"Norske" navn på norske barn

[Gjest Gjest_eee_*]

Jeg kjente et par jevnaldrene jenter i Oslo som het Kate (uttalt Ket) da jeg var liten (80-90-tallet). Fint syns jeg.

Jeg kjenner en Kate i 50 års alderen. Og en Keith i 40 års alderen.

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner en Kate i 50 års alderen. Og en Keith i 40 års alderen.

Keith er guttenavn..... Sånn som Keith Richard i Rolling Stones.

[Gjest Gjest_eee_*]

Keith er guttenavn..... Sånn som Keith Richard i Rolling Stones.

Ja, Han Keith jeg kjente var gutt.

[Gjest Gjest]

Ja, Han Keith jeg kjente var gutt.

De (Kate og Keith) var norske eller?

[Drua]

Hva som er "fint" er absolutt diskutabelt. Men når foreldre velger navn utifra en forkvaklet formening om å gjøre barnet til en personlig statement, så butter det for meg. "Jeg er så innmari internasjonal, jeg nemlig" (Charles Winston Nordstoga), "Jeg er så innmari norsk, jeg nemlig" (Trym Bergstein-Njål Olsen), "Jeg er så innmari alternativ, jeg nemlig (Leoh-Legolas Krishna Berg), "Jeg er så innmari norsk overklasse" (Nicolai August Francis Andersen With) er og blir for meg uspiselig. Ikke dermed sagt at det er feil å verken ha lange navn, eller sære navn, men det er når det er så fryktelig påtatt , og et åpenbart hevdelses-motiv hos foreldrene, jeg får problemer. Gå og vær originale et annet sted, liksom. Ungene skal tross alt leve med dette hele livet.

Heeelt enig!!

[Pialill]

Nå fikk jeg lyst til å kalle sønnene mine for Darth Vader og Kal El, og døtrene mine for Sahara og Phoebe.

Fordommer *spytte*

haha... greit nok det, men tenk hvor mye darth vader og kal el kommer til å få gjennomgå av andre barn!

enkelte navn er egoistisk å gi barna sine.

selv tenker jeg på noen norske og noen navn som kanskje er heller sjelden her i norge: Theodor, Noah, Maja, Mariette, Torje, Tias og mange flere. men ingen av de navnene jeg har sålangt vil gjøre ungene mine til et direkte mobbeoffer fordi de er oppkalt etter supermann og en fra starwars!

[Susan Sto Helit]

haha... greit nok det, men tenk hvor mye darth vader og kal el kommer til å få gjennomgå av andre barn!

enkelte navn er egoistisk å gi barna sine.

selv tenker jeg på noen norske og noen navn som kanskje er heller sjelden her i norge: Theodor, Noah, Maja, Mariette, Torje, Tias og mange flere. men ingen av de navnene jeg har sålangt vil gjøre ungene mine til et direkte mobbeoffer fordi de er oppkalt etter supermann og en fra starwars!

Jeg vil tippe både Theodor og Noah er ganske langt oppe på siste års navnestatistikker... (Hva er forresten galt med Teodor og Noa?)

[Gjest imli]

Både Theodor, Noah og Maja er, eller holder på å bli, veldig vanlige navn tror jeg.

Enig med dem som mener det blir galt når ungenes navn er et forsøk på å "vise seg".

[Ciara]

Jeg tror ikke det er mange foreldre som velger navn ut fra de grunnene du nevner her.

Det er klart foreldre velger navn ut fra smak og interesser. Det gjelder jo absolutt alle, uavhengig av hva slags navn man velger. Det er derfor det er dumt når foreldrene velger navn som er voldsomt sære: Fordi selv om barnets navn egentlig sier noe om foreldrenes særhet, så er det barna som blir oppfattet som sære.

[Ciara]

På samme måte tenker jeg når barna får ekstremt vanlige navn, forresten. At foreldrene er noe uoriginale og følger strømmen. Så det er klart, det er ikke lett å velge navn

[Eve Luna]

Det er sant.

Men hvis du synes at Zebazian Hagen er penere enn Sebastian Hagen, så er jeg fremdeles ikke helt overbevist.

Det sier sitt at Zowie Bowie (sønnen til David Bowie) endret sitt eget navn til Joe Jones. Og at eldstedatteren til Bob Geldof- Fifi Trixie Belle- bare kaller seg Fifi.

Hva som er "fint" er absolutt diskutabelt. Men når foreldre velger navn utifra en forkvaklet formening om å gjøre barnet til en personlig statement, så butter det for meg. "Jeg er så innmari internasjonal, jeg nemlig" (Charles Winston Nordstoga), "Jeg er så innmari norsk, jeg nemlig" (Trym Bergstein-Njål Olsen), "Jeg er så innmari alternativ, jeg nemlig (Leoh-Legolas Krishna Berg), "Jeg er så innmari norsk overklasse" (Nicolai August Francis Andersen With) er og blir for meg uspiselig. Ikke dermed sagt at det er feil å verken ha lange navn, eller sære navn, men det er når det er så fryktelig påtatt , og et åpenbart hevdelses-motiv hos foreldrene, jeg får problemer. Gå og vær originale et annet sted, liksom. Ungene skal tross alt leve med dette hele livet.

Bra sagt. Helt enig.

[Eve Luna]

På samme måte tenker jeg når barna får ekstremt vanlige navn, forresten. At foreldrene er noe uoriginale og følger strømmen. Så det er klart, det er ikke lett å velge navn

Enig.

Når jeg hører navn som Hans Hansen eller Ola Olsen, så tenker jeg at foreldrene eier ingen fantasi.

[Gjest kona]

På samme måte tenker jeg når barna får ekstremt vanlige navn, forresten. At foreldrene er noe uoriginale og følger strømmen. Så det er klart, det er ikke lett å velge navn

Det er ikke så lett det der med navn. Da vi fikk første barnet så gikk vi på slektsleddene og kalte opp barnet etter besteforeldre og oldeforeldre. Vi var såre fornøyd med navnet, norsk og enkelt og greit. Da han begynte i barnehage så viste det seg at halve landet hadde kalt guttene sine nesten det samme, i hvert fall et av navnene. Men kombinasjonen av de to navnene var også vanlig, vi hadde ikke sjekket hva som var populære navn på den tiden men bare valgt ut fra slekt. Så sånn kan det også gå.

[Susan Sto Helit]

Det er jo ufattelig hvor populære bibelske navn har blitt:

Noah, Lukas, David, Mathias, Elias osv.

Også er det også jødiske navn som kan bli misforstått.

Jeg jobber i barnehage og for en stund tilbake så begynte det en palestinsk gutt hos oss. Han ble fort kompis med en norsk gutt. Men moren til den palestinske gutten var litt skeptisk til dette vennskapet for hun trodde at den norske gutten var jødisk (skepsisen gikk mest på at den jødiske familien ville være negativ til palestinere - ref konfliktene der nede). Men han var ikke jøde, hun trodde det fordi han hadde det jødiske navnet Benjamin. Til alt overmål hadde Benjamin en søster som het Rebecca, som også er jødisk, så forvirringen her var jo total for den palestinske moren.....

Det med bibelske navn er jo også litt på grunn av at mange faktisk kaller opp etter besteforeldre/oldeforeldre.

Og i den generasjonen var det veldig vanlig med bibelske navn. Som Elias og Johannes.

Så på en måte er jo ikke dette noe helt nytt heller.

[Gjest Gjest_Maja_*]

Jeg jobber i et yrke der jeg kommer i kontakt med mange barn med foreldre i løpet av en arbeidsdag (ikke barnehage), og det er mange som oppkaller barna sine etter idoler fra film og bøker. Må si jeg får sympati med disse barna, som blir nødt til å vokse opp med et så spesielt navn, og mange ganger et navn som er tillagt egenskaper gjennom en rollefigur. F.eks Legolas, Aragorn eller Arwen fra ringnens herre, Chandler som jeg går ut i fra foreldrene har fått fra friends (og vi har alle fått med oss hvor mye han hatet navnet sitt) osv. Venter bare på at den første ungen skal dukke opp med navnet Voldemort...

Jeg syns det er tankeløst av foreldre å velge navnet på sine idoler til barna, det er tross alt barna som skal leve med det. Og ang dette med mobbing, så mener jeg foreldrene har et ansvar for å legge til rette for at barnet har det beste utgangspunkt for å ikke bli mobbet, og navnet kan være en viktig del av det. Gir du gutten din navnet Romeo, ja da er det nesten som å be om at han må tåle mye latter og utdriting i maaange år fremover!

Men som sagt, jeg venter på den første Voldemort!

[Phaedra]

Norske navn: (eller bortimot norske i allefall)

Olav

Tor

Harald

Leif

Egil

Sigurd

Sigmund

Torhild

Svanhild

Oddlaug

Kari

Borghild

Ingrid

Synnøve

Navn som ikke er norske erFranciska

Jeanette

Caroline

Sara

Emma

Preben

Nancy

Alise

Leah

Rikke

Louise

Jeg ville aldri kalt ungen min for noen av disse navnene. Jeg synes ærlig talt ikke noe om *noen* av dem. Jeg er heller ikke glad i Elisabeth (Hvorfor staver vi det ikke Elisabet? Vi uttaler da ikke h'en på norsk? - ref Sarah - Sara), men det er mest pga. assosiasjoner til flere personer med det navnet. Når jeg og min bedre halvdel har snakket om forskjellige navn vi liker så kommer vi stadig tilbake til samme problem: "Nei! Jeg kjente en/ei som het det og...".

Ellers er jeg for veldig "uvanlige navn" sett fra norsk perspektiv. Mange av disse navnene er ikke så uvanlige for meg, for jeg har bodd mye i utlandet og har blitt godt kjent med navn som er "typiske" for forskjellige kulturer. Jeg forbinder derfor ikke navn med "typisk muslimsk" (noe mange av mine venner tenker om "Tallulah", selv om dette er feil), "typisk russisk" eller liknende, men forbinder navn med mennesker jeg har møtt fra det landet det høres ut som om det er fra - altså med assosiasjoner igjen

Min bedre halvdel derimot vil ha navn som ikke får nordmenn til å se rart på ungen, og er veldig glad i bibelske navn fordi han liker klangen. Vi har nå bodd flere år i Hellas, og jeg har forelsket meg i en del greske navn (Som Phaedra, utt. "Fedra", og Imre - ungarsk), fordi greske navn er helt vanlig i min omgangskrets her nede. Halvdelen på sin side, som ikke har nære greske venner, har sagt han skal kjøpe en hund og katt og kalle dem Phaedra eller Imre så navnene er "brukt opp" før vi får barn

Endret 8. januar 2009 av Phaedra

[Gjest Elastica]

Jeg kjenner en Kate i 50 års alderen. Og en Keith i 40 års alderen.

Bare sånn til opplysning. Kate eller Keth er ikke uvanlige navn i Norge. Og da uttales det ket. Jane er også ganske vanlig her jeg bor. Dette uttales jane.

Det samme med Brian, som for øvrig også er et velbrukt navn i Danmark. Uttales også rett frem.

Både Theodor, Noah og Maja er, eller holder på å bli, veldig vanlige navn tror jeg.

Enig med dem som mener det blir galt når ungenes navn er et forsøk på å "vise seg".

Øh. Vise seg?

[Gjest Elastica]

Interessant problemstilling, forresten. Og mange sider i tråden jeg ikke har fått lest. (Jeg tillater meg å svare likevel, skal lese skikkelig i kveld.)

Hva med navn som Martin, Henrik, Peter, John og andre navn som oppleves som norske, men som i aller høyeste grad er internasjonale?

[Gjest imli]

Øh. Vise seg?

Vise hvor "spesielle" de er

[Gjest Elastica]

Så du mener automatisk at det å ikke følge strømmen er noe negativt? Ja ja. Sånn er det her jeg bor også. Folk sier ordet spesiell som om det konstant var i hermetegn. (Hu e så spesielle.... )

Å være spesiell i sin alminnelighet er flott synes jeg. Jeg har et veldig spesielt navn i den forstand at det er veldig få som heter det. Jeg ville likevel tro at de fleste mener det er veldig ordinært. Fifi trixilabelle blablabla blir ikke teit fordi det er spesielt, men fordi det er stygt.