når jeg har fått alt i et perspektiv. Saken er ikke så stor, men den er stor nok til at min verden kan "falle litt i grus".

Jeg savner baba!!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mallan

ok! I think i'm back in business, thanks to all good friends and my good love.

Jeg har en angst som går på at jeg ikke takler sinte mennesker. Jeg skjelver og blir fåmælt om noen skriker høylydt, og jeg knekker om noen har et problem med meg. Jeg prøver derfor alltid å være så snill jeg bare kan, dumsnill kanskje i mange tilfeller. Jeg er redd for å si ifra om det er noe jeg ikke liker, om noen gjør noe jeg ikke setter pris på. Og jeg hever aldri stemmen, fordi jeg ikke takler at folk gjør det samme tilbake.

Så der er mitt problem. Jeg vet at jeg har det problemet, og prøver bevisst på å skjerpe meg, fordi jeg lett blir utnyttet når jeg ofte er så snill som jeg er.

Mitt gamle kollektiv har alltid vært et hyggelig sted. Men når Joe, baba og en annen kompis flyttet ut. Flyttet det inn folk som driver med ting jeg ikke synes er noe trivelig at folk driver med. Menneskene, og spesielt en person har humørsvingninger til tusen. Man vet aldri på hvilket humør han er i, om han er glad eller deprimert, sint eller uttafor. Her forleden ble jeg et av hans nye "offer" som han fant noe å plukke på. Bol+narkotika er ikke bra. Det er tungt å se at det er en som har dratt leken for langt, men for de som har vært borte i det, vet dere vel at det ikke nytter å si noe.

Så tilbake til her forleden. Jeg fikk et sms hvor jeg regelrett ble skjelt ut, hakket på og virkelig fikk et knivstøt i brystet. Da jeg kom tilbake til min gamle leilighet for å vaske ut av rommet, ble jeg skjelt ut enda en gang, og det nytter ikke å åpne munnen. Det er vanskelig å prøve å forklare seg, og fortelle hvorfor han misforstår situasjonen. Når man tar tilrekkelig mye dop og bol, blir agressjonen stor og man mister litt av virkelighetsoppfatningen. Det nytter ikke å si noe tilbake fordi han da kan miste fatningen, og det nytter ikke å forklare seg, for da er man en løgner. Jeg ble kalt løgner. Jeg ble fortalt at jeg utnytter alle. Jeg fikk høre at alle var drittlei av min oppførsel, og at ingen lenger satte pris på meg. Det var masse som ble sagt, og jeg satt igjen med en klump i brystet, og en følelse av at alle i gjengen hatet meg. Da jeg gikk for å vaske, gråt jeg i to timer. Jeg prøvde å få tak i baba, som har kjent personen siden de var små. Men baba tok ikke telefonen. Jeg sendte melding til mamma og fikk tilbake "uffda". Der og da, følte jeg meg som verdens mest ensomme menneske. Enda jeg ikke hadde gjort noe galt.

Det er trist, utrolig trist å stå utenfor å se på hva som har skjedd. Det er vondt at man ikke kan si "det du holder på med ødelegger deg", for da blir man sett på som masete, klagete og dum i hodet som "tror alt mulig rart". Selvfølgelig har han kontroll. Alle har kontroll, og de som er verst har enda mer kontroll enn de som ikke gjør noe. For de vet jo best. Baba sa til meg at dette er sånn han er, og at jeg ikke må ta til meg det som blir sagt. Han sa at han ikke hadde noen gode råd, men at jeg for all del aldri må svare han tilbake med samme mynt. Han sa at jeg kunne prøve å forklare situasjonen, men at jeg mest sannsynlig nå hadde en prikk i boka hans, og bare må vente til han har "glemt" episoden.

Det er tungt, vanskelig og veldig trist. Man får ikke gjort noe. Det er fler som har prøvd å si noe, men det nytter ikke. Han er ikke en person som stikker på plata, men det er ille nok at humørsvingningende kan skape så mye kaos, uhygge og "redsel". Nå er restene i kollektivet en gjeng med folk som tester og prøver dop. De fleste går på jobb, men kommer hjem og holder det gående til de skal på jobb igjen. Noen ganger kan det være slik at "jeg skal bare ta denne linen, så jeg klarer meg igjennom denne dagen på jobb".

Jeg håper ikke at det er dumt jeg er så ærlig som jeg er i denne dagboken. Dette er et problem, som gnager i meg. Og i hvert fall når det begynner å gå ut over de andre.

Jeg er glad for at jeg har flyttet. Her bor det folk fra samme gjengen, men som ikke driver med slikt. Nå bor de i gjengen som driver med slikt i et eget kollektiv. De får styre selv, og finne ut av det selv. Om de gjør det, er ikke sikkert. Men man kan alltids håpe. Det virker uskyldig, for det er ingen som riktig egentlig vet hvor mye og ofte de tar. Men jeg har bodd der, jeg har sett det. Og det har flere andre også.

Og jeg sier igjen. for de som har vært borti lignende, vet dere at det ikke nytter å si noe.

Inatt overnattet mamma her! Vi endte visst på fylla igår, hoi...Det er første gang på et år at mamma har besøkt meg i mitt eget hjem! Hun visste hvordan forholdene var i den forige leiligheten, så hun hadde ikke videre lyst til å besøke meg der. noe som er ganske forståelig.

Nå er det bare en uke igjen før jeg reiser til Barcelona med baba! JIPPI! jeg gleder meg til at han kommer, og til de andre kompisene våre som bor her, kommer hjem. Det kommer til å bli dødskoselig! Neste fredag skal jeg lage middag og ha en slags spillekveld med RISK, Rødvin og gode venner. Jeg håper ikke baba må jobbe, sånn at han kan komme ned til da.

Mallan

ps. Er det okei å skrive så ærlig? Jeg trengte bare å få ut dette...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mallan

jaja, så skrev jeg det der da. Det er jo mitt liv, og det jeg opplever er ingen hemmelighet. Har jeg kommet til en konklusjon med.

IDAG møtte jeg joe! fy søren det var deilig å se henne etter at hun har kommet tilbake fra Sverige. Ble nesten litt utmattet fordi vi hadde så mye "viktig" å snakke om. Hos joe tittet jeg inn i baktrappen bak gallerileiligheten deres, og der fant jeg tusenvis med gamle bøker, stablet opp etter alle trappene! WOW! Gjett hvor lenge jeg ble sittendes der.. Det var ganske lenge! Det endte med at jeg tok med meg noen bøker hjem. Jostein gaarder, shakespaere, (husker ikke forfatternavn) - lille lord, poesibok, og jens bjørneboe, og agathe christie. Nå er jeg usikker på om jeg har skrevet forfatternavnene riktig, men anyway.. Jeg skal begynne md jostein Gaarders sirkusdatter? datteren av sirkus.. ett eller annet.

Hva mer har jeg gjort? Jeg har laget fotoalbum til Joe. Og Når Joe var i sverige, gikk hun innom baba med fotoalbummet jeg hadde laget til ham. Så utrolig deilig å høre fra Joe at baba hadde smilt skjevt og hvisket takk. Som om det var verdens fineste gave. Nå er det bare fire dager til vi reiser til barca, og det skal faen meg bli det ljuvligste jeg har opplevd på over lang tid. Shit, jeg kommer til å smelte vekk der borte. Jeg har på følelsen av at det kommer til å bli sagt og gjort, mye, mye fint.

Jeg har det fint, finere enn på mange år kanskje. Her forleden var jeg hos noen kompiser jeg har hatt siden jeg var liten. Herregud, slikt skal man lære seg å sette pris på. Jeg sa til Joe, at bare den lille tingen å kunne si " Seb, husker du den gangen på sommerhuset ditt..." eller "jokke, første gangen du drakk..".. Det er noe i hvert fall jeg synes er verdt å glede seg over. Det morsomme er også at jeg har truffet igjen min første kjæreste. Det var litt betryggende å se at han hadde blitt en ordentlig gutt! uhm, mann. hah..

Snakket en del med vår engelske innflytter "gus" ikveld. Han holder seg mye for seg selv hos oss, og bor på et rom ved siden av kjøkkenet. Han spurte meg hvilke bøker jeg hadde funnet, og sa at det virket som jeg kunne være en som var interressert i budhisme. (han har leilighet i singapore), uansett svarte jeg at budhismen er svært interessant, og han anbefalte en bok "the razors edge" av W summerset waugn. Noen som har lest den? Han virker veldig spennende denne mystiske innflytteren som jobber med shipping fra morgen til kveld, og de eneste gangene man ser han er når han går på badet og pusser tennene..

Jeg sendte et brev til baba igår. Jeg gleder meg til han får det. Det er lenge siden jeg føler at jeg virkelig har fått snakke med han, dypt og alvorlig og morsomt og ..dere vet. useriøst, men seriøst. Jeg savner å snakke med ham under øyesyn. om alt, men om ingenting. I brevet fikk jeg sagt mye, men også alt for lite. Tre sider er ingenting. Men nå er det bare fire dager til vi sees.. Denne gangen skal jeg sørge for at vi får en skikkelig pratestund.

Jeg vet jeg skriver så mye! Men dette blir litt som en rablebok for meg. Jeg føler at jeg opplever så mye fortiden, men jeg tror det bare er fordi jeg har blitt så utrolig flink til å sette pris på de små tingene i hverdagen.

Jeg gleder meg over livet, og det er lenge siden jeg har gjort det.

På denne måten, så fint, så hardt, så rått og levende.

Skulle ønske jeg kunne skrive i det uendelige. Men det er det liksom ikke tid til.

Samtidig er det ikke bare dette med hva jeg opplever jeg har lyst å skrive om..

Men det blir på en måte det man skriver, for det blir så langt! hm..

jeg har forresten funnet ut. Jeg skal skrive et brev, sende det til mange fotografer verden over. Og håpe på, at noen ute i felten, vil ha med meg som en gratis assistent. DET er min beste ide hittil!

..Bortsett fra at jeg da vet hva som kommer til å skje med baba... :sukk:

Mallan

Share this post


Link to post
Share on other sites
Teriyaki

Hei Mallan! :)

Du hadde mange tanker å dele ja, men det er helt greit det. Det er også greit å være personlig, men det er alltids lurt å prøve å beholde en viss anonymitet, men det gjør du jo også.

Høres ikke helt rett han som beynte å skjelle deg ut, men bare glem han. Slike folk er det ingen vits å ta seg nær av, rett og slett. Jeg liker heller ikke at folk er sure på meg, eller at de kjefter. Har vel ikke angst, men det er ubehagelig, uten tvil. Vet ikke hva som kan hjelpe mot det, man må vel bare prøve å akseptere at av og til blir folk sinte, og at man kan ikke slite seg ut for at man skal bli likt av alle. Det er helt naturlig at folk blir sinte, og det er også helt naturlig at det finnes noen som ikke liker deg, akkurat som at det finnes folk som du ikke liker.

Bra at du har det godt om dagen. Det samme gjelder for meg, på stor basis. Fikk riktignok et slags psykisk sammenbrudd forige lørdag, men...Det var bare fordi det ble så mye på en gang, anmeldelse, krangling med kjæreste osv. Stort sett har jeg det bra. Og det er så deilig. Vi har jo begge hatt vårt å stri med, og vi har vel begge møtt motgang som gjør at vi setter pris på de små tingene i hverdagen også.

Fire dager til avreise er ingenting! :) Det blir nok en fantastisk tur. Her er det litt over en uke. Ca. ti dager. Gleder meg mye jeg også. :)

Men nå må jeg finne sengen. God natta!

Forresten det med at du evt. skulle bli med fotografer på reising og sånt..Det ville sikkert vært en flott opplevelse, uten tvil. Hvis du klarer å velge det framfor forholdet mellom deg og din, så kan du i alle fall være sikker på at du er selvstendig og målrettet. Selv gruer jeg veldig til jeg evt. må ut i praksis, for det blir nok ikke i Bodø, men såpass nært at det går greit å komme hjem hver til annenhver helg. Likevel gruer jeg meg fordi det blir en prøvelse på forholdet. Tror vi klarer det, men..Jeg klarer ikke tanken på at det skulle gå skeisen med meg og sambo. Jeg er så knyttet til han, rett og slett.

Edited by Teriyaki

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Mallan

Call the man

Who deals in love beyond repair

He can heal the world

Of hearts in need of care

Har man funnet frem yndlingssangen på yndlingsplata fra man var ca 10 år gammel. Shit, jeg husker jeg var helt stunned av stemmen til Celine Dion, og her sitter jeg, litt over ti år etterpå og hører på låtene som fikk kroppen min til å stivne den gangen. Den stivner litt nå også. Det er bare fem timer til han er her.

Let's go out

On an ocean ride

Leave all your cares

And the past behind

Let's venture out

To a deserted isle

Let's get in touch

With what is alive

lenny Kravitz, let's get high

Jeg drikker en kopp kaffe, to av roomiesene kom akkurat hjem. Jeg røyker, for jeg har sluttet å snuse. Fra imorgen skal jeg på rehab i Barcelona, Baba sier at "röking dödar". Jeg er forsåvidt enig. Jeg skal bli ruset på kjærlighet istedet. En annen roomie tittet inn igjennom døren, hun har kjøpt kattemat for sine siste kroner. Imorgen skal jeg til Barca!

Al green - standing in the rain

Oh yes, jeg har pakket baggen. Vasket sengetøy. Plassert telys i alle orientalske lamper på rommet og de over sengen på hemsen. Jeg har vært i parken og sagt hei til en veninne. Og nå prøver jeg å få tiden til å gå. Jeg finner frem musikk vi kan høre på ikveld, jeg har fått låne roomiesens høytalere. jeg har laget indonesisk kaffe. Imorgen klokken 06.00 skal vi stå opp. Men denne natten kommer det til å bli lite søvn. Jeg burde dratt til negerkompisen min på grønnland, og hentet solbrillene jeg glemte der, men rumpa mi er like tung som en skyskraper er høy.

marcy playground - sex and candy

stemningen kjennes euforisk. Jeg har ståpels på henda for faen.

Jeg har begynt på Jostein gaarders roman sirkusdirektørens datter. Jeg har nesten lest den ferdig nå. Prøvde å lese litt isted, men blikket fastner, og tankene flyter til andre dimensjoner.

Jeg føler meg så lykkelig idag.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...