Glabarn?

[GlaJenta88]

Oi!

Jeg må innrømme at jeg trodde jeg kom til å skrive prøverdagbok lenge før jeg skulle skrive en slik dagbok som dette. Og det regna jeg med kom til å skje om minst tre år, men her sitter jeg da. Har akkurat testet positivt. Vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg eller ikke. Denne dagboken blir nå bare et utløp for det jeg tenker akkurat nå, og jeg burde vel strengt tatt ha skrevet den i Word istedet. Men nå har jeg starta.

Denne syklusen har jeg startet på Vitex, da. Helsekost som skal stabilisere syklusen. Haha, den skal fungere på lang sikt, men neppe så lang sikt som dette. Jeg har igrunn ikke forventet mens før i morgen eller torsdag, men så drømte jeg så rart at magen vokste i natt, så jeg fikk ikke ro før jeg tok en test. Må innrømme at jeg ikke fikk mer ro nå.

Det er tusen tanker som spinner rundt oppe i hodet mitt nå. Jeg er redd for å miste og jeg er redd for å beholde. Jeg vet ikke om jeg skal stole på den testen, men så er jo en strek en strek på disse graviditetstestene. En ting er sikkert da. Da søker jeg ikke deltidsstudium, men fulltid til høsten. Er jeg heldig rekker jeg å bli ferdig med alle eksamene før eventuell fødsel. Kjære tid. Nå har jeg planlagt helt frem til desember allerede, og jeg er litt over 4 uker (?) på vei?

Merker at jeg må passe på for å ikke google meg ihjel, men har funnet terminkalkulator da. Fullgått 4+2, termin 11. desember. Jeg har alltid tenkt at jeg ikke vil få barn så sent på året. Fordi jeg, med mine 21 år, ikke har opplevd så mye positivt med det å være født sent på året. Type siste som får mopedlappen, billappen, kommer inn på utesteder og får kjøpe alkohol. Haha, men så er det mange kloke damer der ute som har minnet meg på at når man passerer ca 23, så er det veldig positivt å være den yngste i flokken. Og det er jo da selve livet begynner, så det er heller noe positivt med denne julegaven. Hvis det blir sånn da.

Tror jeg må slutte å planlegge så mye. Forsøke å heller ta tingene som de er. Que será será. Uffameg, dette ble en merkelig og treig start på en tirsdagsmorgen.

Kan jo også nevne at jeg er student med deltidsjobb på sykehjem, samboer jobber fulltid. Vi kjøpte leilighet sammen i november 08, og har vært sammen i over 5 år. Jeg er sikker og trygg på han, og vi kommer til å takle dette fint. Likevel så var ikke dette meningen, og jeg lurer litt på hvordan samboer kommer til å takle denne nyheten. Kanskje jeg burde vente litt og se om noe skjer først. I hvert fall til etter den gutteturen hans i påsken? Da får han "en siste tur med gutta" før ansvaret treffer hardt og brutalt. Oi, det hørtes skumlere ut enn jeg mente. Men sant er det jo. Noen som har erfaringer med å bo trangt da? Vi har jo da nylig kjøpt denne leiligheten på litt over 50 kvm, ett soverom. Har planer om å bo her i hvertfall 2 år til. Har lest om andre som fint sover på samme soverom som barnet til barnet fyller 2 år?

Nei, dette ble mange rare tanker. I tillegg så har jeg alltid bestemt meg for å legge om kostholdet mitt den dagen jeg blir gravid. Så idag ble dagen da. Jeg har ikke direkte usunt kosthold, men hvis jeg vil kose meg så gjør jeg det. Samme om det er mandag eller fredag. Slutt på det nå altså. Også tror jeg at jeg vil begynne å svømme igjen. For det skader jo ingen Jaja, da var forsettene lagt, også får jeg se om det blir flere positive tester.

Håper neste innlegg blir mer sammenhengende.

[angara]

Så bra!

Spennende tid, dette. Jeg var der du er nå for en uke siden. Og har fremdeles ikke helt vent meg til tanken, men det er jo forhåpentligvis maaaaange uker og måneder igjen å gjøre det på.

Jeg har også begynt å spise litt sunnere (men koser meg med sjokolade hvis jeg vil det, uten å ha dårlig samvittighet), og har tenkt å bli flinkere til å gå tur. Men først må denne snøen og isen forsvinne fra fortauene....

Gratulerer så mye!

[GlaJenta88]

Hei Angara! Takk for kommentar på dette røret mitt Jeg klarer ikke helt å konsentrere meg om så mye annet enda. Men jeg har oppdaget at det er en helt jungel av internettsider som skal fortelle deg hvordan man skal og ikke skal være som gravid. Jeg visste ikke at man egentlig burde få i seg en hel liter med melk om dagen, for å dekke kalsium behovet f.eks. Men, man må holde seg unna helmelk, for det er visst ikke så bra. :klø: Nei, må nok ta dette ta dette med en klype salt tror jeg. Har heller ikke tenkt til å ta flere tester før torsdagsmorgen, da. Har bestemt meg for at hvis den fortsatt er positiv, da tror jeg på det. Og da tar jeg mest sannsynlig mer enn én også, kjenner jeg meg selv rett. Skal kjøpe Omega 3 og Folat nå idag, da. Bedre å være på den sikre siden der synes jeg.

Når det gjelder å gå tur så er jeg altfor dårlig på det selv. Liker godt å gå tur sammen med andre, men ikke alene. Burde kanskje ta med meg lydbok på iPoden og tusle meg en tur jeg også. Lurer på om jeg skal låne sykkelen til moren min også da, her er det nemlig bart på veiene!

[GlaJenta88]

Uff, har ligget og vridd meg i to timer snart. Valgte heller å stå opp og forsøke å rable ned noen tanker her istedet. Jeg har skikkelig vondt i korsryggen merker jeg, men om dette kommer av den positive testen i morges eller om det kommer av litt for myk seng, det vet jeg ikke. Uansett skal jeg forsøke å komme meg en tur i svømmehallen imorgen. Skal bli deilig med en lang svømmetur nå for å roe kroppen og tankene. I tillegg til vondt i ryggen, har jeg ganske ømme bryster. Det gjør faktisk litt vondt å ikke ha BH på merker jeg. Dette er vel i bunn og grunn et godt tegn. Har ikke fortalt det til sambo enda, da. Har hatt besøk siden han kom hjem fra jobben istad, og han gikk rett og la seg etter at søsteren hans hadde gått hjem. Er så usikker på når jeg skal fortelle det. Har jo bestemt meg for at jeg ikke skal teste før på torsdagsmorgen, men han skal jo på denne gutteturen i påsken. Jeg vet jo at han ikke kommer til å klare å fokusere på noe annet, ei heller være den kameraten han pleier å være, så hvorfor ødelegge den siste turen hans uten ansvar? Men, dette betyr at jeg må vente i nesten en og en halv uke med å fortelle han det. Vurderer å innvie ei venninne også, men er fortsatt noe usikker. Føler at jeg har behov for å snakke med noen om dette, men det er vel det forum er for? (Det er klart at jeg ikke innvier venninnen før samboer får vite det)

Lurer på om jeg skal ta meg en tur på biblioteket eller om jeg burde bestille time hos legen også. Kan jo bestille time hos legen etter testen på torsdag, kanskje. Men nå er det plutselig så lenge til torsdag.. Uff, jeg er heldig om jeg sovner i det hele tatt denne uken tror jeg.

Nei, det er tidlig opp imorgen tidlig. Jeg får forsøke igjen! Sov godt alle sammen!

[angara]

Er så usikker på når jeg skal fortelle det. Har jo bestemt meg for at jeg ikke skal teste før på torsdagsmorgen, men han skal jo på denne gutteturen i påsken. Jeg vet jo at han ikke kommer til å klare å fokusere på noe annet, ei heller være den kameraten han pleier å være, så hvorfor ødelegge den siste turen hans uten ansvar? Men, dette betyr at jeg må vente i nesten en og en halv uke med å fortelle han det. Vurderer å innvie ei venninne også, men er fortsatt noe usikker. Føler at jeg har behov for å snakke med noen om dette, men det er vel det forum er for? (Det er klart at jeg ikke innvier venninnen før samboer får vite det)

Husker at jeg var veldig spent og glad da jeg skulle fortelle min bedre halvdel om graviditeten. Jeg fant ut at jeg ikke skulle si noe, bare vise ham den positive testen med to striper.

Det var ikke helt vellykket. Han skjønte ingenting (tror ikke han skjønte hva denne test-dingsen var for noe, jeg hadde bare antatt at det var noe alle visste...) - og så måtte jeg begynne å forklare hva det var og hva stripene betyr, og så ble det nesten mer fokus på testens egenskaper og oppbygning enn det faktum at vi hadde klart å bli gravide.

Hvis jeg var deg, ville jeg ikke klart å la være å fortelle ham så fort som mulig. Kanskje han synes det er litt stas å dra på guttetur med en så stor hemmelighet?

Hm, nei, han blir vel glad uansett når han får høre det, tenker jeg

[Ms.Blaise]

Gratulerer så masse med graviditeten din!=)

Men er det ikke like greit å bare fortelle samboeren din det først som sist? SNu litt på flisa. Om situasjonen var omvendt (haha, ja jeg VET at det er umulig, men follow me anyway), ville ikke du blitt litt skuffa om han hadde holdt noe SÅ viktig skjult for deg i over 1 uke?

Personlig hadde jeg ikke klart det. Men for all del, det er jo ditt valg, du som faktisk kjenner ham=) hehe

Dette kommer til å gå kjempebra skal du se=) Å få barn er en stor velsignelse!

[GlaJenta88]

Husker at jeg var veldig spent og glad da jeg skulle fortelle min bedre halvdel om graviditeten. Jeg fant ut at jeg ikke skulle si noe, bare vise ham den positive testen med to striper.

Det var ikke helt vellykket. Han skjønte ingenting (tror ikke han skjønte hva denne test-dingsen var for noe, jeg hadde bare antatt at det var noe alle visste...) - og så måtte jeg begynne å forklare hva det var og hva stripene betyr, og så ble det nesten mer fokus på testens egenskaper og oppbygning enn det faktum at vi hadde klart å bli gravide.

Hvis jeg var deg, ville jeg ikke klart å la være å fortelle ham så fort som mulig. Kanskje han synes det er litt stas å dra på guttetur med en så stor hemmelighet?

Hm, nei, han blir vel glad uansett når han får høre det, tenker jeg

Uffda, at ikke mannen forstod seg på testen! Da ble jo hele øyeblikket litt mer teknisk enn koselig Jeg er fortsatt usikker på når jeg skal fortelle han det. Egentlig ville jeg jo fortalt han det igår, men det er bare det at han har gledet seg så utrolig lenge til denne turen, og jeg unner han så absolutt ingen bekymringer når han er avgårde. Det positive er jo at han da kan få samlet tankene sine uten innflytelse fra meg, men jeg vet at denne nyheten kommer til å komme som et sjokk. Jeg håper og tror at han kommer til å glede seg han også, men jeg tror han kommer til å bruke lenger tid enn meg på det. Han har det med å gå i seg selv og bli litt mutt og rar når det er et eller annet som skjer. Det er klart, noe slikt som dette har jo aldri skjedd oss før heller da!

Gratulerer så masse med graviditeten din!=)

Men er det ikke like greit å bare fortelle samboeren din det først som sist? SNu litt på flisa. Om situasjonen var omvendt (haha, ja jeg VET at det er umulig, men follow me anyway), ville ikke du blitt litt skuffa om han hadde holdt noe SÅ viktig skjult for deg i over 1 uke?

Personlig hadde jeg ikke klart det. Men for all del, det er jo ditt valg, du som faktisk kjenner ham=) hehe

Dette kommer til å gå kjempebra skal du se=) Å få barn er en stor velsignelse!

Takk takk! ♥

Jeg tror ikke jeg hadde likt at han hadde hatt en "hemmelighet" av denne størrelsesorden eller kaliber og ikke fortalt meg om det, nei! Vi har jo fleipa litt med at jeg vil ha så mange barn osv, og i tillegg så har vi mange tvillinger oppover i slektene, så det er jo genetisk mulig at vi opplever å få flerlinger også, og da har han svart ting som "Nei, så mange får du ikke osv." Da har jo jeg svart "at vi skal være heldige om vi får noen, og det er ikke akkurat du som kan bestemme det, osv" (Når sant skal sies så sier jeg idag, barnløs, at jeg vil ha 5 barn. Det er mulig dette endrer seg etter første svangerskap og fødsel ) Så han vet jo hva jeg synes om det å få barn, og dermed også hva jeg synes om abort for oss på det stadiet vi er i livet. Dette betyr jo ikke at han kommer til å hoppe i taket av glede for det. Til tross for at han vet hva jeg mener om det. Jeg har på følelsen av at han kommer til å fokusere mye på de negative sidene (type ansvarlighet osv), men jeg vet jo ikke, for jeg har jo ikke sagt noe enda.. Jeg har bestilt en T-skjorte til han hvor det står; "My boys can swim" på. Jeg tror kanskje det blir lettere å fortelle han det på den måten. Oppi har jeg bestilt et kort hvor det står noe sånt som; "Hei vennen! Vi skal bli foreldre i desember, vi. Gratulerer så mye! Jeg elsker deg, og jeg vet at dette kommer til å gå kjempefint. Også navnet mitt." Også tenkte jeg at jeg skulle vise han alle de positive testene. Spørsmålet er jo egentlig bare når. Han har jo fri denne helgen, men da jobber jeg. Kunne jo kanskje ha fortalt han det på fredagskveld. Da har han jo hele natten, helgen og tre dager på seg før han drar.

[Gjest Miam]

Hei!

Så du var gravid på et annet sted på forumet og ville bare gratulere Synes det er spennende å lese om deg og tankene dine siden vi er like gamle! Jeg har også en del babytanker surrende oppe i hodet. Den ene dagen har jeg kjempelyst på barn, og den neste er jeg engstelig pga. ansvar etc. Men uansett, tror jeg at du og din kjære kommer til å klare dette kjempebra. Det passer vel egentlig aldri å få barn, men de kommer jo alikevel! Usikker på om du burde fortelle det før han skal på tur, eller etter. Det er jo mulig han kanskje vil avlyse turen da, om du forteller det, men da ville jeg bare sagt at det fortsatt er kjempetidlig, og at dere kan prate masse om det når han kommer hjem. Det var vel tross alt ikke mange dagene han skulle være borte

Gleder meg til å følge deg fremover!

[Gjest imli]

Gratulerer

[FireFairy]

Gratulerer med graviditeten!

Hvis jeg var i dine sko, TROR jeg at jeg ville ventet til han kom hjem fra turen. Men han kom hjem lørdag og så fikk dere besøk søndag? (mener jeg leste om det et annet sted på forumet, men det er ikke sikkert det var deg, var bare masse som var likt) Hvis det er sånn da, så ville jeg fortalt det til han på lørdag når han kom hjem. Med mindre du tror han vil være der når du tar testen. Da kan du jo vente med å ta testen til han kommer hjem, og så tar dere sammen. Men jeg tror uansett jeg ville ventet hvis han er den typen som du forklarer, som blir litt innesluttet når nye ting skjer. Og dette er jo en stor ting, om enn gledelig, så vil det jo forandre livet deres.

Leste en annen plass her på forumet om hvordan fortelle far. Og der var det ei som hadde ordnet et pakke, med litt baby-tinger (smokker, tåteflasker etc) og med 2 graviditetstester oppi. Den ene hadde rosa sløyfe og den andre blå. Hvis du tar ClearBlue sine så slipper han å lure på hva strekene betyr, for der står det gravid eller ikke gravid. Jeg synes dette var et veldig godt råd og kommer absolutt til å gjøre det samme selv når jeg en gang blir gravid!

[GlaJenta88]

Heisann Miam!

Så koselig at du legger igjen spor etter deg! Jeg beklager de noe rotete innleggene lenger oppe. Det er så mange rare tanker og følelser som herjer kropp og sjel for tiden, og jeg forsøker så godt jeg kan å sette ord på dem. Det er neimen ikke så lett! Jeg fortalte samboer istad at jeg lurte på om jeg kanskje kunne være gravid. Jeg vet det vel egentlig, siden jeg har tatt en positiv test allerede, men jeg velger å ikke tro heelt på den enda. Må se mer enn én positiv test føler jeg. Så jeg har kjøpt inn en haug nå, som jeg skal ta imorgen tenkte jeg. Han lurte på om jeg kunne ta en test med en gang, men jeg sa at jeg måtte vente til imorgen tidlig. Han må dessuten sove ut litt nå synes jeg. Han er ganske ille forkjølet i tillegg til at han jobber litt for mye for tiden. Det er klart at det er en fin ting økonomisk sett, og i hvert fall nå, men det sliter han ut stakkar. Når jeg nevnte at jeg kanskje kunne være gravid istad, så sa han igrunn bare "Huh, det blir en kjedelig bursdag for oss da.." (Jeg har bursdag søndag) :klø: Om det var fordi det ikke kom til å bli noe alkohol, eller om det bare var et hint til at barn=passer dårlig nå og det takler jeg ikke, vet jeg ikke.

Jeg har ikke så god følelse for hvordan han egentlig kommer til å takle det heller. Det er så trist! Nå skal det sies at jeg kjenner han litt for godt, og jeg vet til dels hvordan og hvorfor han reagerer som han gjør. Én ting er at han sikkert sitter med de samme tankene som meg; Å ha totalansvar for et lite menneske. En liten person som skal vokse opp og føle at foreldrene er glad i h*n og at de er villige til å gjøre hva som helst for dem. At de kommer til å se frem til julen, og at vi som foreldre skal klare å skape den samme, gode stemningen som våre foreldre klarer. At h*n blir snill og god mot mennesker og dyr, at h*n har respekt for andre mennesker og andres eiendom, at de ender opp som respekterte og lovlydige verdensborgere.. Nei kjære tid, dette er det sikkert bare jeg som bekymrer meg over når jeg fikk positiv test

Men noe av dette sitter nok han også med, men det verste for han blir forandringen. Han hater virkelig forandring. Han var skeptisk til å flytte i utgangspunktet, han var skeptisk til å kjøpe denne leiligheten (til tross for at han alltid ender opp med å stortrives. Han skryter nesten daglig av hvor heldige vi var som fikk den leiligheten vi bor i nå). Han synes ikke det er noe fint at jeg farger eller klipper håret en gang! Og da når jeg kommer med nyheten om at vi skal ha familieforøkelse, som igrunn er den største forandringen som skjer med oss på det stadiet vi er i livet, så vet jeg jo hvilken "motstand" jeg kommer til å møte.

Likevel, så har jeg sett han med barn før, og jeg vet at han kommer til å like farsrollen enormt! Vi har jo snakket litt løst om det før også, og han har sagt at han gleder seg veldig til å ha med barna sine på fisketur/telttur og kanskje til og med på jakt. (Ikke at han er noe ivrig friluftsmenneske per dags dato, men har tror vel at jeg ikke er noen god jaktkamerat ) Så jeg er jo helt sikker på at han kommer til å like rollen sin etter fødsel. Det jeg lurer mest på er hvordan kan kommer til å takle den enorme forandringen av meg. Hører jo om andre samboere som er så forståelsesfulle osv. Og jeg håper jo at min også kommer til å takle graviditeten så bra, bare han blir vant med tanken. Likevel så vet jeg jo ikke.. Kan jo hende at ultralyden blir vendepunktet?

Bottom line blir jo til at jeg forteller han det imorgen etter jobb. Så fremt testene fortsatt er positive da. (Merker at jeg gleder meg til å kunne bla tilbake i dagboka om noen uker og lese om alle de rare tankene jeg gjør meg akkurat nå.)

[Gjest Miam]

Jeg tipper veldig mange andre damer har hatt akkurat de samme følelsene og tankene du har nå Jeg tror at det er vanlig å tenke slik at man vil at ungen sin skal bli flink, lydig, snill mot dyr og folk, lovlydig og sånn, det er sikkert bare naturlig Håper det går bra å fortelle samboeren din Lykke til hvertfal! Kanskje dere kan ta testen sammen?

Jeg synes forresten du høres ganske moden og reflektert ut jeg, tror du blir en goood mor!

[GlaJenta88]

Gratulerer

Heisann Imli!

Tusen takk! Jeg synes det hele er så rart og nytt enda, at det blir så rart å få gratulasjoner på det. Likevel så er jo litt godt og betryggende også da.

Gratulerer med graviditeten!

Hvis jeg var i dine sko, TROR jeg at jeg ville ventet til han kom hjem fra turen. Men han kom hjem lørdag og så fikk dere besøk søndag? (mener jeg leste om det et annet sted på forumet, men det er ikke sikkert det var deg, var bare masse som var likt) Hvis det er sånn da, så ville jeg fortalt det til han på lørdag når han kom hjem. Med mindre du tror han vil være der når du tar testen. Da kan du jo vente med å ta testen til han kommer hjem, og så tar dere sammen. Men jeg tror uansett jeg ville ventet hvis han er den typen som du forklarer, som blir litt innesluttet når nye ting skjer. Og dette er jo en stor ting, om enn gledelig, så vil det jo forandre livet deres.

Leste en annen plass her på forumet om hvordan fortelle far. Og der var det ei som hadde ordnet et pakke, med litt baby-tinger (smokker, tåteflasker etc) og med 2 graviditetstester oppi. Den ene hadde rosa sløyfe og den andre blå. Hvis du tar ClearBlue sine så slipper han å lure på hva strekene betyr, for der står det gravid eller ikke gravid. Jeg synes dette var et veldig godt råd og kommer absolutt til å gjøre det samme selv når jeg en gang blir gravid!

Tusen takk FireFairy! :rødme:

Haha, det var nok meg det også skal du se, men vi hadde klusset med ukene! Så jeg har bursdag nå på søndag, og får ikke folk (annet enn mine foreldre som har bedt seg selv på kake:fnise:). Det var snakk om neste søndag i så fall, slik at vi da har fri påfølgende mandag alle sammen. Men, er testene fortsatt positive imorgen, blir det neppe noe fest her på neste søndag. Kan jo se det litt an så klart, og samboer og venner trenger ikke å ligge unna alkoholen selv om jeg skal det, men må nok se det an litt på formen. Dessuten så kommer jo da samboer hjem på lørdag, og er sikkert ganske så sliten selv

Jeg hadde jo tenkt til å vente, og angrer kanskje litt på at jeg sa noe i det hele tatt istad, men jeg liker ikke helt å holde det fra han heller. Jeg tror nok også at når han er sammen med kameratene så klarer han å spille eller hva enn de skal bedrive med dem samtidig som dette kverner oppe i hodet på han. Tror jeg. Jeg har bestilt en T-skjorte til han da! "My boys can swim" står det. Den tror jeg kommer til å falle i smak uansett om han fortsatt er i sjokk. Vet ikke helt når den kommer da, så det blir jo ikke slik han får vite det heller. Hadde vi planlagt dette, og han var forberedt (det er klart at han vet jo hvordan barn blir til, da så noe forberedt burde han innerst inne være) så hadde jeg nok kun gitt han en slik gave. Tror nok det er slik vi skal fortelle de vordende besteforeldrene det da! Gi et krus med verdens beste mormor/morfar og farmor/farfar elns. Det er litt annerledes med dem føler jeg.

Jeg har ikke Clearblue Digital tror jeg. Kanskje jeg må ut og få tak i enda flere tester imorgen.. Kommer til å blakke meg på graviditetstester, jeg

[GlaJenta88]

Jeg tipper veldig mange andre damer har hatt akkurat de samme følelsene og tankene du har nå Jeg tror at det er vanlig å tenke slik at man vil at ungen sin skal bli flink, lydig, snill mot dyr og folk, lovlydig og sånn, det er sikkert bare naturlig Håper det går bra å fortelle samboeren din Lykke til hvertfal! Kanskje dere kan ta testen sammen?

Jeg synes forresten du høres ganske moden og reflektert ut jeg, tror du blir en goood mor!

Å du er god da! Joja, jeg tenkte jeg skulle ta den om morgenen, jeg. Hadde ikke tenkt til å gjøre det før han drar på jobb egentlig, men. Æsj, jeg vet ikke hva som er lurest jeg. De gangene den har vært negativ, (Vi har jo vært sammen en stund, men han har vært litt "redd" for dette tidligere, og det er jo forståelig. Det er først nå vi har økonomi og bosted helt i boks.), så har jeg jo glemt av det hele og på kvelden, rett før han legger seg så har han sagt ting som; "Uhm, jeg regner med at testen var negativ, ellers så hadde du vel sagt noe?". Så jeg kan jo kanskje ta noen tester i løpet av dagen, men "spare" en Clearblue digital som vi kan ta sammen når han kommer hjem fra jobb?

Går på do i ett sett for tiden, men om det er nok til at jeg får utslag på testene vet jeg ikke. Tenkte jeg skulle få drukket en del vann nå før jeg legger meg, og forsøke å ikke gå på do i løpet av natta. Da får jeg i alle fall til den om morgenen i morgen!

Ellers så får det nesten gå som det går. Han kommer ikke til å dra i alle fall. Såpass godt kjenner jeg han

[Gjest Miam]

Uffa, det er nok mange tanker som svirrer nå, det hadde det sikkert vært med den beste av oss Jeg tror det er kun du som kjenner samboeren din her, og du vet hvordan han vil reagere, så du må vel bare gjøre slik du tror det blir best Sikkert greit å ta en clear blue sammen med han, så slipper dere disse strekene i allefall

Jeg har "go' tru"!

[GlaJenta88]

Det er mange tanker ja. Det er derfor det er godt å ha forum!

Min plan er at det får stå til imorgen rett og slett. Skal få i meg litt mer vann, gå på do siste gangen idag og gå å legge meg. Sliter med vondt i korsryggen, og har derfor litt vanskelig å få sove. Derfor jeg sitter oppe til jeg er så trøtt at jeg nesten sovner før hodet treffer puta

Får jeg positive tester på morgenen og på formiddagen, blir det ikke forelesning, men apoteket for min del. Da tar vi Clearblue digital sammen på ettermiddagen. Jeg antar at selv om det skal noe høyere hcg-verdier før de digitale slår ut, så burde den gjøre det nå? Siden jeg fikk en klar positiv test igår, altså to dager før den digitale? Jaja, den som lever for se

Snakkes nok imorgen! Skal gi dere oppdateringer på hvordan samboer takler det. Evt. hva reaksjonen hans er. Kanskje han reagerer mer positivt enn det jeg tror han kommer til å gjøre. Hvem vet?

Det er godt du har trua, Miam! Det hjelper det! :D

[Gjest soffy]

Det er mange tanker ja. Det er derfor det er godt å ha forum!

Min plan er at det får stå til imorgen rett og slett. Skal få i meg litt mer vann, gå på do siste gangen idag og gå å legge meg. Sliter med vondt i korsryggen, og har derfor litt vanskelig å få sove. Derfor jeg sitter oppe til jeg er så trøtt at jeg nesten sovner før hodet treffer puta

Får jeg positive tester på morgenen og på formiddagen, blir det ikke forelesning, men apoteket for min del. Da tar vi Clearblue digital sammen på ettermiddagen. Jeg antar at selv om det skal noe høyere hcg-verdier før de digitale slår ut, så burde den gjøre det nå? Siden jeg fikk en klar positiv test igår, altså to dager før den digitale? Jaja, den som lever for se

Snakkes nok imorgen! Skal gi dere oppdateringer på hvordan samboer takler det. Evt. hva reaksjonen hans er. Kanskje han reagerer mer positivt enn det jeg tror han kommer til å gjøre. Hvem vet?

Det er godt du har trua, Miam! Det hjelper det! :D

Så fin dagbok du har! GRATULERER med graviditeten!

Spennende og følge med videre

Lykke til med testinga i morgen!!

[GlaJenta88]

Heisann Soffy! Tusen takk, og så koselig at du skriver og vil følge med!

Jeg har nå testet positivt igjen, og nå tror jeg litt mer på det føler jeg. Idag kom de to strekene frem nesten før jeg hadde rukket å sette på hetten! Så da burde jo CB Digital også slå ut? Jeg trenger ingen tur på apoteket forresten! Fordi en av de mange jeg hadde kjøpt inn, var faktisk CB Digital. Tok en QuickResponsetest nå, men siden den ikke var den første så stoler jeg på den. Jeg har hørt litt av hvert om QR må jeg innrømme, men jeg antar at en positiv test er en positiv test. Da ringer jeg legekontoret når de åpner idag i alle fall.

[GlaJenta88]

Jeg tok en test til nå, og den var ikke like sterk som den forrige gitt. Det er fortsatt to tydelige streker da, men ble nesten litt skuffa når det tok litt tid før den slo ut. Lurer på om jeg da får negativ digital etterpå da? :klø: Kan kanskje "spare" den til senere elns.

Jeg har ringt til legen min og fått time fredag den 24. april kl. 10. Det virker jo som år og dag til, men jaja. Er det riktig fra min side er jeg da 7+4, så det er nok riktig med legetime da. Har lest at det skal være rundt uke 8? Må innrømme at jeg skvatt litt av kontordama da.

Hun: "Ja, og du skal bære frem?!"

Jeg: "Ehh, ja. Hadde tenkt til det.."

Hun: "Ja, vi pleier ikke å ta dere inn før i uke åtte. Når var siste menstruasjon, og hvor langt er du på vei?"

Jeg: "Uhm, jeg tror .."

Hun avbryter og sier: "Ja, dette må du finne ut selv skjønner du!"

Jeg: "Ja vel.. Jeg tror nok jeg er mellom uke 4 og 5 nå."

Hun: "Ok."

Så fikk jeg time, og så la ho på. Haha, jeg aner jo ikke hva jeg går til den 24. for å si det sånn Men det er slik at man skal ha med seg urinprøve? Burde jeg bestille meg frikort forresten? Eller blir det ikke så mange legeturer at det gjør noe? Jeg er jo student, og har enda lavere egenandel. (Man leverer kopi av egenandelskortet til studentskipnaden også refunderer de beløpet overstigende 500,- kroner tror jeg.) Men dette er jo stress hvis det ikke blir så mange timer hos legen..

Nå gjelder det bare å få snakket ordentlig ut med samboer om dette her, og bestemme oss for hvem som skal bli innviet i hemmeligheten vår. Har lyst til å involvere mammaen min ganske tidlig, men det blir jo feil å bare si det til den ene mammaen synes jeg.

[Gjest imli]

Bra å få legetime da!

Man skal ha med urinprøve hver gang ja. Men alle timene i forb. med graviditeten er gratis, så det trenger du ikke tenke på