Har du en skjult sykdom

[Gjest Gjest]

Har du en sykdom som er skjult?

Det finns så mange som har skjulte sykdommer som angst, depresjon, ryggvondt, MS. mm...

Selv har jeg angst og ALLE tror jeg er kjempefrisk men det er jeg ikke.

Jeg er manisk depresiv og er gira noen dager og deppet flere dager enn giret.

Har DU noen sykdom folk ikke skjønner eller forstår at du har?

[Veronica88]

Jeg har IBS, irritabel tarm som det heter på norsk. Man har 3 typer: enten så går man "for ofte" på do, eller så går man "for sjeldent", eller så har man jo seff den beste jeg har: En kombinasjon! Så jeg går enten for mye på do eller for lite på do, om ting bestemmer seg for å slå seg vrange.

Var verre før, så da kunne det bli sitasjoner der jeg lot være å spise for å unngå å måtte på do der jeg var. For jeg ville ikke at den personen der ksulle vite det.

Jeg er ærlig mot venner, for flere har jo lurt litt hva jeg egentlig har gjort på do etter måltider, da jeg gikk fort ned i vekt pga lite mat (jeg var depressiv og dette var nok også årsaken til magen idag er som den er..). Så jeg var ærlig og sa at dette har jeg ingen styring på! Må jeg så må jeg!

Og venner kan møte jeg og jeg må si "vi kan godt gå ut og spise, men jeg må ha noe hvetefritt idag, magen er gal". For da hjelper det å unngå hvete til det roer seg. Så jeg føler det er bedre å si ifra, enn å ha masse rare unnskyldninger.

Men man ser det jo ikke på meg,og fremmede kan nok lure iblant, at jeg ene dagen sier nei takk til noe, for å så spise det på en senere anledning.

Jeg har også tendenser til depresjon og PTSD, og det synes jo heller ikke. Ikke vet alle om det heller, men noen har sikkert lagt sammen to og to og gjettet litt. Er man kunnskapsrik om psykologi så skal det ikke mye fra oppveksten min før de skjønner at jeg kan ha PTSD..

Jeg synes man bør være ærlig, da er det så mye lettere å være hjelpsom og en god venn! Skal jeg fly på do hele tida, så tror jo folk at maten er dårlig! Da trøster jeg jo med at det er MEG, ikke maten. Det er jo godt å vite!

[Gjest Gjest]

Jeg har en sykdom som ikke vises utenpå, og det er det mange som liker å gi beskjed om.

"Men du ser da overhodet ikke syk ut. Og du som er så ung i tillegg, nei nå må du jaggu skjerpe deg, gitt. Sånn gikk ikke an da vi var unge."

Også kommer det gjerne en utredning om hvor syke de har vært. DET er var virkelig sykdom det, ikke noe fake tull...

Vel, det vises kanskje ikke alltid utenpå, men det gjør det ikke noe mindre virkelig.

Til tider minner det meg om en Monty Python sketsj hvor gutta konkurrerer i hvem hvem som har hatt den verste oppveksten: "when we were kids we had no clothes and no food, and worked for shirt buttons.' 'well, you were lucky! We had to lick the road clean with our tongues.'"

Her er en webside dedikert til temaet: http://butyoudontlooksick.com/

[Gjest Gjest]

Jeg har både sosial angst og depresjon. I tillegg problemer med ryggen og kronisk magekatarr.

[Guinevere]

Jeg har ganske store problemer med magen og må være veldig forsiktig med hva jeg spiser og når jeg spiser det, ellers blir gjerne resten av dagen ødelagt av kvalme og store luftsmerter. Det er ikke noe jeg snakker om i det vide og det brede, men hvis folk spør hvorfor jeg ikke spiser sånn og sånn, plager det meg ikke å være ærlig og ganske enkelt si at jeg har problemer med magen. De fleste er forståelsesfulle.

[Gjest Mirriam]

Matintoleranse + et sjeldent syndrom. Forståelse ? nei

"Kan du ikke bare prøve det da? det hjelper for meg".

"Du klarer vel å løfte den esken der, den veier jo ingenting?" .

ARRGG.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg har adhd og det vises veldig lite utenpå. Når jeg forklarer at jeg ikke nødvendigvis er så veldig aktiv tror folk at jeg ikke er så hardt rammet, og mange tror det bare er en morsom greie og at det er ok selv om man er litt annerledes. Når jeg holdt på med utredning og fortalte folk at jeg trengte medisiner fikk jeg noen kommentarer som "Du har jo klart deg bra hittill". Utenfra ser det kanskje sånn ut ja, jeg overlevde uten også, men jeg klarte meg absolutt ikke bra.

[Strix]

Ja, det har jeg. "Skjelett-plager", ingen diagnose, men dog...

Endret 4. mars 2009 av Strix

[lovenemo]

Har du en sykdom som er skjult?

Det finns så mange som har skjulte sykdommer som angst, depresjon, ryggvondt, MS. mm...

Selv har jeg angst og ALLE tror jeg er kjempefrisk men det er jeg ikke.

Jeg er manisk depresiv og er gira noen dager og deppet flere dager enn giret.

Har DU noen sykdom folk ikke skjønner eller forstår at du har?

Er psykisk syk, og det er ikke mange som skjønner det eller har forståelse for det. Det er stort sett venner av meg som sliter selv som "godtar" det og skjønner at jeg ikke alltid er på topp og trenger en del tid for meg selv. Har jeg en dårlig dag blir jeg fort stille av meg, og får da alltid spørsmål om hvorfor jeg er så sur osv.. Det å ha en dårlig dag er liksom ikke en god nok unnskyldning, men jeg føler virkelig ikke for å fortelle alle jeg omgås at jeg sliter psykisk.

[Vera Vinge]

Ikke at det er en alvorlig sykdom, men jeg har noen matvarer jeg tåler dårlig, noe jeg ikke snakker om til hvem som helst jeg ikke kjenner så godt fordi jeg ikke vil at det er det første de skal forbinde meg med. Det går stort sett greit nå når jeg tror jeg vet hva jeg ikke tåler. Men det er likevel ikke spesielt morsomt når folk tror jeg slanker meg fordi jeg ikke tåler å spise kake med hvetemel.

[Guinevere]

Ikke at det er en alvorlig sykdom, men jeg har noen matvarer jeg tåler dårlig, noe jeg ikke snakker om til hvem som helst jeg ikke kjenner så godt fordi jeg ikke vil at det er det første de skal forbinde meg med. Det går stort sett greit nå når jeg tror jeg vet hva jeg ikke tåler. Men det er likevel ikke spesielt morsomt når folk tror jeg slanker meg fordi jeg ikke tåler å spise kake med hvetemel.

Kjenner godt igjen den siste setningen der, for jeg fikk også min del av kommentarer om slanking da jeg var yngre. Nå omgås jeg heldigvis litt mer fornuftige folk, og slipper unna sånt, men det ER kjipt. Mange ser omtrent ut til å tro at disse plagene er noe man velger selv, eller at det bare er noe man innbiller seg fordi man TROR man ikke tåler noe og dermed får en slags omvendt placebo-effekt etter å ha spist det. Slike kommentarer kommer som regel fra folk som kan lange innpå med hva som helst i store mengder uten problemer, og da skjønner de ikke at det ikke er likedan for alle. Irriterende!

[Pjukset]

Jeg har en skjult sykdom. Ble kronisk syk etter jeg ble eksponert for muggsopp, mer eller mindre vært senge/sofaliggende siden i snart 1 år. Jeg har møtt en vegg med ikke-forståelse fra samme dag jeg ble syk. Det begynte med leger som ikke tok meg seriøst, sjefen min beskyldte meg for å ikke være syk, venner mente jeg sikkert led av en depresjon. Ikke så veldig mange tok det jeg fortalte seriøst. "Du ser jo frisk ut" har jeg hørt så mange ganger at jeg kommer sikkert til å vri om huet på den neste som sier det. Det ingen tenker på er at jeg kun møter folk på gode dager. Det at mange ikke har sett meg på 6-12 mnd burde gi dem en pekepinn på at de gode dagene ikke kommer som perler på en snor, men nei.

Jeg har gått ned enormt mye i vekt etter jeg ble syk, reaksjonen fra visse har vært "å så flink du har vært, jeg skulle ønske det var meg". Det at jeg hadde 2 lag med gensere for å skjule ribbeina som stakk ut var ikke så interessant, og noe sympati for at vekttapet gjorde meg enda sykere var ikke så interessant heller.

Nei jeg skulle ofte ønske jeg hadde en gips å vise frem, men på den annen side så er det i slike situasjoner man vet hvem man kan samle på. Heldigvis har jeg venner og familie som forstår, lytter og respekterer.

[Gjest Gjest]

Sliter med en barndom som mobbeoffer på skolen og konstant nedtrykking hjemme (ikke en sykdom akkurat da). Utrolig lite forståelse å få for at det har ført til noe sosial angst.... "Herregud, det er jo lenge siden jo, get over it liksom!" Er ikke så lett å bare komme seg over det, når man de første atten årene av sitt liv ikke opplevde annet enn kjefting, slag og vonde ord.

[loffen]

Jeg har fibromyalgi.

Det gir store smerter, søvnløshet, utmattelse, irratabel tykktarm og en del andre ting.

Jeg ser helt frisk ut, men er jo ikke det.

Det er vanskelig å få andre til å forstå at man er syk, uten at det høres ut som sutring eller å bli sett på som lat.

Har også for lavt stoffskifte og en del allergier.

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde en gipset fot eller noe.

Eller i det minste noe som gikk over!

Da jeg hadde influensa var det plutselig såå synd på meg. Svigermor ringte for å høre hvordan det gikk osv.

[Heart7086]

Jeg sliter i utgangspunktet med psyken, er deprimert og har vært det en stund nå(skal vi se, fast til psykolog i tre år nå, snart 4.). Foreldre har førsta nå begynt å Prøøøve å forstå(du er jo såååå uuuung, da vi var ung var det bare å jobbe å stå på, først på jobben så var det hjem å vaske, osv!grrr!)

Noen folk forstår rett og slett ikke hvor mye energi det tar å vaske over gulvene, eller hvor mye krefter jeg bruker på å dra til centrum for å handle/gjøre ærend. Og fra legen er det hver gang; Du er sååå ung, så du MÅ komme deg uti jobb å gjøre noe! "..

Alt jeg vil for tiden er å bli uføretrygdet, ihvertfall for noen år framover, slik at jeg virkelig kan slappe av å lære meg å gjøre de tingen jeg MÅ, før jeg går ut i jobb.

Skal også utrede for ADHD, og på dette området er det også store tabuer.. "Jenter har liksom ikke ADHD, for de er jo aldri slik spinnvill som ofte gutter med ADHD er.." Noen som kjenner igjen den der?

[Gjest Stjernedryss]

Skal også utrede for ADHD, og på dette området er det også store tabuer.. "Jenter har liksom ikke ADHD, for de er jo aldri slik spinnvill som ofte gutter med ADHD er.." Noen som kjenner igjen den der?

Ja, jeg kjenner meg igjen ja. Jeg blir oppfattet som veldig rolig og tålmodig, det at jeg er stressa inni meg er det ikke så mange som ser.

[Gjest Gjest]

Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde en gipset fot eller noe.

Ja ikke sant. Jeg har mange ganger tenkt akkurat det samme. Litt teit at man på en måte må ha "bevis" på at man er syk for at folk skal tro en.

[Gjest Post Cancer Fatigue]

Jeg har sannsynligvis fått Post Cancer Fatigue, eller kronisk utmattelse etter kreftbehandling på norsk. Jeg ser normal ut, men har veldig dårlig med krefter, og må hente meg inn igjen etter fysiske og sosiale aktiviteter. Da ligger jeg gjerne på sofaen en dags tid før jeg igjen er klar for aktiviteter. Venter nå på godkjennelse av 100% ufør.

Jeg møter ofte kommentarer som at: Jammen du ser jo så frisk og flott ut. Og du som er så ung, kan da ikke være syk.

Da jeg var under behandling møtte jeg en ung mann som hadde mistet håret pga cellegift. Han fikk mye støtte og forståelse, men så fort håret vokste til igjen, var det slutt på støtten. Han vurderte å barbere av seg håret, for å vise omverdenen at han faktisk fremdelses var syk.

[Gjest Gjest]

Jeg har noe så morsomt som Reaktiv Hypoglykemi. Enkelt forklares det ofte som "motsatt diabetes". Dvs at kroppen skiller ut større mengde insulin i forhold til sukker i blodet, og man går dermed ned i blodsukker enn opp ved inntak av sukker.. Symptomer er gjerne:

* Blekhet

* Svette

* Skjelving

* Følelse av svakhet

* Hjertebank

* Sult

* Uro

* Konsentrasjonsvanskeligheter

* Irritasjon

* Tretthet

* Synsforstyrrelser

* Nedsatt bevissthet

* Kramper

* Koma

Samt i mitt tilfelle: Kvalme, oppkast og besvimelse ved inntak av en viss mengde sukker.

Sykdommen er medfødt i mitt tilfelle, jeg hadde sterk aversjon mot sukker og godterier da jeg var lita, for jeg ble jo dårlig av det..

Men ingen visste jo om dette, så problemene startet for alvor under utdanningen min, fordi det hendte jeg gikk i gulvet og var avhengig av å spise når jeg ble sulten (som på morgenen kunne være hver time).. Havnet noen ganger på legevakta etter at jeg hadde svimt av, men de sjekket jo aldri mot denne sykdommen. Ikke så mange i helsevesenet som har hørt om den heller..

Det ble først konstatert for bare 6 år siden, var hos lege og hadde spist sjokolade ikke så lenge før. Blodsukkeret målte da 2.8. Da først begynte det å gå opp et lys for legen, og joda, fikk med meg apparat for å måle blodsukkeret og det gikk jo ned hver gang jeg spiste noe søtt.. Men nå er blodsukkeret temmelig stabilt og normalt, for det er kun kostholdet som regulerer det. Å ikke spise søtt er ikke noe offer for meg, har jo aversjon mot det uansett

Men dette er jo en sykdom som ikke vises utenpå, så selvfølgelig har jeg jo blitt mistenkt for både hypokonder og sikkert aktiv slanker siden jeg er tynn og ikke spiser søtsaker..

[Gjest VVH]

Ja, jeg har en skjult sykdom som jeg er ufør på grunn av.

Og ja, det kan bli irriterende med alle "gode" råd, og det å ikke bli trodd.

Men dette kan jeg bortforklare med uforstand, og det bryr meg ikke så mye lenger.

Men det jeg synes er tusen ganger verre enn uforstand, er de som sier:

"Jeg vet nøyaktig hva du snakker om. Jeg har det slik selv! Jeg husker spesielt en gang da.... Ja, jeg trenger ikke fortelle deg hvordan det var, for du vet jo hvordan det føles.."

Nei, det gjør jeg ikke! Jeg vet ikke hvordan det føles, for det de snakker om er noe helt annet enn de utfordringene jeg møter til daglig, selv om de tror det er det samme!

En annen ting som jeg synes er ille, er alle de kronisk syke eller deres pårørende som hele tiden skal framheve seg selv og sine lidelser når andre har det vondt!

kronisk syke som ikke gir andre "lov" til å føle seg syke eller ha det vondt, fordi de, eller andre som de kjenner, har det sååå mye verre hele tiden.