Har du blitt voldtatt, eller har spørsmål om voldtekt?

[Gjest dixi]

DIXI Ressurssenter i Oslo inviterer til

Temakveld

Voldtektstraumer og vonde tenner - en sammenheng?

Åpent for alle interesserte

Tid: Torsdag 19. november kl 19.00 – 21.00

Sted: Rica Oslo Hotel, Europarådets Plass 1

(Karl Johans gt. med inngang Biskop Gunnerus gate)

Spesialist i allmennmedisin Anna Luise Kirkengen innleder med betraktninger om mulige følger av voldtektserfaring for helsen generelt og for tannhelsen spesielt.

Hun er professor i allmennmedisin ved instituttene for samfunnsmedisinske fag ved universitetene i Tromsø og Trondheim og seniorforsker ved Senter for helsefremmende arbeid, Akershus Universitetssykehus.

Det vil bli servert kaffe og te.

Fri entre.

Kontakt gjerne DIXI Ressurssenter på telefon 22 44 40 50 eller

e – mail: [email protected] dersom du lurer på noe.

www.dixi.no

Velkommen!

Endret 28. oktober 2009 av dixi

[Gjest dixi]

Hei,

ble voldtatt av en bekjent for to år siden, og sliter ennå med det. Problemet mitt er at jeg vet at jeg kunne trengt hjelp og finne noen å snakke med, men det er så mye enklere sagt enn gjort. Jeg prater sjeldent om det, og holder timeplanen full for å "la livet gå videre", ikke tenke på det og prøve å leve et normalt liv.

Problemet er at jeg har gode perioder hvor livet går sin vante gang, men så plutselig er det noe som skjer som gjør at alle vonde følelser og sorger dukker opp igjen. Det er først da jeg prøver å oppsøke hjelp, men som regel er jo dette på kvelden når jeg først har tid til å tenke gjennom og føle hvordan jeg egentlig har det. Det er jo umulig å få hjelp når du får et sammenbrudd på natten, og føler at du vil snakke med noen akkurat da.

Snakket med legen min en gang jeg brøt sammen på dagtid, og fikk henvisning til psykolog. Er student så har ikke råd til å gå til en privat psykolog. Ventelisten var på 6mnd, og jeg fikk en liste med navn og nummer til psykologer som jeg måtte ringe rundt til.

Innen jeg får en time, eller finner en psykolog så er det som regel tilbake til hverdagen og fortrengelsen... Selvom jeg skjønner at det er lurt å avtale psykologtimer og samtaletid med dere som jeg har prøvd tidligere, så er problemet egentlig at det er vanskelig å be om hjelp, når du føler at ting går bedre og du ikke vil ta det opp da. Dermed blir det alltid til at jeg ikke lager en avtale eller avlyser.

Jeg skulle ønske det var en slags måte hvor jeg er tvunget til å få regelmessig hjelp. Det virker kanskje helt teit at jeg skjønner at jeg trenger hjelp, men ikke vil gjøre det som må gjøres. Men det er på samme måte som at jeg vet at voldtekten ikke var min skyld, men jeg sitter alikevel med dårlig samvittighet. Jeg vet man kommer i sjokktilstand når det skjer og at det er normalt at man ikke reagerer som man tror, men alikevel har jeg dårlig samvittighet for at jeg ikke skrek og løp vekk. På samme måte som men egentlig vet at man burde anmelde det, men man tør ikke alikevel...

Hva kan jeg gjøre for å få hjelp, når jeg helst vil glemme det, og lurer meg selv til at det går bra fordi jeg har en bra periode, selvom jeg egentlig vet at den dårlige perioden alltid kommer?

Og i og med at jeg har en ganske fullbooket timeplan, er det noe muligheter for å bli med på gruppesamtaler da?

Hei

Tusen takk for mail.

Ser av det du skriver at dette er veldig vanskelig for deg.

Du kan jo begynne med å skrive mail til oss på [email protected]. Der kan du skrive uansett når på døgnet du trenger det.

Eller du kan ringe oss, vi har telefonsvareren på etter stengetid. Følelser følger ikke kontortid, de kommer som regel når du er alene eller de kan komme når du egentlig har det hyggelig.

Du er hjertelig velkommen til å være med i samtalegruppe. Fint om du kan ta kontakt med oss for en individuell samtale først. Tlfnr

er: 22 44 40 50

Håper å høre fra deg.

Mhv

Venche Lindboe, Konsulent DIXI Oslo

[DaYdReAm]

Hei Venche!

har du et tips til veninna mi?

Hun ble sannsynligvis dopet ned av sin kjære utlendingnabo i helga. i 4-5 tida natt til søndag.

men hun kom seg inn til seg selv, fikk låst døra...åsså svimte hun av på soveromsgulvet. det var snak om minutter lissom...tenk om hun hadde sittet i hans stue.................. hun våknet kl 1200 på søndagsmorgenen, fremdeles på gulvet.

hun ringte meg på søndag, å turte ikke å anmelde.hun er redd for hevn, og det reker så mange forskjellige venner/familie av denne naboen i dørene der at noen av dem hadde vel hevnet seg hvis gjerningsmannen hadde fått straff tenker hun... det er ikke til å stikke under en stol at rettsystemet vårt sucks. men nå er det uansett for sent å ta blodprøve.

kan hun gi beskjed til politiet uten å anmelde? eller kan de ikke gjøre noe uten at en anmelder? nå blir det bare ord mot ord, siden hun ikke lenger har stoffet i blodet.

hva ville du ha gjort?

politiet har forøvrig vært en gang før hos dem folka, uten at vi vet hva det gjelder. vi tenkte at rulleblader dems kansje blir litt lengre hvis vi gir beskjed om denne hendelsen.

hun ble altså ikke voldtatt eller noe slikt, men det er vel klart her at dette var intensjonen til "Den gode nabo"

[Gjest dixi]

DIXI Ressurssenter i Oslo inviterer til

Temakveld

”Alt vi sier, som aldri blir fortalt”

Et inspirerende foredrag om menneskets adferd

Tid: Tirsdag 8.desember kl.19.00 - 21.00

Sted: Rica Holberg Hotel, Holbergs plass 1 NB Nytt sted!

Åpent for alle interesserte.

Foredraget tar for seg hvordan våre forventninger, følelser og holdninger påvirker våre prestasjoner og hvordan vi kan kommunisere mer effektivt når vi er bevisste på disse sidene av oss selv.

Innlegget gir et underholdende skråblikk på oss mennesker. Målet er både å underholde, inspirere og samtidig skape en dypere forståelse for de mer uformelle strukturene som finnes i adferden vår. Det hele presenteres på en fargerik og humoristisk måte med mye bruk av lyd og bilde.

Foredragsholder: Vegard Øksnevad driver konsulentselskapet Ny Innsikt. Han har bakgrunn fra Forsvaret og IT-bransjen, og har hatt flere lederstillinger i norsk næringsliv. I dag underviser han i adferd og læring ved høyskoler og holder foredrag i bedrifter, foreninger og andre organisasjoner.

Det blir anledning til å stille spørsmål.

Fri entre.

Det vil bli servert kaffe og te.

Kontakt gjerne DIXI på telefon 22 44 40 50 eller e - mail: [email protected] dersom du lurer på noe. www.dixi.no

Velkommen!

Endret 11. november 2009 av dixi

[Gjest dixi]

Hei Venche!

har du et tips til veninna mi?

Hun ble sannsynligvis dopet ned av sin kjære utlendingnabo i helga. i 4-5 tida natt til søndag.

men hun kom seg inn til seg selv, fikk låst døra...åsså svimte hun av på soveromsgulvet. det var snak om minutter lissom...tenk om hun hadde sittet i hans stue.................. hun våknet kl 1200 på søndagsmorgenen, fremdeles på gulvet.

hun ringte meg på søndag, å turte ikke å anmelde.hun er redd for hevn, og det reker så mange forskjellige venner/familie av denne naboen i dørene der at noen av dem hadde vel hevnet seg hvis gjerningsmannen hadde fått straff tenker hun... det er ikke til å stikke under en stol at rettsystemet vårt sucks. men nå er det uansett for sent å ta blodprøve.

kan hun gi beskjed til politiet uten å anmelde? eller kan de ikke gjøre noe uten at en anmelder? nå blir det bare ord mot ord, siden hun ikke lenger har stoffet i blodet.

hva ville du ha gjort?

politiet har forøvrig vært en gang før hos dem folka, uten at vi vet hva det gjelder. vi tenkte at rulleblader dems kansje blir litt lengre hvis vi gir beskjed om denne hendelsen.

hun ble altså ikke voldtatt eller noe slikt, men det er vel klart her at dette var intensjonen til "Den gode nabo"

Hei.

Tusen takk for mail

I og med at din venninne tror hun ble neddopet, vet hun ikke hva som har skjedd. Hvis hun mistenker at hun har blitt utsatt for et overgrep bør hun ta kontakt med voldtektsmottaket allerede i dag og be om å få legeundersøkelse på dagen.

De kan da undersøke trusen for eventuelle sædrester (den hun hadde på den natten) og via blodprøve kan hun kanskje få klarhet i om hun har blitt neddopet. Noen rusmidler går ut av blodet i løpet av noen timer, men andre stoffer kan påvises over flere dager. Voldtektsbestemmelsen i straffeloven § 192 bokstav b omfatter også seksuell omgang med noen som er bevisstløs, f. eks. etter neddoping.

Hva angår varsel til politiet kan hun selvsagt ringe og opplyse at hun tror hun kan ha blitt utsatt for noe straffbart. Hvis hun nevner saken for politiet kan de i prinsippet igangsette etterforskning uten offerets samtykke, men politiet gjør sjelden dette hvis de ikke har klare holdepunkter for at det har foregått en straffbar handling.

Jeg anbefaler din venninne å kontakte advokatvakten vi har på Dixi. Den er tilgjengelig hver torsdag mellom kl 14-16. Tilbudet er gratis og hun kan være anonym. Dersom hun ringer, kan advokaten, etter litt mer inngående informasjon om saken besvare mer konkret.

Hvis det viser seg at venninnen din har blitt utsatt for en voldtekt har hun krav på gratis advokatbistand på etterforskningsstadiet, herunder rett på advokatbistand under en eventuell anmeldelse av saken. Hun har også krav på 3 timer gratis advokatbistand til å vurdere anmeldelse av seksuelle overgrep.

Lykke til

Mvh

Venche Lindboe Konsulent DIXI Oslo

Endret 28. oktober 2009 av dixi

[Gjest Gjest_Anonym_*]

Dette gjelder en venninne av meg. Er det voldtekt/et overgrep når man blir presset psykisk i forkant av selve hendelsen og når du fysisk blir presset ned og "tvunget" til å utføre oralsex? Dette var en kjæreste. Og det ble sagt at vedkommende ikke ønsket dette. Men det var sent på kvelden og hadde blitt utsatt for sterkt press hele helgen og kvelden.

[Lissi]

Dette gjelder en venninne av meg. Er det voldtekt/et overgrep når man blir presset psykisk i forkant av selve hendelsen og når du fysisk blir presset ned og "tvunget" til å utføre oralsex? Dette var en kjæreste. Og det ble sagt at vedkommende ikke ønsket dette. Men det var sent på kvelden og hadde blitt utsatt for sterkt press hele helgen og kvelden.

Selvfølgelig! Alt som er press og ikke av fri vilje er å gå over andre sine grenser!

[wahaj]

Jeg ble seksuelt misbrukt av en i familen da jeg var yngre. Jeg vet ikke hvor tidlig det begynte, for jeg husker det fra svært tidlig alder, og det holdt på til jeg var 13 år (siste gangen), da tok jeg mot til meg og sa det til min mor, som da ringte og truet det familiemedlemmet, og jeg fikk valget om jeg ville anmelde det eller ikke, men jeg valgte å ikke gjøre det, da jeg mest sannsynlig hadde kommet til å miste halve familien.

Heldigvis treffer jeg personen svært sjeldent.

Jeg ble veldig preget av dette senere, og føler meg fortsatt ikke helt trygg når det gjelder kroppen min og seksualiteten min.

Har også psykiske problemer, angst og depresjoner, og tror mye av grunnen er fortiden.

Det samme skjedde min søster.

Det jeg er redd for er at denne personen kanskje gjør slike ting mot mine søskenbarn som er små og bor i nærheten.

Nå føler jeg at det er for sent å gjøre noe med det som skjedde for mange år siden, men jeg må si at jeg fortsatt gleder meg til den dagen personen dør.

Endret 28. oktober 2009 av wahaj

[Gjest dixi]

Dette gjelder en venninne av meg. Er det voldtekt/et overgrep når man blir presset psykisk i forkant av selve hendelsen og når du fysisk blir presset ned og "tvunget" til å utføre oralsex? Dette var en kjæreste. Og det ble sagt at vedkommende ikke ønsket dette. Men det var sent på kvelden og hadde blitt utsatt for sterkt press hele helgen og kvelden.

Hei

Tusen takk for mail.

Ja, det er voldtekt og en utrolig krenkende handling din venninne har vært utsatt for.. All tvang er straffbart.

På siden vår http://www.dixi.no/hva-er-voldtekt.77622.no.html kan du lese mer om dette.

Mvh

Venche Lindboe Konsulent DIXI Oslo

Endret 3. november 2009 av dixi

[Gjest dixi]

Jeg ble seksuelt misbrukt av en i familen da jeg var yngre. Jeg vet ikke hvor tidlig det begynte, for jeg husker det fra svært tidlig alder, og det holdt på til jeg var 13 år (siste gangen), da tok jeg mot til meg og sa det til min mor, som da ringte og truet det familiemedlemmet, og jeg fikk valget om jeg ville anmelde det eller ikke, men jeg valgte å ikke gjøre det, da jeg mest sannsynlig hadde kommet til å miste halve familien.

Heldigvis treffer jeg personen svært sjeldent.

Jeg ble veldig preget av dette senere, og føler meg fortsatt ikke helt trygg når det gjelder kroppen min og seksualiteten min.

Har også psykiske problemer, angst og depresjoner, og tror mye av grunnen er fortiden.

Det samme skjedde min søster.

Det jeg er redd for er at denne personen kanskje gjør slike ting mot mine søskenbarn som er små og bor i nærheten.

Nå føler jeg at det er for sent å gjøre noe med det som skjedde for mange år siden, men jeg må si at jeg fortsatt gleder meg til den dagen personen dør.

Hei

Tusen takk for mail og for at du deler litt av din historie med oss. Det er modig gjort av deg.

Jeg forstår at dette må ha vært grusomme opplevelser for deg. Nå vet jeg ikke hvor mange år siden det er, men vet det er forskjellige juridiske paragrafer og lover ang foreldelsefrist.

Om du vil kan du få uforpliktende informasjon ift anmeldelse ved å ta kontakt med advokatvakten vi har hver torsdag fra kl. 14.00 – 16.00. Det er gratis.

Jeg kan anbefale Støttesenteret mot Incest. Tlfnr i Oslo er 23 31 46 50. Deres webside er www.sentermotincest.no De har mye kunnskap om Incest og der kan du få god hjelp.

Ønsker deg lykke til.

Mvh

Venche Lindboe konsulent DIXI Oslo

[Gjest Gjest_Surra_*]

DIXI Ressurssenter i Oslo inviterer til

Temakveld

”Alt vi sier, som aldri blir fortalt”

Et inspirerende foredrag om menneskets adferd

Tid: Tirsdag 8.desember kl.19.00 - 21.00

Sted: DIXI Ressurssenter, Arbinsgt.1

Åpent for alle interesserte.

Foredraget tar for seg hvordan våre forventninger, følelser og holdninger påvirker våre prestasjoner og hvordan vi kan kommunisere mer effektivt når vi er bevisste på disse sidene av oss selv.

Innlegget gir et underholdende skråblikk på oss mennesker. Målet er både å underholde, inspirere og samtidig skape en dypere forståelse for de mer uformelle strukturene som finnes i adferden vår. Det hele presenteres på en fargerik og humoristisk måte med mye bruk av lyd og bilde.

Foredragsholder: Vegard Øksnevad driver konsulentselskapet Ny Innsikt. Han har bakgrunn fra Forsvaret og IT-bransjen, og har hatt flere lederstillinger i norsk næringsliv. I dag underviser han i adferd og læring ved høyskoler og holder foredrag i bedrifter, foreninger og andre organisasjoner.

Det blir anledning til å stille spørsmål.

Fri entre.

Det vil bli servert kaffe og te.

Kontakt gjerne DIXI på telefon 22 44 40 50 eller e - mail: [email protected] dersom du lurer på noe. www.dixi.no

Velkommen!

Det er fantastisk flott at dere finnes, og kan hjelpe de som virkelig sliter med virkninger og ettervirkniger etter overgrep! All ære til dere som står på og jobber på dette området.

MEN - og nå skal jeg "banne i kirka":

Det er IKKE slik at alle blir ødelagt og traumatisert for livet etter en voldtekt, og det synes jeg det er viktig å få frem.

Ting går over litt etter litt,(eller kan gå over), og livet blir nesten som før. En klarer etterhvert å skrive en slik opplevelse på "kontoen for livserfaring", selv om det blir på kontoen for negative livserfaringer... Dette skriver jeg selvfølgelig ut fra egne erfaringer, og ikke fordi jeg innbiller meg ting.

Ble som ungdom på 70-80-tallet utsatt for voldtekt to ganger. Den siste gangen kunne vært unngått dersom jeg hadde drukket mindre, men dumme ting skjer desverre også i alkoholrus.

Første gang var jeg 15, og det var en oral-voldtekt begått (utendørs, på en bygdedans) av en fjern bekjent, og skjedde så overaskende at jeg selvfølgelig ble handlingslammet først, men etter litt klarte å rive meg løs og løpe bort. Unngikk naturligvis gutten (tre år eldre enn meg) for ettertiden, og tenkte med èn gang at det var HAN som hadde grunn til å gå med bøyd hode!

Og frydet meg over at HAN kanskje i ettertid gikk og lurte på om jeg hadde fortalt det til venninnene mine, som som da visste "noe" om ham - ha-ha. Følte aldri skyld, men tenkte jo over det jeg hadde opplevd, og visste at HAN hadde handlet galt, og ikke jeg.

Etter noen få år hadde jeg normal sex med etpar kjærester, og det gikk greit, men vi var unge og litt uerfarne +- 20 og deromkring.

Etpar år senere hadde jeg ufrivillig sex med en utenlandsk mann jeg traff på et nachspiel, som truet med vold dersom jeg ikke pulte ham... Det førte til et kjappt pul, og deretter ble jeg sååå forbanna på ham, vilket han skjønte. Jeg dro raskt fra stedet, etter å ha spurt om det var sånn sex han ønsket å ha med damer, lot ham ikke få svare, men lot ham sitte igjen med dårlig samvittighet - en bevisst handling fra min side. Så ham aldri igjen.

Pratet litt med en venninne eterpå, men hun kommenterte ikke så mye det jeg fortalte, men skjønte at jeg hadde blitt dårlig behandlet OG blitt forbanna.

Etpar år senere innledet jeg et forhold til en (gift) mann en del år eldre enn meg selv. Vi møttes på jobben, og hadde bl.a.sex der, og hjemme hos meg + i bilen. Han var da 35, og for meg en deilig elsker, og mye bedre enn mine tidligere kjærester.

Jeg ser helt klart at han kan være en grunn til at jeg har "klart meg så bra" i ettertid, og jeg er selv overbvist om han har vært veldig bra for meg.

Han lærte meg mye om god sex, og lærte meg bl.a.opp i oral-sex, noen jeg bare elsker - både å få og gi...Vi hadde et periodisk elskerforhold etpar år, også samtidig med at jeg hadde en kjæreste i utlandet, og han fortsatt var gift. Forholdet fortsatte helt til jeg traff han jeg senere ble samboer og giftet meg med.

Senere i livet har jeg tenkt tilbake på de årene med takknemlighet, og vært glad for de seksuelle erfaringene og leksjonene den kollegaen gav meg. Desverre lever han ikke lenger, men han hadde fortjent en stor takk for "sex-opplæringen" han ga meg i begynnelsen av 20-årene.

Vet jo ikke om det er vanlig å komme over ting så lett som jeg har gjort, men det er svært sjelden jeg tenker på voldtektene jeg var utsatt for, og det er heller ikke veldig fælt å tenke på.

Og er litt forundret over hvor lett det er å benytte begrepet voldtekt nå til dags, i enkelte sammenhenger.

Vil legge til at jeg har hatt samme partner i 25 år, men også noen partnere utenom det faste forholdet mitt. Det kan en mene hva en vil om, men jeg tror ikke det er resultat av voldtektene, heller et bevisst valg av de involverte for å si det enkelt.

Har i dag et godt sexliv med den jeg har delt livet med i 25 år, og det er bare blitt bedre i voksen alder (er passert 40), da jeg får både bedre og sterkere orgasmer enn i 20-årene f.eks. Har også hatt deilig sex med de elskere jeg har hatt.

Vet ikke om dette er helt uvanlig og utypisk, men jeg har iallefall ikke følt meg trumatisert etter voldtekt, og har ikke slitt med skam, skyld eller angst. Det er mulig det virker merkelig, men det er min sanne historie.

Jeg ønsker med dette å få frem at voldtekt IKKE automatisk ødelegger resten av livet eller sex-livet til en kvinne, men at en faktisk kan komme tilbake til normalen etter en tid.

Selvfølgelig er det en veldig negativ opplevelse, men det kan også mye annet oppleves som - f.eks.en vanskelig fødsel, eller helt andre ting.

Synes at det i de fleste sammenhenger bare fokuseres på hvor forderdelig voldtekt er (og det er det jo!), men lite på at det ikke nødvendigivs fører til problemer for resten av livet. For det gjør det altså ikke for alle.

Muligens er jeg et spesielt unntak, men jeg vil likevel fortelle dette, slik at andre kvinner selv kan lese at det faktisk er håp, selv om alt kan virke håpløst vanskelig når en står midt oppi ting.

Altså, en voldtekt kan en fint leve videre etter, og få et helt normalt godt liv og sexliv, og det synes jeg det er veldig viktig å få frem.

Det er kjempeflott at dere finnes, og dere gjør en kjempejobb for de som har det vanskelig der og da.

Lykke til i videre arbeid!

[Gjest Gjest]

Du er utro mot mannen du er gift med. Det er IKKE et normalt og godt sexliv.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Du er utro mot mannen du er gift med. Det er IKKE et normalt og godt sexliv.

For noe dritt du kommer med her - pass deg sjøl, din moralist.

[Gjest dixi]

Det er fantastisk flott at dere finnes, og kan hjelpe de som virkelig sliter med virkninger og ettervirkniger etter overgrep! All ære til dere som står på og jobber på dette området.

MEN - og nå skal jeg "banne i kirka":

Det er IKKE slik at alle blir ødelagt og traumatisert for livet etter en voldtekt, og det synes jeg det er viktig å få frem.

Ting går over litt etter litt,(eller kan gå over), og livet blir nesten som før. En klarer etterhvert å skrive en slik opplevelse på "kontoen for livserfaring", selv om det blir på kontoen for negative livserfaringer... Dette skriver jeg selvfølgelig ut fra egne erfaringer, og ikke fordi jeg innbiller meg ting.

Ble som ungdom på 70-80-tallet utsatt for voldtekt to ganger. Den siste gangen kunne vært unngått dersom jeg hadde drukket mindre, men dumme ting skjer desverre også i alkoholrus.

Første gang var jeg 15, og det var en oral-voldtekt begått (utendørs, på en bygdedans) av en fjern bekjent, og skjedde så overaskende at jeg selvfølgelig ble handlingslammet først, men etter litt klarte å rive meg løs og løpe bort. Unngikk naturligvis gutten (tre år eldre enn meg) for ettertiden, og tenkte med èn gang at det var HAN som hadde grunn til å gå med bøyd hode!

Og frydet meg over at HAN kanskje i ettertid gikk og lurte på om jeg hadde fortalt det til venninnene mine, som som da visste "noe" om ham - ha-ha. Følte aldri skyld, men tenkte jo over det jeg hadde opplevd, og visste at HAN hadde handlet galt, og ikke jeg.

Etter noen få år hadde jeg normal sex med etpar kjærester, og det gikk greit, men vi var unge og litt uerfarne +- 20 og deromkring.

Etpar år senere hadde jeg ufrivillig sex med en utenlandsk mann jeg traff på et nachspiel, som truet med vold dersom jeg ikke pulte ham... Det førte til et kjappt pul, og deretter ble jeg sååå forbanna på ham, vilket han skjønte. Jeg dro raskt fra stedet, etter å ha spurt om det var sånn sex han ønsket å ha med damer, lot ham ikke få svare, men lot ham sitte igjen med dårlig samvittighet - en bevisst handling fra min side. Så ham aldri igjen.

Pratet litt med en venninne eterpå, men hun kommenterte ikke så mye det jeg fortalte, men skjønte at jeg hadde blitt dårlig behandlet OG blitt forbanna.

Etpar år senere innledet jeg et forhold til en (gift) mann en del år eldre enn meg selv. Vi møttes på jobben, og hadde bl.a.sex der, og hjemme hos meg + i bilen. Han var da 35, og for meg en deilig elsker, og mye bedre enn mine tidligere kjærester.

Jeg ser helt klart at han kan være en grunn til at jeg har "klart meg så bra" i ettertid, og jeg er selv overbvist om han har vært veldig bra for meg.

Han lærte meg mye om god sex, og lærte meg bl.a.opp i oral-sex, noen jeg bare elsker - både å få og gi...Vi hadde et periodisk elskerforhold etpar år, også samtidig med at jeg hadde en kjæreste i utlandet, og han fortsatt var gift. Forholdet fortsatte helt til jeg traff han jeg senere ble samboer og giftet meg med.

Senere i livet har jeg tenkt tilbake på de årene med takknemlighet, og vært glad for de seksuelle erfaringene og leksjonene den kollegaen gav meg. Desverre lever han ikke lenger, men han hadde fortjent en stor takk for "sex-opplæringen" han ga meg i begynnelsen av 20-årene.

Vet jo ikke om det er vanlig å komme over ting så lett som jeg har gjort, men det er svært sjelden jeg tenker på voldtektene jeg var utsatt for, og det er heller ikke veldig fælt å tenke på.

Og er litt forundret over hvor lett det er å benytte begrepet voldtekt nå til dags, i enkelte sammenhenger.

Vil legge til at jeg har hatt samme partner i 25 år, men også noen partnere utenom det faste forholdet mitt. Det kan en mene hva en vil om, men jeg tror ikke det er resultat av voldtektene, heller et bevisst valg av de involverte for å si det enkelt.

Har i dag et godt sexliv med den jeg har delt livet med i 25 år, og det er bare blitt bedre i voksen alder (er passert 40), da jeg får både bedre og sterkere orgasmer enn i 20-årene f.eks. Har også hatt deilig sex med de elskere jeg har hatt.

Vet ikke om dette er helt uvanlig og utypisk, men jeg har iallefall ikke følt meg trumatisert etter voldtekt, og har ikke slitt med skam, skyld eller angst. Det er mulig det virker merkelig, men det er min sanne historie.

Jeg ønsker med dette å få frem at voldtekt IKKE automatisk ødelegger resten av livet eller sex-livet til en kvinne, men at en faktisk kan komme tilbake til normalen etter en tid.

Selvfølgelig er det en veldig negativ opplevelse, men det kan også mye annet oppleves som - f.eks.en vanskelig fødsel, eller helt andre ting.

Synes at det i de fleste sammenhenger bare fokuseres på hvor forderdelig voldtekt er (og det er det jo!), men lite på at det ikke nødvendigivs fører til problemer for resten av livet. For det gjør det altså ikke for alle.

Muligens er jeg et spesielt unntak, men jeg vil likevel fortelle dette, slik at andre kvinner selv kan lese at det faktisk er håp, selv om alt kan virke håpløst vanskelig når en står midt oppi ting.

Altså, en voldtekt kan en fint leve videre etter, og få et helt normalt godt liv og sexliv, og det synes jeg det er veldig viktig å få frem.

Det er kjempeflott at dere finnes, og dere gjør en kjempejobb for de som har det vanskelig der og da.

Lykke til i videre arbeid!

Hei

Tusen takk for rosende ord og for at du deler noe av din historie med lesere av kvinneguiden.

Det er ingen oppskrift på hvordan en reagerer etter voldtekt. Vi reagerer alle forskjellig da vi er unike alle som en og alt er så individuelt. Men det kan være noen fellestrekk som en kan kjenne seg igjen i.

Vi vet også at det er fullt mulig å få ett fullverdig godt liv etter en voldtekt, men også at det er viktig å få bearbeide hendelsen.

Hode husker sine ting og kroppen husker også sine ting som den har vært igjennom.

Ønsker deg alt godt videre i livet.

Mvh

Venche Lindboe, konsulent DIXI Oslo

[Gjest dixi]

Åpningstider hos DIXI i julen.

På julaften og nyttårsaften har vi telefonvakt frem til kl 12.00

Vi har åpent alle dager i romjulen.

På alle helligdager er senteret stengt.

Utenom åpningstidene står telefonsvareren på.

Du er hjertelig velkommen til å sende oss en mail eller sms.

DIXI ønsker alle en riktig god jul og et godt nyttår!

[Gjest dixi]

DIXI Ressurssenter i Oslo inviterer til Temakveld

KROPPSORIENTERT TRAUMEBEHANDLING

RESSURSPÅFYLL OG MEDITASJON

Åpent for alle interesserte!

Tid: 3. februar 2010, kl 18.00 – 21.00

Sted: DIXI Ressurssenter, Arbinsgt 1 0253 Oslo

Foredragsholder: Erika Beata Thorkildsen

Psykoterapeut

SomaticExperiencing, SEP

Spesialisering i Sjokk og traumer

Hva er Traume – og hvordan kan det behandles? Traume er ikke en sykdom, men en spenningstilstand som gir kroniske spenninger. Dersom disse spenninger forblir uförlöst vil de kunne skape ytterligere kroniske tilstander og sykdom.

Traumebehandlingsmetoden Somatic Experiencing, SE-metoden er utviklet av Dr. Peter Levine. Ph:D i medisinsk biofysikk og psykologi.

Han er forfatter av boken "Waking the Tiger".

BEHANDLINGEN, Somatic Experiencing gir oss en forståelse av hvordan traumer setter seg i kroppen og påvirker nervesystemet – og hvordan vi forløser dem og får vår styrke tilbake. Kroppen beveger seg fra stress til balanse. Metoden er effektiv, trygg og skånsom – dette fordi vi ikke fokuserer på den vonde historien.

Gjennom fokus på å styrke egne ressurser, kan det startes en legende prosess der vi, ved hjelp av kroppen, kan slippe tak på gamle traumer og la vår energi komme til live igjen.

Økt støtte til deg selv gir muligheter til mer energi og glede.

Den gode nyheten er, at det kan gjøres noe med dine traumer.

Fri entre.

Det blir mulighet til å stille spørsmål.

Det blir servert te og kaffe.

Kontakt gjerne DIXI Ressurssenter på telefon 22 44 40 50 eller

e – mail: [email protected] dersom du lurer på noe. www.dixi.no

Velkommen

[Gjest dixi]

Åpent hus

F.o.m. onsdag 17. februar utvides tilbudet ved DIXI Ressurssenter med åpent hus for brukere hver onsdag fra kl 11.00 – 15.00.

Vi har utstyr for tegning og maling, bibliotek med utlån av bøker, og DVD- spiller.

Vi kjøper inn dagens aviser og blader og steker vafler!

Her kan du lese, slå av en prat, se en film, male, eller rett og slett bare være.

VELKOMMEN INNOM!

[Gjest Gjest_Mona_*]

Hei

Jeg ble voldtatt for litt over to år siden av to utenlandske menn. Saken ble anmeldt, bevisee var mange, men jeg brøyt sammen og fikk post traumatisk stresslidelse. Det gjorde at jeg ikke klarte å gå ut, heller ikke snakke med politiet eller noen andre om saken, så den ble henlagt. Er det noen mulighet for å åpne en slik sak igjen?

Jeg har mange ganger tenkt å ringe dixi for samtaler. Jeg sitter fremdeles med mange følelser og har hatt reaksjoner og gjort ting i ettertid som jeg ikke er stolt av. Kunne tenke meg å snakke med andre i samme situasjon. For mine venner og familie ønsker ikke å høre om dette, og det skjønner jeg jo. Men jeg føler for å snakke om det innimellom uansett.

Hvordan er det hos dere? Blir man godt tatt imot selv om man ikke kjenner noen? Blir man dømt på noen måte hvis man er helt ærlig? Svaret er sikkert nei, men for det skal jo ikke være sånn, men noen ganger blir det sånn allikevel...

[Gjest dixi]

Hei

Jeg ble voldtatt for litt over to år siden av to utenlandske menn. Saken ble anmeldt, bevisee var mange, men jeg brøyt sammen og fikk post traumatisk stresslidelse. Det gjorde at jeg ikke klarte å gå ut, heller ikke snakke med politiet eller noen andre om saken, så den ble henlagt. Er det noen mulighet for å åpne en slik sak igjen?

Jeg har mange ganger tenkt å ringe dixi for samtaler. Jeg sitter fremdeles med mange følelser og har hatt reaksjoner og gjort ting i ettertid som jeg ikke er stolt av. Kunne tenke meg å snakke med andre i samme situasjon. For mine venner og familie ønsker ikke å høre om dette, og det skjønner jeg jo. Men jeg føler for å snakke om det innimellom uansett.

Hvordan er det hos dere? Blir man godt tatt imot selv om man ikke kjenner noen? Blir man dømt på noen måte hvis man er helt ærlig? Svaret er sikkert nei, men for det skal jo ikke være sånn, men noen ganger blir det sånn allikevel...

Hei Mona

Tusen takk for mail og for at du deler med deg.

Når det gjelder saken din, vil jeg råde deg å ta kontakt med oss for å få en avtale med advokatvakten. Hver torsdag fra kl 14.00 – 16.00 har vi advokatvakt her. Da kan du få juridiske riktige svar. Bistandsdvokatene vi bruker er veldig dyktige og de har lang erfaring som bistandsadvokater.

Du er hjertelig velkommen til å komme til individuell samtale på DIXI, best om du ringer og avtaler tid så det ikke kolliderer med andre ting. Telefon nummer er: 22 44 40 50.

Vi som jobber med brukere har selv opplevd voldtekt og vet hvor vanskelige ting kan føles når overgrepet ikke er bearbeidet. Vi dømmer ingen som kommer til oss.

Mvh

Venche Lindboe, konsulent DIXI oslo

Endret 5. februar 2010 av dixi

[Gjest trist og lei]

Jeg vet ikke hva som har hendt.. men jeg føler meg på en måte voldtatt. Var bokstavelig talt dritings og tror jeg sov.. Våkner opp av at en fyr er inni meg.. Nå vil ikke mannen i mitt liv vite av meg lenger. Jeg sier det ikke var min feil, men han orker ikke tanken på å ha sex med meg igjen. Jeg er helt knust!! Føler meg ekkel og skitten.. Vil aldri ha sex igjen. og jeg elsker sex..

HULK!!!!