Utroskap og navndiskusjon

[Gjest Brillefin]

Jeg slutter aldri å bli overrasket over hvor mange problemer folk klarer å lage...

Det virker som om noen folk er slik at de skal lage bråk av det de kan lage bråk om. Når man først har en skillsmisse og "legitimt" kan legge skylda for skillmissen på den andre part så har man også rett til å få alt annet som man har blitt overkjørt på eller opplevd som urettferdig opp på bordet også.

For alt vi vet så hadde mannen til ts grunn til å være utro. Vi VET det ikke. Men vi vet heller ikke at det ikke var/er sånn. Vi har kun ts sitt ord for at hun har vært føyelig og at mannen har vært vrang. For alt vi vet så har hun bare latt han bestemme og funnet seg i det uten at det har vært krangler overhodet.

Og nå... nå skal hun liksom ta igjen for ALT. Nå skal hun trumfe igjennom sine ønsker fordi han alltid fikk vilja si når de var sammen. Hallo? Det var ts som lot han få vilja si. Det får hun ta på egen kappe og ikke være så barnslig å stå der som en 5-åring som blir sur fordi man ikke deler brusen på milimeteren likt i glassene. For det er sånn hun fremstår i mine øyne.

Two wrongs doesnt make a right, heter det på engelsk.

Og full rettferdighet blir det ALDRI.

Navnet på den eldste er som det er.

Navnet på den yngste? Fyll ut skjemaet slik du ønsker og send inn til Fylkesmannen. Faren til barna vil bli spurt om han er enig. Er han ikke enig er det ikke noe du kan gjøre med det.

I en skillsmisse-fase må det da være vanvittig mange andre viktige ting å bruke energi på?

[Gjest gullskje]

Det er jo alltid mer enn en side av en sak. Kjæresten min, viser ikke meg oppmerksomhet lenger (kjip sex et par ganger i måneden), enda jeg gjør alt jeg kan for å få tid til henne, og praktiske ting i orden (hus,bil, middag og ferie ..mm) og jeg da fortsatt "prøver", men får en solid fristelse.. er det da min feil eller hennes om jeg er utro?

Jeg mener... (TS: din situasjon kan jo være annerledes) .. Da er jo kvinnen del av årsaken til utroskapen.. i så fall ville "krav om hennes etternavn på barna" være helt uaktuelt. Det finnes idioter av begge kjønn og jeg har møtt begge .. i forholdet 60/40. I 60% av tilfellene var altså mannen idioten. Dermed er det ca 40% sjanse for at TS er idioten, og 60% for at det er mannen som var dust.

Det er ikke lett å si hvem som har skylda.

Ang. etternavnet ... jeg vil ikke ha etternavn etter en idiot.

[AnonymBruker]

Det er jo alltid mer enn en side av en sak. Kjæresten min, viser ikke meg oppmerksomhet lenger (kjip sex et par ganger i måneden), enda jeg gjør alt jeg kan for å få tid til henne, og praktiske ting i orden (hus,bil, middag og ferie ..mm) og jeg da fortsatt "prøver", men får en solid fristelse.. er det da min feil eller hennes om jeg er utro?

Hva er det for et dumt spørsmål? Selvfølgelig er det din feil, og din alene, om du er utro..

Om du ikke trives i forholdet lenger, så går du fra henne. Ingen vits å være utro om du allikevel ikke vil være sammen med henne?!

[Gjest gjest]

Dette er en av de dummeste trådene jeg har lest her inne( sorry TS)

Problemet: etternavn

Løsning : la alle barne ha like

Er det rart det blir krig i verden .....

[AnonymBruker]

Hehe, det at man har ulikt etternavn innad i en familie, er da vel ikke noe problem? Selv har jeg to barn med ulike fedre, og de heter hhv "Barn1 Mors etternavn Fars etternavn" og "Barn2 Fars etternavn Mors etternavn", med andre ord har ungene ulike slektsnavn, men det er da ingen som spekulerer over dette? De vet jo at det er mine unger, i og med at det er jeg som "drasser rundt" på dem.

For å gjøre forvirringen komplett, har jeg min mors pikenavn som etternavn, da dette var mer spesielt enn min fars navn og ga meg mer identitet. Og dersom (eller når) jeg gifter meg med min samboer, har jeg planer om å legge til hans navn, men jeg skal jo ikke endre barnas navn likevel. Og nei, jeg forventer ikke praktiske problemer i forhold til dette.

[Gjest Gjest]

Samme historie her. Ingen problemer, barna bor hos meg, er nå voksne tenåringer og har sagt selv at på 18årdagen skal de feire med å skifte navn!

[Miss Puddel]

Jeg skjønner egentlig TS jeg, OG jeg skjønner pappaen. Og min gjetning er at hadde det yngste barnet hatt navn allerede så ville situasjonen vært anderledes.

Her synes jeg vel at både far kunne gi litt etter og latt ungene hatt dobbelt etternavn. Om han er redd for at mellomnavnet skal gå ut av bruk går det jo an å sette bindestrek i etternavnet, slik at mens mor heter olsen, og far heter hansen, så heter ungene hansen-olsen...

[Celtic Heart]

Jeg synes det er en uting å endre barnas navn uansett årsak. Mine foreldre gjorde det for meg, og det var en papirmølle uten like å endre navnet mitt tilbake til dåpsnavnet mange år senere.

Jeg hadde forøvrig heller ikke samme etternavn som mine barn før jeg giftet meg med faren deres, og for meg var ikke det noe problem.

Det tåpeligste var vel at vi "kranglet" om det motsatte. Min mann ville at barna skulle ha mitt etternavn som mellomnavn, men der satte jeg meg på bakbena.

[AnonymBruker]

Dette er ingen hevnaksjon. Jeg ønsker ikke å ha hans navn knyttet til meg, men jeg ønsker samtidig å hete det samme som barna mine. Det er dette ønske som gjør at jeg gjerne vil at de skal ha mitt etternavn.

Og når det gjelder hvem man har sveket....vel, det er hans skyld at mine barn ikke får vokse opp med en lykkelig mamma og pappa som lever sammen. Han valgte også å ha ubeskyttet sex med andre kvinner både når jeg var gravid med nummer en og nummer to, noe som i praksis betyr at han satte både mitt og begge barnas liv og helse i fare.

Igjen...dette dreier seg ikke om hevn, men om et sterkt ønske om å få ha samme slektsnavn som mine barn selv om jeg ønsker å fjerne mannens navn fra min person.

Om noen vil spekulere i hvorfor utroskapen skjedde, så må de gjerne det. Tydelig at dette forumet ønsker å tenke at det sitter en bitter og forsmådd kvinne bak dette innlegget og som antakelig ikke heller var noe til kone, siden mannen valgte som han gjorde. Spør dere han får dere et annet svar. Men det er ikke det som er saken.

Takk til dere som har gitt et mer nyansert svar enn "du er bare ute etter hevn" og "ikke dra barna inn i deres konflikter", noe som faller på egen urimelighet da dette ikke vil ha noen betydning for barna og fordi jeg vet at det ikke er hevn som driver meg.

I mine øyne så er det dette som faller på sin egen urimelighet for hvis utroskapen til mannen din ikke hadde vært et tema for ønsket ditt om navnebytte så hadde du aldri lagt dette til som en del av sakens kjerne når du la inn denne tråden. Jeg er selv blitt bedratt opptil flere ganger av samme eks partner tidligere og jeg vet hvor inderlig vondt det gjør og hvor sveket man føler seg. Men jeg må helt ærlig si at jeg skjønner godt mannen din som setter seg på bakbeina når du vil fjerne navnet hans fra deres barns, jeg ville blitt krakilsk selv jeg selv om det var jeg som hadde oppført meg som en dritt. Du har selv valgt denne mannen som dine barns far og å slette hans navn fra deres relasjon vil ikke forandre det spøtt. Du argumenterer med at du vil ha det samme etternavnet som barna dine, men det er da ikke værre enn å gi barna ditt navn som mellomnavn så er ønsket ditt oppnådd. Sorry, men jeg kjøper ikke at dette ikke er en hevnaksjon mot eksen din. Til det motsier du deg selv i hvert innlegg du skriver og ikke minst i trådens overskrift.

[Gjest Gjest]

Hva er det for et dumt spørsmål? Selvfølgelig er det din feil, og din alene, om du er utro..

Om du ikke trives i forholdet lenger, så går du fra henne. Ingen vits å være utro om du allikevel ikke vil være sammen med henne?!

Så hvis kona ikke vil ha sex og mannen er utro så er det kun mannens skyld? Gjelder det uansett? Hvis kona ikke vil ha sex på 10år så er det fortsatt kun mannens skyld?

Hvorfor skal han gå fra henne? Kanskje han er glad i henne og trives godt med henne med unntak av den manglende sexen. Kanskje de også har barn, venner, hus, hytte, gjeld og felles interesser som binder de sammen. Det er da ikke så usannsynlig (og uvanlig) at man passer sammen på alle områder enn det seksuelle. Noen har sterk seksualdrift og ville ha problemer hvis de måtte klare seg uten sex over lang tid. Mener du at man skal skilles når det kun er det seksuelle som er problemet? Alternative løsninger er å finne en prostituert eller å finne en kvinne i tilsvarende situasjon. Av disse er prostitusjon ulovlig og anses som den mest umoralske av disse og da står man bare igjen med det andre alternativet.

[fink]

De kan ha mannens navn som mellomnavn og mitt som etternavn, selv om det blir litt langt og klønete. Men mannen ønsker ikke dette heller og setter seg helt på bakbena her. Hvorfor skal han kunne stå på bakbena og nekte, mens det forventes at jeg skal måtte gi meg for ikke å fremstå som en sint og bitter ex?

Må bare legge til dette:

1. Disse barna er så små at de ikke vil ha noe minne om at de noen gang har måttet bytte navn/evt få et navn til.

2. Hvem har bestemt at det er best for et barn å ha fars navn som etternavn/slektsnavn. Hvordan i all verden kan jeg skade dem eller trekke dem inn i konflikten ved å gi dem mitt etternavn som slektsnavn i stedet?

Jeg er helt enig i at det er like fint å ha mors etternavn som fars. - Men, denne diskusjonen ble avgjort da dere ga barna navn i første omgang. Man gir ikke ungene sine navn med forutsetning om at de kan endres når som helst.

[AnonymBruker]

Det er en lang sak men det bunner i økonomi til å komme å besøke han. Det koster 400 kr tur retur men han går på sosialen og de vil ikke dekke turen. Jeg betalte sist tur i november men har dessverre ikke råd til å betale turene hans heller da han heller ikke betaler bidrag

Men du får jo uansett de pengene du skal ha gjennom bidragsforskudd fra NAV så hvorfor nevner du at han ikke betaler bidrag, det har vel ingenting med saken å gjøre.

[Gjest Gjest]

Jeg har min pappas navn.... Han gikk fra meg når jeg ble 3 år.... Jeg aldri møtet han etter det.. Jeg oppvokst med min single mor.....jeg heter victor XXX , navn som jeg fikk etter min fødselsdag og det er mitt valg om jeg vil bruker min biologisk fars navn eller ikke. Jeg forstår din syns punktum.... Du hater barnes far og derfor, men faktum er at barnes navn er ikke din , det er barnes egen eiedom.

Navn er personnlig så la barnes selv i sin vokne alder bester om sin egen navn....

Endret 31. oktober 2011 av Kråkesaks

[Gjest frøken am]

Fars farsrolle at da INGENTING å gjøre med hans utroskap mot deg.

Ufint mot ungene.

Fint...ser at tråden er eldgammel.

Endret 31. oktober 2011 av frøken am

[Kontormus]

Fars farsrolle at da INGENTING å gjøre med hans utroskap mot deg.

Ufint mot ungene.

Nuvel, nå er ikke utroskap en veldig personlig greie. Det rammer hele familien. Ganske ufint mot ungene det også.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for fullt navn.

Kråkesaks.

[Sophie-Ann]

Man kan endre/legge til mellomnavn uten samtykke fra den andre forelderen.

Takk og pris for at jeg var urokkelig på at jentene skulle ha mitt etternavn frem til vi ble gift. Vi ble aldri gift, så de har begge kun mitt etternavn.

[Daisy Fraser]

Ei jente jeg kjenner har egentlig mors navn som mellomnavn og fars navn som etternavn. Hun har et svært dårlig forhold til sin far, og velger selv (er 15) å bare kalle seg sin mors etternavn. Det vil jo si at alle offisielle ting innebærer hennes fars navn også. Men at hun i alle tilfeller der hun skal presentere seg, på FB etc bare bruker sin mors etternavn.

Det er faktisk forsvinnende få situasjoner der "hele navnet" brukes. Og identiteten hennes er knyttet til mors etternavn.

Jeg antar at hun kommer til å endre navnet sitt så snart hun ikke trenger sin fars samtykke.

[Gjest Gjest]

Skjønner at ikke du vil bære hans navn, men med mindre det har noen praktisk betydning kan jeg ikke skjønne at du skal trekke barna inn i en navnestrid. Med mindre det har en praktisk betydning. Kall dem hva du vil, slektskapet de har til sin pappa får du ikke gjort noe med. Jeg lukter et hevnmotiv her og hvis det funker for barna dine synes jeg du bare skal kjøre på. (Hvis det lar seg gjøre).

Hallo- Nå må du ikke blande kortene som en sier.

Dette har ikke noe med hverandre å gjøre. Hevn kalles vel dette du skal gjøre. Men det trngs begges underskrift om begge foreldre har forledreansvar.

Hvis ikke må du gå rettens vei og se hva du får til der.