Gå til innhold

Forandring fryder...


mysan

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Takk, Bettie, helgen har vært stille og rolig. Mye tid på terrassen med kaffe.

Og nå skal jeg sette meg ut litt igjen, å holde Kompis med selskap der ute. Han syter når han må være der alene, en skikkelig mammadalt har han blitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagen i dag har flydd avgårde uten at jeg har gjort noe annet enn å sitte her og surre på nett. Jeg burde lage tidsrestriksjoner på KG-tiden min. Jeg trenger ikke restriksjoner på andre nettsider, for jeg henter masse info om dette og hint, men går jeg først inn her, så blir jeg hengende, og det er skrekkelig irriterende, og jeg blir faktisk innmari sliten av det. Energien blir liggende igjen i forumet istedet for som på andre nettsteder, hvor jeg faktisk får input. Ja, ja... jeg vet jo om det, så det er min egen skyld.

Jeg har sendt en melding på facebook i dag til oppdretteren vi kjøpte Kompis av, om vikan komme med ham denne uken, så får han litt tid der nede til å forhåpentligvis bli kvitt den hundeagressiviteten sin. Han er jo helt ustoppelig enkelte ganger, og det pokker så slitsomt.

Nei guri, nå er nettet mitt så tregt at nå går jeg ut. Dette er hysterisk irriterende.

Ha en fantastisk onsdag, alle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei guri, nå er nettet mitt så tregt at nå går jeg ut. Dette er hysterisk irriterende.

:ler: Nettet ditt minner deg om at du har "dagen inne" på KG.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, og godt er det..

Jeg tror det er på tide med lang pause igjen. Jeg kjeder meg grenseløst i forumet om dagen.

Skummer aktuelt, skummer generell debatt enda kjappere, raskt innom natur og vitenskap for et par kommentarer, kjapp sveip innom religion og livssyn, og så dagboka... kjeeeeedelige saker. På tide å finne på noe annet. Skrive for eksempel.. jeg er uti kapittel elleve et sted, men bør jo komme meg ut av det og inn i neste.

men ikke nå, nå er det snart sengetid. Men i morgen :Nikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I morgen formiddag reiser Liten og jeg nedover til Göteborg for å levere Kompis på Boot Camp. Han skal altså til oppdretteren for å bli avplukket sin umulige agressivitet for andre hunder. Jeg kommer til å savne ham veldig og gleder meg allerede til å hente ham igjen. Jeg vet ikke hvor lenge han må bli der, om det blir dager eller uker, men de skal få bruke den tiden det tar. Når han kommer hjem igjen da så kanskje jeg kan begynne på nytt med husregler også, jeg har jo vært altfor slapp med inneoppdragelsen hans og hilsemanerene hans osv., så kanskje det går an å få en ny start når han har vært ute av huset en stund.

Jeg hadde bestilt en liten leiebil til konfirmasjonen på lørdag, og ringe i dag for å høre om jeg kunne hente den litt tidligere i morgen enn avtalt og leie den en dag ekstra, og da sa snille damen at jeg kunne hente den med en gang, og det er jo helt supert. Da har jeg plutselig en hel dag ekstra for samme prisen. Ikke hastet det med å levere den tilbake heller, så da trenger jeg ikke stresse med det før utpå søndag kveld en gang. Deilig.

Det er en fin liten Golf, litt nyere enn den jeg hadde, og ikke stv. Deilig bil å kjøre :Nikke:

Liten og jeg kjører en liten tur ut nå straks for å hente mer medisiner til henne, disse hun har nå virker alldeles suverent og hun er lykkelig og blid og har det fint hele tiden.

Etterpå skal jeg handle litt smått til Yme og stikke oppom ham så han får litt mat. Han er litt deppa og ute av form om dagen, og har det ikke bra. Han fortjener ikke å ha det sånn, livet hans har vært en eneste lang tragedie nesten, og nå som han prøver å få orden på alt, så synes jeg han fortjener å få det. Man er sin egen lykkes smed, og ingen andre enn han kan gi ham et godt liv. Sånn er det for alle!

Ingen kan gjøre mitt liv bra, andre enn meg selv. Ingen kan gjøre ditt liv bra, andre enn deg selv!! Skal man dvele ved tidligere opplevelser og skuffelser så kommer man seg aldri videre. Skal man hele tiden gi andre skylden for sitt eget triste liv, kommer man seg aldri videre og vil aldri få et bra liv. Ingen kan ødelegge andres liv om man selv ikke lar det skje!

Fortiden kan aldri endres uansett hvor mye man gremmes og irriterer seg over hva andre har gjort, kunne ha gjort, eller lot være å gjøre. Gjort er gjort, spist er spist - reis deg, børst av knærne og kom deg videre. Det er ditt liv! Ditt ansvar!

Dette pleier jeg å si til meg selv, til barna mine og ellers til alle andre som trenger å høre det! Legg fortiden bak deg, kom deg videre og sørg for å lage deg en god fremtid - det er opp til deg og deg alene!

Nå skal jeg ta en tur i bloggen min - ja, jeg blogger, men foreløpig ikke for almenheten. Man får se etter hvert om jeg deler linken med noen ;)

Hej og hopp! Du har ett liv - gjør det beste ut av det, og start NÅ!

Store klemmer fra meg til deg :):klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Lang dag. Vi dro herfra rett før klokken 12 og brukte drøyt tre timer ned til Göteborg, og så en halvtimes tid fra sentrum og til Olofstorp hvor vi skulle levere Moofisen.

Vi ble sittende og skravle over en kaffekopp i en drøy time før vi kom oss derfra igjen, men da hadde jeg fått litt klarhet i hvordan Krille jobber med hundene, og han er nok Sveriges svar på Cesar Milan, så jeg tror dette blir bra. Han har drevet med hundeoppdrett siden 93 så han har jo erfaring, og han ser ikke på Moofis som en baby, men som en hund, og det kan jo være en grei begynnelse ;)

Han skal være der nede i hvert fall denne uken, vi snakkes underveis, men foreløpig er planen at jeg reiser ned igjen tidlig neste søndag morgen, 17.mai, for å være med å se på weightpulling-trening. Disse hundene er jo noen små muskelbunter, og han så på Kompis og mente at han med litt trening på selve det å dra, fint ville kunne dra en kjerre med seks hundre kilo last. Og denne rasen elsker å få brukt muskler, så vi snakket om å få til et miljø for denne typen trening og konkurranse i Norge også. Det er visst ingen som driver med sånt her i landet. Stiller gjerne opp som medhjelper for å få i gang noe, jeg.

Da vi kom måtte Tompelompen bli igjen ute på verandaen, fordi ett av barna har utviklet pelsdyrallergi så de har ikke dyr innendørs lenger. Det var en forvirret liten hund som ble igjen og aldri ble sluppet inn, uansett hvor mye han prøvde å gi beskjed om at han var ferdig med å være ute.

Da vi dro var han fremdeles på verandaen, og det var en veldig trist, liten hund som stod og så etter oss gjennom sprinklene på porten og som gråt høyt. Christian gikk opp til ham for å trøste og roe ham ned, for han var virkelig ulykkelig. han er jo en mammdalt uten like, den lille firbente. Når jeg går på badet, eller bare ut av stua oglukker døra så han ikke får være med, så ligger han på innsiden av døra og piper til jeg kommer tilbake. Mammadalt. :Nikke:

Christian skal nå bruke uka på å få hunden til å skjønne at han er en hund, og at Christian og de andre menneskene ikke er likeverdige lekekamerater for vovsen. Han skal lære å både tåle de andre hundene i kennelen og kunne omgås dem uten agressivitet, han skal få øve seg på en umulig hund som tilhører en nabo lenger oppi veien, ved å gå forbi hans gjerde og område uten å bry seg. Han skal få gå på tredemølle en halvtime hver dag, det gjør alle hundene der, og han skal få gå med kløv og få brukt energi og muskler, så det blir spennende å se.

Jeg tror nok at han fort kommer inn i riktige vaner, og deretter blir det opp til meg å fortsette arbeidet her hjemme, og ikke tilbakeføre gamle uvaner igjen.

Mamman til moofisen var der, og hun så liten og sliten ut stakar. Hun går med et valpekull i maven igjen, men det blir hennes siste, så skal hun pensjoneres hos en kompis av Christian. Han har jo ikke hunder som husdyr lenger, i og med den allergiske guttungen, så da er det bedre at den tilårskomne ladyen får pensjoneres et annet sted hvor hun får bli innehund igjen. Stakkars, hun så sliten ut. Men så hjertelig - de kaller henne ikke Vimsan for ingen ting. Og jeg ser hvor Mofisen har hjerteligheten og lynnet sitt fra. Ellers er han klin lik sin bestefar Butcher Boy, jeg så bilder av både far og bestefar da jeg var der nå, og Moofisen er veldig lik dem begge. Fin og vakker gutt.

Nå er det sovetid for Liten og meg. Vi har vært ute på tur i tolv timer i dag, og nå var det godt å komme i hus. Liten driver faktisk og støvsuger nå (se på klokka), og hun har hengt opp en klesvask og satt på en ny. Hun er i super form om dagen, og det er godt å se :)

I morgen er det konfirmasjon til tantebarn, så nå er dagen over. Kan ikke stille med bæreposer under øynene heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har vært i konfirmasjon i dag. Min yngste brors førstefødte ble plutselig stor, og hun som var så liten da hun kom til verden - bare 1470 gram.

Hun har blitt en vakker jente, både utenpå og inni. Snill, god jente som ikke byr på mye bråk og trøbbel. Skjønn, skjønn, skjønn jente :Nikke:

Broren min og barnas mor flytte fra hverandre for mange år siden, så det var hyggelig å se hennes familie igjen også. Dem treffer man jo ikke lenger.

Det var koldtbord, og utrolig nydelig mat. Kabareten, roastbeefen og røkelaksen er de beste jeg har smakt, tror jeg. Karbonaden også for den saks skyld. Mistenker at det ikke var bestilt, men hjemmelaget, for det var bare så utrolig godt, og litt annerledes enn standard catering.

Jeg spiste for mye, både mat og kaker, og er mett ennå.

Liten spiste mer enn meg - hun har jo fått en skummel matlyst av de nye medisinene sine, så hvis hun ikke er forsiktig så veier hun over åtti før året er omme. Hun har mye å gå på ennå, men hun har vært der før pga medisiner, så hun skal være litt obs, selv om det ikke er lett å la være og spise når man kjenner at man er sulten. Selv om man rent logisk vet at det er man ikke. Jeg er glad det ikke er meg.

Nei, kjeder meg - Liten sover forlengst, det er ikke noe på tv, så jeg tror jeg legger meg jeg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vært en kjapp tur til Svinesund i dag. Jeg bruker 40-45 minutter enten jeg kjører dit eller til Töcksfors, så da kan man jo like gjerne variere litt.

Nå skal jeg ut og støvsuge baksetet i bilen jeg har leid i helgen, og så skal jeg kjøre den bort og levere den. Jeg skal sjekke med dem om de kan lease meg den bilen og om de kan gi meg et godt tilbud i såfall. Veldig god bil å kjøre, veldig ny, og leasing kan kanskje være greiere enn å kjøpe et gammelt vrak av en bil som kanskje vil være mer på verksted enn hjemme... Jeg skal i hvert fall sjekke.

Etter at jeg har levert bilen, lurer jeg på om jeg skal hive meg over saksa på badet og snauklippe håret igjen. Kortkortkort med litt lengde på luggen. Nå er det blitt halvlangt over det hele igjen og ser bare greit ut hvis jeg gidder å føne det, og selv da må jeg ha håret bak ørene for at det skal se ok ut, og da blir det en smule for damete for meg. Passer ikke resten av meg liksom. Tror jeg bare må gjøre det.

Men nå - ut og støvsuge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk en mail fra Christian i går kveld, angående treningen av Moofisen. Han synes Kompis er en perfekt Staff, akkurat som han liker dem, og en typisk representant for hans kennel.

Nå driver han og lærer vovsen hvem som er sjef, fordi Kompis tar veldig mye initiativ. Så han må ligge pent når Christian går ut av dør og inn av dør, og han må selv vente på tur.

Han sier at han nok aldri kommer til å la være og være agressiv overfor andre, dominante hunder, men om så er så er ikke det nødvendigvis et stort problem. Den eneste dominanten hannen i hans nærhet er jo basenjien borte hos naboen, og de treffes jo aldri annet enn gjennom gjerdet utenfor tomten deres.

Den naboen kom forresten og ringte på her i dag, og spurte hvilken farge det var på mine puser. Jeg tenkte "påkjørt" med en gang, men det var bare det at en av dem var i hundegården hans i dag, og han sa at dersom kattene kommer i hundegården når hundene er der, så blir de drept.

Jeg tenker nok at de ikke går inn der om hundene er der, og jeg tenker at de også fint hopper opp på gjerdet og over på andre siden om hundene kommer mens de er der, så jeg tror ikke det er et problem. Med mindre det er lillepusen da kanskje - hun kan muligens ikke hoppe så høyt. Ikke er hun redd noe heller.

Han foreslo at jeg burde ha kattedør så de kan gå ut og inn som de vil, slik at de også alltid kan bruke kattedoen inne, og det kunne han gjerne sette inn for meg, sa han, hvis jeg kjøpte en. Så det skal jeg gjøre :Nikke:

Tenker jeg skal høre om han vil hjelpe meg å sette opp en hundegår til moofisen også jeg da, så får jeg det gjort også.

--- --- ---

Jeg har klippet meg superkort i dag, men beholdt panneluggen fra litt bakpå krona. Veldig kjekt og greit. Det blåste som et lite helvete da jeg gikk i butikken, men håret var like greit da jeg kom hjem. Det hadde det ikke vært i går. Nå tåler jeg både regn og vind uten at det går utover sveisen. Jeg kan nok få en krøll i luggen, men ok...

Det var alt jeg hadde å melde i dag, så nå må jeg finne på noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende med internatskole for voffsen, da. Kjekt å kunne gjøre det sånn, når det er folk som vet hva de gjør.

Kattedør er kjempelurt. Vi har hatt det i mange år, og pusene vi har hatt, kommer og går når de vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, så du har erfaring med kattedør, Bettie? Hvordan funker det i forhold til temperaturen i heimen? Jeg har varmekabler i alle rom i første etasje, og nå lurer jeg på om døra trekker varme...?

I morgen skal jeg hente Moofisen. Gleder meg, men er veldig spent på om jeg får til her hjemme, det som Christian får til der nede. Han skryter jo uhemmet av vovsen, han er bare snill, han gjør bare som han skal, han går så fint sammen med de andre vovsene... Javisst ja ;0P

I går kveld tok jeg en tur innom en venninne av meg, eller det vil si - jeg møtte henne hos datteren hennes som fikk den ene pusungen fra det siste kullet, for å hilse på pus. Han var yngst i kullet og slet litt med å få i seg mat, så jeg flaskeforet ham og han ble verdens søteste, mest kosete katt, og nå er han stor gutt som elsker smoothie og annen menneskeyum. :)

Så dro venninne og jeg hjem til henne, spiste taco, drakk bøtter med rødvin og satt og skravet til klokken fire i morges. Veldig veldig koselig. Drakk masse vann til, så formen var helt upåklagelig da jeg våknet i morges, og etter en deilig frokost reiste jeg på Vinterbro og fikk handlet litt for Liten og hentet medisiner til henne og en bursdagsgave, og så drakk jeg kaffe hos henne før jeg reiste hjem til meg. Kattene var helt utsultet stakkars, jeg hadde jo ikke tenkt å bli borte i natt, jeg skulle jo bare innom venninnen og spise og skravle litt. Jeg satt kjøkkenvinduet på gløtt før jeg dro i går, så de har kunnet gå ut og inn som de har lystet, men mat var det dårlig med.

Litens pasta med kylling stod på stuebordet, og den hadde de klart å få med seg deler av over i sofaen, så nå er sofatrekkene mine til vask.

For første gang på uminnelige tider har jeg fått kjøpt bursdagsgave til Liten som ikke er bestillingsvare fra henne. Jeg var på Bohus for å kikke litt, og der fant jeg en liten stålampe. Rund fot, krom stang/stolpe (eller hva det heter) med hvit glasskjerm som sitter på toppen på paraplyvis istedet for som en skål. Veldig henne som har hele heimen sin i sort og hvitt.

Nei, nå er det grandprix, jeg skal se på frem til halv ti, da switcher jeg over og ser på film istedet. Har egentlig sluttet å se på denne sangkonkurransen for flere år siden, da jeg synes det lages så utrolig mye møl. Men må liksom følge litt med i år, bare pga søte Alexander.

Hej og hopp- god helg til alle og gratulerer med morgendagen - håper alle får en fiin dag og at været oppfører seg.

---

Ikke lottomillionær i kveld heller, men en vakker dag :Nikke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei - det var ikke vår helg til å bli millionærer.

Ønsker deg en hyggelig 17.mai

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det kommer når det skal, Bettie :)

Jeg har Yme hjemme et par dager nå, for da jeg hentet ham etter 17-mai feiringen, så glemte han igjen nøkkelen sin hos kameraten han hadde overnattet hos i helgen. Den kommer antakelig i posten i dag, så han kommer seg hjem igjen. Han kjeder seg her hos mor nemlig ;)

Nå har han jo alt sitt der oppe, og med 'alt sitt' mener jeg stort sett dataen, for det er den som er underholdningen hans.

I kveld kommer Liten igjen også, for hun har en lokal avtale i morgen, og da er det dumt å bo fem mil unna. Kjæresten hennes jobber jo sent og tidlig og kan kun kjøre på kveldene, og kommunikasjonen ellers tar en halv dag, så da er det bedre at hun kommer i kveld og sover her. Så får vi felles morgenkaffe og frokost i morgen, og jeg tar med meg moofisen og følger henne ned. Han har jo blitt så grei å tur med.

Vi gikk hele lysløypa i går. Han ville snu halvveis, men nå har jeg forstått at han trenger mye mer morsjon enn det han har fått her, så jeg bare gikk på. Han gikk foran meg, jeg behøvde ikke dra ham.

Da vi vendte nesa hjemover var han sliten, da bare trasket han slapt foran meg uten å snuse verken på det ene eller det andre, og da vi skulle forbi de to basenjiene til venstre for oss, var det ikke vanskelig å få ham til gå rett forbi nesten ute å ville dra bort mot gjerdet. Nesten. De var ikke ute, så det kan ha hatt litt med det å gjøre også, men senere i går var jeg ute på baksiden her med ham. Jeg har kjøpt en diger sånn krokdings til å skru ned i bakken som jeg fester løpelina hans til, og der var vi ute og lekte litt. Den agressive basenjihannen kom ut i hundegården, og Kompis var straks borte så langt han kom mot hundegården, men han virket ikke agressiv - det så mer ut som om han inviterte til lek faktisk. Og da jeg kom bort til ham og tok ham i halsbåndet og roet ham ned i tretti sekunder så var det greit og han ble med tilbake og fortsatte å leke med bildekket sitt. Den agressive basenjien fortsatte å være ute og stod og tittet på Kompis, men det ble ikke noe mer. Ikke verst vel? Jeg ønsket meg en runde med hundeviskeren, og det fikk jeg, selv om denne hundeviskeren bor i Sverige og ikke i L.A. Big clue for å lykkes med hundehold: Ikke glem at hunden er hund og ikke et barn ;)

Mofisen er jo babyen min, men jeg er flink nå til å huske hva Christian har sagt. Han kommer ikke opp i sofaen lenger. Han prøver seg, han sniker seg opp bak ryggen min når jeg sitter her for eksempel, og er jeg opptatt kan det ta noen sekunder før jeg registrerer det fordi jeg er så vant til at han gjør det, og det hender jeg må dra ham ned etter halsbåndet, men han lystrer.

Jeg går ut fra at han er i sofaen når jeg går ut uten ham, men det får jeg heller tåle. Han har blitt veldig flink.

Da jeg var en tur i butikken igår, stoppet jeg ved postkassene og der møtte jeg agressiv basenjis matmor, med to av hundene. Mofiesen var ikke med meg da, han lå hjemme og vilte ut etter lang skogtur.

Vi ble stående og prate lenge, helt til hundene hennes begynte å fryse og den ene sovnet stående :ler: (Det er han som er agressiv, og som faktisk knurret til meg da han luktet på hånden min).

Jeg fortalte hvor Kompis hadde vært, hun spurte nemlig etter ham, og jeg fortalte at han hadde gått veldig fint sammen med oppdretterens hunder der nede, selv om de alle er staffer og staffer i utgangspunktet gjerne vil spise hverandre. Chrille har jo kustus på dem og de gir seg alltid når han brysker seg opp.

Kompis ville spise mamman sin og hun ville spise ham - der var det ingen gjensynsglede ála "mammaaaaaa... " eller "ååå lilla pojken"... hehe...

Så han tok dem begge, la dem i bakken, holdt dem snute mot snute og tvang dem til å snuse og bli kjent. De ville ikke, og de prøvde å ignorere hverandre da han slapp dem, men det var ikke bra nok for matfar, så han snudde dem mot hverandre igjen, og det endte med full acceptance.

Da jeg kom stod Kompis i bånd og rundt ham lekte en liten valp, (som er onkelen hans faktisk), og selv om han syntes den lille valpen var litt i overkant stressende, så gikk det veldig fint. Chrille var jo der hele tiden da og passet på.

Han fortalte at han hadde hatt med Kompis på fest kvelden før - hagefest hos en av naboene som har en dominant Pitbulltispe. Det var en prosess der også selvfølgelig, men endte med at de to hundene hadde det kjempefint sammen gjennom hele festen, og da Chrille og jeg gikk tur med Kompis da jeg kom nedover, og han hadde med seg en søster av Kompis, så gikk vi forbi gjerdet hvor denne pitbullen befant seg på baksiden - nettinggjerde - så enset ikke Kompis henne en gang, enda hun spratt frem og tilbake. Han var ferdig med å hilse på henne, hun var ikke noe spennende lenger.

Senere kom vi forbi en hage med to små terriere av noe slag, på størrelse med de skotske terrierne omtrent, og de bjeffet og bar seg noe veldig da vi gikk forbi. Både Kompis og Boobie dro mot gjerdet med en gang, men Kompis ga seg med en gang jeg dro i båndet og sa nei. Det er så deilig!!!

Christian fortalte at han hadde hatt ham med seg på weight pulling den dagen - jeg kom meg ikke nedover før langt på dag, så jeg fikk ikke vært med. Men Kompis var med. Han fikk også prøve sæle, men det syntes han var no' dritt, så han bare trakk opp alle fire bena og hev seg på siden. Den skulle ikke han ha på seg. Det hang vel ti kilo kjetting på sæla da, og det likte han dårlig.

Ellers funket han fint med hundene der nede også, og alle syntes han var såååååå vakker og fin og alle ville ha valper av ham! Og noen mente at Christian måtte beholde ham og ikke la meg få ham med meg igjen. Samtlige mente nok også at han var understimulert, og det er nok riktig, men jeg har jo lest om staffer at de ikke skal ha for mye morsjon fordi de lett kan få vondt i leddene som gamle osv. Nå har jeg skjønt at dette ikke gjelder True Blood staffer, men utstillingsstaffene - de er kortere i bena, buttere i kroppen og har kraftigere muskler for utseendets skyld. Kompis av den originale breeden, arbeidsstaff, så han må ha masse morsjon og arbeid.

Jeg fikk en webadresse hvor jeg kan bestille trekkesæle til ham, og så kjøper jeg kjetting av tykk og tungt slag, 3x1 meter tenker jeg, så jeg kan hekte på en og en etter hvert. Jeg skal også se om jeg kan finne en 'ryggsekk' med lommer på sidene hvor jeg kan la ham bære med seg melk fra butikken f.eks., eller en av mine små vektsskiver på hver side. Jeg har et manualsett med løse skiver nemlig, og de letteste veier en halvkilo, så det kan være en grei start sikkert.

Videre skal jeg få hengt opp et tau til ham her ute, med et stykke oksehud i enden, som han kan hoppe opp og henge seg i, så tenker jeg han får lekt og kost seg, og jeg skal finne ut litt mer om agility-trening til ham, og kanskje ta et kurs der, og kjøpe litt utstyr og ha bak huset her hjemme. Han blir jo bare verdens fineste hund da hvis jeg er flink til å aktivisere ham så han får ut sin utrolige mengde energi.

Dette ble et langt innlegg, bare om Moofisen i dag, men det har jo skjedd så mye med ham på denne lille uken han var borte så... nå er det morsomt med hund. Så jeg vurderer sterkt en tispe og et par valpekull med tiden.

Nå har Chrille tenkt å pare ham med en av sine mest agressive tisper, som IKKE ble venn med Kompis - tror ikke de fikk prøve en gang - fordi hun er av en sterk linje og har en far eller bror eller hva det nå var, som er en mester weight pulling, men han anbefalte meg ikke en valp av den blandingen, i og med at jeg har slitt sånn med Kompis. Så kanskje jeg får gjøre en byttehandel med ham, og få valp av en annen tispe istedet. Jeg har veldig lyst til å prøve og få ett valpekull (ikke med Kompis som far, med mindre tispen ikke er søstra eller moren hans eller noe annet i rett linje) og få flere av disse arbeidsstaffene inn i landet, slik at man kan bedrive arbeidssysler med dem, og konkurrere i weight pulling og sånt. Det er jo ikke noe sånt i Norge nå, mens Danmark, Sverige, England og Nederland i hvert fall har konkurranser i grenen.

Nei, nå må jeg få på meg sokker og sko, dra en kam gjennom håret og ta en runde i lysløypa med Moofisen. Jeg trenger det minst like mye som ham - ikke pga overskudd av energi, men pga elendig kondis og vond rygg. Sett i gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fin tur i skogen, Kompis og jeg. Vi møtte en doberman valp, og den skulle han nok gjerne ha spist, så han må tydeligvis tilvennes en og en hund, istedet for å bare bli kvitt agressiviteten totalt. :roll:

Da vi kom hjem i veien her, måtte vi forbi hagen med de tre basenjiene også, og han tok helt av som vanlig, selv om hundene ikke var der. Jeg ble stående og snakke med mannen i huset en stund mens moofisen stakk snuta inn flere steder i gjerdet på jakt etter hundene. Da han oppdaget at de ikke var der, ble han kjempeglad og bare spratt rundt frem og tilbake, og ville hilse på mannen - men det er nok som oppdretterens fru sa der nede; antakelig er han redd hunden, for da Kompis strakk seg oppover gjerdet hans for å hilse, dro han til seg hendene, og han forklarte også at hvis vi skal prøve å få de to sinnataggene til å godta hverandre så var det konas jobb, det er hun som driver med hunder.

Men han var veldig hyggelig i dag også, og tilbød meg noe materialer så jeg kan få spikret meg en port på terrassen min. Han har nemlig fjernet sånn ca en meter av rekkverket på sin terrasse for å lage utgang til hundene ned til hagen som han har gjerdet inn, og denne biten med plank har han liggende, og den mente han burde passe i porten hos meg. Han spurte om jeg hadde noen som kunne lage den også, og jeg antar at hvis ikke broren min har tid til å komme bort, så kan jeg spørre ham.

Jeg har hatt en mann på taket her i dag, og da han var ferdig ringte han på. Min lille bulldozer av en hund tok selvfølgelig av da det ringte på, så jeg måtte holde ham før jeg fikk åpnet døren. Da jeg fikk forklart takmannen at han ikke var beskyttende overfor meg, men glad for at vi fikk besøk, så kunne jeg sette ham i utebåndet og da svinset han rundt mannen en stund før han roet seg, og så kom vi i prat om hunder. Selv hadde han en diger Risenschnauzer som ikke var helt god, men han selv hadde leid en mann fra Sarp som trener politihunder og han hadde fått skikk på hunden hans i løpet av en halvtime, så når takmannen kommer tilbake i morgen, skal jeg be om å få telefonnummeret til polititrenermannen i tilfelle jeg ikke greier å videreføre det som Christian lærte meg i helgen.

Hunden hans er jo minst dobbelt så stor som Mofis, og han ryker kjettinger og alt som er med sin ville fremferd, og han er veldig overbeskyttende overfor eierne sine. Mannen hadde følt seg som en dust mer enn en gang med den hunden, sa han. Det er jo pinlig ikke å ha kontroll på dyret. :Nikke:

Jeg må rydde vei på kottet oppe ikveld, for takmannen må inn i rommet bak kottet for å få skrudd fast takdingser til lufteanlegget her fra innsiden. Han lukket opp døra der oppe i dag da jeg fortalte at kottet er fullt, og konstaterte at det eneste han kunne gjøre var å rygge ut igjen og lukke døren etter seg.

Jeg eier alt for mye! Jeg må få meg hyller og jeg må sortere og kaste.

Nei, nå er det kaffe og bena rett ut i sofaen litt. Yme har fått nøkkelen sin i dag, så jeg tenker at jeg tar med meg Kompis og følger ham hjem senere, så får bulldozeren en tur til før kvelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke greit å oppdra hunder. De trenger veldig ofte en sterk hånd. Selv den lille voffsen vi har i huset prøver å yppe seg, men den er så liten at vi uten problemer kan plukke den opp og irettesette den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det har du helt rett i, Bettie, men min bulldozer er ikke bare-bare å plukke opp lenger. :ler:

Jeg husker da han var liten og jeg kunne plukke ham opp å bære ham hvor som helst. F.eks. da vi prøvde å gå tur helt til postkassene. Jeg kan løfte ham opp og bære ham i dag også, men det blir mer som når man løfter opp en treåring som ikke vil løftes - man tar dem under armene og drar dem med seg ;) Jeg er glad han ikke er en Mastiff.

I dag har vi ikke gått i skogen. I dag har vi gått til bensinstasjonen. Det nok ikke mer enn halve turen i forhold til lysløypa men vi har vært mye ute på baksiden idag og lekt med dekket, så han har fått brukt energi allikevel. Han stod som et tent lys og ventet da jeg var inne og handlet melk og kaffefilter, bundet til stolpen til navneskiltet på stasjonen. Jeg måtte binde ham litt unna døra, fordi det var fullt av både folk og biler der nede, og jeg kan jo ikke ta sjansen på at folk med hunder kommer for nære, så han stod i stenhaugen og stirret stivt på døra til jeg kom ut igjen. Mammadalt jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det regner og regner og regner.... Jeg orker ikke tanken på å gå ut i skogen i sånt vær, for han blir så himla våt og møkkete, så nå ligger han og småsover ved føttene mine. Det ser ut som om det lysner borti der et sted, så jeg håper det gir seg snart. Vi trenger turen, både han og jeg. Jeg kan jo legge et digert håndkle innenfor døra før vi går da, så jeg kan tørke av ham med en gang vi kommer inn, det er bare det at i hans verden er håndkler laget for å leke med og bite i, så det er ikke så lett å få tørket av ham. Men - gir ikke regnet seg, så har jeg ikke noe valg.

Jeg sov for lenge i dag, og har ennå ikke fått i meg mat, så det får jeg gjøre noe med nå. Etter at vi har tatt turen vår i skogen, skal jeg skrive. Driver fremdeles med kapittel elleve, kommer liksom ikke videre. Jeg har masse som skal med i den boka, men jeg kan ikke bare hive det ned heller, det må jo være en tråd og en sammenheng.... og kapittel elleve er litt tregt sånn....

Nei, jeg får hive meg rundt, få i meg litt mat og komme meg ut med moofisen enten det regner eller ikke. Her blir man jo bare morken av å sitte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...