Forandring fryder...

[Skywalker]

Jeg kapitulerte og foreslo en hurtig nedbetaling, som ville gått kraftig utover andre ting så lenge det stod på, med forklaring om jobbsituasjonen osv, men nei da - det kunne de ikke være behjelpelige med.

Har de virkelig lov til å nekte dette, da? Er ikke hele poenget at de får pengene?

Hei, forresten, mysan! Håper det ordner seg for deg!

[mysan]

Hei Hege - så kos å se deg her

De kan sikkert nekte det når det allerede har gått til Namsmannen, det jeg ikke skjønner at de har lov til er å fjerne inntektsgrunnlaget mitt, for det er det de faktisk gjør når de tar bilen min. En brukerstyrt personlig assistent på landsbygda må faktisk ha bil. Så blir jeg uten bil, blir sjefen uten assistent. Jeg har sendt mail til en juristgruppe på nett, så får jeg se hva de sier.

[mysan]

Nå ble jeg brått arbeidsledig både med og uten bil. Fikk telefon fra arbeidsleders søster i morges - sjefen min døde i går kveld.

Han var klein i går og kom ikke ut av senga, spiste bare en banan og drakk noen små slurker med vann, men han var jo våken og det gikk an å snakke med ham... lege ville han ikke ha da, men de hadde visstnok hatt en hjemmesykepleier der i går kveld. Og nå er han død.

Han rakk å være pensjonist i halvannen måned, ca...

Det blir nok en kjempebegravelse med stappfull kirke, for alle her i kommunen kjente ham. Han har sittet forskjellige steder i kommunestyret i mange år, og har hatt ganske stor innflytelse. Det var stor artikkel i avisen da han fylte 65 i januar. Det blir nok mange fine og gode ord etter ham nå.

Og jeg kommer til å savne ham faktisk. Den tørre humoren og all kunnskapen. Og så var det en innmari deilig jobb. Ordner det seg så jeg får beholde bilen, (skal snakke med NAV) så skal jeg nok ta noen turer opp å besøke moren hans. Jeg kommer til å savne henne også, men jeg kan ikke forestille meg at de skal la henne bo der alene i det store huset. Hun er sprek som en loppe, men jeg er litt bekymret for arbeidslysten hennes - den er for stor, og hun er egentlig for sliten, og hun er ustø. Jeg er redd for at nå som ikke jeg kommer til å være der for å ta de litt tyngre oppgavene, så kommer hun til å gjøre det selv, for hun orker sitte å se på ting som burde vært gjort. Jeg håper de selger huset og tar henne hjem til seg, en av døtrene hennes.

Jeg må ha ny jobb, og kan vel for alltid si takk og farvel til halve dager og full lønn. Nå må jeg finne ut hvor lang oppsigelse jeg har, hvor god tid jeg har til å finne noe annet. Uansett må jeg nok regne med at jeg må ha bil. Jeg bor ikke akkurat i verdens navle.

[Rosalie]

[mysan]

Hallo Wadjet

Jeg håper det ordner seg med bil, enten jeg får beholde den jeg har på mirakuløst vis, eller jeg får leaset en liten bruktbil på org.nummeret mitt, for nå fant jeg en assistentstilling i Fredrikstad jeg gjerne kan ta. Det ser ut til å være en full stilling, turnus og med helgevakter. Sånt blir det penger av. Og varierende fritid.

Jeg får krysse fingre og se meg selv i bil og på vei til jobb, så ordner det seg nok

[mysan]

Thorvald Stoltenberg er en merkelig mann - han virker helt rusa hele tiden. Har vel en talefeil antakelig - jeg mistenker ham ikke for rusproblemer. Ellers tror jeg han er veldig snill, oppegående, omtenksom og eller en hel rekke med positive betegnelser.

[Rosalie]

Thorvald Stoltenberg er en merkelig mann - han virker helt rusa hele tiden. Har vel en talefeil antakelig - jeg mistenker ham ikke for rusproblemer. Ellers tror jeg han er veldig snill, oppegående, omtenksom og eller en hel rekke med positive betegnelser.

Enig. og legger du merke til at sønnen blir mer og mer lik sin far både i talemåte og ganglag?

[mysan]

Ja, han gjør det. Han er gutten til pappan sin hele veien =)

I begynnelsen av denne boken ga jeg den tittelen "Forandring fryder", med undertittel at jeg håper på forandringer dette året. Det har jeg jo fått. Ingen bil og arbeidsledig. Hurra!

Jeg var og leverte bilen hos Namsmannen nå, en veldig søt dame som var oppriktig lei seg, men hva hjelper vel det?

Men, men - ting ordner seg for snille piker og dette gjør at bare at noe bedre kommer min vei. Det pleier å gå sånn, det ser bare litt håpløst ut når jeg står midt oppi det.

Jeg skal bruke disse ukene med oppsigelsestid til å få tatt en skikkelig vårrengjøring her, både ute og inne. Ta rommet til Yme skikkelig nå som han har flyttet ut, og få laget et fint gjesterom eller to deroppe.

Dra frem sofaen og andre møbler i heimen og få tatt skikkelig bak. Nå kan det jo hende det holder en stund også, for nå blir det ikke flere kattunger. Mofisen roter han også, men ikke bak tv og sofa - han er for tjukk i huet til å komme inn på små plasser. Lille bøttebulldozeren min

Denne sommeren må jeg få skaffet utvendige persienner til hele vindusrekka på stuesiden - jeg kjenner det allerede nå at det blir uutholdelig varmt her når sola står på. Og jeg husker hvordan det var i sommer. Orket jo ikke være her.

[mysan]

Nei og nei og nei.. jeg har jo glemt dagens kin i dager og uker.

Her er dagens:

KIN 134 - Hvit Autonom Trollmann

Mitt hjerte åpner porten til et magisk kongerike foran meg. I dag vekker jeg trollmannen og sjamanen i meg - ikke ved hjelp av tekniske triks eller esoteriske illusjoner, men takket være betingelsesløs kjærlighet. Jeg vet at manipulering med sannheten og flykt inn i løgnen stenger døra til suksess for meg. I dag gir jeg slipp på karriere og penger. Nettopp jaget etter formue har stengt meg inne i lavere verdener.

Gir slipp på karriere og penger ja.. det kan man jo kanskje trygt si

[mysan]

KIN 135 - Blå Veiledende Ørn

Fantasi er påkrevet for å åpne seg for visjoner. Virkelig visjon avdekker på et bestemt plan Lyset. Alt som ligger lengre nedenfor er bare et illusjonsbilde som kommer fra astral-illusjonenes verden. I dag lærer jeg skille innbildninger fra virkelige visjoner og jeg slutter å benytte informasjon som strømmer fra astralplanet. I dag skal jeg være forsiktig og varsom

Jaha... :klø:

Jeg fikk telefon fra søsteren til sjefen i dag. De skal ha en liten minnestund i morgen, før de følger båren ned til kapellet.

Jepp, de har ham liggende hjemme faktisk, på rommet sitt, men i kiste da. Er ikke det litt snodig? De klarte ikke sende ham fra seg riktig med en gang. Men det er jo litt vakkert også da

Han er eldstemann og storebror og har liksom hatt en finger med i det meste, rullestolen har ikke vært noen hindring for det, så nå føler de et veldig stort tomrom etter ham, og det skjønner jeg.

Siden jeg er uten bil, så ringer de meg i morgen også så kommer en av dem og plukker meg opp så jeg får være med og ta avskjed med ham, og så er det begravelse i neste uke.

Jeg vet ikke om jeg har lyst, men jeg tror jeg skal gjøre det allikevel. Egentlig vil jeg helst bare huske ham i live, jeg vil egentlig ikke se ham i kisten. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg får kjenne på det i morgen. Uff...

Jeg snakket lenge med søsteren hans i dag, og vi er enige i at det må være noe mer etter dette livet. Det er en god tanke, sorgen blir ikke så vond da. Og jeg har jo hatt opplevelser etter at både mannen min og sønnen min døde som tilsier at det er overveiende sannsynlig at det er noe der som vi ikke skjønner noe av.

Da sønnen min døde, så hadde jo både Yme, Liten og jeg - helt uavhengige av hverandre og uten å engang vite om hverandres opplevelser - hver sin opplevelse på samme måte.

Jeg husker ikke om jeg forklarte det her, etter at sønnen min døde, men jeg kan jo ta en reprise på den nå.

Noen dager etter at han døde, var jeg alene hjemme, og på vei fra kjøkkenet og inn på Litens rom, eller på vei forbi for å komme til stuen, det er jeg ikke sikker på. Plutselig er det som en liten sky eller tåkedott kommer i mot meg i retning fra Litens rom, i hodehøyde, den stryker forbi kinnet mitt så jeg kjenner den og jeg hører det knitrer i håret mitt. - I all verden tenkte jeg, og snudde meg for å se, men der var det jo ikke noe.. og siden man stadig kan se ting i øyekroken, og høre lyder og kjenne lukter og sånt uten at det er noe, så slo jeg det bare fra meg. Tenkte ikke noe mer på det og fortalte det ikke til noen heller, det var jo ikke noe å fortelle - det er bare sånt man får for seg innimellom, ikke sant?

Noen dager senere satt jeg i sofaen og Yme var i dusjen. Da han åpnet baddøren og kom ut, hørte jeg at han sa: Jøss, det var rart.. så jeg spurte ham hva det var. Da fortalte han at han hadde sett en sky eller en tåkedott eller noe sånt som kom mot ham, i retning fra Liten sitt rom og mot baddøren, men så var den bare borte i ingen ting.

Det var rart, sa jeg, jeg så en sånn for et par dager siden, og fortalte ham om min opplevelse. Liten satt ved siden av meg i sofaen, og så sa hun at en sånn hadde hun også sett, men den hun så var helt nede ved gulvet. Hun trodde først det var en av kattene, men da hun så ned og bedre etter så var det jo ikke det.

Finn en rasjonell forklaring på den! Innbildning? Joda, men hvordan klarer tre mennesker å innbilde seg nøyaktig samme sak med flere dagers mellomrom uten å ha snakket med hverandre om det engang? DET i seg selv er jo nokså magisk

Liten så den forresten et par ganger til senere også, men da hadde vi jo allerede snakket om den, så det kan brått bli annerledes.

Uff, jeg savner ungen min

[mysan]

Kjenner at jeg må stå over den aktiviteten i dag. Jeg har så vondt i hodet, og har fått mensen (nå igjen?). Nå ringte søsteren akkurat, og jeg ba henne gå og plassere et kyss på panna hans for meg, og det skulle hun gjøre. Uff, nå kommer tårene... jeg kommer til å savne "det gamle vraket", som han kalte seg selv. Han var egentlig et stort menneske, selv om han ikke veide mer enn litt over femti kilo på sine 186cm. Han visste alt og kunne alt, og ble litt sånn storebror/pappa for meg også. Og moren hans ble som en bestemor for meg. Jeg må beholde kontakten med henne hvis hun blir boende der borte. De har ikke avgjort noe ennå, søsteren hans sier at mor ikke kan reise fra katten, men hun kan da vel for pokker ta katten med seg vel?

Nå kan det jo hende hun ikke ønsker å flytte selv, men jeg tenker at hun ikke KAN bo alene. Hun er for sliten. Og hun er ustø og svimmel.

Nå har jo ikke sønnen hennes vært noe hjelp for henne, men han har i hvert fall kunnet ringe hvis det skulle skjedd noe med henne. Hvis hun blir alene, så kan det jo hende hun blir liggend både vinter og votter hvis noe skulle skje, før en eller annen ringer og ikke får svar.

Jeg håper de kan utstyre henne med alarmknapp da, men så er det jo det at hun skal huske å henge den rundt halsen og gå med den.

Jeg må få ordnet meg en ny bil, så kan jeg i vhert fall hjelpe henne litt til jeg får meg en ny jobb. Om ikke annet, kan jeg stikke innom henne og holde henne med selskap litt om dagen. Ta en kaffe og hjelpe til litt med ting hun ikke skal drive med selv.

Døtrene og den ene sønnen er flinke til å komme og hjelpe de også, men de er jo på jobb hele dagen de også. Også bor det en dame som er et par år yngre enn meg, borti veien der, og hun ringer flere ganger om dagen, og har vært der for begge to i mange år. Det går sikkert bra Jeg blir bare litt bekymret.

---

Mimsepusen har fått så mange dreads etter det siste ungekullet sitt, men nå fikk jeg klipt av henne to-tre av dem. Jeg får ta dem litt etter hvert, og så får jeg finne børsten og børste henne litt hver dag, så blir hun sikkert fin igjen. Hun ser jo ut som et slitent kosedyr stakkars

---

Uff, jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke er der i dag. Men jeg har egentlig ikke lyst til å se ham i kisten. Jeg så sønnen min i kisten, og det gjør innmari vondt faktisk. Og så gjør det helt grusomt vondt når de legger på lokket. Og nå gråter jeg igjen, så nå må jeg finne på noe annet å gjøre...

hej då...

[Bettie]

Synes ikke det er rart at du ikke orket å gå i dag. Det må jo vekke vonde minner og rive litt opp i sårene.

Inkassoselskap skal du få billig av meg. Jo større, jo mindre humane er de. Håper du får tak i en ny bil raskt.

[mysan]

Bilen min har vært på auksjon i dag, med en latterlig lav utropspris. Får de ikke mer for den en prisantydningen, så blir ikke jeg sittende igjen med mye, for å si det sånn

Jeg har vært på finn i dag og sett på biler, og det er masse helt greie biler der til helt greie priser, samme årsmodell som den jeg hadde, med kortere km og lavere pris enn jeg betalte i fjor. Mye lavere. Jeg fant en corsa bl.a. til bare 42'. Sånt går det an å leve med. Jeg trenger ikke stasjonsvogn lenger, for Kompis sitter i baksetet med sæle istedet for å ligge bak i bur. Sitter som en liten prins og titter ut mellom forsetene,helt til han finner det kjedelig eller ustøtt, da legger han seg ned. Gullklumpen min. Hvis man kan være forelsket i en hund, så er jeg forelsket i hunden min , litt på samme måten som man er forelsket i babyen sin. Det er man jo, man snakker om dem dagen lang, man tror alle andre er like interessert i deres gjøren og laden, man sitter og ser på dem og kan ikke annet enn å synes at de er verdens søteste og helt unike. Akkurat sånn har jeg det med lille Moooofisen min

I dag har jeg hatt Yme og samboer på besøk til middag. Jeg lagde koteletter som jeg først stekte i margarin og hvitløk. Deretter la jeg dem i ildfast form. SÅ stekte jeg bacon og champignoner i krafta fra kotelettene, helte på masse fløte og helte alt over kotelettene. Deretter delte jeg tomater på tvers, i stjernemønster for pyntens skyld, og la litt blåost i halvparten av dem. Inn i ovnen på 200 grader en god stund, men de kunne stått litt lenger for den siste koteletten var litt rå inni. Jeg stekte en for mye, fordi jeg regnet med at Yme orket to, og det var jo rart at den siste var rå, for de andre tre var det ikke.... vel, vel, neste gang skal de få lengre tid så de blir skikkelig møre også.

Jeg kokte poteter til, og lot broccoli og asparges såvidt koke opp i lettsaltet vann.

Jepp, det ble godt

Sentralstøvsugeren min gikk full for noen uker siden, og siden jeg hadde to gode støvsugere i boden, så har jeg glemt å bestille ny pose, helt til siste uke. Og den kom i posten igår, sammen med et nytt møbelmunnstykke til sofaer og stoler, fordi Kompis har spist opp den forrige.

Jeg satte i gang med stort mot og enorm pågangsvilje i går ettermiddag... og så sugde den like dårlig.

Jeg prøvde å blåse i slangen og mente at jeg fint kunne kjenne pusten min i andre enden, så da måtte det jo være i veggen da. Jeg prøvde sugehullet i annen etasje, men den sugde like dårlig. Hmm, da måtte det være slangen allikevel da.

Jeg gikk ut og fant en litt stor sten, men ikke større enn at den fint gikk inn i slange, og så sugde jeg den inn i håp om at den skulle være tung nok til å røske løs det som eventuelt satt fast inni der. Den kom et par meter inn i slangen, og da hørte jeg hvor den var, så jeg fant kladden.

Jeg gøv løs på den med håndtaket til en rørtang, knuste den i småbiter og vips sa det boom og krasj, skrangle og rangle, og så sugde den som aldri før. Stenen fant jeg igjen akkurat innenfor lokket i sugehullet, så den fikk jeg fisket ut.

Nå er mine offwhite spisestuestoler offwhite igjen

I morgen skal jeg ta en tur på NAV og melde meg arbeidsledig tror jeg. Eller kanskje gjøre som namsmannen foreslo, ringe legen og sykemelde meg.

Men først kan jeg jo sjekke finn å se om det finnes noen jobber i området da, som jeg kan søke på uten å være avhengig av bil for å komme meg dit eller hjem igjen. Det går ingen busser hit ned etter kl 17, så jeg er nokså begrenset.

Vel, det var dagens - nå erklokka altfor langt over sengetid, ser jeg, men jeg sitter her litt til. Drikker te og koser meg =)

[mysan]

I går oppdaterte jeg CV'n min på finn, og i dag fikk jeg telefon fra Rett Bemanning med et jobbtilbud. Ikke verst, hva? Bare synd at det var i Nydalen i Oslo, og bare 70%. Her går jo ingen buss fra terminalen og ned hit etter kl 17., og når man ikke har bil så er man jo avhengig av bussen. Jeg ville jo aldri ha rukket den bussen..

Og så kan jeg ikke ha en jobb som gjør at jeg blir borte elleve timer hver dag. Både pga av meg sjøl og Kompis. Jeg har hatt sånn arbeidstid før, og det gjorde meg gal, jeg var jo helt slips hver eneste kveld og orket ikke noe annet enn å sitte som en grønnsak i sofaen.

Men jeg ba henne ha meg i bakhodet i tilfelle hun skulle komme over noe annet.

Jeg vil jo helst 100% stilling, og i såpass nærhet at ikke hele min våkne tid går bort i jobb og reise til og fra.

Uten bil skal det godt gjøres. Jeg fant en i Moss, med buss bruker jeg en snau time den veien - 53 minutter for å være nøyaktig, og såpass må man vel regne med. Det er jo ingen selvfølge eller menneskerett å få jobbe i sitt eget nærmiljø. Men det er en selvfølge å få lov til å rekke siste bussen hjem til bygda

Bilen min ble solgt på auksjonen, jeg lurer på hvilken sum den gikk for og om det ble noe igjen til meg. Ellers har jeg kastet hundre tusen kroner i do, og det er nokså kjipt.

Alt ordner seg for snille jenter, snart kjører jeg rundt i en liten, snerten bil.

Jeg burde vaske vinduene mine. Det er labber og poter på dem. Jeg går ut og gjør det, og så henter jeg bord og stoler fra andre siden av huset, og setter foran stuevinduet. Så kan jeg sitte der og nyte solen om dagene. Det blir bra. Skal se om jeg kan få hogget løs noe mer av snø/isen som ligger der også, så jeg får gjort skikkelig rent der ute. Når snøen går nå og det blir sommer og varmt, må den terrassen oljes eller beises. Beises, tenker jeg, det holder lenger, og er egentlig penere også. Men først må den antakelig skures. Grundig.

Nå tar jeg vinduene. Da blir jeg så fornøyd etterpå.

[mysan]

Har fått installert den gamle printeren min i dag. Jeg fant ikke CD'n, men det brydde ikke Vista seg noe om, den installerte helt av seg selv, men bare ufullstendige drivere fordi printeren er så gammel at den ikke egentlig er helt kompatibel med ny windows.

Men den som googler får hjelp. Jeg fant ut at jeg kunne printe og scanne via andre programmer på maskinen, som picture viewer og paint bl.a., så da er det jo ingen sak.

Videre fant jeg en side på nett hvor jeg fikk sendt fax fra maskinen gratis, så i dag har jeg fått avgårde en signatur på en avtale til Gjensidige om overførsel av gamle pensjonsavtaler. Veldig greit å vite at jeg ikke behøver å kjøpe ny printer. Det hadde vært fint med en trådløs, men så sjeldent som jeg printer så er det ikke allverden og plugge inn et par ledninger.

Nå står det gulrotkake i ovnen. Den skulle vært bakt i går og servert i begravelse i dag, men subb som jeg er, så orket jeg simpelthen ikke stå opp og komme meg avgårde. Uten bil er jeg handlingslammet. Jeg føler meg som en dritt! Jeg burde i aller høyeste grad ha vært i den begravelsen, det vil bli ansett som veldig merkelig at jeg ikke var der, og jeg ville reagert på det selv hvis jeg var de pårørende. Aner ikke hva som feiler meg, men jeg er nokså udugelig til tider...

Sjefen min selv bryr seg nok ikke, men moren hans da, og søstrene og den broren som jeg har truffet mange ganger. De må jo virkelig lure... og jeg lurer selv også. Det må mangle noe i det sosiale senteret i hodet mitt.

--

Sitter og ser på Brad Pitt på tv nå, hos Oprah. Selv med håpløs 50-tallssveis (eller 40 - 30 - 20 eller hva det nå er) så klarer den mannen og se alldeles fantastisk ut. Jeg synes egentlig han er litt lik Robert Redford i yngre dager. Samme slags bone structure på en måte. Vakre menn

Jeg tror jeg vil ha en sånn guttete, vakker mann. Jeg mener, hvis jeg først skal ønske meg en mann, så skal han inneha visse kvaliteter, ikke bare innvendig. Men når det er sagt, så har jeg ikke tenkt å ønske meg noen mann. Jeg har det utmerket på egen hånd, ref. mine manglende sosiale evner. Jeg gidder rett og slett ikke. Kjærester krever noe, og jeg er ikke villig til å gi, så sånn blir det nok.

I dag har jeg også laget et påskekort med PSP 9 (Paint shop Pro 9), som glitrer og alt mulig. Fikk tilsendt en ukeschallenge med masse snadre dingser i, og der er det dingser til flere bilder, så nå tenker jeg at jeg lager et eller to til. Og så skal jeg skrive. Jeg har kjørt meg litt fast i kapittel 5 og vet ikke helt hvordan jeg kommer meg videre, men det kommer... handlingen har jeg på en måte, men ikke hvordan jeg legger den frem. Ja, ja... jeg får lage noen flere kort mens jeg tenker.

Hej och hopp!

[mysan]

Jeg får igjen nesten nitten tusen på skatten. Det var som forventet - tenk om jeg hadde hatt de pengene for en uke siden.

[Cata]

Jeg får igjen nesten nitten tusen på skatten. Det var som forventet - tenk om jeg hadde hatt de pengene for en uke siden.

Så bra!!!

Dvs. bra du får dem, men enda bedre om du hadde fått dem for en uke siden ja.

[mysan]

Ja, veldig glad for det =)

I dag har jeg brukt omtrent hele dagen på å lage bokomslaget til boken jeg skriver. Og det ble faktisk rasende bra

Brukte PSP og et bilde av min filleniese, som jeg har endret og alterert til det ser ut som det er tegnet, og et par andre bilder som jeg har hatt inne fra før, samt et par nye jeg laget, av en krystall som heter Lemurian Seed Crystal... det ble meget bra, ja... og jeg koser meg ihjel.

Nå har jeg også laget meg et vision board, med bilde av boka i midten, og det er plassert sånn at om ikke annet så vil det minne meg på at jeg har en jobb å gjøre.

Ellers har jeg sittet en stund i telefonen med Liten ikveld. Hun kunne fortelle meg ett og annet om samboeren sin som ikke er så veldig positivt. Jeg ba henne passe på seg selv, og ikke være redd for å ringe meg hvis hun trenger det, og skulle det være nødvendig tar jeg ikke fem øre for å komme og skremme vannet av ham. Jepp, han er snill når han er snill, men det dukker visst opp andre sider der nå som ikke er særlig bra, og ungen er verdt mer enn det - hun har hatt nok vondt i livet sitt. Men hun elsker ham... Jeg håper bare hun greier å rive seg løs hvis det tar av.

Nå har det snødd i hele dag, og det snør fremdeles. Kanskje jeg skal ta inn juletreet igjen? Det står der ute i foten sin, like grønt og fint, det har jo vært frosset

Nå er det David Letterman og så skal jeg sove. Jeg satt oppe til fem forrige natta, og da var jeg så overtrøtt at jeg ikke fikk sove, og dessuten hadde jeg holdt på med bilder i hele natt, så jeg hadde liksom det i hodet - min kusines datter har vært med meg i hele natt, for å si det sånn. Jeg fant en mengde fine bilder av henne, som jeg har manipulert, gjort utvisket i kantene osv, og sånt tar tid, men det blir så innmari bra i bilder når man "mister" først. Mister som i det engelske mist.

I hvert fall, jeg fikk ikke sove før langt utpå morgenkvisten, stod opp rundt halv tolv, og trodde for et øyeblikk siden at det var langt på natt - da var den akkurat midnatt. Nå er den straks 01, så jeg bikker snart over.

[mysan]

Det snør fremdeles, samtidig som sola nesten skinner. Det er virkelig vakkert, og Moofisen er ute på terrassen og løper og hopper frem og tilbake. Han er som et lite barn, og elsker snø. Han er det go'este som fins den lille bulldozeren min. Synd han er så elendig overfor andre hunder. Jeg MÅ finne en løsning på det der.

Ja, jeg skal ta de to snutebåndene og sette sammen til ett - i hvert fall prøve å se om det går. Jeg kjøpte jo først ett uten å se på størrelse, så det var for lite rundt nakken hans. Så kjøpte jeg et som var stort nok, men der klarte han å tygge i stykker nesebåndet, så nå skal jeg se om jeg kan få av nesebåndet på det som er for lite, og montere det på det andre - og så må vi trene på å bruke det, for han liker ikke å ha sæle rundt nesa.

Jeg gjør det med en gang. Får jeg det til, tar jeg ham ut på tur, hvis jeg får det til å sitte så han ikke bare skyver det av seg, og SÅ skal jeg skrive minst to kapitler. Jeg sliter litt med boka, for kapitlene er liksom ikke ferdige inni hodet mitt, de er bare en overordnet ide som må deles opp i kapitler og bli lesverdige. Jeg SKAL klare det

[mysan]

Det med nesesæla bortfalt helt av seg selv. Den lille er for kort, og den store ble for kort da jeg klippet av der hvor han hadde tygget over. Det var dumt... Da må vi kjøpe ny, men ikke i dag. Uten bil kommer jo ikke jeg lenger enn til Kiwi og der har de ikke sånt.

Skulle jeg dratt til Askim, måtte jeg vært oppe i otta, for siste buss tilbake går halv tolv. Sånn er det å bo på landet.

Jeg får sette på ham bilselen og ta ham med en tur ut etter hvert da, jeg har funnet ut at den funker bedre enn halsbånd på ham. Merkelig greie, det burde vel vært omvendt?

Jaja, jeg får lage meg litt havregrøt, støvsuge litt, og komme i gang med skrivinga.

Hej så lenge!