Utroskap og navndiskusjon

[Gjest Collie]

Vent til barna er 18 år så kan de selv bestemme hva slags etternavn de vil ha.....

[Gjest Gjest_Janne_*]

Vent til barna er 18 år så kan de selv bestemme hva slags etternavn de vil ha.....

Du må da forstå at når de er 18 er det for sent? Da har de vokst opp med navnet og har fått et forhold til fars etternavn som sitt eget. Det er viktig her å skifte navnet raskest mulig slik at en kan hviske vekk minnet om far.

Det eneste fornuftige her et kompromiss med hennes etternavn som mellomnavn og hans som etternavn slik som de opprinnlig var, men jeg tviler på at TS er intressert i det.

Jeg er glad for at regelverket legger hindringer i veien på de som ønsker å gjøre som TS i ren hevnaksjon.

[Gjest collie]

Du må da forstå at når de er 18 er det for sent? Da har de vokst opp med navnet og har fått et forhold til fars etternavn som sitt eget. Det er viktig her å skifte navnet raskest mulig slik at en kan hviske vekk minnet om far.

Det eneste fornuftige her et kompromiss med hennes etternavn som mellomnavn og hans som etternavn slik som de opprinnlig var, men jeg tviler på at TS er intressert i det.

Jeg er glad for at regelverket legger hindringer i veien på de som ønsker å gjøre som TS i ren hevnaksjon.

Enig!

Tenk på alle de folka som bare hadde endret på navna til ungene sine da... uten å ta hensyn til hva den andre foreldren syntes? Har man fått barn sammen og har felles foreldreansvar så er det akkurat det: et ansvar! Som man har sammen!!

Jeg fikk forresten lagt til min mors pikenavn som mitt mellomnavn etter at jeg ble 18 år. Mine forelde har alltid vært gift da og hele familien har hatt et helt vanlig 'sen-navn. Mors pikenavn er mye mer spesielt og selv om jeg har vokst opp med bare 'sen-navnet og er kjent som "den personen" så var det hyggelig for meg å legge til det fine navnet!

[Gjest TS]

Det hører forsåvidt med til historien at yngste enda ikke har fått navn. Barnet er dermed et blankt ark hva navn angår. Den eldste er ung nok til å ikke ha fått noe forhold til navnet sitt enda. Men jeg ønsker at de skal ha samme navn. Jeg ser derfor på det som bedre å endre eldste til å hete det samme som lillesøsken og meg, i stedet for at de skal hete forskjellige ting når de er søsken.

Beste løsningen slik jeg ser det er hans navn som mellomnavn på barna og at vi alle tre har mitt som slektsnavn. Gjør det med virkelig til så urimelig?

[Norbertine]

Det hører forsåvidt med til historien at yngste enda ikke har fått navn. Barnet er dermed et blankt ark hva navn angår. Den eldste er ung nok til å ikke ha fått noe forhold til navnet sitt enda. Men jeg ønsker at de skal ha samme navn. Jeg ser derfor på det som bedre å endre eldste til å hete det samme som lillesøsken og meg, i stedet for at de skal hete forskjellige ting når de er søsken.

Beste løsningen slik jeg ser det er hans navn som mellomnavn på barna og at vi alle tre har mitt som slektsnavn. Gjør det med virkelig til så urimelig?

Navnet til den yngste har du da selvfølgelig like mye rett til å bestemme som faren, om ikke mer dersom dere allerede er skilt. Der kan han ikke tvinge deg. Jeg synes heller ikke du er urimelig som ønsker at det andre barnet skal ha ditt etternavn og hans som mellomnavn, heller ikke om du bare hadde ønsket ditt navn, men det er ikke så veldig relevant om det er urimelig eller ikke. Saken er at han har allerede et navn, og da har faktisk faren vetorett mot at det blir forandret. Det erikke noe du kan gjøre med det.

[Gjest Hilde K S]

Jeg synes etternavnet til ungene er detaljer i den store sammenhengen og jeg må si at det ikke var en ting jeg eller eksen var opptatt av da han flyttet ut.

[Gjest Hilde K S]

Og det er i grunnen bare å roe ned. Det spiller neppe noen rolle for barna om de har forskjellige etternavn.

La utroskap være utroskap og trøst deg med at den beste hevnen er å være en fantastisk eks.

[Gjest Hilde K S]

Neste gang du møter faren deres, kan du si at du har oppført deg urimelig, se på han med et mildt blikk og si at det er helt greit for deg at den minste også får hans navn.

[golda]

Det er en lang sak men det bunner i økonomi til å komme å besøke han. Det koster 400 kr tur retur men han går på sosialen og de vil ikke dekke turen.

Jeg har en venninne som jobber i barnevernet, jeg nevnte dette for henne og hun mente barnets far kunne legge dette med økonomi frem for barnevernet. Barnevernet kunne presse sosialen til å betale en del slik at barnet kunne få ha samvær med sin far...

[Gjest Gjest]

Jeg er blant de mange som opplever samlivsbrudd pga min manns grove utroskapshistorier. Jeg ønsker derfor ikke å bære hans navn lenger, og ønsker også at de to små barna våre skal ha samme navn som meg. Det er meg de kommer til å bo hos og meg som dermed kommer til å underskrive på det meste som gjelder barnehage, skole og fritidsaktiviteter.

Mannen setter seg derimot på bakbena. Han nekter å skrive under på at de skal ha mitt navn, og sier at om det skal skje, får jeg trumfe det igjennom i kraft av å være mor. Sørsmål en er derfor; kan jeg det? Er jeg ikke avhengig av mannens signatur? Og spørsmål to: Er det virkelig så urimelig av meg, etter så mange svik fra han, å ønske at hverken jeg eller barna skal ha hans navn? Dette er i tillegg hans fars navn som har samme historie med å være utro og ødelegge sin familie i sin tid.

Hvorfor trasse seg til det? Lukter hevntanker her.

Det er vanlig at barn-mor har ulike navn etter brudd. Det betyr mest for deg at de skifter navn?

La de bestemme selv når de blir gamle nok.

[Gjest Gjest_sr_*]

Hei. Jeg har 6 barn med 4 forskjellig etternavn selv med bare 2 fedre i blidet.Dette fungere veldig fint.

[Guinevere]

La barna beholde sin fars navn.

[Gjest Gjest]

Kan barna få ditt etternavn som mellomnavn?

[leirbål]

Det er en veldig enkel løsning på problemet:

Barna er glade i faren sin. Begge to. Så la begge to få hete det samme som faren sin, og ha ditt navn som mellomnavn.

Da har de tilhørighet til begge foreldrene sine som de er like glade i.

Og du kan nyte at barna tross alt heter det samme som deg, pluss vissheten om at du er raus og voksen nok til å ikke la bitterheten din gå utover to små uskyldige barn.

Jeg forstår at du er skuffet og rasende, men det forandrer ikke det faktum at de tilhører ham også.

[Gjest Gjest]

At barna absolutt skal ha fars etternavn er en latterlig tradisjon..og kun fordi det er tradisjon holder folk på det med nebb og klør.

Men du må nok ha hans godkjennelse på det, men ikke hvis du står som hovedforsørger/hovedansvar, da kan du legge til ditt eget etternavn også.

Noe som kan være fint å gjøre.

Hadde selv en far som ikke evnet til å være det, og kvittet meg med hans etternavn.

[Gjest Gjest]

Jeeeeeez. Det er et navn. Et NAVN!

Hvor mye spetakkel kan man lage av sånt?

[Gjest Gjest_Lise_*]

Jeg synes det er utrolig barnslig av TS.

Har selv opplevd skillsmisse og min minste var da 1 år. Han husker ikke at pappaen hans bodde sammen med oss i det hele tatt. Men han er kjempeglad i pappaen sin. Først bodde barna mest hos meg. Men etterhvert bor de 50/50. Klart barna skal ha fars navn. Mine har mitt navn som mellomnavn og fars som etternavn.

Ta utgangspunkt i hva du ville kalt barna om du og far fortsatt var sammen!

Et brudd mellom far og mor er ikke grunn til at den som får hovedomsorgen skal få bestemme navn noe mer enn den som flytter ut!

[Gjest GIGA]

At hun mener at den minste (som er nyfødt?) har større grunn til å få hennes navn fordi barnet ikke bor med far i det hele tatt er også latterlig.

Hadde barnet blitt fanget under en One-night-stand så greit nok. Da kan man kjøre på med mors etternavn og/eller mor kan bestemme akkurat som hun vil.

Skal man gjøre det sånn da at eldste barnet skal ha mors navn som mellomnavn og fars som etternavn - ettersom det barnet faktisk har bodd sammen med far?

Og det yngste (som er ikke engang har fått navn) skal ha mors navn som etternavn fordi det liksom er mest mor sitt barn fordi far har flyttet ut?

[Gjest Kari på haugen]

Ta utgangspunkt i hva du ville kalt barna om du og far fortsatt var sammen!

Et brudd mellom far og mor er ikke grunn til at den som får hovedomsorgen skal få bestemme navn noe mer enn den som flytter ut!

...og det er heller ingen grunn til at mor skal begynne å endre navnene!

Har man vært gift og tatt mannens etternavn så er det naturlig at kvinnen tar tilbake sitt "pike"-navn. Men barna blir da ikke skilt så de skal jo ha de navnene de alltid har hatt.

Tror du skal gå litt i deg selv om være ærlig med årsakene du har til å ville dette.

Hvis det ikke var noe tema/ønske den gang du var lykkelig med eksen så gi blaffen i det nå!

Dere kan få nok av konflikter i forbindelse med samlivsbruddet - dette med barnas navn er en konflikt du ikke trenger! Velg dine kamper og ta opp dette igjen (hvis det er så viktig for deg) om et år eller to når ting har roet seg ned!

[Gjest Erfaren]

Skjønner TS godt og synes hun burde bytte etternavnet på barna, siden det er hun som skal ha det daglige ansvaret for de. Det er videre naturlig å være forbannet etter å ha opplevd tilsvarende som TS. Jeg tror det som rammes mest av en navneendring, er stoltheten til denne eks-mannen. Ikke barna. Og stoltheten til ektemannen burde få svi mest mulig. I tillegg til det praktiske aspektet med at mor, som er hovedforsørger for barna, selvsagt får mindre pes og spørsmål rundt familiesituasjonen sin ved å bytte etternavn på barna, så er det bare å kjøre på.