Verdens-koseligste-nyhet-dagboka

[DDuck]

Hva??

Neeeei.....!!!

[Spatula]

[Store My]

Å nei. Kjære deg, så grusomt.

[Sekretæren]

Det var virkelig trist å høre!!! Vet ikke hva annet jeg skal gjøre enn å sende over en klem!!

Men...

Dette er sikkert en skikkelig dårlig trøst... men du er i stand til å bli gravid, og dette vet du nå! Dessverre er spontanabort vanlig, min søster opplevde det tre ganger, men har to barn nå! Jeg håper virkelig at dere kommer dere ovenpå igjen, selv om dette er forferdelig trist!! Stor klem!!

[Zia]

Å nei, så trist!

Gir deg en i mangel av annet fornuftig å komme med...

[Småkjekset]

Så utrolig trist!

Ord blir tomme, så sender deg en

[Gjest Iril]

Huff, dette var trist å lese. Føler virkelig med deg!

[cypress]

Huff... Jeg visste selvfølgelig at det var en sjanse for at dette ville skje, for jeg har jo lest det mange ganger, og det var en av de første tingene fastlegen min sa til meg da jeg var hos han. Men jeg hadde liksom ikke trodd at det skulle skje meg!

Før jeg la meg i går satt jeg på do, jeg satt der en stund og leste litt. Jeg merket ingenting galt før jeg tørket meg og kjente at det var mye glattere enn forventet. Kikket på papiret, og så at det var mørkerødt.. Så nedi doen at det var masse mørkt, litt klumpete, blod der. Da skjønte jeg med én gang hva som skjedde. Tenkte bare "Å neeeeei!!!!" Jeg begynte ikke å gråte eller noe med en gang, bare ropte på mannen og fortalte hva som hadde skjedd. Han ble litt rådvill og visste ikke hva han skulle gjøre. Vi googlet litt, og fant vel ut at det nok ikke var noe særlig håp. Jeg sovnet faktisk ganske lett. Jeg tror rett og slett ikke det hadde sunket inn enda da. Jeg begynte egentlig ikke å gråte ordenlig før jeg var hos legen i dag tidlig. Jeg fikk en legevakttime hos en kollega på senteret der fastlegen min holder til. Han startet timen med å spørre "Er du syk?" Jeg skulle si "nei, ikke syk, men jeg var gravid, men tror ikke jeg er det lenger", og stemmen min bare sprakk, og tårene randt. Han har sikkert opplevd det mange ganger før, men jeg syns samtidig det var litt flaut å sitte der og gråte. Men jeg klarte ikke å gjøre noe med det, så det fikk han bare tåle. Han var veldig hyggelig og forståelsesfull heldigvis, så det hjalp. Og jeg fikk roet meg litt etter hvert. Han ringte til Ullevål mens jeg satt der for å høre om jeg skulle komme dit på utskrapning, men de mente at jeg var kommet så kort på vei at det ikke var noe poeng. Så da skal angivelig alt komme ut av seg selv. Jeg tok en blodprøve og skal ta en til på onsdag for å få endelig bekreftet om hCG-nivået synker. Det tror jeg nok det gjør.

Jeg har time hos gynekologen neste uke. Den tenker jeg bare å beholde og møte opp på, så kan han kanskje se med ultralyd at det helt sikkert ikke er noe mer der. Og jeg vil gjerne snakke med han om hva som skjer fremover med Pergotime og alt det der.. Jeg antar i hvert fall at lapraskopi og sånt som han tidligere har vurdert er utelukket, jeg kan ikke skjønne at det skal være nødvendig lenger. Jeg kan jo åpenbart bli gravid, så lenge jeg har eggløsning.

:frown:

[Spatula]

Dette er utrolig trist

[Gjest Neferet]

Tenker på deg!!

[cypress]

Jeg kommer til å stenge denne boken, og begynne på nytt i en annen. Håper dere henger med.