Lille katts potespor

[*Joyce*]

Så koselig med en oppdatering fra deg! Høres ut som om det står bra til, godt å høre! Høres deilig ut å bli litt mer seg selv igjen, og ikke minst å være fornøyd med at dere har fått de barna dere skal ha.

[Trekkoppfuglen]

Må ha deg på Mine innlegg.

[lille katt]

Må ha deg på Mine innlegg.

Da må jeg kanskje oppdatere også, da .

Skal på helsestasjonen i morgen, blir artig å se hvor mye lillebror har vokst siden sist. Vekstkurven flatet heldigvis ut da jeg sluttet å amme, så han har ikke blitt nevneverdig feitere av MME . Han ser ihvertfall veldig stor ut. Det ser helt rart ut når mannen bærer ham rundt - blir som å bære en toddler i babystilling, liksom. Han er litt som en sånn maine coon-katt .

Ellers er jeg temmelig mye svimmel for tiden. Ikke svimmel som i at rommet snurrer rundt, men som i at jeg føler at balansen svikter litt innimellom, hvis jeg flytter hodet i enkelte vinkler. Det har vart i månedsvis, men jeg har lagt det litt på slitenhet og barseltid. Nå føler jeg at barseltiden er over (merket at tåken letnet for en måneds tid siden), og jeg er ikke særlig sliten heller. Får nok med søvn, egentlig. Og jeg er svimmel nesten hele dagen, uavhengig av hvor sliten jeg føler meg.

Er litt usikker på om det er noe man går til legen med, eller om man bare blir oppfattet som hypokonder når man kommer med noe så uspesifikt. Det er jo ikke smertefullt eller noe, og jeg er ikke veldig bekymret for at jeg lider av noe alvorlig, men det er plagsomt i hverdagen likevel. Jeg har hatt noen tilfeller av "krystallsyke" det siste året, så jeg lurer jo litt på om problemet ligger inni øregangene, og om det i tilfelle er noe å gjøre med det.

Æsja. Får tenke litt på det, eller kanskje bare bestille en time og se det an. Får jo ikke time før om leeeenge uansett .

[lille katt]

Nå har jeg til og med mistet meg selv fra "mine innlegg". Seriøst, den der "mine innlegg"-funksjonen er håpløs. Mister støtt og stadig dagbøker derfra, og nå også min egen.

Må bare fortelle om en snedig sammenheng vi nettopp har opplevd her hjemme. Lillebror har vært übersupergulper av øverste klasse. De to eldste var også gulpebarn, men lillebror har vel gulpet mer på disse månedene enn de to andre gulpet tilsammen . Å herlighet som vi har tørket gulp. På helsestasjonen ble vi rådet til å prøve NAN HA-1 for å se om det hjalp. Joda, vi kjøpte en pakke, og jammen ble det ikke mindre gulping. Lillebror syntes til og med det var hyggeligere å ligge på magen, så det virket som om han fikk mindre ubehag generelt.

Det snedige er at vi ikke hadde åpnet pakken . Og takk og pris for det. Tenk om vi hadde servert NAN HA, og opplevd denne endringen! DET hadde blitt dyrt det! Da hadde vi jo selvsagt trodd at det var endringen i kosten som var greia. Jeg fikk heldigvis levere tilbake pakken på apoteket , så da kan vi fortsette med Hipp (som jammen er dyrt nok!).

[Saeria]

[lille katt]

Der var du ja! Er det liv hos deg, eller har du også falt ut av Mine innlegg?

[Saeria]

er rolig hos meg...

[lille katt]

er rolig hos meg...

Rolig hos deg, du liksom .

Jeg bør virkelig IKKE stole på Mine innlegg-funksjonen.

Apropos kvalme hos deg, så er det kvalme her også. Men definitivt IKKE baby-kvalme. No more - ever . Det gynger og gynger i hodet mitt, og jeg blir sakte men sikkert sprø. Har prøvd akupunktur og kiropraktor med alt fra ingen effekt, uviss effekt, kanskje litt effekt, til forverring. Så jeg er ikke helt fornøyd... Skal skaffe meg henvisning til en ØNH-lege i byen som er flink på ubalanse i balansen .

Endret 22. september 2011 av lille katt

[Saeria]

Huff.Håper du blir kvitt plagene. Her gjør Postafen bare vondt verre, men afipran hjelper en del.

[lille katt]

Nå har jeg falt ut fra Mine innlegg - igjen .

Fra min lille verden - eller Lille katt forteller om sine helseplager - så tror jeg jammen jeg har klart å få meg litt PMS også, når jeg først er i gang .

Tror ikke jeg har hatt PMS før, men det er jo mulig. Jeg har ikke brukt hormonell prevensjon på ca. 10 år, men de siste fem årene har jeg jo stort sett vært gravid eller ammet, så jeg har ikke hatt så mange sykluser. Nå har jeg hatt to sykluser siden siste fødsel, og forrige runde var som følger: Jeg gikk rundt og var KRAFTIG irritert i et par uker. VELDIG irritert, var irritert allerede når jeg sto opp, og glefset til de stakkars barna hele tiden. Jeg trodde kanskje jeg var sliten og lei av all gyngingen. Men så begynte jeg å bli trist og lei! Gikk her hjemme og gråt og var fortvilet. Følte ikke at jeg mestret noenting. Husker at jeg tenkte "gud, holder jeg på å bli deprimert?" og var litt overrasket over meg selv. Så kom mensen, og jeg gråt og var nedfor. Men på mensens dag 2 våknet jeg og var plutselig helt i harmoni. Det mest påfallende, som jeg la merke til umiddelbart etter at jeg hadde stått opp, var at jeg ikke var irritert i det hele tatt. Ikke på barna som sutret, ikke på babyen som gulpet over hele meg. Jeg tok det hele påfallende rolig. Følte meg skikkelig harmonisk og fornøyd med livet. Og så gikk det et lys opp for meg...

Nå er jeg på dag 11 i syklusen, og begynner å kjenne irritasjonen komme snikende. Jeg vet at jeg nærmer meg eggløsning, og har vært litt "snappy" til ungene (og mannen) i dag. Jeg må VIRKELIG skjerpe meg de neste ukene slik at det ikke blir slik som sist!

Men sånn kan man vel ikke gå rundt og ha det? Stakkars ungene mine kan jo ikke vokse opp med en sånn PMS-mamma? Må jeg virkelig vurdere hormonell prevensjon, altså, etter ti års frihet...

[Saeria]

Uff. Er det sånn, ville jeg vurdert å snakke med legen for å få vurdert alternativer.

[lille katt]

Huff ja. Får se hvordan denne syklusen utarter seg.

Nå ligger lillebror på gulvet og jodler "ma-ma, ma-maaa" mens han smiler stolt til meg" .

[*Joyce*]

Uff, PMS er noe herk! Jeg har vel i grunnen konkludert med at jeg nok fungerer best på hormoner når jeg ikke er gravid eller ammer. Trist, men sant... Så jeg ser nesten frem til å kunne begynne å bruke p-ring igjen om halvannet år eller så, for livet med "vanlig" mens er ikke noe jeg liker.

Han høres så skjønn ut!

[lille katt]

Uff, PMS er noe herk! Jeg har vel i grunnen konkludert med at jeg nok fungerer best på hormoner når jeg ikke er gravid eller ammer. Trist, men sant... Så jeg ser nesten frem til å kunne begynne å bruke p-ring igjen om halvannet år eller så, for livet med "vanlig" mens er ikke noe jeg liker.

Han høres så skjønn ut!

Han er det! Jeg kjenner at jeg koser meg betraktelig mer nå. Har måttet jobbe litt med meg selv i forhold til det - jeg gikk en stund rundt og deppet litt (kanskje det var PMS-relatert) fordi jeg ikke følte at jeg koste meg i permisjonen. Nå har jeg blitt litt flinkere til å legge merke til hva som faktisk er hyggelig i løpet av dagen - og ikke minst å være bevisst på at det faktisk går an å nyte livet og kose seg med babyen selv om det gynger i hodet mitt!

Lillebror har blitt så mobil, han åler seg litt, men bruker mest rulling og spinning-rundt-sin-egen-akse til å komme seg rundt. Og han kommer virkelig langt! Må finne frem trappegrinda snart.

[Saeria]

Lillebror høres herlig ut.

[lille katt]

Skal vel ikke klage over trebarnslivet når lillebror sover til 0745, og de andre til 8 og halv 9 .

Lillebror er SULTEN for tiden! Etter en lengre periode med grøtvegring (har spist litt motvillig), sluker han nå en hel porsjon på ettermiddagen. De siste dagene har han begynt å klage veldig etter morgenmelken, og har villet ha neste porsjon bare et par timer etterpå, så da har vi gitt han litt fruktmos som har gått rett ned. I dag knertet han en hel grøtporsjon bare en liten stund etter morgenmelken. Ser ut som om han skjønner at fast føde er tingen .

Får håpe det går bedre med dagsovingen når han får mer mat .

[Pupsilure]

Hei

Har lyst til å følge med i dagboken din. Må si du er tøff som har fått tre såppas tette barn Her er vi litt avskrekket etter førstemann, og blir nok noen år til det kommer en til

[lille katt]

Hei

Har lyst til å følge med i dagboken din. Må si du er tøff som har fått tre såppas tette barn Her er vi litt avskrekket etter førstemann, og blir nok noen år til det kommer en til

Hyggelig!

Jeg er ikke så superflink til å oppdatere, da. Men joa, det har kanskje ikke vært bare-bare å få tre tette. Eller - på noen områder har det egentlig gått riktig så greit. Det var ikke så stor overgang som fryktet. Jeg var forberedt på at det skulle bli slitsomt med tre, men jeg var overhodet ikke forberedt på at jeg selv skulle bli så sliten. Heldigvis har vi fått godt med søvn i spedbarnsperioden, men barseltiden var mye verre enn jeg hadde sett for meg. De første seks ukene var kjempegreie (ihvertfall etter at jeg hadde kommet meg sånn noenlunde etter fødselen, noe som tok to uker), men så begynte det å gå nedover. Da lillebror var 3 måneder satt jeg og ammet konstant og var så sliten at jeg lurte på om jeg ville makte å trille bort til nærbutikken. Det ble absolutt bedre da jeg sluttet å amme. Men så har vi hatt en periode med mye stress, og jeg har hatt flere runder med magekatarr. Først da babyen var fem måneder kjente jeg at tåka begynte å letne. Men så har jeg hatt disse svimmelhetsgreiene som bare har ligget oppå og tæret hele tiden. Jo, og så har jeg jammen begynt å få PMS i tillegg .

Det var altså en strek i regningen, og noe jeg ikke var forberedt på, at man kunne få ymse plager og greier i tillegg til å ha liten baby og to andre barn. Og da blir plutselig situasjonen litt mindre overkommelig.

Ting er forøvrig mye bedre nå, da. Jeg har vært helt greit opplagt de siste to månedene, og slett ikke dørgende sliten slik jeg var tidligere. At det gynger i hodet mitt konstant, klarer jeg på en måte å leve med.

Men hvordan har ditt første babyår vært, pupsilure, siden dere er litt avskrekket?

[Pupsilure]

Hyggelig med en oppdatering av hvordan ting har vært, siden jeg ikke har fulgt med før nå Har ikke fått tid til å lese så mye bakover i boka heller... Men skal prøve å få til det

Vi fikk en baby som gråt veldig mye de første månedene, og mannen min har taklet det svært dårlig. Han visste ikke at babyer kan gråte selv om de har fått bleie, mat, søvn, kos osv Så han fikk seg et lite sjokk da vår sønn hylte og hylte i timesvis Han hadde aldri tatt i en baby før vi fikk sønnen vår, det hadde nesten ikke jeg heller Selv om vi er 27 og 28 år.

Han hadde nakkelåsning, og gikk til behandlinger for dette. Så kan hende at det var litt av grunnen til at han gråt så mye, han er fortsatt littegranne skjeiv i nakken, men har akkurat sluttet med behandlinger. Det har også vært mye problemer med søvn, og en evig kamp å få han til å sove, helt til det løste seg over natten ( ) da han var 9 mnd og begynte å sove natta gjennom.

Og nå er han en veldig snill og god (men bestemt) fyr som sover fra 19-ca 08 hver dag. Han er kjempeglad i mat, og leker, og nysgjerrig på alt som skjer. Vi har hatt mye pass til han fra han var nyfødt, så han er veldig sosial, og ikke redd for å være med folk han ikke ser så ofte Og en skikkelig barnehagegutt!

Jeg håper det blir flere barn på oss med tiden, men det blir ikke enda. Jeg vil begynne å prøve aller tidligst til sommeren, mens mannen vil vente noen år Jeg har egentlig lyst til å flytte først, for jeg lurer på hvordan det skal gå at storebror deler soverom med babyen

Har barna dine hvert sitt rom? Vekker de hverandre?

Hvordan går det med bilseter og barnevogner i bilen? Får du plass til alt? (Det er sånne småting som jeg tenker endel på Hvordan skal jeg få til det praktiske når jeg en dag får flere barn )

[Saeria]

Vi har jo en veldig grei gutt, som faktisk ikke var så vanskelig som babay, men ble avskrekket for det om. Tror rett og slett det var overgangen, og mulig litt lett fødselsdepresjon som gjorde det for meg/oss. Men så kom tanken om nummer to rett før gutten ble to år, og vips så var jeg gravid!