LilleRamona har fått en gutt! :)

[LilleRamona]

Jeg også =) men da var det veldig svakt og jeg var litt i tvil.. men dagen etter var jeg ikke i tvil lenger =)

Ja, det er sånn, man må liksom kjenne det noen ganger før man er sikker. Men jeg kjente det tre ganger på rad på samme plassen første gangen, så jeg var sikker. Luft i magen beveger seg jo rundt og ligger ikke og dunker på samme flekken.

[Cuba]

Masse lykke til i dag

Gleder meg til å høre om hvordan det var! Håper dere får vite kjønnet da

Fosterene kan jo vokse veldig ujevnt i starten, så ikke tenk for mye på det med at du kanskje blir satt tilbake

[thumbalina]

Gleder meg stort til rapport her fra i dag ja! Blir spennende!

Masse lykke til!!

[LilleRamona]

Ser ut til at lykkeønskningene deres hjalp, for dette gikk så bra som det kunne gå!!

Babyen så frisk og fin ut, og terminen ble bare flyttet to dager, og det var to dager frem, så den må ha vokst veldig i det siste. Så sa legen at her er en pung og her er en tissemann, så mest sannsynlig er det en gutt! Mest sannsynlig, faktisk. Får jo virkelig håpe det er en gutt hvis ho så de to tingene...

Så nå er terminen 11 januar, og vi skal få en liten gutt.

Eneste skjær i sjøen nå er dette navnet da. Nå som jeg vet det er gutt vil jeg hvertfall ha det! Vi får se hva vi får til.

[thumbalina]

GRATTIS!!! åh så gøy!! Gleder meg veldig til det er min tur! Fikk dere med dere noen fine bilder!!

håper søsteren din kan godta at du vil bruke favorittnavnet ditt. Hun skjønner det vel etterhvert, håper jeg!

åh grattis med en liten gutt - så koslig!!

[Cuba]

Gratulerer så mye med vel overstått UL og en liten gutt i magen!!

Gleder meg SÅ mye til min tur i morgen!!

Får håpe det er en gutt ja, siden han hadde det nødvendige utstyret

Men det er vel egentlig det eneste som viser kjønnet også, har aldri hørt noen si "Hun har både pung og tissemann, men det er en jente altså"

Syns du skal ta en alvorlig prat med søstra di nå, så dere kan bli fornøyde med navnevalg begge to.

VET du at hun vil mislike det sterkt om du tar det da? Og hjelper det om du snakker med henne først?

[Miss I.W.]

Så morsomt at alt sto vel til og at dere skal ha en liten !

Håper du blir enig med søsteren din! Kjedelig sak dette, som jeg håper ikke ødelegger gleden over gutten i magen!

[LilleRamona]

Takk for gratulasjoner!

Vi fikk med fire bilder, ikke like spennende som de vi fikk på 12 uker-ultralyd (de var to i profil, og ett forfra og ett bakfra) men det var fire fine profilbilder, så jeg har kikka på dem veldig mange ganger siden vi fikk de. :rødme: Syns det ser ut som om han har en fyldig underleppe, som jeg har

Jeg snakket med mamma i går om navnet, og hun var helt klar på hva hun mente, TA DET! Hehe, hun spurte faktisk om søsteren min virkelig hadde sagt det jeg sa at hun har sagt om saken, for hun syns rett og slett det var litt drøyt å si sånt. Hun brukte også argumentet med at vi ikke vet om min søster noen gang kommer til å få en sønn, og at hvis hun gjør det er det ikke sikkert hun liker dette navnet lenger, og det er heller ikke sikkert at mannen hun antakeligvis har da vil gå med på å bruke det. Det kan jo hende hun treffer en mann som har sagt hele livet at om han får en sønn så vil han kalle ham opp etter sin far/bestefar/avdød venn...

Så jeg vet jo hvertfall nå at det er ingen andre i min familie som syns det er noe gærn`t om vi gir ham dette navnet. Så jeg aner lys i enden av tunnelen, hehe

I dag er jeg tilbake på jobb igjen, ganske rart etter nesten 8 uker ferie. Det er en veldig grei start da, elevene kommer jo ikke før til mandag. Så her er det bare møter, møter, møter. Ganske kjedelig, men litt behagelig også. Jeg kan jo sitte og skrive her mens noen av møtene pågår...

[thumbalina]

Godt at din mor ser din side av saken da! Er nok rart å være tilbake på jobb etter så lang tid igjen.. men koslig også!

[LilleRamona]

Godt at din mor ser din side av saken da! Er nok rart å være tilbake på jobb etter så lang tid igjen.. men koslig også!

Jada, det var koselig også

Var forresten ikke noen som så at jeg var gravid, jeg måtte fortelle det selv.

Men jeg gikk med en litt trang bukse i dag da, som holdt inn magen litt ekstra.

[LilleRamona]

Jeg har begynt å glede meg så veldig til å få baby nå etter jeg var på ultralyd. Jeg gleder meg sånn at jeg kjenner det kiler i magen når jeg tenker på det.

I tiden før har det vært litt uvirkelig og veldig langt fram, men nå er det plutselig veldig virkelig - babyen er ikke lenger den, men han, og det er ikke lenge til i det hele tatt, jeg er jo snart halvveis! Den første tiden har jo gått fort, selv om jeg har hatt det litt tøft en periode her, så føles det ikke lenge siden vi bestemte oss for at nå var tiden inne til å kaste pillebrettet...

I natt våkna jeg i tretiden og lå våken i over en time og bare tenkte. Er så mye nytt, og alt er veldig koselig, veldig spennende og veldig gøy. Og litt skummelt, men den biten drukner heldigvis litt blant alle de andre følelsene.

Jeg har alltid sett frem til å skulle ha barn, jeg kommer veldig godt overens med dem, men det jeg har sett for meg har vært å ha en to-tre åring, den babytiden har for meg vært noe jeg bare må i gjennom for å få dette litt større barnet som det går an å prate med og gjøre morsomme ting sammen med. Jeg elsker julen, og har faktisk tenkt at jeg gleder meg til julen om to og et halvt år til, for da har gutten vår begynt å prate litt og kan forstå litt mer av det som skjer. Hans første jul har jeg ikke ofret en tanke, da er han jo "bare" en baby har jeg tenkt, han ligger jo bare der og gjør ikke no...

Men nå har plutselig denne følelsen endret seg helt, og jeg gleder meg voldsomt til å holde en liten bylt i armene mine for første gang, jeg tenker at bleieskift er kanskje ikke så ille likevel, og hvis han gråter om natta så får jeg hvertfall sjansen til å kose litt ekstra med ham... Og jeg skjønner hva min søster mener når hun sier at barna hennes blir store så altfor fort.

Det må være denne alltoppslukende morsfølelsen som har slått til. Jeg hadde faktisk ikke trodd det skulle skje meg på denne måten, jeg har alltid blitt lettere fortvilet over tanken på å skulle ha ansvaret for et så bittelite hjelpesløst menneske. Nå kan jeg nesten ikke vente! :rødme:

[Miss I.W.]

Så mange gode tanker du har, Lille Ramona! :rødme: Tror det er godt at vi har så god tid til å forberde oss, både på ansvaret og det praktiske. Jeg begynner virkelig å glede meg, og det vil sikkert bli enda sterkere etter ul om to uker.

Godt at pratet med moren din. Mødre vet ofte best, vet du! Du er et stykke på vei til å få ordnet opp i denne saken. Skjønner at du er litt lettet!

[Cuba]

Kjenner meg så utrolig igjen i tankene dine, LilleRamona!!

Det å vite at det faktisk ligger en liten jente i magen min og om bare en liten stund ligger hun i armene våre! Da er hun virkelig datteren min. Helt sprøtt, men samtidig fantastisk herlig å tenke på.

Gleder meg helt vanvittig nå jeg også, gleder meg til å bli kjent med henne!!

[LilleRamona]

Så mange gode tanker du har, Lille Ramona! :rødme: Tror det er godt at vi har så god tid til å forberde oss, både på ansvaret og det praktiske. Jeg begynner virkelig å glede meg, og det vil sikkert bli enda sterkere etter ul om to uker.

Godt at pratet med moren din. Mødre vet ofte best, vet du! Du er et stykke på vei til å få ordnet opp i denne saken. Skjønner at du er litt lettet!

Ja, naturen har nok innrettet det så vi får denne tiden til å bli vant til tanken på å få et barn, og at vi blir gradvis kjent med dette barnet ved spark og bevegelser.

Du kommer sikkert til å glede deg mer etter UL ja, det er så spesielt å se babyen så lenge og få mer inngående opplysninger, og måten de prater om barnet på gjør at alt føles mer virkelig. Det er nok spesielt førstegangsmødre som opplever det sånn vil jeg tro...

Ja, jeg aner en løsning på navnet etterhvert. Nå fikk hun vite i går at vi får en gutt, også lar jeg det synke inn litt også snakker vi litt mer om det senere.

[LilleRamona]

Kjenner meg så utrolig igjen i tankene dine, LilleRamona!!

Det å vite at det faktisk ligger en liten jente i magen min og om bare en liten stund ligger hun i armene våre! Da er hun virkelig datteren min. Helt sprøtt, men samtidig fantastisk herlig å tenke på.

Gleder meg helt vanvittig nå jeg også, gleder meg til å bli kjent med henne!!

Ja, er det ikke fantastisk og spennende å tenke på? :rødme:

Noen ganger får jeg en sånn helt berusende lykkefølelse, minner litt om sånn følelse jeg hadde i magen da jeg våkna på julaften da jeg var liten!

Ser at vi ikke har samme termin lengre, jeg fikk to dager tidligere og du to dager seinere kan jo godt hende din kommer før min likevel

[LilleRamona]

Etter at jeg fikk ny termin 11 januar må jeg nå begynne å telle nye uker fra lørdagene i stedet for mandagene, så da tar jeg veiingen også på lørdagen. Fikk meg en liten overraskelse i dag, jeg veide 49.7, det var litt ned igjen det... Hmmm...

Og jeg som har spist og spist, syns jeg har vært riktig flink, jeg!

Men det er nok ikke så nøye med denne vekta, jeg føler meg jo i god form nå, og det må vel være det viktigste? Og junior er jo veldig aktiv, så han har det sikkert bra.

Jeg har begynt å synge litt for ham, to forskjellige sanger, de samme to hver gang. I dag på morran hadde jeg ikke kjent noe liv ennå, så sang jeg den ene sangen, og da jeg var ferdig begynte han å sparke. Så ble det rolig, så jeg sang den andre sangen, og med en gang jeg hadde sunget siste ordet, begynte han å sparke igjen.

Er det mulig at han hører meg allerede, og at han liksom sparker for å si "syng mer, mamma!" ? Hehe...

Nå har jeg ganske tydelig mage når jeg slapper av, og jeg klarer faktisk ikke å trekke den helt inn lenger, en liten bul blir værende. Det er litt moro. Puppene har vokst litt igjen nå også, men det er ikke fullt så moro... Jeg syns det holder nå jeg! Jeg har alltid hatt passelige små pupper og vært fornøyd med det, og nå må jeg liksom holde på dem når jeg skal løpe ned en trapp, for de hopper så fælt. Er ikke helt komfortabel med den endringen ennå...

Ellers regner og regner det, og jeg koser meg inne, for jeg liker regn. Det er et tegn på at det er høst snart, og etter høsten kommer vinteren, og det er den koseligste tiden jeg vet om, og i år blir det enda koseligere for vi skal få en liten gutt!

[thumbalina]

Hvis jeg ikke tar helt feil så tror jeg han kan høre deg ja! =)

Puppene ja.. håper mine også roer seg... måtte ut å handle ny bh nå.. har gått fra innerste hakket på 75b til innerste på 80 c! Fryktelig uvant dette!

[LilleRamona]

Hvis jeg ikke tar helt feil så tror jeg han kan høre deg ja! =)

Puppene ja.. håper mine også roer seg... måtte ut å handle ny bh nå.. har gått fra innerste hakket på 75b til innerste på 80 c! Fryktelig uvant dette!

Ja, det virker sånn altså! Og noen ganger sparker han når jeg og min kjære snakker sammen også. Kan jo være tilfeldig, men det virker som om han reagerer på lydene.

Slitsomme pupper... Får bare håpe de holder fasongen. Jeg er ikke egentlig så veldig overfladisk og jålete altså, men litt forfengelige er vi vel alle?

[LilleRamona]

Er fortsatt ikke vant til å jobbe altså! Er fjerde dagen etter ferien, og i dag var jeg så trøtt på morran at jeg vurderte å bare bli liggende. Sånn lammende trøtt, liksom. Og min kjære søte mann :rødme: som er så glad i å dulle med meg spurte om jeg frøys og la dyna si over meg og pakka meg godt inn, og dette var en halv time etter at jeg egentlig skulle stått opp... Samtidig sa an at nå må du snart stå opp, må ikke komme for seint på jobb vet du! Veldig lett... Men jeg rakk faktisk jobb, hvordan skjønner ikke jeg!

(Hvis det innimellom mangler h`er her så er det fordi tastaturet på jobbpcen min er litt slitent, og h må trykkes veldig hardt ned for at det skal skje noe.)

Men sjefen har vært snill mot meg i år, og lagt inn to fritimer hver uke, i fjor hadde jeg ingen, så det er utrolig deilig. Disse to dagene får jeg en lang og god pause midt i arbeidsdagen, og dette er i tillegg til matpausen, så det er litt luksus syns jeg!

Nå som jeg har kjent liv i magen, fått grundig undersøkelse der alt ser bra ut og ikke minst fått vite at det er en liten gutt vi skal få, har jeg jo som nevnt begynt å glede meg noe helt vanvittig Og dette fører nye bekymringer med seg. Må nesten bare le av det, først venter vi på uke 12, så venter vi på ultralyd, og det jeg nå venter på er å komme over 25 uker, der det står i Svangerskapsboken at fra nå av vil alle hjelpemidler bli tatt i bruk for å sikre at barnet overlever.

Det er ingenting som tilsier at jeg skulle føde for tidlig, men tenk hvor trist det hadde vært om den stadig mer etterlengtede gutten vår skulle finne det for godt å komme ut i uke 24? Noe må man bekymre seg for...

Og når jeg når uke 25, kommer jeg knapt til å rekke å trekke et lettelsens sukk før neste milepæl melder seg: uke 27. Fra uke 27 overlever nemlig 9 av 10 barn som blir født, så når jeg er kommet dit vil jeg VIRKELIG kunne være lettet. Eller?

For det er jo bare 9 av 10... Hva med den siste ene av de 10?

Man kan bli sprø av mindre!

Endret 18. august 2009 av LilleRamona

[thumbalina]

Hehe er vel sånn det er å være mamma tenker jeg... stadig nye bekymringer som dukker opp.. jeg prøver å la være med bonusen, men er stadig ting som dukker opp som jeg uroer meg over..... vekta, sosiale ferdigheter, har han det greit på skolen?, får han til leksene, har han venner å leke med, er han syk? etc etc... må nesten bare velge å ikke legge for mye energi oppi det.. er jo som oftest ikke så mye en kan gjøre fra eller til uansett..