Gå til innhold

LilleRamona har fått en gutt! :)


LilleRamona

Anbefalte innlegg

Godt å høre at det nå blir roligere! :)

Og at du ikke har fått noen ille reaksjoner av vaksinen, utover litt hovne kjertler og muligens trøtthet.

Ja, det kommer seg nå, skal ta det så rolig jeg kan gjennom denne uka, og så fra november så kan jeg virkelig slappe av!

Vaksinen gikk kjempegreit, hovenheten i armen har også nesten gått over nå. Så jeg anbefaler virkelig å ta den altså!

Men jeg var innom dagboka di akkurat, og ser at du har annet å tenke på i dag, så lykke til med fødsel!! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

:goodbye:

Fikk litt tid til overs i dag også, gitt!

Jeg sniker meg til litt slappe-av-tid hver eneste dag på jobb nå, jeg merker det er helt nødvendig for at jeg skal fungere i hverdagen.

Har begynt å glede meg til jul for alvor nå! Jada, jeg har allerede gleda meg en stund, men nå begynner alle datoene jeg gleder meg til å komme veldig nærme! :) I går var det bare 5 uker til første søndag i advent!! :gullengel: Jeg skal begynne på lørdagen med å gjøre rent og rydde bort den vanlige pynten, så på søndagen skal jeg bare henge opp adventsstjerna og sette opp adventslysestaken, og så skal jeg tenne det første lyset, kanskje synge litt for meg selv :ler: sette meg godt tilbake i sofaen med et glass julebrus og se årets første julefilm. Har ikke bestemt meg for hvilken ennå, men det blir nok en av de gode gamle :hjerte: Åååh, jeg gleeeder meg!! :tree:

Det aner meg at baby-ventetiden ikke kommer til å virke så lang i desember. Da skal nemlig hver eneste dag nytes! Med julemusikk, filmer, julekalendere, tv-programmer, besøk av venner, julebakst med venner og familie, gaveinnpakning, julebord, kosekvelder med gløgg og levende lys...

Og når alt dette er over og januar rått og brutalt står for døren, er det en til som melder sin ankomst... :hjerte:

Jeg har en fin tid foran meg!! :bolledeig:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og mannen pleier å sprette ei julebrus natt til 1 desember. Så drikker vi av champagneglassene, og deler en julemarsipan... Åh som jeg gleder meg!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og mannen pleier å sprette ei julebrus natt til 1 desember. Så drikker vi av champagneglassene, og deler en julemarsipan... Åh som jeg gleder meg!!!!

Åh, det hørtes koselig ut!!! :jepp: Er så moro med sånne tradisjoner. Jeg har ingen sammen med samboeren min egentlig, han er ikke så overbegeistra for jula som jeg er.

Men det virker egentlig som om han blir mer og mer smitta av min julestemning for hvert år som går... men jeg har en mistanke om at det ikke akkurat er jula som gjør det, men heller det at han ser frem til en hel måned der jeg er konstant i godt humør, duller og steller i huset og lager god mat mye oftere enn ellers? :fnise: Kan nok hende det ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nærmer meg veldig 30 uker nå... :sjenert:

Litt skummelt, men mest moro og spennende. :jepp:

Har hatt litt vondt i halsen i det siste, og astmaen har blitt litt verre. Ikke så mye at det er noe stort problem, men nok til at jeg måtte begynne på medisinene igjen.

Den stressende perioden min går mot slutten i disse dager, nå er deadlinen nådd, min siste vikartime er overstått, og alt er i orden til pappas bursdag.

Så nå er det bare gjennomføringen av bursdagen igjen, og å bli enig med NAV om hvordan fleksibel permisjon skal gjøres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er ikke bare meg som klør meg i hodet over NAV altså?? Hvordan har dere tenkt å fordele permisjonen?

Snart 30 uker ja.. tida går søren så fort! syns det er helt merkelig.. under 2 mnd til jul, og under 3 mnd til vi sitter her med babyer!Det blir utrolig rart altså.. klarer ikke helt å sette meg inn i tanken på hvordan det blir... :kgbaby:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så det er ikke bare meg som klør meg i hodet over NAV altså?? Hvordan har dere tenkt å fordele permisjonen?

Snart 30 uker ja.. tida går søren så fort! syns det er helt merkelig.. under 2 mnd til jul, og under 3 mnd til vi sitter her med babyer!Det blir utrolig rart altså.. klarer ikke helt å sette meg inn i tanken på hvordan det blir... :kgbaby:

Vi skal ta 46 uker med 100% dekning, jeg skal ha 36 og mannen 10. Men jeg må søke om å få min del av permisjonen gradert, fordi jeg jobber noen veeeldig få timer i uka med noe som egentlig bare er en hobby. Ganske irriterende, det er en vanvittig stor ekstra jobb å finne ut av dette, og jeg har stilt NAV mange spørsmål de innrømmer at de rett og slett ikke kan svare på. Og når jeg da spurte om hvem som kunne svare på det, ble det stille i andre enden. :forvirret: Hun visste ikke det heller. Så jeg skal ha et møte med dem til uka, begynner å bli på høy tid, jeg burde jo ha levert inn søknaden for lengst. Men så lenge det er NAV selv som forsinker meg, regner jeg ikke med at de har tenkt å straffe meg for det... Men man skal aldri si aldri når det gjelder NAV! :ler:

Ja, tiden har gått utrolig fort nå i det siste! Litt småskummelt... :sjenert: Men veldig moro. Nå er det egentlig bare en skikkelig ventemåned igjen, for når desember kommer vil nok tiden gå av seg selv, hvertfall for meg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nå begynner jeg å glede meg til jul jeg også!

For meg er love actually en film som jeg bruker å se rundt november, eller tidlig desember, en snikfilm for å få tak i julefølelsen! :)

Kos deg i den utvida adventstida i år! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant heldigvis ut av permisjonssøknaden vår! Måtte bare sende inn et ekstra skjema hvor far avtaler utsatt fedrekvote - så putter vi ferien inn der. Så det skulle gå greit =) Vi tar også 100% - blir lite nok penger til neste år når feriepengene skal vare 5 uker, og jeg i tillegg får mindre feriepenger pga at jeg har vært sykemldt så lenge... kommer til å prøve å spare barnetrygden sånn at det blir litt ekstra på kontoen av det..

desember kommer virkelig til å gå fort ja! Og deilig er det.. jeg er redd jeg kommer til å bli 100% sykemldt hele desember jeg... så må skyndte meg å lære opp vikaren min ferdig.. sliter skikkelig med ryggen - selv om det ser ut til at kiropraktoren hjelper mye.. men det strammer seg igjen så fort jeg sitter for lenge... så jeg er redd det er jobb som får svi der.. synd for jeg har virkelig ikke lyst til det.. men samtidig må jeg høre etter på kroppen også.. for nå er det virkelig vondt.. :kjefte:

Leita gjennom skapet nå i sta, og fant ut at en av de gamle kjolene jeg har hengende er mer enn stor nok til magen min, også i desember tror jeg! Så da har jeg julebordskjolen klar! Så håper jeg bare at jeg orker å være med på julebordet.. :fnise: tror ikke vi skal så langt avgårde, så satser på at det går greit. Er jo kjempekjipt å gå glipp av det!! :nei:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei! Her har det vært action siden sist. Våkna på søndags morgen med klissvåt truse, og begynte jo å lure litt på hva det kunne være. Leste litt på nettet, om vannavgang og sånt, og fant ut at det var best å ringe fødeavdelingen for å høre hva de trodde det var. Jeg hadde ikke lyst til å ringe, tenkte jeg kom til å føle meg utrolig dum hvis det bare var tynn uflod, liksom... Så jeg ombestemte meg nesten, men min kjære satte ned foten så jeg ringte.

Da fikk jeg beskjed om å komme inn for en sjekk, og at det gjorde ikke noe om ikke det skulle være noe, alltid bedre å sjekke en gang for mye. Og det må jeg jo nå si meg enig i.

De tok en kjapp undersøkelse av væsken jeg hadde lekket, og fikk helt klart svar, vannet hadde gått. Så ettersom jeg var 30+1 ble jeg sendt med ambulanse til sykehuset i nabobyen, fordi de har større ekspertise på premature barn. Fikk lungemodningssprøyte i låret og noe for å stoppe rier og ble kjørt avgårde, med min kjære i bilen etter. Gjennomgikk masse undersøkelser, og de fant ut at det er en del fostervann igjen, men på grunn av infeksjonsfare og fordi de vil prøve å holde så mye vann som mulig der, må jeg nå ligge helt frem til fødsel. Hvis jeg får infeksjon vil det bli foretatt keisersnitt innen en time eller to, men håpet er å holde rier i sjakk til jeg har nådd 34 fulle uker, da vil de slutte å gi riedempende midler.

Så prematurbarn får vi uansett, men jeg håper vi klarer å holde ham der i drøyt tre uker til. Vekten hans ble på søndag estimert til ca 1.3 kilo, og jeg håper å få ham opp i nærmere to kilo, så jeg spiser alt jeg klarer å få i meg, og venter spent på ny estimering på neste ultralyd.

Hittil har jeg lagt med en slange i hver arm, riedempende i en og antibiotika i en annen. I dag ble de endelig kobla fra så jeg fikk tatt min første dusj siden lørdag. Det var deilig! Så nå får jeg riedempende og antibiotika i pilleform, og sprøyter i magen for å hindre blodpropp, pga jeg må ligge stille så mye. Får kun lov å opp to-tre ganger i løpet av dagen for toalettbesøk.

I tillegg til denne ganske kjipe situasjonen så er vi jo velsignet med denne svineinfluensaepidemien, så det er besøksforbud for alle andre enn kjæresten. Er selvfølgelig glad for at han får komme hver dag, men det er trist å tenke på at jeg ikke får se noen andre kjente fjes før desember...

Så sånn er det. Mange nye tanker å venne seg til, men nok av tid til å tenke gjennom det i det minste. Så nå ligger jeg bare her og "ruger" og håper på at han vil bli der inne så lenge som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi oi oi! Her ligger jeg å syns synd på meg selv som har bekkenlåsning og dermed "sengeliggende" - du har nå i alle fall ganske mye mer grunn til å ligge stille enn meg!

Godt du kom deg inn på sykehuset når du gjorde! Høres jo ut som at alt går bra og at de har full kontroll på deg og den lille da heldigvis! Masse lykke til videre og hold ut! Heier masse på deg og minien - får håpe han holder seg på innsida så lenge som overhode mulig. :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foressten - håper din bedre halvdel kommer innom deg med julebrus i desember da!! Du kan ikke gå glipp av jula fordi om du ligger nede i ei seng... og Christmas Carol på dvd :gave:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Oi, det var virkelig bra at dere dro til sykehuset med en gang! Håper du får ligge lengst mulig å ruge på gullet, selv om det blir langtekkelig. Kjedelig med besøksforbud for andre enn far, men på den andre siden risikerer du jo mest sannsynlig ikke å bli smitta.

Hvordan bedriver du dagene mens du ruger og venter?

Stå på, du gjør en god jobb! :)

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foressten - håper din bedre halvdel kommer innom deg med julebrus i desember da!! Du kan ikke gå glipp av jula fordi om du ligger nede i ei seng... og Christmas Carol på dvd :gave:

Ja, det må han gjøre!! :ler: Og jeg er litt trist fordi jeg ikke får gå på kino og se A Christmas Carol i morra, men det går greit. Blir jo enda koseligere å se den litt nærmere jul!! :)

Oi, det var virkelig bra at dere dro til sykehuset med en gang! Håper du får ligge lengst mulig å ruge på gullet, selv om det blir langtekkelig. Kjedelig med besøksforbud for andre enn far, men på den andre siden risikerer du jo mest sannsynlig ikke å bli smitta.

Hvordan bedriver du dagene mens du ruger og venter?

Stå på, du gjør en god jobb! :)

:klemmer:

Her går dagene med lesing, tv-titting og nintendo ds-spilling. Så kommer min kjære innom hver kveld, så da får jeg brukt pc en liten stund også.

-----------

Nå har vi klart 30+5!! :) Hver dag som går er gull verdt her, sier de, og nå har jeg bare to dager igjen til 31 fulle uker! Tida går seint, men den går nå hvertfall! :)

I dag sa legen også at de var veldig fornøyd med at han har holdt seg på innsida så langt, fordi lungemodningskuren nå har virka så lenge at de regner med den har oppnådd full effekt.

Fine blodprøver i dag også=ingen infeksjon=ikke noe keisersnitt i dag heller. :tommelsmil:

Og riene holdes i sjakk med piller, har ikke hatt noen flere.

Nei, nå får jeg prate litt med besøket mitt her, måtte bare gi dere en kjapp oppdatering. Får dessverre ikke fulgt så mye med i deres bøker for tiden, men kanskje jeg kan ha pcen for en litt lengre periode i helgen.

Ha en fin kveld!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Vi klarte 31 uker akkurat, han ble født på lørdag. :babygutt: Veide 1530 gram.

Nå ligger han på nyfødtintensiven, men legene og pleierne er veldig fornøyde med utviklingen hans, og sier at det er flott vi klarte å holde han der ei uke, for da rakk lungemodningen å få full effekt. Så han har friske lunger, og det er ganske god lyd i han!! :)

Han er jo vanvittig liten, fra rompa til toppen av hodet er kroppen omtrent som en halvliters flaske brus.

Det begynte lørdag klokka ti med litt tiltakende rier og magesmerter. Da klokka var halv elleve var smertene konstante, så jeg ringte på jordmor. Hun gikk for å hente CTG apparat for å registrere hyppighet, og da hun kom tilbake med det hadde jeg så vondt at jeg lå med øynene lukket og bare ynket meg. Da spurte hun om vi skulle feste apparatet til meg, eller om jeg kanskje heller ville prøve å sove litt! :haar: Jeg brølte sjokkert tilbake at jeg ikke skulle sove, og da løp hun og henta en lege. Fra hun kom gikk det i rasende fart, rakk aldri å få festet CTG apparatet, det raste inn masse folk som stakk sprøyter og venefloner i meg, og så løp de avgårde med sengen min til operajonsstuen. Der fikk jeg epidural og flere venefloner, og de begynte å klype i meg for å sjekke om bedøvelsen virket, og før jeg rakk å svare på det kjente jeg at magen ble åpna. Kjente ingen smerte, men hørte lyden av skalpellen og bare en følelse lignende den man har hos tannlegen. Man kjenner at de kutter, men kjenner ikke smerten. Så begynte de å røske og dra, og det begynte å gjøre litt vondt, legen som utførte snittet så stressa ut og det ble diskutert veldig over hodet på meg et par minutter, før jeg fikk beskjed om at de måtte gi narkose og fikk en maske over munnen. Så ble det svart og jeg våkna igjen noen timer seinere og da var mannen min der og fortalte om hvordan ungen så ut og jeg lå flere timer før jeg fikk se ham selv.

Har i ettertid fått vite at dramatikken var fordi jeg hadde fått en akutt infeksjon i livmoren, og da de begynte å åpne opp oppdaget de at i tillegg til det hadde morkaken løsnet. Da stod det om sekundene for å få barnet ut i live, så de gav narkose for å kunne være mer brutale uten å traumatisere meg mer enn nødvendig. Dette er visst den absolutt verst tenkelige situasjon som kan oppstå under en fødsel, og jeg har ikke sovet mange timene i ettertid, er nok sterkt traumatisert av alt som har foregått. Jordmødrene her presiserer at vi har vært veldig heldige fordi han overlevde, og jeg føler meg også heldig, men det er veldig mange andre følelser i tillegg.

Jeg behandles nå for betennelse i livmoren i tillegg til å komme meg etter keisersnittet, og har foreløpig kun fått treffe sønnen min noen timer daglig, jeg har blitt trillet ned dit i sengen min. I dag er første gangen jeg har dusja siden keisersnittet, og det var helt nydelig, selv om jeg trengte litt hjelp pga jeg besvimer litt fort. Så nå ligger jeg og samler krefter til å ned å hilse på ham, i dag har jeg bestemt meg for å klare å bli trillet ned i rullestol.

Det er normalt å kunne komme seg ganske fort etter et keisersnitt, det er infeksjonen jeg har som er hovedgrunnen til den dårlige formen. Livmoren er hoven og betent, så jeg ser fortsatt litt gravid ut.

Nå skal jeg snart ned og hilse på ham igjen, er veldig spent på hva de har sagt på legevisitten i dag, om infeksjonen han fikk fra meg er gått enda mer tilbake, og hvor mye han har spist siden sist og sånn. Han er veldig søt, og har masse hår. :)

Endret av LilleRamona
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh sitter her med tårer i øynene!! Men først av alt GRATULERER så masse!! Du har blitt mamma til en frisk og fin gutt!!! Gratulerer så vannvittig mye! Høres ut som du takler en ellers ganske dramatisk situasjon godt. Er sikkert tusen følelser og tanker som spinner rundt, samtidig som du sikkert ikke er i form til å tenke på alt nå. Jeg syns du er ufattelig flink! Stå på! Nå er det verste over, og du er blitt mamma :rødme:

Jeg har vært kjempespent på utviklingen ettersom det ble stille her over helgen, og mistenkte kanskje at det var fødsel på gang. Får håpe betennelsen går fort tilbake slik at du føler deg bedre.

Masse gratulasjoner og masse tanker til deg herfra!! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh sitter her med tårer i øynene!! Men først av alt GRATULERER så masse!! Du har blitt mamma til en frisk og fin gutt!!! Gratulerer så vannvittig mye! Høres ut som du takler en ellers ganske dramatisk situasjon godt. Er sikkert tusen følelser og tanker som spinner rundt, samtidig som du sikkert ikke er i form til å tenke på alt nå. Jeg syns du er ufattelig flink! Stå på! Nå er det verste over, og du er blitt mamma :rødme:

Jeg har vært kjempespent på utviklingen ettersom det ble stille her over helgen, og mistenkte kanskje at det var fødsel på gang. Får håpe betennelsen går fort tilbake slik at du føler deg bedre.

Masse gratulasjoner og masse tanker til deg herfra!! :klemmer:

Tusen takk, thumbalina, nå måtte jeg grine litt. :sjenert: Skal ikke så mye til... :klem:

Venter på å bli trillet ned til ham nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer masse med gutten din :blomst:

Høres ut som en tøff opplevelse, men du virker sterk og reflektert over det som har skjedd. Det viktigste er jo at han er frisk og rask.

Har tenkt på deg siden siste innlegget ditt og har egentlig bare ventet på at gutten din skulle komme. Lykke til videre som mamma :rødme:

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...