Lille katts potespor

[lille katt]

Hyggelig med en oppdatering av hvordan ting har vært, siden jeg ikke har fulgt med før nå Har ikke fått tid til å lese så mye bakover i boka heller... Men skal prøve å få til det

Vi fikk en baby som gråt veldig mye de første månedene, og mannen min har taklet det svært dårlig. Han visste ikke at babyer kan gråte selv om de har fått bleie, mat, søvn, kos osv Så han fikk seg et lite sjokk da vår sønn hylte og hylte i timesvis Han hadde aldri tatt i en baby før vi fikk sønnen vår, det hadde nesten ikke jeg heller Selv om vi er 27 og 28 år.

Han hadde nakkelåsning, og gikk til behandlinger for dette. Så kan hende at det var litt av grunnen til at han gråt så mye, han er fortsatt littegranne skjeiv i nakken, men har akkurat sluttet med behandlinger. Det har også vært mye problemer med søvn, og en evig kamp å få han til å sove, helt til det løste seg over natten ( ) da han var 9 mnd og begynte å sove natta gjennom.

Og nå er han en veldig snill og god (men bestemt) fyr som sover fra 19-ca 08 hver dag. Han er kjempeglad i mat, og leker, og nysgjerrig på alt som skjer. Vi har hatt mye pass til han fra han var nyfødt, så han er veldig sosial, og ikke redd for å være med folk han ikke ser så ofte Og en skikkelig barnehagegutt!

Jeg håper det blir flere barn på oss med tiden, men det blir ikke enda. Jeg vil begynne å prøve aller tidligst til sommeren, mens mannen vil vente noen år Jeg har egentlig lyst til å flytte først, for jeg lurer på hvordan det skal gå at storebror deler soverom med babyen

Har barna dine hvert sitt rom? Vekker de hverandre?

Hvordan går det med bilseter og barnevogner i bilen? Får du plass til alt? (Det er sånne småting som jeg tenker endel på Hvordan skal jeg få til det praktiske når jeg en dag får flere barn )

Skjønner godt at det ble voldsomt! Er jo viktig å nyte den tiden da alt "går på skinner" også før man kjører på med nytt svangerskap.

Akkurat det med soverom og vekking har vært noe av det kinkigste her hos oss. Eldstejenta (som var 2 da mellomste kom) ble ofte vekket gryyytidlig av en lys våken og jodlende baby. Og det samme nå - mellomste vekkes av lillebror. Mange toåringer sover lett, og det skal ikke så mye knirking i trappa til før de våkner... Vi har ikke hatt dem på samme rom, men vegg i vegg. Det er lett å bli stresset når babyen våkner klokka seks, og jodler så høyt at man hører bevegelse i naborommet...

Eldstejenta, som nå er 4,5, sover som en stein selv om babyen hyler.

Det praktiske ordner seg som regel. Vi hadde en bitteliten bil (firedørs sedan med koffertlokk) helt til vi fikk nr. 3 - da gikk vi for syvseter . Vi fikk altså plass til unger og vogn i den lille bilen, men det gikk ikke inn en femte person.

Vi har jo en veldig grei gutt, som faktisk ikke var så vanskelig som babay, men ble avskrekket for det om. Tror rett og slett det var overgangen, og mulig litt lett fødselsdepresjon som gjorde det for meg/oss. Men så kom tanken om nummer to rett før gutten ble to år, og vips så var jeg gravid!

Huff ja, det der er så individuelt! Mange får sjokket med nr. 1 (uansett om babyen er slik eller sånn), mens vi ble overveldet først når nr. 2 kom. Vi hadde en sånn superlett førstebaby som man hører om . Sov og sov og sov og sov. Spiste fort (ammet bare 5-10 minutter) og sov videre. Blid og glad dagen lang. Nesten aldri utilpass. Det var rett og slett helt utrolig enkelt å få baby. Derfor ble overgangen til nr. 2 ganske stor . Da var det helt overveldende å skulle dele oppmerksomheten. Fikk mye dårlig samvittighet fordi babyen ble liggende mye for seg selv, mens jeg måtte følge toåringen rundt i huset på ymse prosjekter.

Endret 16. oktober 2011 av lille katt

[Saeria]

Her vil jo G være passert 2,5 år, og da begynner barn å komme litt dithen at de hører litt på de voksne. For all del, han hører nå også, men impulskontrollen er jo ikke helt under kontroll. Stort sett er han verdens greieste gutt, og jeg synes det har blitt mer og mer givende ettersom han har vokst til. 2år er en nydelig alder på mange måter. Slitsom, men herlig. Vi er velsignet med et barn som har vært tidlig ute med språket, noe som har lettet kommunikasjonen. Vi kan ha fine samtaler med han nå, og har kunnet hatt det en god stund i grunnen.

Jeg gleder meg mer til baby også nå, selv om det kan hende dette blir en mer krevende en *håper på ny drømmebaby*. Nå kan vi spedbarn, og vil være roligere i forhold til det meste, vel vitende om at det meste går seg til, og ikke minst har vi en forsterket trygghet på vår tilnærming som foreldre. Jeg er glad jeg ikke fikk G før jeg gjorde, for da hadde jeg nok vært mye mer usikker. Å få han når jeg var nær mine 30, gjorde at jeg var mye tryggere på mine valg, selv om noen var "utradisjonelle" eller gikk tvert mot hva de såkalt "gode råd" sa, eller helsesøster som var utdatert anyways.

[lille katt]

av utdaterte helsesøstre (er dessverre en del av dem...)

Enig i at 2-års-alderen er herlig. Og det skjer så utrooolig mye positiv utvikling mellom 2 og 2,5. Språket eksploderer, mye av trassen (eller mer riktig sagt: frustrasjonen og fortvilelsen) forsvinner fordi barna klarer å uttrykke seg, de skjønner mer, og de begynner å fundere over verden. Magisk .

A har blitt utrolig flink til å snakke dette halvåret. Nå klarer hun å forklare det meste, og det beste av alt - hun klarer å uttrykke at hun ikke finner ordene: "jeg klalel ikke siiii!". Det hjelper veldig på hennes frustrasjon, for da kan vi hjelpe henne med å finne ut av ordene.

Og så begynner hun å skjønne hvordan ting henger sammen, og spør mye mer om hvor vi skal, hvorfor det etc. Det kommer nye, små erkjennelser hele tiden .

[Pupsilure]

Det var nok mye det med overgangen, for oss også. Men jeg sier til mannen at vi får ikke sove i helgene uansett om vi har en eller to unger Snakket litt med han i stad, og han sa at han takler dårlig å ikke kunne sove til 12 hver helg og ferier. Helt enig i at det er kjedelig, men nå har jeg begynt å våkne i 8 tiden på sovedagen min også jeg da, lysvåken Jeg syns også det har gått endel utover forholdet vårt å få barn, og det liker jeg dårlig Vi snakker stort sett bare om sønnen vår. Og jeg merker at mannen ikke er viktigst for meg lenger Jeg pleier ikke forholdet på samme måte som før. Kanskje det første året er tøffest, jeg håper det

[lille katt]

Småbarnsperioden slipper man ikke unna nei, enten man har ett eller to (eller flere barn). Og det er jo mulig å stå opp med barna annenhver dag i helger og ferier.

Jeg kan godt skjønne at enkelte velger å få bare ett barn, men samtidig er søsken så utrolig verdifullt!

Samlivet forandrer seg absolutt. Men det viktigste er kanskje at man erkjenner at det bare er slik. Vi snakker også nesten bare om barna, og når alle er i seng sitter vi oftest med hver vår PC uten å snakke i det hele tatt . Er så deilig med stillheten i huset. Og mannen min er ikke viktigst lengre, slik du også skriver. Men jeg er ikke så bekymret for det, egentlig. Har uansett lyst til å bli gammel sammen med ham .

Edit: og ja, det blir lettere. Det dukker nok opp nye utfordringer i alle aldre, og jeg vet svært lite om hva som venter oss fra femårsalderen og oppover, men jeg tror nok likevel babytiden er en av de tøffeste periodene for mange - kanskje for de fleste.

Endret 17. oktober 2011 av lille katt

[lille katt]

Da har jeg vært hos ØNH-lege, og fått påvist det jeg egentlig visste fra før: krystallsyke. Men det var greit å få det undersøkt og bekreftet. I tillegg har jeg sinnsykt dårlig balanse . Strøk på første testen hos legen - jeg klarer altså ikke å stå på gulvet med helt samlede ben, armene inntil kroppen og lukkede øyne. Det tragiske oppi dette er at jeg helt uvitende har opprettholdt balanseproblemene i flere måneder fordi jeg alltid holder meg fast i noe når jeg er ute og går. Jeg er nesten aldri utenfor huset uten enten barnevogn, bil eller handlevogn. Som legen sa, det blir som å gå med rullator.

Så nå må jeg ut hver dag uten vogn, noe som er lettere sagt enn gjort. Prøvde med E i meitai i går, men det blir for hardt for ryggen. Var på 6-måneders-kontroll i dag, og han har nå bikket 10 kg. Tungt å bære på!

I morgen skal jeg til balansefysioterapeut, det blir forhåpentligvis bra. Håper jeg kan redusere plagene en del, for nå har det vart lenge nok.

Endret 20. oktober 2011 av lille katt

[*Joyce*]

Off... Så kjedelig! Men greit å få en diagnose, ja. Hvor lenge må du regne med at det varer?

Knyter du ham langt nok opp på ryggen? Jeg synes ikke ryggbæring er tungt i det hele tatt (og Turnerose veier vel en 17 kg nå), men meitaien må være riktig knytt og passe godt. Rop ut om du f.eks. vil komme hit og prøve litt forskjellig - vi har en hel del liggende. Ikke så mye ferdigkjøpt, da, men hjemmesydd som jeg har mønstre på!

God bedring - håper du får litt utav balansefysioterapitimen i morgen! (For et ord! )

[lille katt]

Off... Så kjedelig! Men greit å få en diagnose, ja. Hvor lenge må du regne med at det varer?

Knyter du ham langt nok opp på ryggen? Jeg synes ikke ryggbæring er tungt i det hele tatt (og Turnerose veier vel en 17 kg nå), men meitaien må være riktig knytt og passe godt. Rop ut om du f.eks. vil komme hit og prøve litt forskjellig - vi har en hel del liggende. Ikke så mye ferdigkjøpt, da, men hjemmesydd som jeg har mønstre på!

God bedring - håper du får litt utav balansefysioterapitimen i morgen! (For et ord! )

Takk . Jeg har jo gått med dette siden slutten av mai, men jeg har jo ikke hatt noe behandling. Skal gjøre noen hjemmeøvelser som skal riste krystallene ut av buegangene i det indre øret, forhåpentligvis hjelper de etterhvert. Jeg har trøbbel i den horisontale buegangen (blir uvel når hodet bøyes fremover, fordi krystallen da "tipper" utfor), og de er litt kinkige å få på plass, men jeg håper det blir bedre etterhvert. Ellers er jo dessverre krystallsyke noe som kan komme og gå resten av livet, pga. degenerasjon i det indre øret .

Jeg bærer lillebror på magen, det er derfor det blir tungt. Synes han er for liten til å være på ryggen enda. Jeg kan ikke se ham, og han får ikke samme muligheten til å skjerme seg.

Har prøvd Manduca, syntes ikke det var så mye lettere enn meitai, egentlig. Har også en ringslynge som jeg endelig har begynt å få dreisen på, men den egner seg jo ikke til tur.

[*Joyce*]

Æsj, så kjedelig at det kan komme tilbake. Krysser fingrene for at det går fort over og at du aldri får det igjen!

Ah, du bærer på magen, ja - da forstår jeg det litt bedre. Jeg vil påstå at han er stor nok til å sitte på ryggen, altså. Det med skjerming tror jeg går helt fint, Turnerose bare legger seg inntil nakken min og lukker øynene når hun har fått nok av verden. Også kan du kjøpe deg "bakspeil"! Veldig hendig! De har pleid å ha på Bæreglede ved Ullevålsveien. Rett rundt hjørnet for Babyshop der...

[iingvild]

Må legge igjen et lite spor her. Håper du blir bedre når du ikke triller like mye, men er ikke lett når du må ha med minstemann.

Her har ikke minstemann blitt båret så mye, og han sovner nå ikke i maitai, håper det går seg til!

Håper du ellers har en fin dag!

[Saeria]

Innom med en siden alt det kloke har blitt sagt.

[lille katt]

Æsj, så kjedelig at det kan komme tilbake. Krysser fingrene for at det går fort over og at du aldri får det igjen!

Ah, du bærer på magen, ja - da forstår jeg det litt bedre. Jeg vil påstå at han er stor nok til å sitte på ryggen, altså. Det med skjerming tror jeg går helt fint, Turnerose bare legger seg inntil nakken min og lukker øynene når hun har fått nok av verden. Også kan du kjøpe deg "bakspeil"! Veldig hendig! De har pleid å ha på Bæreglede ved Ullevålsveien. Rett rundt hjørnet for Babyshop der...

Joda, han er absolutt stor nok til å sitte på ryggen, men jeg har bare ikke "tatt steget". Og han gulper jo fortsatt MYE, da. Har ikke lyst på spygulp nedover nakken .

Må legge igjen et lite spor her. Håper du blir bedre når du ikke triller like mye, men er ikke lett når du må ha med minstemann.

Her har ikke minstemann blitt båret så mye, og han sovner nå ikke i maitai, håper det går seg til!

Håper du ellers har en fin dag!

Vet du, den dagboka di er jo ALDRI på Mine innlegg??! Den forsvinner jo bare! Til og med min egen dagbok faller ut da, så den funksjonen er ikke helt optimal .

Det med trillingen er mest for balansetrening, men forhåpentligvis blir funksjonen generelt bedre hvis balansen blir bedre. Får se hva fysioterapeuten sier i morgen .

Innom med en siden alt det kloke har blitt sagt.

God du . :klemme:

[lille katt]

Nå er lillebror 7 måneder, og i dag er første dagen hvor han har hatt normal dagsoving. To timers formiddagslur, og nå har ettermiddagsluren foreløpig vart én time. Tør forøvrig ikke håpe at det varer, for det gjør det aldri .

Ellers har jeg vært hos behandling for denne krystallsyken, da. Var veldig oppløftet etter timen hos fysioterapeut. Hun manøvrerte meg rundt for å "tømme" krystallene ut av buegangene. Men jeg har ikke merket særlig bedring , og har vært litt oppgitt og lei meg på grunn av det. Er redd dette skal bli skikkelig langvarig...

[lille katt]

Sutreinnlegg

Livet er skikkelig kjipt for tiden. Har som nevnt merket lite bedring av "krystallmanøverene". Og det har på ingen måte bidratt positivt at jeg har vært midt i en ny PMS-runde med en klassisk rett-før-mensen-superdepresjon. Jeg var en tur på Ikea i går kveld, for å komme meg ut litt uten vogn. Men jeg ble rett og slett ekstremt kvalm av å gå rundt der og kikke - måtte til og med sette meg ned litt på en pall i den ene avdelingen for å hente meg inn, det var like før jeg kastet opp. Rett og slett skikkelig bilsyk av mine egne bevegelser. Gråt som en gærning i bilen på vei hjem (bilkjøring går nemlig skikkelig bra!), og var fullstendig på tuppa da jeg kom hjem. Og den kvalmen satte seg skikkelig. Har vært helt lammet av kvalme i hele dag, mannen min måtte være hjemme fordi jeg ikke hadde nubbesjans om å ta meg av verken baby eller storesøsken. Måtte rett og slett ringe fastlegen for akuttime for å få kvalmestillende, og satt hos fastlegen og gråt min nød. Hun ble litt paff, for jeg har jo ikke vært hos henne med denne krystallsyken. Fikk ihvertfall resept på Afipran, og Stemetil til å ha i bakhånd. Den første Afipranen hjalp litt, men ikke den neste . Har stort sett ligget på sofaen og småsovet hele dagen. Jeg gikk en tur på ettermiddagen etter den første Afipranen, og det trigget kvalmen igjen. Nok en gang ble jeg utrolig bilsyk av mine egne bevegelser....

Nå i kveld har kvalmen letnet litt, etter et laaangt døgn med mer intens kvalme enn jeg kan huske å ha hatt noensinne.

Jeg er så LEI! Før jeg kom til ØNH-legen var jeg jo bare moderat plaget med svimmelhet, men etter at jeg har begynt behandling har jeg jo blitt helt satt ut av spill . Hvor skal dette ende?

[*Joyce*]

[lille katt]

Takk... "Life is a rollercoaster...", eller var det Kaffekoppene, eller SpinSpider? Antakelig ligner det vel mest på Kanofarten, blæææææ!

[Saeria]

[iingvild]

[lille katt]

Takk .

Kan melde om at Stemetil har gjort susen, det har tatt knekken på kvalmen, og litt av svimmelheten også. Så nå har jeg vært normalt oppegående i dag.

Får fortsette tappert med manøvreringen, og time hos ØNH neste fredag...

[Pupsilure]

Ojda, dette hørtes fælt ut!! Godt å høre at du har fått medisin som fungerer!