Utroskap og navndiskusjon

[Rosalie]

Skjønner TS godt og synes hun burde bytte etternavnet på barna, siden det er hun som skal ha det daglige ansvaret for de. Det er videre naturlig å være forbannet etter å ha opplevd tilsvarende som TS. Jeg tror det som rammes mest av en navneendring, er stoltheten til denne eks-mannen. Ikke barna. Og stoltheten til ektemannen burde få svi mest mulig. I tillegg til det praktiske aspektet med at mor, som er hovedforsørger for barna, selvsagt får mindre pes og spørsmål rundt familiesituasjonen sin ved å bytte etternavn på barna, så er det bare å kjøre på.

Heldigvis er det ikke bare for bostedsforelder å kjøre på.

Jeg er for øvrig fullstendig uenig i deg. Barnas navn var noe TS og hennes daværende mann og far til hennes barn, ble enige om i fellesskap. Hvorfor skal det plutselig endres nå? Barna har jo fortsatt de samme foreldrene!

At eksmann ikke vil godta at barna får hennes etternavn til mellomnavn er bare tullete.

[Gjest TS]

At eksmann ikke vil godta at barna får hennes etternavn til mellomnavn er bare tullete.

Med den yngstemann som ganske riktig er nyfødt og ikke har fått navn enda, er det ikke noen god grunn til at det er farens navn som skal være slektsnavn heller. Farens navn kan gjerne være mellomnavn for meg. Det viser tilhørighet til fars slekt. Mitt kan være etternavn/slektsnavn, siden det er jeg som kommer til å skrive under på det aller meste av skjemaer i forbindelse med barnehage, skole etc.

Det finnes ingen god grunn til at barn på død og liv skal ha fars navn som slektsnavn annet en tradisjon. Når far i tillegg har valgt å fjerne seg fra familien pga sine handlinger og valg, føler jeg at tiden det er jeg som skal gi meg på slike ting er over. Og ja, dette har vært diskusjonstema før, men jeg har gitt meg fordi han så steilt har stått på sitt. Nå er det faktisk min tur!

[Gjest Gjest]

Med den yngstemann som ganske riktig er nyfødt og ikke har fått navn enda, er det ikke noen god grunn til at det er farens navn som skal være slektsnavn heller. Farens navn kan gjerne være mellomnavn for meg. Det viser tilhørighet til fars slekt. Mitt kan være etternavn/slektsnavn, siden det er jeg som kommer til å skrive under på det aller meste av skjemaer i forbindelse med barnehage, skole etc.

Det finnes ingen god grunn til at barn på død og liv skal ha fars navn som slektsnavn annet en tradisjon. Når far i tillegg har valgt å fjerne seg fra familien pga sine handlinger og valg, føler jeg at tiden det er jeg som skal gi meg på slike ting er over. Og ja, dette har vært diskusjonstema før, men jeg har gitt meg fordi han så steilt har stått på sitt. Nå er det faktisk min tur!

Det lyser lang vei at du er bitter og skal hevne deg på far. Jeg skjønner følelsene dine godt, men det blir bare dumt å dra barna inn i krangelen.

Den som ennå ikke har fått navn er det jo noe annet med enn de som har hatt et navn lenge. Å bytte på dem blir bare merkelig. At du skal skrive under på ting i barnehage/skole har da ingenting å si. Det er svært vanlig at foreldre og barn har forskjellige etternavn, så det er virkelig ikke noe argument.

[Gjest TS]

Hva er alt dette maset om HEVN???

Ja, selvfølgelig har jeg mange såre følelser overfor min exmann fordi han har valgt som han har valgt og satt meg i en situasjon jeg absolutt ikke ønsket. Det er likevel ikke noe jeg heller ønsker enn å ha han i mine barns liv, så mye som mulig. Derfor synes jeg også at de gjerne kan ha hans navn som mellomnavn.

Men her snakker vi om en meningsforskjell som har oppstått både da vi giftet oss og da vi fikk førstemann. Han fikk trumfet igjennom sin vilje begge gangene fordi han så sta sto på sitt. Denne gangen føler jeg at all min goodwill overfor han er brukt opp for lengst. Er det så merkelig? Betyr dette at det er en hevnaksjon???

[Rosalie]

Med den yngstemann som ganske riktig er nyfødt og ikke har fått navn enda, er det ikke noen god grunn til at det er farens navn som skal være slektsnavn heller. Farens navn kan gjerne være mellomnavn for meg. Det viser tilhørighet til fars slekt. Mitt kan være etternavn/slektsnavn, siden det er jeg som kommer til å skrive under på det aller meste av skjemaer i forbindelse med barnehage, skole etc.

Det finnes ingen god grunn til at barn på død og liv skal ha fars navn som slektsnavn annet en tradisjon. Når far i tillegg har valgt å fjerne seg fra familien pga sine handlinger og valg, føler jeg at tiden det er jeg som skal gi meg på slike ting er over. Og ja, dette har vært diskusjonstema før, men jeg har gitt meg fordi han så steilt har stått på sitt. Nå er det faktisk min tur!

Nei, den yngste som ikke har navn enda, må gjerne få ditt etternavn som etternavn og fars etternavn som mellomnavn. Men å skulle endre etternavnet til de barna som allerede har fått navn er helt på trynet.

Og at det er du som stort sett skal skrive under på papirer rundt forbi, er da ikke noe argument til å endre navn til de barna som allerede har navn. utrolig mange barn som har annet etternavn enn en av foreldrene sine.

[Gjest Gjest]

Nei, den yngste som ikke har navn enda, må gjerne få ditt etternavn som etternavn og fars etternavn som mellomnavn. Men å skulle endre etternavnet til de barna som allerede har fått navn er helt på trynet.

Og at det er du som stort sett skal skrive under på papirer rundt forbi, er da ikke noe argument til å endre navn til de barna som allerede har navn. utrolig mange barn som har annet etternavn enn en av foreldrene sine.

Veldig enig. Å endre navnet på det eldste barnet er jo helt meningsløst. Det er da overhodet ikke noe problem at mor har et annet etternavn enn barnet. Jeg har vokst opp med et annet etternavn enn min mor, og mine egne barn har et annet navn enn mitt. Det har aldri noensinne vært noe som helst problem. Så det er derfor så mange tenker at dette bare er hevn.

[Norbertine]

Nei, den yngste som ikke har navn enda, må gjerne få ditt etternavn som etternavn og fars etternavn som mellomnavn. Men å skulle endre etternavnet til de barna som allerede har fått navn er helt på trynet.

Og at det er du som stort sett skal skrive under på papirer rundt forbi, er da ikke noe argument til å endre navn til de barna som allerede har navn. utrolig mange barn som har annet etternavn enn en av foreldrene sine.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du mener det er helt på trynet? Det er da ikke noe galt i prinsippet i å endre barnet sitt navn?

Det eneste problemet er jo at far ikke vil, og det har han all rett til. Men dersom far var enig hadde det jo ikke vært noe galt i å gjøre det i seg selv. (Mine foreldre endret forøvrig mitt og min brors etternavn da vi var hendholdsvis et halvt og tre år, siden vi hade min mors navn, og endret til fars da mine foreldre giftet seg)

[Rosalie]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du mener det er helt på trynet? Det er da ikke noe galt i prinsippet i å endre barnet sitt navn?

Det eneste problemet er jo at far ikke vil, og det har han all rett til. Men dersom far var enig hadde det jo ikke vært noe galt i å gjøre det i seg selv. (Mine foreldre endret forøvrig mitt og min brors etternavn da vi var hendholdsvis et halvt og tre år, siden vi hade min mors navn, og endret til fars da mine foreldre giftet seg)

Noget unyansert formulert av meg, på trynet i denne saken her, da begge foreldrene ikke er enige om det. >bedre nå?

[Norbertine]

Noget unyansert formulert av meg, på trynet i denne saken her, da begge foreldrene ikke er enige om det. >bedre nå?

Ok, da forstår jeg hva du mener.

[Gjest Gjest_Sidsel_*]

Skjønner TS godt og synes hun burde bytte etternavnet på barna, siden det er hun som skal ha det daglige ansvaret for de. Det er videre naturlig å være forbannet etter å ha opplevd tilsvarende som TS. Jeg tror det som rammes mest av en navneendring, er stoltheten til denne eks-mannen. Ikke barna. Og stoltheten til ektemannen burde få svi mest mulig. I tillegg til det praktiske aspektet med at mor, som er hovedforsørger for barna, selvsagt får mindre pes og spørsmål rundt familiesituasjonen sin ved å bytte etternavn på barna, så er det bare å kjøre på.

For det første så er det drøssevis av unger i Norge som har foreldre som bor sammen som IKKE har mors etternavn. Og det byr absolutt ikke på noen praktiske problemer. Jeg har ikke samme etternavn som sambo og mine 3 barn. ALDRI har det vært noe problem å undertegnet i meldingsbok, søknad om pass, opprettelse av konto etc. etc. Så det argumentet holder ikke.

Da står vi igjen med at stoltheten til ektemannen skal få svi.

Han her vært utro, derfor skal han ikke få ha samme etternavn som barna sine lenger. Men han kan få ha mellomnavn da.

Hvem er det som tenker stolthet her. Jo moren. Hun gjør dette for å bevare sin stolthet - gjør hun ikke?

Med den yngstemann som ganske riktig er nyfødt og ikke har fått navn enda, er det ikke noen god grunn til at det er farens navn som skal være slektsnavn heller. Farens navn kan gjerne være mellomnavn for meg. Det viser tilhørighet til fars slekt. Mitt kan være etternavn/slektsnavn, siden det er jeg som kommer til å skrive under på det aller meste av skjemaer i forbindelse med barnehage, skole etc.

Det finnes ingen god grunn til at barn på død og liv skal ha fars navn som slektsnavn annet en tradisjon. Når far i tillegg har valgt å fjerne seg fra familien pga sine handlinger og valg, føler jeg at tiden det er jeg som skal gi meg på slike ting er over. Og ja, dette har vært diskusjonstema før, men jeg har gitt meg fordi han så steilt har stått på sitt. Nå er det faktisk min tur!

Det finnes - i utgangspunktet - ikke noen god grunn for at det ene navnet skal velges fremfor det andre! Jeg kjenner familier jeg hvor folk har giftet seg og de har tatt kvinnes navn som slektsnavn og mannens navn som mellomnavn. Ofte fordi det er et spesielt navn og at mannen har et "kjedelig" navn. Mange grunner kan det jo være.

Men her i ditt tilfelle TS så har du allerede et barn som har et slektsnavn.

Og når det er snakk om det praktiske.... Jeg tror det vil bli langt mer upraktisk at du f.eks. skal ha to barn med forskjellige etternavn enn at begge barna har samme etternavn (farens) og du har et annet.

Tenk når de blir større: Folk vil spørre så lenge de ikke har samme etternavn. Folk vil jo tro at de har forskjellige fedre. Det er mye bedre at søsknene ha samme navn. Og så lenge den eldste allerede har et etternavn så mener jeg du bør følge opp det for den andre også.

Hva er alt dette maset om HEVN???

Ja, selvfølgelig har jeg mange såre følelser overfor min exmann fordi han har valgt som han har valgt og satt meg i en situasjon jeg absolutt ikke ønsket. Det er likevel ikke noe jeg heller ønsker enn å ha han i mine barns liv, så mye som mulig. Derfor synes jeg også at de gjerne kan ha hans navn som mellomnavn.

Men her snakker vi om en meningsforskjell som har oppstått både da vi giftet oss og da vi fikk førstemann. Han fikk trumfet igjennom sin vilje begge gangene fordi han så sta sto på sitt. Denne gangen føler jeg at all min goodwill overfor han er brukt opp for lengst. Er det så merkelig? Betyr dette at det er en hevnaksjon???

Velg dine kamper... Dette er ikke viktig.

Du ønsker tydeligvis å viske ham ut av livet ditt, fordi han har såret deg. Men vet du, barna dine kommer til å være en evig påminnelse om hans eksistens uansett hva de heter til etternavn.

Forøvrig så klarer jeg ikke å lese noe sted at du forsvarer ditt ønske om at de skal ha ditt navn med noe annet enn at "han fikk bestemme sist", "han har såret meg", "jeg vil ikke gi mere goodwill". Og "barn trenger ikke å ha slektsnavnet til far". Det siste er det mest saklige. Men dere har et barn som har fått et navn - og selv om du ikke var helt enig da det ble bestemt så godtok du det. Da har du faktisk godtatt at barnet skal ha det navnet frem til barnet selv er 18 år og kan bestemme selv.

Det mest praktiske er at barna som har samme mor og far også har samme etternavn. Hva du heter spiller ingen rolle. For alt du vet kan du komme til å gifte deg om et par år og ta etternavnet til din nye mann. Skal du bytte navn på ungene dine da også???

Og at det er du som stort sett skal skrive under på papirer rundt forbi, er da ikke noe argument til å endre navn til de barna som allerede har navn. utrolig mange barn som har annet etternavn enn en av foreldrene sine.

Helt enig.

[Lizzee]

Jeg har barn på 15 og 17 år. Jeg og barnas far gikk fra hverandre for 12 år siden. De har sin fars navn - ikke mitt som mellomnavn engang. Den yngste har nå sagt at han vil gjerne ha mitt navn som mellomnavn og det skal vi ordne. Far synes det er helt greit. Og det synes jeg at TS sin eks også burde synes var greit.

Når det gjelder utroskap og hevn og alt det der.

Min eks var også utro. Jeg følte aldri trang til hevn. Hverken å brenne opp de dyre dressene hans, lage riper i billakken eller å degradere etternavnet til barna til et mellomnavn - slik at mitt kunne trumfe som slektsnavnet.

For jeg tror eksen din føler det som en degradering og at du skal ha ditt navn som hovednavnet tl barna som en reaksjon på at han er "the bad guy" og at det at han flytter ut betyr at han ikke lenger er så viktig i barnas liv. Du blir den viktigste i barnas liv og for å understreke denne nye familiekonstelasjonen så velger du å markere det ved at dere som en ny familie skal ha ditt navn som slektsnavn.

Det er ingenting galt overhode i å ha mors navn som slektsnavn. Min venninne, hennes mann og deres barn har hennes slektsnavn. De har ikke mannens navn som mellomnavn engang. Fordi hun var veldig glad i sitt gamle tradisjonsrike familienavn, mens han ikke brydde seg så veldig med sitt slektsnavn.

Men i ditt tilfelle så er det litt måten og tidspunktet det blir gjort på som er feil. Og ved å "mase med" dette så skaper du flere problemer. Og det i en fase hvor du bør gå inn for å løse problemer slik at bruddet ikke blir værre enn det trenger å være.

Ettrsom jeg har "been there done that" så vet jeg at det i en slik situasjon føles feil og vanskelig å skulle være grei og være den som "finner seg i ting". For det er jo han som er drittsekken ikke sant? Han fortjener å bli litt tråkka på? Og hvis det blir bråk rundt dette med navn så er det hans skyld, fordi han ikke vil høre på deg. Joda... Men som andre har sagt så skal man velge sine kamper. Og jeg vil tro at denne navne-kampen er noe du bør la ligge litt. Ihvertfall bør du ta initiativ til at dere møtes på midten. Ved at ditt navn blir mellomnavn. Men ikke krev det - om du skjønner. Ikke si at det er pga at han flytter ut osv. Si at det er fordi du vil at barna også skal ha ditt navn. Skjønner? Han steiler sikker bare enda mer om du argumentere med at det er samlivsbruddet som er årsaken til navneønsket ditt.

Det finnes forøvrig ingenting upraktisk ved å ha et annet slektsnavn enn barna sine. I mitt tilfelle så er det også nasjonale forskjeller i navn - har aldri spilt noen rolle. Hverken på skole, trygdekontor, ligningskontor, lege, forsikring eller "you name it"!

Endret 8. mai 2009 av Lizzee

[Gjest B]

Jeg har barn på 15 og 17 år. Jeg og barnas far gikk fra hverandre for 12 år siden. De har sin fars navn - ikke mitt som mellomnavn engang. Den yngste har nå sagt at han vil gjerne ha mitt navn som mellomnavn og det skal vi ordne. Far synes det er helt greit. Og det synes jeg at TS sin eks også burde synes var greit.

Når det gjelder utroskap og hevn og alt det der.

Min eks var også utro. Jeg følte aldri trang til hevn. Hverken å brenne opp de dyre dressene hans, lage riper i billakken eller å degradere etternavnet til barna til et mellomnavn - slik at mitt kunne trumfe som slektsnavnet.

For jeg tror eksen din føler det som en degradering og at du skal ha ditt navn som hovednavnet tl barna som en reaksjon på at han er "the bad guy" og at det at han flytter ut betyr at han ikke lenger er så viktig i barnas liv. Du blir den viktigste i barnas liv og for å understreke denne nye familiekonstelasjonen så velger du å markere det ved at dere som en ny familie skal ha ditt navn som slektsnavn.

Det er ingenting galt overhode i å ha mors navn som slektsnavn. Min venninne, hennes mann og deres barn har hennes slektsnavn. De har ikke mannens navn som mellomnavn engang. Fordi hun var veldig glad i sitt gamle tradisjonsrike familienavn, mens han ikke brydde seg så veldig med sitt slektsnavn.

Men i ditt tilfelle så er det litt måten og tidspunktet det blir gjort på som er feil. Og ved å "mase med" dette så skaper du flere problemer. Og det i en fase hvor du bør gå inn for å løse problemer slik at bruddet ikke blir værre enn det trenger å være.

Ettrsom jeg har "been there done that" så vet jeg at det i en slik situasjon føles feil og vanskelig å skulle være grei og være den som "finner seg i ting". For det er jo han som er drittsekken ikke sant? Han fortjener å bli litt tråkka på? Og hvis det blir bråk rundt dette med navn så er det hans skyld, fordi han ikke vil høre på deg. Joda... Men som andre har sagt så skal man velge sine kamper. Og jeg vil tro at denne navne-kampen er noe du bør la ligge litt. Ihvertfall bør du ta initiativ til at dere møtes på midten. Ved at ditt navn blir mellomnavn. Men ikke krev det - om du skjønner. Ikke si at det er pga at han flytter ut osv. Si at det er fordi du vil at barna også skal ha ditt navn. Skjønner? Han steiler sikker bare enda mer om du argumentere med at det er samlivsbruddet som er årsaken til navneønsket ditt.

Det finnes forøvrig ingenting upraktisk ved å ha et annet slektsnavn enn barna sine. I mitt tilfelle så er det også nasjonale forskjeller i navn - har aldri spilt noen rolle. Hverken på skole, trygdekontor, ligningskontor, lege, forsikring eller "you name it"!

Er så vanvittig enig i det hun over her skriver.

Å ta denne diskusjonen med eksen akkurat nå er ikke smart. Særlig ikke når det blir sånn"du har fått viljen din før så jeg vil ha viljen min nå". Jeg tror man vinner så mye på å være rolig og litt taktisk istedenfor. Han er sikkert veldig i forsvarsposisjon uansett fordi han er blitt ferska i å være utro. Egentlig burde han bare være ydmyk. Men det virker ikke å være greia til denne mannen.

Bruk derfor hodet og de riktige argumentene for å nå igjennom med det du ønsker. Og ikke forlang å få det slik du vil - bare fordi du vil og fordi det er "din tur" og fordi du føler at du har mest rett på dette. Dere MÅ faktisk bli enige og da er det lettest for deg TS å være smart.

[Daft]

Må si jeg finner det underlig at et samlet forum ser ut til å bruke svarene sine til å fordømme TS istedet for å komme med svar på det hun spør om. Ser ikke poenget med å spekulere i hennes intensjoner og motivasjon bak et navnebytte. Jeg forstår spørsmålet og problemstillingen godt, og det har her ingenting med hevn å gjøre.

Dessverre vet jeg ikke hvordan dette fungerer i praksis, og om du trenger farens signatur, men det gjør sikkert andre.

Endret 8. mai 2009 av Daft

[flickan]

Må si jeg finner det underlig at et samlet forum ser ut til å bruke svarene sine til å fordømme TS istedet for å komme med svar på det hun spør om. Ser ikke poenget med å spekulere i hennes intensjoner og motivasjon bak et navnebytte. Jeg forstår spørsmålet og problemstillingen godt, og det har her ingenting med hevn å gjøre.

Dessverre vet jeg ikke hvordan dette fungerer i praksis, og om du trenger farens signatur, men det gjør sikkert andre.

Det er vel ikke så mye spekulering egentlig. Det er TS selv som har koblet ønsket om å bytte navn på barna til utroskapen til eksen. Dette er en opplysning vi i utgangspunktet ikke trengte, men hun valgte faktisk å kalle tråden for "Utroskap og navnediskusjon", da lyser det hevn i lang vei spør du meg.

[Gjest Gjest_Coco_*]

Må si jeg finner det underlig at et samlet forum ser ut til å bruke svarene sine til å fordømme TS istedet for å komme med svar på det hun spør om. Ser ikke poenget med å spekulere i hennes intensjoner og motivasjon bak et navnebytte. Jeg forstår spørsmålet og problemstillingen godt, og det har her ingenting med hevn å gjøre.

Dessverre vet jeg ikke hvordan dette fungerer i praksis, og om du trenger farens signatur, men det gjør sikkert andre.

1) Tråden heter "Utroskap og navneendring" TS har sagt at hun ønsker å endre navnet til barna fordi mannen hennes nå flytter ut etter å ha vært utro. Så nå er liksom han ikke tilstede lenger og da trenger de ikke å ha navnet hans heller.

2) Det med hvordan det fungerer i praksis er besvart tidlig i tråden: Hun trenger farens signatur. Det er jo det om er TS sitt problem - at hun ikke får farens signatur!

Forøvrig synes jeg at Lizzee belyste problemet fra en fin vinkel.

Det er ikke det at det er galt av TS å ønske dette. Men at hun kanskje tar det opp på en litt feil måte og på litt feil tidspunkt.

[Daft]

Men hun sier jo selv at det ikke har noe med hevn å gjøre?

For meg er etternavn et familienavn, og jeg finner det ulogisk at små barn skal ha farens navn om far ikke tilhører hustanden. Som forsørger vil man jo gjerne bli assosiert med sine egne barn, vil jeg tro. Kan ikke tenke meg at små barn på noe som helst vis tar skade av å skifte etternavn.

Endret 8. mai 2009 av Daft

[Vilm@]

Jada, det er klart det lyser hevntanker lang vei når dette er noe du absolutt skal ha gjennomført nå etter hans utroskap.

Har du vært misfornøyd hele tiden, kunne du tatt opp saken før og prøvd å gjort noe med det på et tidligere tidspunkt.

Akkurat nå vil jeg tro dere to har viktigere ting å konsentere dere om enn å krangle om en navneendring.

Barnefaren må du faktisk sammarbeide med i 18 år, enten du liker det eller ikke, og uansett hva dere har gjort mot hverandre.

Prøv nå å gjør det beste ut av saken, det er jo absolutt det beste for alle, også barna, at sammarbeidet går så godt som det kan.

Selv om du er sint og såret på faren, så er det barnas far, og du tjener ingenting på å starte en stor diskusjon/krangel om dette.

[Vera Vinge]

Jeg har ikke lest hele tråden, men jeg syns det høres merkelig ut å skulle skifte etternavn på barn, med mindre de f.eks. har vært utsatt for psykisk/fysisk vold/overgrep av den forelderen de har navnet til. Det at mannen har vært utro, sier i seg selv ingenting om hans evner som far. Når man en gang har valgt å la barna ha hans navn, syns jeg det virker veldig rart å nærmest skulle markere at du er den viktigste forelderen deres, og sette far på sidelinjen. La nå ikke ditt sinne gå utover barna og deres forhold til faren sin.

Jeg mener ikke i seg selv at det trenger å være skadelig for små barn å skifte etternavn. Men jeg syns det høres ut som det kan si noe om din holdning til barnas far og deres forhold.

Men ellers tror jeg nok det stemmer som flere har sagt, at man må ha begge foreldres samtykke til navneendring dersom begge har foreldreansvar.

[Vera Vinge]

Jeg syns for øvrig også at Lizzee sa mye fornuftig om dette. Og jeg vil også understreke dette med at du, ts, tross alt har den daglige omsorgen for barna. Mest sannsynlig er det allerede fryktelig trist for både ham og barna. Hvorfor ikke la dem ha dette symbolske båndet i det minste? Barna har alt å tjene på at foreldre samarbeider, og ikke drar i gang store konflikter rundt jeg kaller "bagateller" i den store sammenhengen.

[Gjest farge]

Huff så mye pepper og lite forståelse det er ute og går her.

Jeg vil bare si til trådstarter at jeg skjønner veldig godt at du ønsker ditt navn på barna dine.

Det er hun som har daglig omsorg, som skal forholde seg til og bli relatert til når det gjelder navnelister både i barnehage, skole, lag og foreninger.

At eksmannen i tillegg oppførte seg som en drittsekk gjør at jeg skjønner TS enda bedre. Ikke for at hun ønsker å ta fra han barna, det er ikke det hun gjør, men hun tar avstand fra han, noe han fortjener. Ufattelig nok for mange har vi bare ett liv, så hvorfor kaste det bort ved å forstå ihjel andre som tråkker en ned i søla??

Mange vil sikkert tro at jeg også er bedratt og bitter, men det er jeg ikke. Jeg er bare for at hver og en av oss handler ut fra hva en tror på og synes er rettferdig. Tenke sjæl!!