Skravletråd 2009

[flickan]

Ai, her skal vi og pusse opp 1.et etterhvert, først må jeg få meg jobb. Tror det blir samme greia med riving av brannmur, retting av gulv, tak, osv. Her må vi og gå gjennom rom for å komme til rom. Er det lov å spørre hva dere regner i kostnader i arbeid på dette Kvist? Er helt grønn på dette, og vet ikke hvor mye vi må regne med å sette av.

Men først skal vi pusse opp vaskerommet og gjøre det til kombinert vaskerom/bad. Gleder meg til å få et varmt rom som i hovedsak skal brukes til vask og tørk av klær.

[Kvist]

Har ikke orka å budsjettere så nøye enda. Men vi brukte grovt regnet 1,3 på å ta utvendig og førsteetasje. Da byttet vi plass på bad og kjøkken, byttet alle vinduer, skiftet bæringen i gulvet, etterisolerte gulv og vegger osv osv. Mannen og broren min er/var elektrikere da, så det elektriske har vi mer eller mindre fått gratis så det ville jo ha kommet i tillegg. Og så er ikke våre arbeidstimer medregnet heller, men jeg tror jeg har kostnadsberegningen over det også liggende et sted. Vi har ikke noe luksusløsninger egentlig, er rimelig furugulv i stue og kjøkken f.eks. Men det var så omfattende at vi flyttet ut et halvt års tid og hadde nok en eller to snekkere gående hver dag i rundt fire måneder, og mannen jobbet med huset alle dager etter jobb og hver helg, mens jeg var gravid og tok det jeg orket. Orker ikke tenke på hvor lenge vi måtte ha bodd borte om vi skulle gjort alt selv.

Dyyyrt!

Nå skal jeg ikke være gravid, vi skal ikke ha snekkere og det er bare billige rom som soverom så det blir jo en annen greie nå.

[flickan]

Hyyl, håper ikke det blir så dyrt altså. Da har vi ikke råd på leeeeenge. Men det hørtes ut som det var langt mer omfattende det dere hadde gjort, så det skal vel litt til at vi kommer opp dit. Egentlig har vi max på 500 K, så jeg håper det rekker til en del..

Hvordan er det egentlig med barna deres om dagen? J er en ordentlig godgutt om dagen. Sier masse morsomme ting og blir mer og mer selvstendig. Det er deilig at de begynner å bli så store. Han har fått sykkel og hjelm nå nettopp, og er veeeldig stolt der han sykler rundt på steinplattingen vår. Han er også veldig god mot lillebror som blir mer og mer på leken. Det er veldig moro å se de kose seg sånn sammen. Også er han en skravlebøtte.... Altså han skravler nesten hull i hodet på meg innimellom, blir helt sprø. De i barnehagen og sier han skravler mye så det er ikke bare hjemme. Noen ganger hadde jeg trengt en mute-knapp på ham

[Edie]

Har dere kjøpt sykkel med eller uten støttehjul flickan? Jeg vil ikke ha støttehjul, mannen vil.. Jeg er redd for at han lærer seg tryggheten med støttehjul så tar det mye lengre tid før han tør sykle uten. Og så tror jeg det henger igjen fra jeg var liten; jeg lærte å sykle uten støttehjul og husker at de få som brukte støttehjul ble mobba og stempla som feiginger...

Vår lille skravler også hele tiden. Og da mener jeg hele tida. Vi går jo til barnehagen og jeg er svett i øra etter den timen.. Ellers er han ikke mye godgutt her. Han er så virkelig i trassalder at det begynner å tære på meg og mannen.. Altså, det er ikke noe gøy å være sammen med han. Jeg gruer meg til morgenene fordi da er jeg alene med han. Han er like ille mot både meg og pappa'n. Har hører på INGENTING! Vi kommer aldri med tomme trusler, vi gjennomfører altid det vi sier, men det hjelper jo ikke. Han forstår og skjønner hva vi sier, men han vil bare ikke høre. Han vil gjøre motsatt av det vi vil. Det begynte i det små for lenge siden, men den siste måneden har det vært ekstremt. Det er faktisk ikke noe koselig stemning i det hele tatt. Enten så trasser han, sutrer, griner eller roper. Gjerne alt samtidig.

Tar det slutt noen gang?

[Soon]

Vår største krabat er også en skravlekopp, kjeften står ikke stille ett sekund (bortsett fra når han sover... )

Han er til tider veldig trassete, hører ikke og kan trampe og svare oss, rope og hyle, men heldigvis - har han også mange gode øyeblikk.

Han er supergod mot lillesøster og koser og leker med henne, inkluderer henne i det meste og er en ordentlig snill og flink storebror.

Desverre har jeg nok fått litt kortere lunte når det gjelder han, når han har de trassige perioden, og det er dager hvor jeg får innmari dårlig samvittighet.

Føler jeg bare kjefter og er sint på han, mens jeg er bare blid til hu lille, og det er ikke noen god følelse.

Håper det bedrer seg når lillesøster ikke krever sååå mye av oss.

Akkurat nå er hun i full fart fremover - krabber og reiser seg, så det er klart at hun krever mye oppmerksomhet.

[flickan]

Hehe, godt å lese at det ikke bare er her det skravles i overkant mye.

Vi har arvet en sykkel med støttehjul. Selv datt jeg av sykkelen og brakk kregebeinet da jeg var 5 år og syklet uten støttehjul, og jeg husker fortsatt hvor mye kjeft mamma fikk av legen for at jeg hadde fått sykle uten støttehjul. Så jeg har liksom tenkt inni hodet mitt at man bør være eldre før de får sykle uten Jeg tror ikke han hadde klart å sykle uten heller, han har faktisk problemer nok på den med støttehjulene på. Så jeg heller mot å være enig med mannen din Aricept, sorry

[flickan]

Det har forresten vært mye trass her også, men det er blitt bedre heldigvis. Føler selv at vi har vært helt insane superkonsekvente med å slå ned på sutring, men aner ikke om det var det som hjalp. Jeg ber ham konsekvent forlate rommet/situasjonen når han slår seg vrang og han får ikke komme tilbake før han har roet seg. Nå er vi heldige som kan bruke tilnærmet uendelig tid om morgenen, siden jeg ikke har jobb å rekke, så det er mulig vi har en fordel der. Sender bare en melding til barnehagen dersom vi blir senere enn normalt.

Lillebror har nå blitt så stor at han og har begynt å trasse, og noen ganger er jeg så sliten, etter bare få timer med dem, når mannen kommer hjem, at jeg kapitulerer og går på rommer og han overtar. Men nå som våren har begynt å komme litt har det vært litt enklere for da har vi vært mye ute i hagen om ettermiddagen og da trives guttene bedre = mindre trassing, så i det siste har det ikke vært så verst.

Men ja, småbarnsperioden er intens, det er helt sikkert. Jeg har jo alltid hatt lyst på flere barn, men akkurat nå er jeg usikker. Vet rett og slett ikke om jeg har energi til en til. Har vært så sliten om kveldene i det siste at jeg knapt orker å sitte oppreist. Nå fikk jeg bronkitt før påske, og føler at det fortsatt sitter litt i. Energinivået er hvertfall ikke som før, så jeg håper det er det som gjør det, og at jeg ikke har blitt zombie på permanent basis.

[Soon]

Ja, det er tøft.

Og her er vi heldigvis enige om at 2 er nok

Man skal jo ha tid til de også, oppfølging på diverse aktiviteter etterhver osv.

Går deres på noen aktiviteter enda?

Tenker da på turn, svømming, skirenn etc...

Vi har drøyd den vi, og tenker at han egentlig får nok aktivitet i barnehagen om dagene - han er temmelig sliten når vi kommer hjem på ettermiddagene, så tror vi har gjort rett i å ikke begynne på noe slikt enda - det beynner vel tidsnok tenker jeg da.

Jeg har begynt å jobbe igjen, snuppa er 7 måneder nå, og jeg må si det er godt å bruke hjernen litt igjen

Skal bare jobbe 4 uker nå i første omgang, mens mannen er hjemme og koser seg, og så skal jeg ha 4 uker ferie, før han tar resten av permisjonen sin

Herlig!!

[Kvist]

Her har det roet seg litt med trass etter en kraftig runde i vinter. Nå er det mindre raserianfall, jeg kan faktisk ikke huske siste heller

Men fy søren så sint jeg kan bli av at hun ikke hører. Må noen (ganske mange) ganger si ting "hundre" ganger, selv helt enkle spørsmål eller beskjeder går bare ikke inn. Til slutt svarer hun gjerne: Ja og ja og JA og JAAAA! med et tonefall som er skikkelig ufyselig. Og hvis jeg da spør hva hun sa ja til har hun aldri egentlig hørt hva det var. Her om dagen hadde den vri-opp nøkkelen bak på ballerinasmykkeskrinet hennes detti av. Jeg ba henne slutte med å prøve å fikse det selv og heller spørre en voksen. Jeg vet hvor utrolig lei seg hun hadde blitt om det smykkeskrinet hadde blitt ødelagt skikkelig. Tror jeg sa stopp nesten femti ganger før jeg til slutt tok smykkeskrinet og satte det utenfor rekkevidde. Hva sa hun? Ja og ja og JA og JAA! Da er det bare å puste dypt Særlig morsomt for meg siden dette var foran absolutt hele familien vår under navnefesten til W.

Aktiviteter har vi også tenkt å drøye med. Jeg er åpen for at hun kan få begynne på en ting til høsten, særlig hvis venninnene i barnehagen skal, men jeg kommer ikke til å pushe på selv. Hun veksler mellom å ville begynne på dans, kor, turn, teater og faktisk også yoga. Men jeg heller selv mot å foreslå turn om det blir aktuellt. Har aldri prøvd meg på noe av det selv, var nok en klønete og klumpete unge Men innbiller meg at det er turn som tilbyr mest kroppsbeherskelse, lek og mestringsfølelse for de som enda er ganske små. Det sitter litt i meg at jeg ønsker at hun skal slippe å være den kløna som ikke fikser å klatre/hoppe/slå hjul osv... det var ingen god følelse å vokse opp med.

[flickan]

Her og blir beskjeder ignorert, og jeg må si ting tusen ganger føler jeg. MEEEN jeg tror nok det er vår egen skyld... Leste i en barneoppdragelsesbok for nesten to år siden at man veldig raskt havner i "masefella" som forelder. Man sier ting hundre ganger før man til slutt nesten eksploderer eller fjerner tingen/barnet fra situasjonen. Da lærer man barnet at mamma ikke mener noe før hun har sagt det hundre ganger, så da venter det og ser hva som skjer. Så løsningen er å si det til barnet en til to ganger, og så reagere med en gang. Hver gang. Hvis man ikke er konsekvent nok vil barnet likevel prøve å ignorere, fordi det kan hende dette er den gangen du glemmer å reagere med en gang, og får barnet mer tid.

Enkelt i teorien, vanskelig i praksis. Jeg er ikke i mål for å si det sånn

[flickan]

Her har vi heller ikke begynt på aktiviteter. For å være ærlig håper jeg det drøyer så lenge som mulig, jeg kommer ikke til å være pådriver for det til høsten. Jeg synes guttene er slitne nok som de er etter barnehagen, og de har aldri fulle dager engang.

[Gjest Unknown]

Her er sutringen det verste. Mens jeg var gravid og de første månedene etter T var fødd var ho også veldig sint og "trassete", men det verste har gitt seg heldigvis, var nok litt mangel på oppmerksomhet. Men denne sutringen gjør meg sprø! Vi prøver å være konsekvent å be henne gå en annet sted og komme tilbake når hun er ferdig, eller gå selv. Men på ettermiddagene når vi er sur og lei selv, så blir det fort dårlig stemning her i hus.

M har heller ikke begynt på noen aktivitet. Det er ikke noe for de under 4 år, heldigvis....Til høsten er det 3 aktiviteter hun kan begynne på, så får vi se hva de andre i bhg gjør og hva hun vil. Siden vi bor på en såpass liten plass så er det fort gjort å bli utenfor visst man ikke er med, og det er jo heller ikke gøy. Tenker jeg vil prøve å pushe litt på turn, for jeg føler det er det hun får mest ut av i fremtiden. I tillegg til det er her kor og langrenn. Kanskje vi prøver langrenn også til vinteren.

[Saeria]

Jeg har en venninne som gjerne kunne tenke seg bleiene. Hun føder om et par uker.

[Saeria]

Vi har forresten heller ingen aktiviteter til G. ser overhodet ikke behov for det. Har får tatt seg mer enn nok ut i barnehagen, og er ofte sliten om kvelden. Det har nok sammenheng med at han har fått et økt søvnbehov i det siste, så det er nok noe utvikling eller hormonelle greier på gang. Det er jo ofte rundt fireårs-alderen at de får sin første "hormonbølge", etter hva jeg har forstått.

Sånn ellers har ENDELIG lillebror blitt tålelig frisk igjen, og han SPISER! Ikke enorme mengden, men han spiser. Etter en måned med sammenhengende sykdom, så det var på tide.

[flickan]

Hva mener du med hormonbølge, Saeria? Interessant. Vet du mer om det?

Er det noen her inne som vurderer å få 3 barn etterhvert?

[Edie]

Jeg har en venninne som gjerne kunne tenke seg bleiene. Hun føder om et par uker.

Så flott! Da sender jeg de til deg

[Saeria]

Hva mener du med hormonbølge, Saeria? Interessant. Vet du mer om det?

Er det noen her inne som vurderer å få 3 barn etterhvert?

Jeg bare leste et sted at det er en økning i enkelte hormoner i barnets kropp i denne alderen og at det kan slå litt ut i atferd. Jeg tenker også at det er en rivende utvikling i både selvstendighet, store følelser og språk, som gjør at barn kan ha en utfordrende atferd i den alderen.

Hva barn nummer tre angår, så har vi egentlig tenkt at to barn er fint. Vi klarer oss med det.

[ViljaH]

Jeg har litt lyst på en til, det er strålende å ha egne barn! Men er i tenkeboksen, både pga plassbehov og oppfølging. Så jo at det tok på forholdet til meg og storebror da vi ventet og fikk lillebror. Er ikke så ivrig på den slitasjen, på begge barna. Pappaen synes det er mye jobb med to allerede. Jeg føler det er en til i køen som er ment å tilhøre vår familie..

[Soon]

Vært stille her en periode igjen.

Håper det står bra til med alle sammen

Her er alt vel.

Snuppa har fått plass i samme bhg som storebror, til tross for at hun er født etter 1.september og det er store nedkuttinger i kommunen.

[ViljaH]

Lillebror har fått plass i samme bhg som storebror - takk pg lov for det!

Ellers øver vi masse på do om dagen, her hjemme så går all bæsj i do, og vi skal jakte på tisset straks