- Tør ikke å si sannheten

[Mann 42]

Jeg klarer ikke å begripe at saker ikke kan være vitenskap dersom man ikke har muligheter for å falsifisere det... og så spør jeg stadig om det ikke kan være sånn at det kan finnes observasjoner og hendelser som vi ikke vet hvordan vi skal teste eller falsifisere, men like forbannet så eksisterer de.

Eller, jeg kan forstå at man ikke kan kalle det vitenskap, fordi det ikke kan puttes inn i vitenskapsboksen som terminologi eller hva jeg skal si, men det utelukker ikke at ting faktisk allikevel eksisterer... jeg tenker selvfølgelig på alt mulig som folk tror på men som ikke kan bevises vitenskapelig.

Jeg tror du blander sammen fakta og teori. Teorier er det man bruker for å forklare observasjon og forutsi fremtidige observasjoner.

Man kan selvsagt ikke falsifisere en observasjon eller et faktum. De er det de er. Det man kan falsifisere, er en teori eller en forklaring på et faktum eller en observasjon. Som det sies i grunnleggende vitenskapsteori: "En samling med fakta er ikke vitenskap, mer enn en haug med murstein er et hus." Det er teorien, forklaringen som teller, og det er DEN som må kunne falsifiseres. Poenget er enkelt: Vitenskaplige teorier må kunne benyttes til å forklare og forutsi observasjoner, dersom de skal ha noen verdi. Dersom teorien kan brukes til å forutsi noe, så er den også testbar. Man kan sjekke prediksjonene mot nye observasjoner. Dersom prediksjonene som er gjort med denne teorien, ikke stemmer, er det noe feil med teorien. Den er falsifisert i sin nåværende form.

Dersom teorien IKKE kan brukes til å forutsi fremtidige observasjoner, men bare fungerer som en post hoc forklaring på observasjoner eller funn som allerede er gjort, er den ikke testbar eller falsifiserbar. Og selv om det er sikkert er kjekt med en post hoc forklaring på hva man tror at man ser, så duger det ikke som vitenskap, fordi det ikke innebærer noen utvidelse av kunnskapen eller bidrar til noen ytterligere forståelse.

Og derfor er ikke-falsifiserbare teorier ubrukelige.

Endret 25. april 2009 av Mann 42

[Gjest Nk.]

Problemet som gjør at ting ikke henger på greip?

Jeg klarer ikke å begripe at saker ikke kan være vitenskap dersom man ikke har muligheter for å falsifisere det... og så spør jeg stadig om det ikke kan være sånn at det kan finnes observasjoner og hendelser som vi ikke vet hvordan vi skal teste eller falsifisere, men like forbannet så eksisterer de. Det KAN simpelthen ikke bare sies at dersom vi ikke vet hvordan vi kan "måle/veie/teste..." så finnes det ikke... jeg må ha det med teskje

Noen vil hevde det kan være vitenskap, men det vil i såfall være dårlig vitenskap. Evolusjonær psykologi er ett godt eksempel på dette. Ideen om at adferd har blitt styrt av evolusjonært press er populært, men siden det er så vanskelig å kunne falsifisere påstandene som blir lagt fram er det ikke så populært i biologiske miljøer. Om man vil feks vil prøve å se om sjalusi er ett produkt av evolusjonen så vil det være svært vanskelig å finne argumenter som kan effektivt motbevise ideen.

Og hvis det finnes observasjoner og hendelser så burde det være mulig å falsifisere.

[mysan]

Noen vil hevde det kan være vitenskap, men det vil i såfall være dårlig vitenskap. Evolusjonær psykologi er ett godt eksempel på dette. Ideen om at adferd har blitt styrt av evolusjonært press er populært, men siden det er så vanskelig å kunne falsifisere påstandene som blir lagt fram er det ikke så populært i biologiske miljøer. Om man vil feks vil prøve å se om sjalusi er ett produkt av evolusjonen så vil det være svært vanskelig å finne argumenter som kan effektivt motbevise ideen.

Og hvis det finnes observasjoner og hendelser så burde det være mulig å falsifisere.

Menneskelige følelser er vel vanskelige å falsifisere uansett?

Kjærlighet - hva er det og hvorfor føler vi det? Forelskelse er én ting, der går det på hormoner og immunforsvar, luktesans og slike fysiske ting, men hva er det som gjør at man elsker et voksent menneske livet ut? Hvorfor fortsetter man å elske barna sine etter at de er voksne og klarer seg selv? Hvorfor i all verden elsker man foreldrene sine, for ikke å snakke om bikkja si? (Uten å sammenligne de to, bevares).

Hva med disse grubleriene vi foretar oss om hvem vi er, hvor vi kommer fra også videre... hva er egentlig hensikten med slike tanker? Hvorfor skal vi bruke tid og energi på å finne ut hva universet består av og hvordan det oppstod - hvilken konkret evolusjonistisk fordel har det for oss? Hvorfor synes vi det er interessant?

Hva er hensikten med å kunne skille mellom pent og stygt, og hvorfor er dette individuelt? Jeg tenker ikke på mennesker nå, jeg tenker på natur, blomster, kattunger, malerier. Hvilken hensikt har det for oss å synes at roser er vakre og lukter godt. At bæsj lukter ille for oss er greit, så spiser vi det ikke, men det gjør gjerne hunder.

Videre finnes det vakre bær, som er giftige å spise.

Hvorfor synes vi solnedgangen er vakker? Faregekombinasjonen av gult, rødt og gyllent i kontrast med det blå? Hva er hensikten med det? Synes dyr at sånt er noe å bry seg meg?

Hvorfor liker vi å syne og å danse? Hvorfor liker vi musikk, og hvorfor foretrekker vi forskjellig musikk, hvorfor synes ikke alle at den samme musikken er vakker?

Har disse tingene noe som helst med vår overlevelse å gjøre? Er det noe logikk i det? Kan de forklares eller falsifiseres? Observerbart er det på en måte, men man kan ikke sjekke at det er sant hvis en person sier; jeg synes blå iriser er den vakreste blomsten i verden. Selv synes man kanskje gule roser er mye finere...

Kan dette gjøres til vitenskap? Eller er det bare faktum at sånn er det, så det må vi godta?

Jeg lurer uansett på hvorfor det er sånn... at vi liker farger, musikk også videre, og at vi har preferanser på hva som er pent og hva som ikke er det... hvorfor? Hva er vitsen?

[Mann 42]

Mysan, nå syns jeg du vrøvler.

[mysan]

Hvorfor er det å vrøvle? Jeg lurer på hvorfor, i utviklingsøyemed, vi har disse evnene? Ikke fordi jeg er kreasjonist, jeg tror så absolutt på evolusjonen, men jeg lurer på ting som jeg ikke selv klarer å finne en egen logisk forklaring på. Dette er et sånt eksempel.

Og jeg lurer på om dette er ting som kan forskes på, om det kan la seg gjøre å finne svarene, om de eventuelt kan falsifiseres osv... skal det være så skal det være.

Og hvis du synes dette er vrøvl bare fordi de tankene kanskje aldri har streifet deg, og kanskje ikke de fleste forskere heller, så ... er ikke det mitt problem.

[Mann 42]

Det er ikke noe galt i å stille spørsmålene, og det finnes jo også en egen disiplin som beskjeftiger seg med denslags. Sikkert interessant, selv om det er vanskelig å bruke det som annet enn en referanseramme for spekulasjon, så vidt jeg skjønner.

Men jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hva det har med den pågående diskusjonen. Det kan bare tjene til å avspore diskusjonen.

[mysan]

Nja, ikke nødvendigvis... eller jo, forresten... tråden skulle jo egentlig handle om forskere som taler makten og pengenes, posisjonen og anerkjennelsens sak, der de raver rundt fulle av sine egne biaser

My bad.

(Men fordet så er det ganske rellevante spørsmål i den store sammenhengen)

[Gjest Nk.]

Nja, ikke nødvendigvis... eller jo, forresten... tråden skulle jo egentlig handle om forskere som taler makten og pengenes, posisjonen og anerkjennelsens sak, der de raver rundt fulle av sine egne biaser

My bad.

(Men fordet så er det ganske rellevante spørsmål i den store sammenhengen)

Jeg syntes jeg svarte hvorfor man ikke har forsket mer på evolusjons-psykologi enn man har. Vanskelig å falsifisere, så det er ikke så interessant for vitenskapsfolk å jobbe med noe som ikke kan bli noe mer enn spekulasjoner.

Men dog ett interessant tema å spekulere på.

Og det var ikke denne tråden som handlet om bias, denne tråden handlet om slemme vitenskapsmenn som nektet å ha en seriøs diskusjon om jorden var flat eller ikke.

[mysan]

Akk, jeg går i surr i mine egne tråder. Der kan du se

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg har et problem som er likt både for de som tror på Gud og de som tror på det paranormale: Hvorfor kan de ikke bare være fornøyd med å tro?

Når de velger å underkaste det de tror på den vitenskapelige metode og blir sur for at resultatet beviser det motsatte av det de tror på, hvordan kan de da tro at fusk (kreasjonister, ID, Uri Geller m. flere) og dårlig vitenskapelig metode (kreasjonister, ID, Sheldrake m. flere) skal gjøre dem mer troverdige?

Evolusjonsteori kan aldri forenes med troen på en skapelse for 6.000 år siden. Det er like mye forenbart som is og ild. Kreasjonistene har løst dette ved si at Gud skapte jorden slik at den skulle se gammel ut. Da har vi beveget oss over i troens verden og valgt å forlate den vitenskapelige - og det er helt greit det. Men da må man også innrømme det.

Det samme gjelder paranormale fenomener: la folk få tro det hvis de har lyst og så lenge de ikke bruker sine evner til å skade andre. Men paranormale fenomener er ikke vitenskapelig bevist. Og det er helt greit det og, så lenge man aksepterer det.