Ville du tatt abort

[Knøttet]

Jeg hadde ikke tatt abort, nei

Slenger meg med på det Mirabella sier jeg: bare aktuelt hvis jeg hadde blitt voldtatt, det var fare for livet mitt eller hvis barnet ikke kunne leve utenfor livmoren pga en stor misdannelse. Selv da hadde det vært veldig vanskelig og helt forferdelig å ta abort, eller det er iallfall det jeg antar siden jeg heldigvis aldri har vært i den situasjonen.

[Gjest Gjest]

Jeg ville gjort det om jeg selv ikke ønsket meg barn (har også tatt abort en gang under -ytre, ikke "indre" - forutsetninger hvor jeg regner med at mange andre ville valgt å beholde, men angret ikke). Forhåpentligvis og virkelig helst ikke fordi barnefaren presset meg.

[Gjest Kråkaa]

En ting er jo å være klar mentalt sett for å få barn..Men hva med økonomisk og ordnet situasjon på forhold fronten? (Boplass,arbeid,inntekt osv) Teller ikke disse kriteriene om man skulle oppdage at man er gravid?

Teller prinsippet ditt mot å ta abort (uansett hva prinsippet er) mer enn omstendighetene du er i?

Blir ikke det urettferdig mot barnet? Om man ikke er i stand best mulig å ta vare på barnet i forhold til økonomi og fohold med barnefaren men beholder barnet fordi "det er så fælt å ta liv av noe ufødt"

En ting er vel om barnet er ønsket,det er jo mye annet som skal være på plass også tenker jeg.

[L@dy]

Ja, det kunne jeg nok ha gjort.

[Blåbæret]

Jeg var nesten i samme situasjon. Eneste forskjellen var at barnefaren ville ha barnet (egentlig en veldig stor forskjell).

Om han ikke ville, hadde jeg ikke tatt abort uansett tror jeg. Veldig vanskelig å si uten å være i situasjonen.

[Gjest Gjest]

En ting er jo å være klar mentalt sett for å få barn..Men hva med økonomisk og ordnet situasjon på forhold fronten? (Boplass,arbeid,inntekt osv) Teller ikke disse kriteriene om man skulle oppdage at man er gravid?

Teller prinsippet ditt mot å ta abort (uansett hva prinsippet er) mer enn omstendighetene du er i?

Blir ikke det urettferdig mot barnet? Om man ikke er i stand best mulig å ta vare på barnet i forhold til økonomi og fohold med barnefaren men beholder barnet fordi "det er så fælt å ta liv av noe ufødt"

En ting er vel om barnet er ønsket,det er jo mye annet som skal være på plass også tenker jeg.

Kommer jo an på hvor ute av stand man er til å ta vare på seg... Et lite barn har ikke så store materielle behov og ser heller ikke at foreldrene ikke har god råd, så lenge det ikke blir virkelig fattigdom og nød, eller at økonomien i stor grad påvirker humør og stressnivå.

[Nigo-san]

Det praktiske ordner seg alltids, tenker jeg. Det finnes økonomiske støtteordninger og barnehager, og selv om hverdagen blir forandret, så er det mulig å kombinere det aller meste med et barn. Et barn bryr seg heller ikke nevneverdig om man bor på to eller tre rom eller en villa, om man har firhjulstrekk eller tar bussen. Slike forventninger er det vi voksne som lager oss selv.

Hovedsaken (etter min ringe mening, da ) er om mor føler seg klar for ansvaret, eller ikke. Ikke klar som i at man har planlagt det, men som at man tror man kan takle det. Hvis man virkelig ikke har lyst på barn, eller tror man klarer å ta skikkelig vare på det, vil jeg tro at abort er en god løsning. Heller det enn et uønsket barn.

Hva barnefar skulle mene hadde jeg ikke brydd meg det døyt om

Misforstå meg rett, det er selvsagt best om man er to som er enige om å få barn, men jeg ville aldri latt meg presse til abort fordi det passet litt dårlig for barnefar. Rett og slett fordi jeg ville angret det siden.

Så for meg koker det ned til et spøtsmål om mor orker/vil/ønsker eller ei. Det er kjernepunktet. Faren og omstendighetene kommer i andre rekke, litt brutalt sagt.

[Gjest Gjest]

Kommer jo an på hvor ute av stand man er til å ta vare på seg... Et lite barn har ikke så store materielle behov og ser heller ikke at foreldrene ikke har god råd, så lenge det ikke blir virkelig fattigdom og nød, eller at økonomien i stor grad påvirker humør og stressnivå.

Må jo legge til at mange har jo mulighet til å forandre på livet sitt i løpet av noen år, til det blir viktigere for barnet at man ikke går i filler liksom. For mange er nok det å få barn en ekstra motivasjon til å få orden på slike ting.

(nå hører jeg til de som kunne valgt abort, men materielle ting er det minst viktige for meg. Boplass KAN ha noe å si, hvis barnefaren nektet å flytte fra et sted jeg hatet å bo ville det betydd noe for valgene mine)

[Celica]

Jeg hadde ikke tatt abort..

[Mamz76]

Jeg gjorde det da jeg gikk siste året på vg skole, før jeg flytta til oslo, og var jo sammen med han noen år til etter at vi flytta hit, og ble gravid igjen etter 2 år tror jeg det var. i var sammen i nesten 7 år, og tenker jo nå at jeg var glad jeg ikke beholdte det. I den tiden var det også vanskelig, for jeg hadde 4 jobber , en av de lærlingejobb, og det var ikke mye i lønn da.

Men man må tenke nøye over det før man tar den avgjørelsen.

Jeg var ihvertfall ikke klar, for jeg hadde ønsker om fast jobb ihvertfall først.

[Gjest Gjest]

Trolig. Og jeg håper og tror det hadde gitt meg det sparket bak jeg muligens trenger for å sterilisere meg. For jeg nøler irriterende mye med det nå selv om jeg innerst inne vet jeg ikke kommer til å få barn. Men, om jeg en dag faktisk ender opp med den oppvekkeren det er å ta livet av noen, tror jeg sterilisering hadde vært neste steg.

Skremmende, og pinlig, å delvis innse at jeg kanskje ikke klarer tenke langt nok til å få forebygget noe slikt men trenger en katastrofe for å vekke meg.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke tatt abort, nei

Slenger meg med på det Mirabella sier jeg: bare aktuelt hvis jeg hadde blitt voldtatt, det var fare for livet mitt eller hvis barnet ikke kunne leve utenfor livmoren pga en stor misdannelse. Selv da hadde det vært veldig vanskelig og helt forferdelig å ta abort, eller det er iallfall det jeg antar siden jeg heldigvis aldri har vært i den situasjonen.

Jeg er helt enig med dette utsagnet jeg.

Men jeg er ganske kynisk i tankegangen etter å ha måttet ta abort pga ikke-levedyktig foster. Og mener derfor at om man ikke er klar for å få barn må man nesten la være å pule om man ikke beskytter seg med p-piller OG kondom.

Er litt lei av å lese om menn som ikke føler seg klare osv osv, da må de nesten holde snoppen på innsida av buksa altså. Man er to om å pule, og konsekvensen av å pule er?: jo! Bebis!!!!

Når man blir gravid har man ni måneder til å ordne ting som bosted og jobb, det burde være nok.

[Gjest Mea Culpa]

Jeg hadde tatt abort. Vil ikke ha barn.

[Gjest imli]

Synes ikke situasjonen TS skisserer er noen veldig dårlig situasjon å få barn i. Kan tenke meg et par hundre settinger som ville vært en god del verre gitt. Jeg ville sannsynligvis ikke tatt abort, så fremt jeg ønsket meg barn.

[Gjest Kråkaa]

Spørs om jeg får en del juling nå..

Det å få barn er for meg noe av det største man kan oppleve her i livet. Det er også noe som gjør at man er bundet i mange år fremover.Det er nytt liv vi snakker om,en helt nytt menneske.

Og det å "ta så lett på det" som å si at det ordner seg uansett, er for meg veldig skremmende. Joda,det går jo uansett sånn akkurat for de som har det vanskelig.

Men det er mange som sliter der ute,mange alenemødre (og alenefedre) som hver mnd river seg i håret for å få ting til å møtes. Og et barn vokser MYE de første årene og de trenger klær og dyrt utstyr. For ikke å snakke om dagligdagse ting som bleier og mat.

Selv om jeg vet godt at det finnes ordninger her i landet som gjør at jeg kunne ha klart å brødfø meg og mitt barn,så ville jeg helst sett at jeg klarer det selv. Og når jeg da har valget ved en eventuell uventet graviditet, så tror jeg at jeg ville ha tatt abort slik min livssituasjon er nå. Mentalt sett så er jeg klar, men jeg er såpass "overfladisk" at den økonomiske biten teller ganske mye.

Og det teller mye at partneren er med på det hele.Ei i familien min er alenemor til to barn hvor barnefaren ikke har stilt opp. Jeg har sett hvor mye hun har slitt,hvor sint hun til tider har vært og det skremmer meg.

Men selvsagt,den dagen jeg står på badet med en positiv graviditetstest og det ikke er planlagt,så er det mulig mine antagelser og meninger jeg har nå fordufter kjapt.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner at det er lett å tenke slik for unge kvinner som ikke har opplevd å streve for å få barn.

Man skal være så uendelig takknemlig for å kunne bli gravid på egen hånd at jeg kan ikke få sagt det.

Jeg hadde ikke kunnet leve med meg selv om jeg hadde tatt abort uten at det hadde ligget medisinske grunner i bunnen. Dette fordi jeg har opplevd at jeg ikke kan få barn uten hjelp.

Den dagen jeg fikk vite at noe var alvorlig galt med fosteret i magen min var det som jorden forsvant under føttene på meg. Jeg måtte føde barnet mitt lenge før det var klart til å møte denne kalde verdenen.

Etter denne opplevelsen sitter det dypt i meg det at jeg ikke kan forstå at mennesker kan velge å fjerne en liten skapning. Jeg fødte gutten min i uke 16 og han var helt ferdig utenpå! Han var prikk lik sin far, og jeg har en sorg inne i meg så stor som et fjell. Jeg kommer alltid til å ha et barn for lite.

Jeg håper bare at kvinner som tar valget med abort vet hva de gjør, og beskytter seg deretter i ettertid. For å gå i seng med en mann uten å tenke tanken at det kan bli barn utav dette ville være naivt å gjøre.

Jeg blir rett og slett virkelig trist innvendig av å tenke på kvinner som har tatt abort gang på gang uten å i det hele tatt føle det er noe å dvele ved. Det sier litt om et menneske syns jeg.

[Gjest Gjest]

hadde aldri hatt sex med en mann som ikke var klar for å få barn.

[Gjest Kirsebaer]

gg

Endret 28. april 2009 av Kirsebaer

[Gjest Gjest_nina_*]

Ja, jeg kunne lett tatt abort dersom jeg ble gravid og ikke ha noen betenkeligheter ved det. Ønsker å få barn senere i livet, men ikke nå. Husk at det har ikke blitt noe barn enda i det stadiet man kan ta abort da, folkens. Det er ikke snakk om å "drepe" noe liv her, bare å unngå at det blir til i utgangspunktet (noe man forsåvidt også gjør ved bruk av prevensjon).

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ingen jobb eller utdannelse, leide dårlig sted å bo.. jeg beholdt barnet..fikk utdannelse og kjøpte sted å bo etterhvert.