Arv og samvittighet

[flickan]

Poenget er jo at huset der et par bor er DERES hjem. Arv er etter mitt syn en "abstrakt" verdi. Arven er noe man skal få en dag i framtiden HVIS det finnes verdier etter foreldrene, altså en indirekte verdi.

Ja, jeg påpeker at jeg er ryddig og vil gjøre det rette. Og det gjør jeg fordi jeg er i en situasjon der jeg kan styre hva som skjer. Jeg kan ikke styre hva barna vil kreve.

Jeg har aldri skjønt at folk i det hele tatt er så opptatt av arv som de er. I andre land kan hver enkelt bestemme selv hvor hvert øre av verdiene skal gå etter ens død. I Norge skal vi på død og liv grabbe til oss alt vi kan etter foreldrene våre, selv lenge etter at vi har blitt voksne og knapt orker å besøke foreldrene et par ganger i året.

Da bør dere kansje flytte til et land som tolker arv annerledes. Vi forholder oss til norske regler og hvordan de håndheves. Norske myndigheter er uenig med deg i din tolkning av arv, og har derfor VELDIG klare regler for hvordan arv skal fordeles etter dødsfall.

Ja, vi har fått med oss at du er ryddig. Men jeg finner det fremdeles utrolig at du ønsker å sikre deg på den måten du tenker, fordi du vet at DU er ryddig, men ikke tør å stole på at barna er det, og forventer respekt for det ønsket.

Er vel akkurat samme situasjon TS er i, hun ønsker å sikre arven, og vet ikke om hun kan stole på at morens enkemann forvalter formuen på en fornuftig måte. Men DA er det plutselig egoistisk.

Du har faktisk ikke krav på din samboers penger, selv om mange samboere later til å tro det. Om dere ikke ordner dere vil faktisk staten arve din samboer foran deg. Det kan virke hur urettferdig som helst, men så er det nå en gang.

[Gjest loven]

Hvis du er så opptatt av å være ryddig så er det kanskje på tide at du leser arveloven og forarbeidene til den. En arv utløses den dagen en person dør, ikke når det passer deg. Og du er dessverre et bevis på at særkullsbarn virkelig har noe å frykte. Og det er en grunn til at særkullsbarn kan nekte mors eller fars ektefelle å sitte i uskifte, den §-en kom ikke uten bakenforliggende årsaker.

Ingen kan kreve at foreldrene i levende live tar vare på sine verdier sånn at barna har noe igjen å arve. Men når en forelder dør så kan barna stille krav i henhold til lovverket, og det må du bare akseptere. Det kan føles urettferdig, det kan jeg forstå men det kan også føles urettferdig for barna i gitte tilfeller.

Barna kan ikke ta hele huset fra deg og samboer, men de har krav på 2/3 av hans eierdel. Så hvis du eier halvparten så kan du arve 1/3 (ved testamente) av den andre halvparten og resten (2/3) går til barna. Da har du mulighet til å kjøpe ut barna, det som står på hans bankkonti vil barna arve men han kan testamentere 1/3 til deg.

[flickan]

Vi har et forhold basert på tillit. Jeg har ikke den samme tilliten til barna hans nei. De er opptatt av penger og verdier, ikke av mennesker.

Du syner til å ha glemt hva tråden handler om. Du trekker frem ditt eksempel og hvor redelig du er for å belyse TS sitt problem. Men tråden handler ikke om deg og dine stebarn, dere må gjøre hva pokker dere vil. TS spør hva hun bør gjøre. jeg synes faktisk at dine svar viser at TS bør få ordnet et skifte umiddelbart.

Mantraet ditt har vært hele veien: Jeg kan bare styre hva JEG selv gjør, ikke hva andre gjør. Derfor velger jeg å sikre meg FØRST. Synes i grunnen det er et godt råd jeg

[Gjest loven]

Mantraet ditt har vært hele veien: Jeg kan bare styre hva JEG selv gjør, ikke hva andre gjør. Derfor velger jeg å sikre meg FØRST. Synes i grunnen det er et godt råd jeg

he he, det er jo det TS prøver å gjøre også.

[kamela]

Jeg ville gått til skifteretten og bedt om skifte.

Mitt forslag er at gjenstander osv. deles nå, leilighet osv. takseres. Mannen må da kunne velge å bli boende enten ved å kjøpe ut deg, eller ved at du får pant i leiligheten tilsvarende din andel av arven, og at du får utløst ditt krav når han selger leiligheten evt. når han dør.

[Lizzee]

Samboer og jeg eier både leilighet og hytte sammen.

Vi har ingen barn sammen, men jeg har to fra før.

Vi har satt opp gjensidig testament hvor jeg arver ham om han dør og han arver 1/3 av det jeg eier om jeg dør. 2/3 deler av det jeg etterlater meg går automatisk til mine barn (ifølge loven) så det er kun 1/3 som jeg disponerer fritt, for å si det sånn.

Uten gjensidig testament så vil hans familie (foreldre om de lever, hvis ikke hans søster og bror) arve det han eier. Altså halve leiligheten og halve hytta. Jeg arver ingenting som samboer.

Jeg kan godt tenke at de er snille og greie folk som er glad i meg og som helt sikkert ikke ville kreve at jeg kjøpte dem ut eller at de krevde arven på dagen osv. Men denne tråden her tyder jo på at det bringer ut det verste i folk når det er snakk om arv…

Uten gjensidig testament så er det også sånn at mine barn arver alt jeg etterlater meg. Dvs. halve leiligheten og halve hytta. Med gjensidig testament har jeg i hvert fall sørget for at min samboer får 1/3 av min del.

Mine barn er også snille og greie gutter som er glad i stefaren sin, men igjen…. Man vet aldri hva dette med arv kan gjøre med folk.

For å hindre at noen taper noe som helst så har vi livsforsikring.

Ja det er riktig at det blir dyrere å tegne det ettersom man blir eldre. Men vi har nå heldigvis hatt råd til det. Vi satte opp livsforsikring via banken samtidig med at vi tok opp lån og kjøpte bolig.

Beløpet på livsforsikringen er beregnet ut ifra hva det vil koste å kjøpe ut arvinger.

Livsforsikring og gjensidig testament har vi satt opp både for å sikre oss selv og mine barn. Jeg synes faktisk det er litt greit å vite at de menneskene jeg er glad i ikke ender opp i krangel og konflikt den dagen jeg dør. Jeg ønsker ikke at samboeren min skal bli tvunget til å flytte ut av hjemmet sitt fordi mine barn vil selge leiligheten for å få arven utbetalt. Jeg har heller ikke lyst til å bli uvenner med svigerforeldre eller svoger/svigerinne om min samboer dør. Da bruker jeg heller et par tusenlapper i året på livsforsikring

[Gjest TS]

Problemet er at min stefar ikke kan kjøpe oss ut pga gjeldsordning.Vi vil gjerne at han blir boende,men vi løper en risko på at boet forsvinner inn i gjeldsordningen hans,og disse tingene tror jeg ikke mamma var klar over da de utformet ektepakten litt før hun døde.Vi har nevnt for han at vi kan ta over huset og at han kan leie av oss,men da mener han at mammas ønsker var at han skulle ordne alt,men det kan han jo ikke med gjeldsordning???

Vi er faktisk glad i denne mannen og han skal ikke avspises med smuler,men jeg reagerer sterkt på at vi holdes utenfor og at han møter oss med anklager om at vi mistror han.Han går i forsvar med en gang og da ringer varselbjellene hos meg.Skulle ønske han så problemstillingen vår og møtte oss med litt forståelse istedet for anklager.

[Gjest Gjest_Filippa_*]

Hvis huset står i ditt navn så vil ikke huset bli en del av arven til barna når far dør. Han eier jo ikke noe hus som noen kan arve...

Du kan selvfølgelig sette opp testament hvor du gir huset til barna. Men om du gir dem noe før du selv dør så er det bare en gave fra deg og har ingenting med arv etter far å gjøre.

Riktig.

Og skulle hun nå få barn selv så vil de automatisk ha rett til 2/3 av det hun etterlater seg og hun kan da ikke gi så mye til disse andre barna uansett.

[kamela]

Problemet er at min stefar ikke kan kjøpe oss ut pga gjeldsordning.Vi vil gjerne at han blir boende,men vi løper en risko på at boet forsvinner inn i gjeldsordningen hans,og disse tingene tror jeg ikke mamma var klar over da de utformet ektepakten litt før hun døde.Vi har nevnt for han at vi kan ta over huset og at han kan leie av oss,men da mener han at mammas ønsker var at han skulle ordne alt,men det kan han jo ikke med gjeldsordning???

Vi er faktisk glad i denne mannen og han skal ikke avspises med smuler,men jeg reagerer sterkt på at vi holdes utenfor og at han møter oss med anklager om at vi mistror han.Han går i forsvar med en gang og da ringer varselbjellene hos meg.Skulle ønske han så problemstillingen vår og møtte oss med litt forståelse istedet for anklager.

Hvis han beholder alt og kanskje må selge, så har plutselig alle tapt, og det er jeg sikker på at er det moren din ønsket minst.

Så lenge han har gjeldsordning, kan det jo også være en liten mulighet for at han ikke er den rette til å forvalte andres midler.

Sier nok en gang : skifteretten!

[flickan]

Men denne tråden her tyder jo på at det bringer ut det verste i folk når det er snakk om arv…

Jeg synes det er synd at de som velger å følge loven blir sett på som grådige. Er det virkelig det "verste" i et menneske om man ønsker å bli ferdig med saken og få den ut av verden? Kansje sitter arvinger på gjeld og at arv vil kunne lette den økonomiske situasjonen betraktelig. Er det virkelig det "verste" i folk, når de velger å ikke "gi" bort verdier som er rettmessig deres?

Men nye partnere er ikke grådige? De "bare" krever" å opprettholde en standard man ikke har råd til. Og det uten å være villig til å betale for det, enten i form av forsikringer eller ved å betale ut det det faktisk koster.

Det hadde vært enklere om folk faktisk tok innover seg at med en gang har særkullsbarn og evt er samboere, så stiller man ikke likt i lovverket som om man var gift med felles barn.

Jeg er glad for at lovverket er såpass rigid som det er. Det gjør at det er lite rom for egne tolkninger og avtaler. Lovverket er kommet av en grunn, og denne diskusjonen viser at det er behov for klare regler å forholde seg til. Oppfatnignen om hva som er rettferdig er såpass ulik, at uten dette lovverket å forholde seg til, ville mange grådige mennesker kunne grabbe til seg verdier langt over rimelighetens grenser, enten det er stebarn eller steforeldre.

Selv om jeg og mannen er gift og kun venter et felles barn, har vi likevel sørget for å tegne livsforsikring for en god stund siden. Nettop for å unngå slike situasjoner i fremtiden. Jeg er klar over at vi er heldige som får forsikring, og at ikke alle er det forunt, vi får igjen for å ha tenkt på dette lenge før det blir en realitet og mens vi begge var friske og unge.

[Gjest Gjest_Tuva_*]

Jeg synes det er synd at de som velger å følge loven blir sett på som grådige. Er det virkelig det "verste" i et menneske om man ønsker å bli ferdig med saken og få den ut av verden? Kansje sitter arvinger på gjeld og at arv vil kunne lette den økonomiske situasjonen betraktelig. Er det virkelig det "verste" i folk, når de velger å ikke "gi" bort verdier som er rettmessig deres?

Men nye partnere er ikke grådige? De "bare" krever" å opprettholde en standard man ikke har råd til. Og det uten å være villig til å betale for det, enten i form av forsikringer eller ved å betale ut det det faktisk koster.

Det hadde vært enklere om folk faktisk tok innover seg at med en gang har særkullsbarn og evt er samboere, så stiller man ikke likt i lovverket som om man var gift med felles barn.

Jeg er glad for at lovverket er såpass rigid som det er. Det gjør at det er lite rom for egne tolkninger og avtaler. Lovverket er kommet av en grunn, og denne diskusjonen viser at det er behov for klare regler å forholde seg til. Oppfatnignen om hva som er rettferdig er såpass ulik, at uten dette lovverket å forholde seg til, ville mange grådige mennesker kunne grabbe til seg verdier langt over rimelighetens grenser, enten det er stebarn eller steforeldre.

Selv om jeg og mannen er gift og kun venter et felles barn, har vi likevel sørget for å tegne livsforsikring for en god stund siden. Nettop for å unngå slike situasjoner i fremtiden. Jeg er klar over at vi er heldige som får forsikring, og at ikke alle er det forunt, vi får igjen for å ha tenkt på dette lenge før det blir en realitet og mens vi begge var friske og unge.

Helt enig med deg ..

[Lizzee]

Jeg synes det er synd at de som velger å følge loven blir sett på som grådige. Er det virkelig det "verste" i et menneske om man ønsker å bli ferdig med saken og få den ut av verden? Kansje sitter arvinger på gjeld og at arv vil kunne lette den økonomiske situasjonen betraktelig. Er det virkelig det "verste" i folk, når de velger å ikke "gi" bort verdier som er rettmessig deres?

Men nye partnere er ikke grådige? De "bare" krever" å opprettholde en standard man ikke har råd til. Og det uten å være villig til å betale for det, enten i form av forsikringer eller ved å betale ut det det faktisk koster.

(....)

Det var ikke sånn ment fra min side. Jeg mener ikke at det å følge loven er å være grådig. Snarere tvert i mot.

I denne saken - til ts - er jeg fullt og helt for at de får gjort skifte så snart som mulig. Og veldig enig med deg!

Når jeg sa at denne tråden er med på å vise at det med arv bringer ut det verste i folk så var det mer i lys av at noen her skriver at de kun skal basere dette med arv osv på tillit og eie alt selv og fordele som de selv ønsker osv.... Uten tanke på at det er lover og regler som styrer dette uansett. Med testament og ved å følger reglene for arv så vil man ofte unngå de store familiekranglene.

Har en onkel som er advokat og han forteller at noe av det verste han opplever i sin jobb er arveoppgjør. Og kranglene kommer fordi den avdøde ikke har vært klar på hvem som skal arve hva og fordi folk mener at de har krav på mer enn hva som er tilfelle....

[flickan]

Det var ikke sånn ment fra min side. Jeg mener ikke at det å følge loven er å være grådig. Snarere tvert i mot.

I denne saken - til ts - er jeg fullt og helt for at de får gjort skifte så snart som mulig. Og veldig enig med deg!

Når jeg sa at denne tråden er med på å vise at det med arv bringer ut det verste i folk så var det mer i lys av at noen her skriver at de kun skal basere dette med arv osv på tillit og eie alt selv og fordele som de selv ønsker osv.... Uten tanke på at det er lover og regler som styrer dette uansett. Med testament og ved å følger reglene for arv så vil man ofte unngå de store familiekranglene.

Har en onkel som er advokat og han forteller at noe av det verste han opplever i sin jobb er arveoppgjør. Og kranglene kommer fordi den avdøde ikke har vært klar på hvem som skal arve hva og fordi folk mener at de har krav på mer enn hva som er tilfelle....

Da misforstod jeg deg litt. Vi er nok ganske enige vi

[Gjest Gjest_gjest_*]

Dere må heller ikke glemme at det faktisk finnes noe som heter minstearv. Dvs. at hvis man har særkullsbarn og er godt bemidlet kan man velge å gi 1mill som er minstearv til hvert barn for så å testamentere så mye man vil til ny samboer/ektefelle eller andre.

Da står man faktisk helt fritt.

[Gjest Datter]

Til alle her:

Be foreldrene deres om å sette opp et nøye testament.

Og gjør det selv også.

Da mamma døde så ble det huskestue.

Jeg har to søstre og en bror.

Mamma hadde en del nydelige smykker. Og hun hadde selvfølgelig ikke satt opp noe om hvem som skulle arve hva. Så vi skulle dele dette da...

Min ene søster mente at hun burde få en ring fordi pappa hadde gitt mamma den ringen mens mamma var gravid med henne. Mens den andre søstra mi menta at hun burde få den fordi hun alltid hadde likt den og det hadde aldri den andre søstra sagt at hun gjorde. Så kom svigerinna vår - min brors kone - og sa at bror burde ha den fordi han var jo eldst (så kunne hun sikkert få den selv ikke sant) Og sånn fortsatte det....

Jeg foreslo at vi skulle levere alt til gullsmed og heller få verdiene av det. Heller det enn all den kranglinga....

[Gjest arv]

Dere må heller ikke glemme at det faktisk finnes noe som heter minstearv. Dvs. at hvis man har særkullsbarn og er godt bemidlet kan man velge å gi 1mill som er minstearv til hvert barn for så å testamentere så mye man vil til ny samboer/ektefelle eller andre.

Da står man faktisk helt fritt.

Ved testamente kommer pliktdelen inn, ikke ellers. Og ved testamente så kan du hvis du f.eks. har en formue på 10 millioner og tre barn la barna få sin pliktdel som er begrenset opp til 1 million, og la f.eks. den nye kona arve de restende 7 millioner.

[Eremitten]

Det er vel ingenting som skaper så mye konflikter i en familie som arveoppgjør. Jeg har hatt et liknende tilfelle i min (ikke nære) familie, hvor den gjenlevende parten fikk fortsette å bo i felles bolig. Jeg ville personlig forholdt meg til ønskene til den avdøde, men jeg er såpass heldig at jeg har råd til å ha et mer avslappet forhold til de økonomiske sidene ved arv enn de fleste.

En annen ting er disse dagbøkene. Synes dere det er naturlig å lese dagbøkene til en person etter at h*n er død? Dersom det ikke var avtalt med personen på forhånd ville jeg sett det som totalt uaktuelt å lese dagbøkene til en som har gått bort, uansett om det dreide seg om foreldre eller ektefelle.

[Piper]

Poenget er jo at huset der et par bor er DERES hjem. Arv er etter mitt syn en "abstrakt" verdi. Arven er noe man skal få en dag i framtiden HVIS det finnes verdier etter foreldrene, altså en indirekte verdi. Hjemmet ditt er noe mye mer håndfast og direkte verdifullt. Det er der du bor, der du har minner og følelser knyttet til. Å skulle måtte flytte derfra fordi man ikke har råd til å betale ut barna blir feil i mine øyne.

Ja, jeg påpeker at jeg er ryddig og vil gjøre det rette. Og det gjør jeg fordi jeg er i en situasjon der jeg kan styre hva som skjer. Jeg kan ikke styre hva barna vil kreve.

Jeg har aldri skjønt at folk i det hele tatt er så opptatt av arv som de er. I andre land kan hver enkelt bestemme selv hvor hvert øre av verdiene skal gå etter ens død. I Norge skal vi på død og liv grabbe til oss alt vi kan etter foreldrene våre, selv lenge etter at vi har blitt voksne og knapt orker å besøke foreldrene et par ganger i året.

Alle andre grabber til seg, men du er så ryddig at du fortjener å sitte igjen med alt fra din samboer til du selv møter en annen eller du eventuelt dør? Og da blir mitt spørsmål til deg, hvorfor skal du grabbe til deg alt til du eventuelt møter en annen eller dør, når barna ikke får lov til å gjøre det? Er det bare fordi du sier at du er ryddig? For å si det slik så er du ikke bedre enn noen andre, for du vil sikre deg først og fremst og det er like mye grabbing det som at barna vil ha sin del av arven. Hvorfor skal du ha større rett til å arve din samboer enn det barna hans har? Snakker om hvem som grabber, for barna har virkelig ikke gjort noe enda men du skal sørge for å grabbe til deg det du kan her og nå for å være sikker på at de ikke kan komme og kreve noe som helst om deres far eventuelt skulle dø.

Yep ryddig og grei er du, NOT! Bare noe du tror selv, men du er faktisk verre enn TS for TS hadde nå vett til å vente til moren var borte før hun ville ha sin del av arven.

[Gjest Gjest]

Man ser nesten litt bort fra at det finnes hederlige og ærlige mennesker her i verden som vil gjøre det riktige ved f.eks. brudd. Jeg er ærlig. Jeg vil gjøre det rette. Det vet både samboer og jeg.

Enhver som kjenner til statistikker og antall rettstvister i forbindelse med samlivsbrudd ville ikke uttalt seg så skråsikkert som du gjør. Folk som har litt peiling på dette sier at det er dumskap ikke å ha klokkeklare avtaler før slike ting skjer. Det fungerer faktisk ikke sånn at man kan vite helt sikkert at den andre parten gjør det riktige ved et brudd. Men lev gjerne i din fantasiverden, så får vi håpe du ikke går på en smell.

[Piper]

Problemet er at min stefar ikke kan kjøpe oss ut pga gjeldsordning.Vi vil gjerne at han blir boende,men vi løper en risko på at boet forsvinner inn i gjeldsordningen hans,og disse tingene tror jeg ikke mamma var klar over da de utformet ektepakten litt før hun døde.Vi har nevnt for han at vi kan ta over huset og at han kan leie av oss,men da mener han at mammas ønsker var at han skulle ordne alt,men det kan han jo ikke med gjeldsordning???

Vi er faktisk glad i denne mannen og han skal ikke avspises med smuler,men jeg reagerer sterkt på at vi holdes utenfor og at han møter oss med anklager om at vi mistror han.Han går i forsvar med en gang og da ringer varselbjellene hos meg.Skulle ønske han så problemstillingen vår og møtte oss med litt forståelse istedet for anklager.

Men da er det jo ikke boretten har er interessert i, men å forvalte verdiene i boet. Og varselbjellene ringer hos meg også, så derfor ville jeg gått videre med det selv om han eventuelt blir såret av det. Dere har jo sagt at han kan leie hos dere, og da vil han jo kunne bo i hjemmet deres.