Sommerbarn på vei! ♥

[effy]

Lykke til pa UL i morgen! Jeg har min tredje UL kl 10.30 i morgen

[Helly]

Har du ikke kjøpt noenting enda? Tror jeg hadde hevet meg over diverse babyting selv hvis jeg var gravid.. Er jo så søtt med alle de små klærna!

Lykke til i morgen! Skal du dra alene?

[Gjest Arhirwen]

Lykke til pa UL i morgen! Jeg har min tredje UL kl 10.30 i morgen

Hehe...det er noen som har det ja!

Har du ikke kjøpt noenting enda? Tror jeg hadde hevet meg over diverse babyting selv hvis jeg var gravid.. Er jo så søtt med alle de små klærna!

Lykke til i morgen! Skal du dra alene?

Hehe... Trodde jeg skulle være sånn jeg også! Men tidligere har jeg ikke følt meg "gravid nok" til å handle.. Tenker det kommer til å ta litt av nå etter UL. Når det gjelder litt dyrere greier enn bodyer o.l., så er det greit å dele det opp i månedene fremover. Er enklere å kjøpe, enn å sette av penger til senere!

Den kommende pappan skal bli med på ultralyden ja. :happy: Han gleder seg like mye som det jeg gjør!

Og så blir det utsending av en haug med mms'er o.l. når vi har fått bilder! Er to store familier som venter på bilde!

Nå er det ikke lenge igjen!

[Gjest Arhirwen]

Forresten:

18 uker!!

[Norbertine]

for 18 uker!

[Gjest Arhirwen]

for 18 uker!

for dine 10 uker!

[Cuba]

for 18 uker!!

Nå er klokken slagen her, så sitter og tenker på deg!

[Helly]

Gratulerer med 18 uker!

[Gjest Arhirwen]

Dette ble en ultralyd med bi-smak, dessverre!

Babyen er tilsynelatende perfekt med proporsjoner, hjerte og så videre. Men når jordmoren tok en grundig sjekk på hjernen, fant hun et "tomrom" helt bakerst som tydeligvis ikke var helt normalt. Hun var veldig klar på det at hun var usikker - at det kunne like så greit være noe normalt.

Men ihvertfall så fikk vi henvisning videre til en grundig sjekk på Rikshospitalet, og ble fortalt at de skal ringe og avtale tidspunkt. Håper det skjer i dag, ellers kommer jeg til å gå på veggen!

Humøret går voldsomt opp og ned, og i tillegg herjer jo hormonene. Så dette er neimen ikke lett!

Magefølelsen til både meg og samboer er god - at det ikke er noe alvorlig, og at det i verste fall er noe som kan rettes på ganske fort. Men jeg er allikevel redd - redd for at livet skal bli snudd totalt på hodet nå (mer enn det som er vanlig når en baby kommer), redd for at noe galt skal skje inne i magen, redd for at noe skal skje under og etter fødsel osv osv...

Har funnet ut at hvis vi ikke får time mandag eller tirsdag, men senere i uken, så må jeg ha profesjonell hjelp for å takle dette her. Synes det er grenser for hvor sterk man kan være.

Advarer på forhånd om at denne dagboken kanskje blir litt uhyggelig for andre å lese fremover.

[effy]

Huff, nå ble jeg så trist. Det er kanskje det som er det verste: Uvissheten om alt er bra eller ikke.

Synes du skal prate med noen om det her hvis du ikke får time i dag, forferdelig å skulle gå flere dager for å vente på svar.

*Krysser fingrene for deg*

[Norbertine]

Uff, trist å høre at UL ikke var så hyggelig. Krysser fingrene for at alt er bra.

[Edie]

Neiånei.. Det var jo ikke dette jeg ville lese her..

Håper dere klarer å holde dere positive og konsentrere dere om alt som var bra. Kan jo fortelle om kollegaen til mannen som fortalte oss før vår ultralyd; de fikk beskjed på ultralyd at det var noe galt. De fant en skygge bakerst i hjernen som måtte sjekkes nøyere ut. De fikk ny time hos spesialist etter 3 (tre!) uker. Han sa det var de verste tre ukene i livet hans. Altfor mange tunge tanker. De kom til spesialist og alt viste seg å være i skjønneste orden! Sønnen er i dag sju år og helt frisk!

Tenker på dere! Håper at går bra!

(og ikke tenk på at du tror det kommer til å bli uhyggelig for andre å lese. Skriv det du tenker og få det ut. Det kan hjelpe å "prate" om det!)

[effy]

Må innom med en

Håper det går bra med deg.

[Gjest Arhirwen]

Takk for alle hilsener!

Det ser veldig dårlig ut dette... Tror dessverre ikke at utfallet blir noe særlig positivt - sjansene er veldig små.

Jeg forbereder meg derfor på at vi ikke blir foreldre til sommeren.. Er helt sykt å skrive dette, men det er nok realiteten. Vanskelig å skrive noe konkret her når vi ikke er helt sikre selv. Men sitter i skrivende stund å venter på tlf fra Rikshospitalet for vi skal inn til videre samtaler o.l. i løpet av uken. Håper at marerittet er over når denne uken er gått.

Trodde aldri at vi skulle havne i en slik situasjon som dette..! Så mange barn som blir født friske og sunne, og så plutselig... Hvorfor oss, liksom? Hva er meningen bak dette? Og finnes det i det hele tatt noen mening? Er det fordi jeg tar så lett på ting, at jeg trenger å få en skikkelig nesestyver?! Hvem vet..

Det eneste vi vil er jo å sette en sunt og frisk barn til live og gi det et rikt liv!

En ting er ihvertfall sikkert.. vi stopper ikke her! Vi håper at vi har muligheten til å bære frem et friskt barn, og hvis det er slik, så klarer vi ikke å vente. Vi vil begge bli foreldre og har hatt lyst til det i 3-4 år. Om vi så må gjennom ørten tester og ha oppfølging ukentlig eller daglig!

Drømmen og håpet er at i løpet av 2010 blir det født et friskt og sunt barn i vår lille familie!!

Men faen så urettferdig alt føles nå!!!! Dette unner jeg ingen og håper aldri jeg må oppleve dette igjen!!

[Cuba]

Så forferdelig trist å lese da

Skal følge deg videre uansett hva som skjer og du må bare skrive ned alle tanker og følelser du har lyst til. Det er jo det dagbøkene er til, ikke bare for de lyse dagene

Håper det beste for dere

[Mercury]

Huff, fælt å lese

Men dette håper jeg går bra, og jeg sender deg mange gode tanker!

[Harlekin]

Dette var utrolig trist å høre, Arhirwen Skammer meg for at jeg klaget sånn over dette med jobben min. Jeg vet jo at det ikke spiller noen rolle i den store sammenheng!

Jeg håper dere kommer dere helskinnet igjennom dette, og at dere får tilstrekkelig med støtte fra de rundt dere, både sykehuset og venner og familie. Du må ikke tenke at dette kommer fordi du tar lett på ting! Jeg tror ikke at det finnes noen slags "skjebne" som straffer oss. Det er ingenting dere har gjort eller tenkt. Noen ganger deler bare livet ut harde slag uten at det finnes noen grunn. Forferdelig urettferdig er det.

Jeg håper dere får avklart hvordan saken ligger an og hva som skal skje snarest. Tenker på deg!

[Gjest Nuni]

Kjære deg, dette var trist å lese. Lenge siden jeg har vært på KG og dette var jo veldig trist å komme tilbake til, lei for at jeg ikke har fanget det opp tidligere også

Har dere allerede vært hos spesialist og skal til videre samtaler utover i uken? Håper de er flinke til å gi dere oppfølgingen dere trenger. Det tror jeg nok helt sikkert de er også.

Tenker på deg framover i hvert fall

[Gjest Arhirwen]

Så koselig at så mange er innom og skriver! :happy:

I dag var vi til samtale på sykehuset, og vi tok beslutningen. Det blir et avbrutt svangerskap. Det høres fælt ut - og det er det også. Men situasjonen er slik at dette fosteret hadde enten dødd i løpet av svangerskapet eller muligens like etter fødsel.

Vanskelig å forklare helt hva som er sykdommen til fosteret, men det dreier seg om at lillehjernen ikke fungerer som det skal. Dette får konsekvenser for levedyktigheten til fosteret, og mest sannsynlig er lever det nå på meg - at når navlestrengen kuttes ved fødsel så stopper også tilførselen til babyen. Hvis fosteret hadde overlevd fødsel, så hadde det blitt et så alvorlig handicap at det trenger oppsyn 24/7 resten av livet..

Derfor blir vi ikke foreldre til sommeren, og det er helt jævlig å tenke på. Men nå er situasjonen engang slik, og da får vi gjøre det beste ut av det!

Som en følge av det å få det beste ut av dette, så har vi bestemt oss for å prøve igjen da sjansene er store for at det går bra neste gang! Så når kroppen min er klar igjen etter avbruddet, så gir vi bånn gass igjen! Man kan ikke sitte å sture i lang tid over dette - uansett hvor jævlig og urettferdig situasjonen er!!

Håper at dere alle vil følge meg i en prøverdagbok etterhvert, og jeg kommer nok til å opprette en vanlig dagbok i mellomtiden!

Mottoet mitt i denne situasjonen er:

...jeg vet ikke hva "å gi opp" er for noe... !

til dere alle!

[Helly]

Det er utrolig å se hvordan du klarer å "holde hodet kaldt" i en sånn situasjon! Masse ros til deg! Utrolig trist og høre om babyen deres. Helt sant, det er veldig uretterdig.

En stor fra meg til deg.

Jeg følger deg gjerne i en ny dagbok og prøverdagbok etterhvert!