Gjest Utlogget nå Skrevet 13. februar 2009 #81 Skrevet 13. februar 2009 Trådstarter: Din mor og hennes mann kunne sikret seg mot denne krangelen ved å latt dere som arvinger vite hva de hadde avtalt. Min far og hans nye kone har gjort det - vi er en skokk med unger i to kull som skal arve dem når de dør. De har gitt oss et testamente med særeieavtale og ønske om at gjenlevende skal få sitte i uskiftet bo. Dette har de gjort i fredstid - før noen av dem er nær døden, og det har ikke vært noe problem for oss ungene å signere dette siden det er så ryddig satt opp. I ditt tilfelle trådstarter ville jeg gått til skifteretten og krevd skifte pga gjeldssituasjonen hans og fordi dere ikke verken ble hørt, at ikke alle forhold rundt hans situasjon kom opp (eller det er uklart om dette var kjent for din mor) og fordi en ektepakt inngått like før noen dør er suspekt i mine øyne uansett særlig når den ikke er bevitnet / bekreftet / godkjent av de som får ufordel av den. Hos oss har det vært enkelt å si ja til uskifte for den lengstlevende fordi vi vet at vår respektive forelder da har en sikker alderdom. Det er uansett ikke våre penger, men deres, og de forvalter dem som de vil. Å hindre dem å ha en fin alderdom fordi det forringer min arv kunne ikke ramlet meg inn.
Gjest George Skrevet 13. februar 2009 #82 Skrevet 13. februar 2009 En annen ting er disse dagbøkene. Synes dere det er naturlig å lese dagbøkene til en person etter at h*n er død? Dersom det ikke var avtalt med personen på forhånd ville jeg sett det som totalt uaktuelt å lese dagbøkene til en som har gått bort, uansett om det dreide seg om foreldre eller ektefelle. Helt enig! Og det nytter ikke å sutre om at "det var min mamma og jeg må få rett til å lese hennes dagbøker". Jeg synes faktisk det er veldig sympatisk av ts sin nye mann at han setter ned foten her. Dagbøkene til moren var hennes private tanker og ikke ment for noens øyne. Ikke engang barnas. Alle andre grabber til seg, men du er så ryddig at du fortjener å sitte igjen med alt fra din samboer til du selv møter en annen eller du eventuelt dør? Og da blir mitt spørsmål til deg, hvorfor skal du grabbe til deg alt til du eventuelt møter en annen eller dør, når barna ikke får lov til å gjøre det? Er det bare fordi du sier at du er ryddig? For å si det slik så er du ikke bedre enn noen andre, for du vil sikre deg først og fremst og det er like mye grabbing det som at barna vil ha sin del av arven. Hvorfor skal du ha større rett til å arve din samboer enn det barna hans har? Snakker om hvem som grabber, for barna har virkelig ikke gjort noe enda men du skal sørge for å grabbe til deg det du kan her og nå for å være sikker på at de ikke kan komme og kreve noe som helst om deres far eventuelt skulle dø. Yep ryddig og grei er du, NOT! Bare noe du tror selv, men du er faktisk verre enn TS for TS hadde nå vett til å vente til moren var borte før hun ville ha sin del av arven. Igjen veldig enig med deg Piper!!! Og hva er det egentlig som er så ryddig med å kreve å eie huset alene når det virker som om eneste motivet for å ikke ville eie huset sammen med en samboer er å hindre hans barn i å arve deler av huset? Man må forholde seg til det man eier. Eier sambo som har barn halve boligen ja da arver hans barn deler av boligen. Sånn er det. Ganske ryddig det! Er man så firkanta av seg at man skal eie ALT selv og bare skal ha en sambo som bor der som nærmest en leietaker eller en som er på besøk da er man rimelig merkelig anlagt... Og litt redd for å miste kontroll? Og hvem er det som ønsker å bo sammen med noen og dele liv med noen på slike premisser?
ViljaH Skrevet 14. februar 2009 #83 Skrevet 14. februar 2009 Hm... Jeg ser det at den dagen jeg og samboer skal kjøpe hus så skal det huset stå i MITT navn! Jeg har ikke barn, han har. At man skal risikere å bli kastet ut av sitt eget hjem fordi man ikke er barnas biologiske forelder er jo hjerterått. Det snakkes mye om egoistiske og fæle steforeldre her på forumet, men jeg synes sannelig det er minst like mange egoistiske og fæle stebarn. Dette kan ordnes med gjensidig testamente og livsforsikring tilsvarende 50% av gjeld på bolig (hvis begge betaler like mye). Da kan du lett kjøpe ut hans barn med hans livsforsikring. Hvis huset står på bare deg, og du dør, vil han bli HELT husløs hvis dere ikke har testamente. Da vil dine foreldre arve hele huset..
ViljaH Skrevet 14. februar 2009 #84 Skrevet 14. februar 2009 Til alle her: Be foreldrene deres om å sette opp et nøye testament. Og gjør det selv også. Da mamma døde så ble det huskestue. Jeg har to søstre og en bror. Mamma hadde en del nydelige smykker. Og hun hadde selvfølgelig ikke satt opp noe om hvem som skulle arve hva. Så vi skulle dele dette da... Min ene søster mente at hun burde få en ring fordi pappa hadde gitt mamma den ringen mens mamma var gravid med henne. Mens den andre søstra mi menta at hun burde få den fordi hun alltid hadde likt den og det hadde aldri den andre søstra sagt at hun gjorde. Så kom svigerinna vår - min brors kone - og sa at bror burde ha den fordi han var jo eldst (så kunne hun sikkert få den selv ikke sant) Og sånn fortsatte det.... Jeg foreslo at vi skulle levere alt til gullsmed og heller få verdiene av det. Heller det enn all den kranglinga.... Helt enig med deg, jeg har mast på foreldrene mine lenge allerede for at de skal lage lister over hvem skal ha hva. Det er helt bak mål å komme med slike krav som at "jeg er eldst derfor bør jeg få ditt", og andre tullete grunner. Det eneste som funker i slike tilfeller er at søskenene deler alt i 4 hauger som de alle 4 er enige om er like. Så trekker man hvem som får hvilken haug. Om folk i etterkant ønsker å bytte, er det opp til hver enkelt. Jeg og min mann har ingen barn enda, hverken særkull eller annet, men vi tok opp livsforsikring verdt 50% av boligen da vi tok opp boliglån. Hvis en av oss skulle falle fra, slipper den andre å flytte fordi denne ikke klarer begges gjeldsbyrde. Vi er gift så trenger ikke testamente.
Gjest Gjest Skrevet 14. februar 2009 #85 Skrevet 14. februar 2009 Vi er gift så trenger ikke testamente. Er du helt sikker på det?
ViljaH Skrevet 14. februar 2009 #86 Skrevet 14. februar 2009 Til TS: Du må skifte! Du løper en alt for stor risiko her, når stefaren din har gjeldsordning. Det virker på meg som at det er rimelig sikkert at deres arv vil bli forringet dersom dere går med på at han skal forvalte den. Det får ikke hjelpe om han blir aggressiv og vanskelig. Jeg mistenker at noe av grunnen til at han er slik er fordi han vet han har en dårlig sak, han vet at moren din neppe hadde gått med på ordningen om hun hadde kjent hele historien, og at han trenger verdiene for å rydde opp i sin privatøkonomi. Det er ingenting å spekulere på mer, min stemme er definitivt: Skifte.
ViljaH Skrevet 14. februar 2009 #87 Skrevet 14. februar 2009 Er du helt sikker på det? Ja, ektefeller arver hverandre ifølge arveloven, samboere gjør ikke det. En av de store (uromantiske) fordelene med å være gift er at alle slike juridiske detaljer er del av pakken. Livsforsikringene må selvfølgelig liste ektefelle som begunstiget.
Gjest Gjest Skrevet 14. februar 2009 #88 Skrevet 14. februar 2009 Som sagt før så er han pliktig til å innlevere dødsattest, informasjon om arvinger til skifteretten ved lov. Han kan ikke sitte i uskiftet bo uten at dette er gjennomgått av myndighetene..så dette er ingen privatsak. Det skal vel gjøres innen så og så lang tid..60 dager? og du kan også ta kontakt for å få informasjon hos lensmann/ skifterett... Der er informasjon som er tilgjengelig for alle som mister noen i dødsfall..som barn er dere nærmeste familie til moren deres, og har full rett til å ta kontakt. Ta kontakt..du trenger ikke hyre inn advokat på dette tidspunkt. Du trenger heller ikke ta noen avgjørelser med en gang, de gir informasjon om ulike metoder...privat og offentlig skifte, etc
Gjest Gjest Skrevet 14. februar 2009 #89 Skrevet 14. februar 2009 Moren min som døde for få uker siden,har etterlatt seg en ektepakt hvor de ønsker at hennes mann de siste 4 årene skal sitte uskiftet og arven utløses om 2 år. Har undersøkt litt om dette,og funnet ut at ved å la han sitte uskiftet løper vi en risiko for å miste hele morsarven. Istedet for å bli møtt med forståelse for min bekymring,blir jeg nå pumpet full om alle fordelene og at det var mammas ønske å la han sitte uskiftet.Han ser på huset og leiligheten som sitt,og plutselig er vi gjester i hans bolig.Hvis vi spør om å se dagbøkene hun skrev da hun var syk,sier han at det skal vi få lov til en gang i fremtiden.Han klarer virkelig å gi meg dårlig samvittighet.Men nå kjenner jeg at jeg er litt sint,for det er min mamma-Jeg har mistet min elskede mamma som har vært min i over 30 år.Hun var gift med han i knappe 5,skal jeg ikke få lov å være bekymret for morsarven min uten å bli kalt grisk og en som stikker kjepper i hjulene? Jeg synes du skal la stefaren din sitte i uskiftet bo, og ikke bekymre deg mer over dette, det er mest du som framstår som grisk her.
teebie Skrevet 14. februar 2009 #90 Skrevet 14. februar 2009 Jeg synes du skal la stefaren din sitte i uskiftet bo, og ikke bekymre deg mer over dette, det er mest du som framstår som grisk her. Har du lest noe av det som står over her i denne tråden i det hele tatt? Han har ikke rett til å sitte i uskifte, å få noe han ikke har krav på, ergo er det han som fremstår som grisk. Til TS Synes absolutt ikke at du skal ha dårlig samvittighet på grunn av dette. Denne "ektepakten" er så vidt jeg kan se, ikke gyldig. Regelen er at med særkullsbarn så skal det skiftes, med mindre særkullsbarna gir samtykke til at gjenlevende sitter i uskifte. Det må du ikke finne på her. Gjeldsordningssaken hans taler for seg. På grunn av dette er det han som burde være samarbeidsvillig. Hvis det ikke lar seg å gjøre å snakke med han på en rasjonell måte, så foreslår jeg, som flere over, ta du tar kontakt med advokat. En som driver med familie- og arverett, og som skjønner at du vil ha konfliktnivået ned og ikke opp. Tviler på han vil opprette holde slike påstander overfor en utenforstående, profesjonell part. Håper alt ordner seg! Til "Samboende gjest" Hvis det virkelig er slik at samboeren din vil sikre deg foran egne barn, hvorfor har han ikke giftet seg med deg? Da ville du ha arvet 1/4 av hans rådighetsdel før barna fikk sin pliktdelsarv. Når det gjelder huskjøpet, vil jeg stille meg tvilende til om din samboer vil få lån, hvis huset bare seg være tinglyst på deg. Men for all del, bare fortsett å lukke øynene for realitetene..
Gjest Gjest Skrevet 14. februar 2009 #91 Skrevet 14. februar 2009 Ja, ektefeller arver hverandre ifølge arveloven, samboere gjør ikke det. En av de store (uromantiske) fordelene med å være gift er at alle slike juridiske detaljer er del av pakken. Livsforsikringene må selvfølgelig liste ektefelle som begunstiget. Fra 01.01.09 arver også samboere hverandre
Gjest TS Skrevet 14. februar 2009 #92 Skrevet 14. februar 2009 Arv er tydelig engasjerende.Det blir skifte er det bestemt nå,siden gjeldsordningen uansett hindrer at han kan sitte i uskifte.Han kan jo ikke ta over noe gjeld. Når det gjelder dagboken til Mamma,så har hun sagt at de kan vi lese når hun enten er blitt frisk,eller faller bort.Hun ville dele tankene om sykdommen med oss.Det er det at han bestemmer over hjemmet som mamma har hatt i over 30 år,jeg syns er litt sårt.Vi har mistet mamma og hjemmet samtidig.Han sier at han er livredd for å måtte flytte,for da mister han så mye på en gang.Det har jeg full forståelse for,og jeg ønsker jo ikke at han må flytte.Men vi barna sitter faktisk med akkurat den samme frykten som han har,og våre frykter og vår sorg er like reelle og bør respekteres på samme måte selv om han er blitt enkemann.
teebie Skrevet 14. februar 2009 #93 Skrevet 14. februar 2009 Fra 01.01.09 arver også samboere hverandre Fra 01.07.2009, står det på Lovdatas sider. http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?d...elov*&& Samboere vil heller ikke etter dette ha samme rettigheter som det gifte har.
Gjest Gjest_Mathilda_* Skrevet 14. februar 2009 #94 Skrevet 14. februar 2009 (endret) Arv er tydelig engasjerende.Det blir skifte er det bestemt nå,siden gjeldsordningen uansett hindrer at han kan sitte i uskifte.Han kan jo ikke ta over noe gjeld. Når det gjelder dagboken til Mamma,så har hun sagt at de kan vi lese når hun enten er blitt frisk,eller faller bort.Hun ville dele tankene om sykdommen med oss.Det er det at han bestemmer over hjemmet som mamma har hatt i over 30 år,jeg syns er litt sårt.Vi har mistet mamma og hjemmet samtidig.Han sier at han er livredd for å måtte flytte,for da mister han så mye på en gang.Det har jeg full forståelse for,og jeg ønsker jo ikke at han må flytte.Men vi barna sitter faktisk med akkurat den samme frykten som han har,og våre frykter og vår sorg er like reelle og bør respekteres på samme måte selv om han er blitt enkemann. Forstår deg veldig godt .. veldig bra at det blir skifte nå. Innlegget er endret. -jolie (mod) Endret 15. februar 2009 av jolie
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå