Var jeg et begavet barn?

[Rafi]

Jeg har lest litt i babyboka fra jeg var liten, og der står det at jeg snakket fra jeg var 1 år gammel. Spurte min mor litt om dette og hun sa jeg snakket ordentlig og reint fra jeg var ca 1 år. har visst alltid kunnet si ordentlig R, og snakket med fulle setninger fra 1 års alder. Mamma fortalte også at jeg lærte meg å lese nærmest av meg selv da jeg var 5 år, og at jeg kjedet meg på skolen pga det var for lett. Jeg husker at jeg stort sett var klassens beste på det meste av prøver. Jeg har i tillegg sjelden hatt behov for å høre ting mer enn 1 gang for å lære, og slapp derfor billig unna på skolen.

Jeg kikket på denne lista sammen med mine foreldre, og de mente de fleste punktene passet meg som barn.

Var jeg et begavet barn? Og hvorfor var det i så fall ingen som reagerte og ga meg utfordringer så jeg fikk utviklet meg ordentlig tro? Husker at jeg kjeda meg på skolen, og synes det var for lett...

[Gjest Gjest]

Dersom du snakket i mer enn tre-ords setninger, og med perfekt uttale da du var 12 mnd gammel, burde du vært i guinnes rekord bok! Du var helt sikkert veldig tidlig ute med å snakke, men tror moren din har "overdrevet" litt. Jeg vet ikke om tidlig språkutvikling nødvendigvis betyr at man har en generelt (total) god intelligens, men tror nok at det ofte henger noe sammen. Samtidig er det noen ekstremt begavede mennesker som også er sene til å begynne å snakke, men har en rask språkutvikling når den først starter.

Om du er begavet eller ikke, bør jo også fortsatt gjelde på nåværende tidspunkt. Arv har stor betydning i forhold til intelligens, og er man et intelligent barn- så går ikke dette over i voksenalder. Du kan jo ta en intelligenstest, MENSA har dette - så kan du jo se?

Synes uansett at du er heldig som har en mor som forteller deg hvor stolt hun var av deg som liten - og sikkert er det fortsatt.

[Gjest Gjest]

Og hvorfor var det i så fall ingen som reagerte og ga meg utfordringer så jeg fikk utviklet meg ordentlig tro?

Fordi det i den norske enhetsskolen var (og muligens er, men det vet jeg lite om) det fyfy å lære fortere enn andre. Du er ikke den eneste som har hatt det sånn.

[Veronica88]

http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitens...arn/kjennetegn/ Mye bedre liste her.

Du er ikke alene om ha ha hatet deg på skolen og manglet utfordringer.. ta gjerne kontakt om den lista der skremmer deg. (Jeg gir sikkert link til barnelista her, den for voksne synes jeg ikke stemme for meg, jeg leste dette første gang da jeg var 16-17. Men leter du litt rundt på sida så kan du finne en voksenliste også (men den kan virke som den er laget for de som ER godt voksne nå, og aldri har hørt mye om dette med intelligens i barndommen. Jeg skjønte det tidlig at jeg kunne ting jeg ikke "burde", og det har jo gitt meg litt hjelp til å takle det))

[Gjest Wrangler]

Kan ikke så mye om spesielt evnerike barn, men å snakke rent, uttale R, fra ett års alder er ikke spesielt isolert sett. Å lese ved femårsalder er heller ikke så unikt. Ikke ofte det skjer, men det hender, spesielt i bokrike familier.

Men fulle setninger fra ett år er spesielt!

[Gjest Gjest]

Men fulle setninger fra ett år er spesielt!

og umulig... moren hans har nok dårlig hukommelse

[Rafi]

http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/vitens...arn/kjennetegn/ Mye bedre liste her.

Du er ikke alene om ha ha hatet deg på skolen og manglet utfordringer.. ta gjerne kontakt om den lista der skremmer deg. (Jeg gir sikkert link til barnelista her, den for voksne synes jeg ikke stemme for meg, jeg leste dette første gang da jeg var 16-17. Men leter du litt rundt på sida så kan du finne en voksenliste også (men den kan virke som den er laget for de som ER godt voksne nå, og aldri har hørt mye om dette med intelligens i barndommen. Jeg skjønte det tidlig at jeg kunne ting jeg ikke "burde", og det har jo gitt meg litt hjelp til å takle det))

det var mye som passet på den lista der...

Babyboka mi er fra meg som baby, og frem til jeg var 12 mnd. Der står det sitater som jeg har sagt, og det er fulle setninger... Sitatene er til og med datert innimellom, og datoene er stort sett den mnd jeg ble 1 år og frem til 2 mnd etter.

[Gjest antigartner]

Barn som snakker i fulle setninger fra ettårsalder er nok uvanlig, men ikke umulig. Også jeg bygget setninger fra ettårsalderen, leste da jeg var fire og oppfyller flere av punktene i begge listene det lenkes til.

I tillegg lærte jeg tidlig å skille mellom mer og mindre intelligente voksenpersoner. Det var et godt utvalg av mindre intelligente lærere på den ungdomsskolen jeg gikk, for å si det mildt. (Jeg mener ikke dette i betydningen "teite voksne", slik frustrerte tenåringer kan uttrykke om enhver voksenperson, men personer som jeg også idag med trygghet kan si at ikke er blanat de skarpeste knivene i skuffen.)

Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, Rafi, men da jeg gikk i barneskolen var det lite oppmerksomhet rundt begavede barn, og enda mindre kunnskap enn idag. Skolen var svært lite utfordrende, og det ble ikke gitt mye oppmuntring til å strekke seg for de som var flinkere enn gjennomsnittet. De som slet fikk derimot mye oppmerksomhet og støtte. Det er jo vel og bra, men etter min mening ville det vært god ressursbruk å videreutvikle de flinke elevene også.

[thumbalina]

Jeg må si at jeg også kunne hukke av på stort sett de fleste punktene der... og jeg husker jeg kunne det aller meste da jeg begynte i første klasse - og lå stort sett et hestehode foran de andre ut hele barneskolen.... og forsåvidt ut vgs også.. men på vgs var det mest i de fagene som var bokfag.. altså fag jeg kunne lese meg til... men jeg tror ikke jeg var spesielt begavet fordi om jeg kunne leste da jeg var fire... men noen er vel flinkere enn andre i noen ting, og de som da kanskje ikke var så langt fremme i "konsentrasjonsfag" var kanskje mye flinkere enn meg til andre ting.

Jeg husker jeg også var veldig tidlig ute med å sette spørsmålstegn ved antatte sannheter... som medelever slukte rått.. jeg diskuterte feks religion med kristendomslæreren i fjerde klasse- som tok dette som personlig kritikk - og så på meg som frekk fordi jeg satte spørsmålstegn ved troverdigheten på bibelhistoriene han fortalte.

Feilen i skolesystemet er at det er laget for de som ligger på midten i kunnskap og læring. De som ligger litt foran kjeder seg litt, og de som ligger litt bak sliter litt.. de som ligger langt bak får som regel hjelp....

Endret 14. februar 2009 av thumbalina

[Gjest Gjest]

Jeg har lest litt i babyboka fra jeg var liten, og der står det at jeg snakket fra jeg var 1 år gammel. Spurte min mor litt om dette og hun sa jeg snakket ordentlig og reint fra jeg var ca 1 år. har visst alltid kunnet si ordentlig R, og snakket med fulle setninger fra 1 års alder. Mamma fortalte også at jeg lærte meg å lese nærmest av meg selv da jeg var 5 år, og at jeg kjedet meg på skolen pga det var for lett. Jeg husker at jeg stort sett var klassens beste på det meste av prøver. Jeg har i tillegg sjelden hatt behov for å høre ting mer enn 1 gang for å lære, og slapp derfor billig unna på skolen.

Jeg kikket på denne lista sammen med mine foreldre, og de mente de fleste punktene passet meg som barn.

Var jeg et begavet barn? Og hvorfor var det i så fall ingen som reagerte og ga meg utfordringer så jeg fikk utviklet meg ordentlig tro? Husker at jeg kjeda meg på skolen, og synes det var for lett...

Alle mødre overdriver i slike bøker. Har du noen sinne sett en slik bok hvor en mor har skrevet noe som kan vise til at barnet ligger etter andre+

i alle bøker er barna perekte.

At du snakket rent og med fulle setninger da du var et år, betviles.

Din mor var yngre og kansje oppfattet det slik. Ingen barn snakker hele setninger,rent fra 1 år.

[Arwen]

Jeg snakket godt da jeg var ett år (aner ikke hvor godt, har aldri giddet spørre) leste lenge før jeg begynte på skolen og synes barneskolen var en lek. Jeg fikk alltid lærebøker som var beregnet på et eller to trinn over meg. Tror ikke det var noe spesielt med meg, vi var to i min bittelille klasse som satt for oss selv mens de andre lærte alfabetet. Etterhvert fikk hvertfall en til holde på sammen med oss.

Uansett forsvant hvertfall dette dessverre ganske raskt da jeg begynte på videregående. skolelei som fy.

[Gjest Koukla]

Alle mødre overdriver i slike bøker. Har du noen sinne sett en slik bok hvor en mor har skrevet noe som kan vise til at barnet ligger etter andre+

i alle bøker er barna perekte.

At du snakket rent og med fulle setninger da du var et år, betviles.

Din mor var yngre og kansje oppfattet det slik. Ingen barn snakker hele setninger,rent fra 1 år.

Jeg har fyllt ut to slike bøker, gjør det fortsatt, faktisk. Der er det ingen overdrivelser og jeg har ikke prøvd å dekke over at det yngste barnet er ganske treg fysisk, men legger heller vekt på hvor flott det er når h*n mestrer ting (har såvidt begynt å løfte rumpa i en alder av 8 måneder, f.eks. Eldste barnet gikk på den alderen stødig hvis h*n hadde noe å holde seg i). Føler ikke noe behov for hverken å lyve eller overdrive i bøkene til ungene mine. Det må nok være fordi jeg er ekstra begavet selv

Det høres fantastisk ut at en ettåring snakker rent og i hele setninger, men er det umulig?

[Rafi]

ok, for det står ting som: har du mista noe? Tissa du på deg? Kim har flytta han vet du. Herregud, jeg mista maten min på gulvet. og dette er datert rundt min 1-års dag :O

[Gjest imli]

tviler på at en ettåring kan snakke forståelig i fulle setninger.

[sixx]

Uansett forsvant hvertfall dette dessverre ganske raskt da jeg begynte på videregående. skolelei som fy.

Og det er akkurat det som er så synd.....dårlig oppfølging av de som ligger over snittet når det gjelder "læremestring", kan rett og slett føre til at de blir så skoleleie at de velger bort læringen.

Jeg er enig med en over her som skrev at den norske enhetsskolen er ansvarlig for mye av dette. Skolen må heller akseptere at alle er forskjellige, og så videreformilde at det er helt ok at man er på forskjellige lærenivå og at alle har viktige roller å fylle...uansett.

Det er nesten så det virker som om det er viktigere å følge opp de svakeste fremfor de sterkeste. Jeg mener selvfølgelig ikke at de svakeste ikke skal få oppfølging, men de sterkeste må ikke glemmes. Vi har ikke "råd" til å miste de sterkeste. Vi trenger de beste hjernene til forskning, vi trenger dem innen medisin, jus m.m. Vi trenger selvfølgelig de svakeste, men vi trenger sannelig de sterkeste også....og derfor må de tas vare på.

Det sies av og til at den norske skolen lager gråstein av diamantene istedenfor diamanter av gråstein. Gjør den det? Og i så fall hvorfor? Har vi så dårlig selvtillit at vi ikke tåler at folk er bedre enn oss? Er det ikke fint at noen er flinkere enn oss da...så kan vi lære noe av dem.

Hvis vi selv, eller en av være nærmeste, havner på sykehus, vil vi da ikke at behandlingen skal foretas av den med aller mest kompetanse? Men hvis vi ikke tar vare på de små lærevillige diamantene allerede på grunnskolen...så forsvinner de for oss.

Jeg skulle ønske vi kunne få et samfunn som ikke fokuserte så sterkt på at alle skal være like...men heller at vi skal godta at vi er forskjellige...også kan vi hjelpe hverandre utfra det. Vi får det da ikke noe bra hvis alle skal gjøres like dårlige.

[sixx]

tviler på at en ettåring kan snakke forståelig i fulle setninger.

Men nå skriver jo ts og andre her at de gjorde det....mener du at de lyver? Du kjenner dem jo ikke, og har vel ikke noe grunnlag for å uttale deg om det...eller?

[Gjest Gjest]

Men nå skriver jo ts og andre her at de gjorde det....mener du at de lyver? Du kjenner dem jo ikke, og har vel ikke noe grunnlag for å uttale deg om det...eller?

Jeg er ikke den du svarer, men jeg må svare på dette: JEG tror at foreldrene deres har svært dårlig hukommelse, det er selvsagt umulig for en ettåring å snakke i lange, rene setninger. En som er 1 år, 11 mnd og 30 dager klarer kanskje å si fem ord etter hverandre i en setning. Ikke mer

[onyx]

Det er jo ikke uvanlig at små barn er litt "papegøyer" og fint kan gjenta en setning de har hørt, men uten at de har tenkt den ut selv eller på noen måte forstår hva de sier. Når barnet i tillegg tilfeldigvis sier disse tingene i "ritkig" situasjon, ja så kommer foreldrene frem til at barnet er usedvanlig klokt.

[sixx]

Jeg er ikke den du svarer, men jeg må svare på dette: JEG tror at foreldrene deres har svært dårlig hukommelse, det er selvsagt umulig for en ettåring å snakke i lange, rene setninger. En som er 1 år, 11 mnd og 30 dager klarer kanskje å si fem ord etter hverandre i en setning. Ikke mer

Ok, og jeg tror altså at unntakene finnes.

Om ungene forstår hva de sier er en annen sak, men jeg tror da ikke folk juger om dette.

[Arwen]

Jeg er ikke den du svarer, men jeg må svare på dette: JEG tror at foreldrene deres har svært dårlig hukommelse, det er selvsagt umulig for en ettåring å snakke i lange, rene setninger. En som er 1 år, 11 mnd og 30 dager klarer kanskje å si fem ord etter hverandre i en setning. Ikke mer

Flisespikkeri, men datteren min som blir to i mars sier mer enn fem ord etter hverandre. Helt feil ordstilling, men også helt tydelig en setning