Hva angrer du mest på i forhold til jobb og utdanning?

[Gjest Kanalje]

...at jeg fulgte impulsive følelser og ikke fornuften.

[Morea]

At jeg ikke studerte noe økonomi også, i tillegg til det andre.

Men skal ta det igjen etterhvert.

[Gjest MissBella]

Jeg skulle ønske jeg tok fransk på videregående fordi jeg hadde det på ungdomsskolen men valgte å ta tysk i stedet. Nå husker jeg ikke noe av fransken lengre.

Også skulle jeg ønske jeg hadde studiekompetanse.

[Butterflies]

Det meste...

[lovenemo]

Angrer på at jeg gikk HS fremfor idrettsfag, og at jeg ikke tok ett år på folkehøyskole etter vgs. Og jeg kunne garantert jobba mer med fagene de tre årene på vgs. Angrer veldig på at jeg begynte på sosionomstudiet, men slutta etter et halvt år uansett. Har heldigvis kommet meg på riktig studie nå da, og kunne ikke hatt det bedre

[Gjest Gjest]

...at jeg fulgte impulsive følelser og ikke fornuften.

Og jeg angrer på akkurat det motsatte! Fornuftig sivilingeniør er kjedelig, syns jeg i hvert fall. Skulle ønske at jeg hadde studert noe annet enn teknologi og naturvitenskap.

[Guinevere]

At jeg sløste vekk tre viktige år på et universitet hvor jeg ikke trivdes i det hele tatt, før jeg endelig byttet og fikk oppleve at det faktisk er gøy å studere. De tre årene hører med på topp 3-listen over ting jeg angrer på generelt i livet, ikke bare i forhold til utdannelse.

At jeg ikke har vært mer flittig. Jeg klarte meg stort sett bra helt frem til masteroppgaven med dårlige studievaner, men så sa det stopp.

At jeg ofte har vært så nervøs foran eksamen at det har gått ut over resultatet.

Av og til tenker jeg at jeg valgte feil utdannelse, men jeg orker ikke å angre så veldig på det, for jeg har uansett trivdes med studiene de siste årene og lært masse, både faglig og personlig. Og en ny utdannelse kan man alltids ta etter hvert.

[Gjest Gjest]

Huff.. jeg står på terskelen til å begynne å søke jobber og angrer på det meste akkurat nå!

Angrer litt på valget av studium. Det har vært interessant, men det er vanskelig å få jobb - og jeg er ikke sikker på hva jeg vil jobbe som engang!

Angrer på at jeg ikke tok et halvår i utlandet, at jeg ikke hadde en relevant deltidsjobb eller verv i frivillige organsisasjoner, at jeg var en lat skippertaksstudent og at karakterene lett kunne vært et hakk bedre om jeg hadde leste like mye som jeg drakk, at jeg ikke har bygget nettverk innen mitt fagområde og at jeg valgte et emne for masteroppgaven som ikke gir meg noe matnyttig spisskompetanse.

All denne angringen tar vel slutt den dagen jeg får en bra jobb - HVIS jeg får det..

[Gjest Gjest]

Huff.. jeg står på terskelen til å begynne å søke jobber og angrer på det meste akkurat nå!

Angrer litt på valget av studium. Det har vært interessant, men det er vanskelig å få jobb - og jeg er ikke sikker på hva jeg vil jobbe som engang!

Angrer på at jeg ikke tok et halvår i utlandet, at jeg ikke hadde en relevant deltidsjobb eller verv i frivillige organsisasjoner, at jeg var en lat skippertaksstudent og at karakterene lett kunne vært et hakk bedre om jeg hadde leste like mye som jeg drakk, at jeg ikke har bygget nettverk innen mitt fagområde og at jeg valgte et emne for masteroppgaven som ikke gir meg noe matnyttig spisskompetanse.

All denne angringen tar vel slutt den dagen jeg får en bra jobb - HVIS jeg får det..

mye likt hos meg også.....går ut over selvtillitten og søke, og søke.....

[Fat Sally Lee]

Jeg angrer på en måte litt på at jeg tok en dyr, ettårig utdannelse, for så å jobbe ett år før jeg begynte å studere. Det førte til at jeg ikke kom i gang med bachelorstudiene før jeg var 21, når jeg kunne ha begynt som 19-åring. Likevel tror jeg det er fordelaktig når jeg skal søke jobb at jeg er litt eldre enn noen av de andre medstudentene mine. Jeg er jo ikke mer enn 24 da jeg er ferdigstudert, så veldig sterk er ikke denne angeren.

På en annen side så trengte jeg et par år etter vgs for å tenke ut hva jeg ønsket å studere, og havnet absolutt på riktig hylle med en gang, i stedet for å begynne på en bachelor jeg ikke trivdes med.

Håper dette er all angeren jeg skal få oppleve i forhold til utdanning... *bank i bordet*

[Annikken]

Det førte til at jeg ikke kom i gang med bachelorstudiene før jeg var 21, når jeg kunne ha begynt som 19-åring. Likevel tror jeg det er fordelaktig når jeg skal søke jobb at jeg er litt eldre enn noen av de andre medstudentene mine. Jeg er jo ikke mer enn 24 da jeg er ferdigstudert, så veldig sterk er ikke denne angeren.

Ikkeno stress, jeg var 24 da jeg startet på studiet, nå er jeg snart 28 og har jobbet et år og føler meg fremdeles som en ungfole

[Fat Sally Lee]

Ikkeno stress, jeg var 24 da jeg startet på studiet, nå er jeg snart 28 og har jobbet et år og føler meg fremdeles som en ungfole

Å, jeg tar det riiimelig med ro, 24 er ingen alder (ikke 28 heller, det finnes da de som glatt fullfører bachelorstudier langt opp i 40-åra.) Men det hadde vært greit å vært jobbsøker før denne finanskrisen bremset markedet...

[Gjest Gjest]

Jeg angrer mest på at jeg bestemte meg for å ta et "hvileår" etter vgs. for å se hva jeg ville studere. Nå er jeg 28 og har ingen utdannelse. Har "flaksa" bort mange år med surr.

[Gjest Gjest]

Angrer på at jeg gikk HS fremfor idrettsfag, og at jeg ikke tok ett år på folkehøyskole etter vgs. Og jeg kunne garantert jobba mer med fagene de tre årene på vgs. Angrer veldig på at jeg begynte på sosionomstudiet, men slutta etter et halvt år uansett. Har heldigvis kommet meg på riktig studie nå da, og kunne ikke hatt det bedre

Ble litt nysgjerrig, hvilket studie går du nå hvis jeg kan spørre?=) går selv sosionom nemlig, men er veldig usikker på om det er det rette for meg.

Det jeg angrer på er som mange andre her nevner, at jeg ikke fikk begynt på noe studie før jeg var 22, hvilket betyr at jeg er 25 når jeg er ferdig. Men det er ikke det at jeg synes det er gammelt, men det er litt surt å leve på studentøkonomi når alle venninnene mine er ferdig utdannet og har fått seg jobber og kan leve litt mer enn meg. (Men til gjengjeld kan jeg jo styre dagene mine litt mer enn dem og dermed også ha litt mer fri) En annen ting er at jeg vil studere mer, få meg en videreutdannelse eller master, og tenker en del på det at jeg allerede nå er klar for å få barn, men blir nødt å vente en god del år til før jeg er ferdigstudert.

[Gjest Gjest]

Jeg har i mange år angret på at jeg ikke tok en utdannelse utover videregående skole. Jeg har hatt relativt greie jobber hele veien, ser at det er mange med høyskole som er i akkurat samme jobber som meg, men jeg har lidd litt under at jeg var så dum at jeg ikke tok en utdannelse i begynnelsen av tyveårene.

Nå er jeg 36 og angrer ikke lenger. Jeg ser på årene jeg har hatt som verdifulle år, og også år som har gjort at jeg nå gjør som jeg gjør; starter høyskolestudier til høsten i en totalt annen retning enn hva jeg ville gjort for 15 år siden!

[Pityriasis]

Er overrasket over at SÅ mange angrer på noe i forhold til utdannelsen sin!? HAdde jga faktisk ikke trodd, trodde (naivt?) at de fleste var fornøyd jeg!

Personlig er jeg i alle fall meget fornøyd med mitt løp så langt. Tok et år etter vgs med full jobb og diverse kursing i hobbyene mine. Deretter begynte jeg på medisinstudiet og er nå snart ferdig. Har alltid visst hva jeg ville bli, men tok likevel et friår for å tjene litt penger og få litt erfaring fra helsevesenet. I ettertid tror jeg det var veldig lurt. Det er selvsagt tyngre stunder(særlig i heftige eksamensperioder) at jeg lurer på om dette virkelig ER det rette, men så snart eksamenen er unnagjort og jeg har OVERLEVD - er jeg sikker på at det er dette jeg vil. Og nå som jeg har fått lisens og begynt å jobbe som det jeg utdanner meg til i tillegg er jeg sikker. Tøft - ja, krevende - ja, slitsomt - ja - men kunne ikke tenke meg et bedre yrke i hele verden likevel.

Et lite ord til slutt da; jeg har en ganske bastant mening om at man skal være fornøyd med det man bestemmer seg for. Har jeg bestemt meg for noe, så fokuserer jeg på det positive med det jeg har gjort, i stedet for å tenke hva som evt kunne vært bedre om ting var sånn og sånn og sånn. Ting er ikke sånn nå, og det hjelper ikke om jeg er misfornøyd. Har jeg en positiv innstilling er sjansene for at jeg liker valget mitt mye større! :-)

[Gjest Caya]

Jeg angrer på at jeg gikk på medier og kommunikasjon på vgs i stedet for allmenn. Jeg endte opp med å hate alle mediefagene etterhvert og det eneste som var gøy på skolen var allmennfagene vi måtte ta. Synes det er utrolig synd at jeg ikke har mer realfag for det er jeg egentlig både flink i og interessert i.

Det morsomme med tråden er jo at folk gjerne angrer på motsatte ting. Noen angrer på at de begynte på allmenn, jeg på det motsatte.

Endret 18. april 2009 av Caya

[Gjest Gjest]

At jeg begynte på allmenn.

Følte jeg "måtte" for å slippe mas, men ble bare sykere av det. Gikk lenge nok til at jeg trolig har kastet bort et år av "VGS-retten" min.

Burde heller ha ventet de årene jeg trengte for å bli frisk, og så begynt på VGS når jeg var klar.

Men alt i alt har det gått bra. Er totalt ufaglært, har en jobb jeg stortrives i, og håndterer greit, så livet har heldigvis gått seg til (Nå er det bare å håpe at omgivelsene til å slutte å "mase" på at jeg ikke skal ta til takke med den jobben jeg har, men heller utdanne meg videre. Det tar jeg, eventuelt, når jeg er klar for det.)