Mat i barnehagen

[Gjest tante]

LOV 2005-06-17 nr 64: Lov om barnehager (barnehageloven).

INNHOLD

Lov om barnehager (barnehageloven).

Kapittel I. Barnehagens formål og innhold

§ 1. Formål

§ 2. Barnehagens innhold

Kapittel II. Barns og foreldres medvirkning

§ 3. Barns rett til medvirkning

§ 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg

§ 5. Felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole

Kapittel III. Godkjenningsplikt og oppgavefordeling

§ 6. Virksomhetens plikt til å søke godkjenning

§ 7. Barnehageeierens ansvar

§ 8. Kommunens ansvar

§ 9. Fylkesmannens ansvar

Kapittel IV. Barnehagemyndighetens generelle oppgaver mv.

§ 10. Godkjenning

§ 11. Familiebarnehager

§ 12. Samordnet opptaksprosess i kommunen

§ 12a. Rett til plass i barnehage

§ 13. Prioritet ved opptak

§ 14. Offentlig tilskudd til private barnehager

§ 15. Foreldrebetaling

§ 16. Tilsyn

Kapittel V. Personalet

§ 17. Styrer

§ 18. Barnehagens øvrige personale

§ 19. Politiattest

Kapittel VI. Forskjellige bestemmelser

§ 20. Taushetsplikt

§ 21. Opplysningsplikt til sosialtjenesten

§ 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten

§ 23. Helsekontroll av barn og personale

§ 24. Øvingsopplæring

§ 25. Lovens anvendelse på Svalbard

Kapittel VII. Ikrafttredelse og endringer i andre lover

§ 26. Ikrafttredelse. Endringer i andre lover

--------------------------------------------------------------------------------

Lov om barnehager (barnehageloven).

Kapittel I. Barnehagens formål og innhold

§ 1. Formål

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.

Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde.

Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål.

Endres ved lov 19 des 2008 nr. 119 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

§ 2. Barnehagens innhold

Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.

Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn.

Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.

Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.

Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.

Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold.

Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.

Kapittel II. Barns og foreldres medvirkning

§ 3. Barns rett til medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.

Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.

Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

§ 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg

For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.

Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Er det i forskrift etter § 15 satt maksimalgrense for foreldrebetaling, kan bare foreldrerådet samtykke i foreldrebetaling ut over dette.

Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene.

Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget.

§ 5. Felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole

Kommunen kan bestemme at det skal være felles samarbeidsutvalg for kommunal barnehage og grunnskole. Der begge parter ønsker det, kan det etableres tilsvarende ordning for privat barnehage og kommunal eller privat skole. Samarbeidsutvalget settes også i slike tilfeller sammen etter § 4 tredje ledd, men slik at foreldre/foresatte og ansatte fra både barnehagen og skolen skal være representert, jf. lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 11-1 fjerde ledd.

Kapittel III. Godkjenningsplikt og oppgavefordeling

§ 6. Virksomhetens plikt til å søke godkjenning

Virksomheter som har ansvar for barn under opplæringspliktig alder, plikter å søke godkjenning som barnehage når:

a) virksomheten er regelmessig og ett eller flere barn har en ukentlig oppholdstid på mer enn 20 timer, og

b) antall barn som er til stede samtidig er ti eller flere når barna er tre år eller eldre, eventuelt fem eller flere når barna er under tre år, og

c) virksomheten utføres mot godtgjøring.

Virksomheter etter første ledd må være godkjent før driften settes i gang.

§ 7. Barnehageeierens ansvar

Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk.

Barnehageeieren må legge fram opplysninger om regnskapsdata og tjenestedata etter forskrifter fastsatt av departementet.

Barnehageeieren plikter å gi barnets bostedskommune de opplysninger som er nødvendige for å kunne føre et register som nevnt i § 8 fjerde ledd.

Barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder

a) eierforhold,

b) formål, jf. § 1 fjerde ledd, herunder eventuell reservasjon fra § 1 annet ledd, jf. tredje ledd,

c) opptakskriterier,

d) antall medlemmer i samarbeidsutvalget,

e) barnehagens åpningstid.

Godkjente virksomheter skal være registrert i Enhetsregisteret.

§ 8. Kommunens ansvar

Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.

Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. § 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov.

Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur.

Hver kommune skal opprette og føre register til bruk for Arbeids- og velferdsetaten i forbindelse med kontroll av beregning og utbetaling av kontantstøtte etter kontantstøtteloven. Registeret kan samkjøres mot Arbeids- og velferdsetatens register over mottakere av kontantstøtte. Departementet gir forskrifter med utfyllende bestemmelser om føringen av registeret, hvilke opplysninger registeret skal inneholde og behandlingen av disse opplysningene.

Kommunen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette anses nødvendig for å ivareta kommunens oppgaver.

Kommunen forvalter tilskuddene til ikke-kommunale barnehager i kommunen.

Endret ved lover 16 juni 2006 nr. 20 (i kraft 1 juli 2006 iflg. res. 16 juni 2006 nr. 631), 8 aug 2008 nr. 73 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1048).

§ 9. Fylkesmannens ansvar

Fylkesmannen skal veilede kommuner og eiere av virksomheter etter denne lov og er klageinstans i forhold til vedtak fattet av kommunen etter loven §§ 10, 11, 16, 17 og 18 og der det følger av forskrifter gitt i medhold av denne lov.

Fylkesmannen fører tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver den som barnehagemyndighet er pålagt etter denne lov.

Fylkesmannen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette anses nødvendig for å ivareta fylkesmannens oppgaver.

Kapittel IV. Barnehagemyndighetens generelle oppgaver mv.

§ 10. Godkjenning

Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. §§ 1 og 2.

Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid.

Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.

§ 11. Familiebarnehager

Godkjenning av familiebarnehager omfatter virksomhetens organisering og det enkelte hjems egnethet som lokale for familiebarnehagedrift.

Departementet kan gi forskrifter om godkjenning og drift av familiebarnehager.

§ 12. Samordnet opptaksprosess i kommunen

Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres.

Forvaltningsloven kapittel IV-VI gjelder ikke for opptak i barnehage. Kongen gir forskrift om behandling av søknader om opptak i barnehage.

§ 12a. Rett til plass i barnehage

Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter.

Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt.

Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.

Tilføyd ved lov 8 aug 2008 nr. 73 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1048).

§ 13. Prioritet ved opptak

Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne.

Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester §§ 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Kommunen har ansvaret for at barn med rett til prioritet får plass i barnehage.

§ 14. Offentlig tilskudd til private barnehager

Godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling.

§ 15. Foreldrebetaling

Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om foreldrebetaling i barnehagen, herunder søskenmoderasjon, inntektsgradering og maksimalgrense.

§ 16. Tilsyn

Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. Vedtak om retting og stenging kan påklages til fylkesmannen.

Kapittel V. Personalet

§ 17. Styrer

Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse.

Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse.

Kommunen kan innvilge dispensasjon fra utdanningskravet etter andre ledd. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.

Departementet gir nærmere forskrifter om dispensasjon fra utdanningskravet og om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet.

Endret ved lov 8 aug 2008 nr. 73 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1048).

§ 18. Barnehagens øvrige personale

Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærer.

Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk.

Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet i første ledd. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.

Departementet gir forskrifter om dispensasjon, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra utlandet og om unntak fra utdanningskravet for personale som arbeider i barnehagen på nattid.

Bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.

Departementet gir utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning.

Endret ved lov 8 aug 2008 nr. 73 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 26 sep 2008 nr. 1048).

§ 19. Politiattest

Den som skal arbeide i barnehage må legge fram tilfredsstillende politiattest. Attesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn.

Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot barn, er utelukket fra arbeid i barnehager.

Kommunen kan kreve politiattest etter første ledd også for andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen.

Departementet gir utfyllende forskrifter om politiattester.

Kapittel VI. Forskjellige bestemmelser

§ 20. Taushetsplikt

For virksomheter etter denne lov gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 til 13f tilsvarende.

§ 21. Opplysningsplikt til sosialtjenesten

Barnehagepersonalet skal gi sosialtjenesten bistand i klientsaker. De skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenestens side, og de skal av eget tiltak gi sosialtjenesten opplysninger om slike forhold. Av eget tiltak kan opplysninger bare gis etter samtykke fra klienten, eller så langt opplysningene ellers kan gis uten hinder av taushetsplikt. Opplysninger skal normalt gis av styrer.

§ 22. Opplysningsplikt til barneverntjenesten

Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side.

Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer.

§ 23. Helsekontroll av barn og personale

Før et barn begynner i barnehage, skal det legges fram erklæring om barnets helse. Dersom barnet har møtt til de ordinære undersøkelser på helsestasjon, kan slik erklæring gis av barnets foresatte.

Barnehagens personale har plikt til å gjennomgå tuberkulosekontroll i henhold til gjeldende regelverk.

§ 24. Øvingsopplæring

Barnehagens eier plikter å stille barnehagen til disposisjon for øvingsopplæring for studenter som tar førskolelærerutdanning.

Barnehagens styrer og pedagogiske ledere plikter å veilede studenter i slik øvingsopplæring.

§ 25. Lovens anvendelse på Svalbard

Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

Kapittel VII. Ikrafttredelse og endringer i andre lover

§ 26. Ikrafttredelse. Endringer i andre lover

Loven trer i kraft fra den dag Kongen bestemmer.1

Når loven trer i kraft, oppheves lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager. Vedtak som er truffet etter denne loven, gjelder inntil de faller bort eller blir endret etter loven her.

Lov 19. juni 1997 nr. 64 om endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager oppheves straks.

Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om overgangsregler.

1 Fra 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 613.

Hvor ser du at foreldre skal kunne bestemme over barnehagens drift eller regler innad i barnehagen?

[Gjest tante]

1.6. Samarbeid med barnas hjem

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem

(Barnehageloven § 1 Formål)

Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn.

(Barnehageloven § 2 Barnehagens innhold)

For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg

(Barnehageloven § 4 Foreldreråd og samarbeidsutvalg)

Betegnelsene hjem og foreldre betyr her både foreldre og eventuelt andre foresatte.

Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse. Dette prinsippet er nedfelt i barnekonvensjonen og i barneloven 8. april 1981 nr. 7. Barnehagen representerer et kompletterende miljø i forhold til hjemmet. Barnehagen må vise respekt for ulike familieformer.

To begrep i loven, forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. Spørsmål knyttet til barnets trivsel og utvikling samt barnehagens pedagogiske virksomhet skal drøftes. Samarbeidet skal gi mulighet til å bygge en nødvendig, gjensidig forståelse for de dilemmaer som kan oppstå når hensynet til et enkelt barn må ses i forhold til barnegruppen. Personalet må arbeide for å finne balanse mellom respekt for foreldrenes prioriteringer og å ivareta barns rettigheter og grunnleggende fellesverdier som barnehagen er forpliktet på.

Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Foreldre må kunne stole på at de kan ta opp det som opptar dem i forhold til barnet og barnehagen, selv om det skulle innebære kritikk. Foreldrene må gjøres kjent med personalets generelle taushetsplikt og spesielle opplysningsplikt i forhold til barneverntjenesten.

Både foreldre og personale må forholde seg til at barnehagen har et samfunnsmandat og verdigrunnlag som det er personalets oppgave å forvalte. Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning. Foreldre må kunne være trygge på at barna deres blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. Barnehagen må være lydhør for foreldrenes forventninger og ønsker både som enkeltpersoner og gruppe. Praktiseringen av barnehagens verdigrunnlag bør derfor drøftes jevnlig i foreldreråd og samarbeidsutvalg. Det er av særlig betydning at det skapes gjensidig forståelse og trygghet mellom barnehagen og hjemmene på dette området.

Barnehagen har en viktig oppgave som møtested for barn og småbarnsforeldre og som kulturformidler. I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Dette forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen kompetanse.

Foreldre kan ha behov for hjelp og veiledning i oppdragelsesspørsmål. Det kan i enkelte tilfeller være riktig å søke ekstern hjelp og veiledning i arbeidet med barn og familier i vanskelige situasjoner. Foreldrene må bli informert om ulike hjelpeinstanser i kommunen, jf. kapittel 5.

Foreldrene sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg.

Dette er hva det står i rammeplanen. Du skal kunne snakke og bli hørt, men barnehagen plikter å legge til rette for hele barnegruppen, ikke bare ditt barn. Barnehagen bestemmer over barnegruppen når de er i barnehagen.

[Gjest Gjest]

Dette er hva det står i rammeplanen. Du skal kunne snakke og bli hørt, men barnehagen plikter å legge til rette for hele barnegruppen, ikke bare ditt barn. Barnehagen bestemmer over barnegruppen når de er i barnehagen.

Det er greit nok. Men i et slikt tilfelle som meaculpa beskriver synes jeg det er rimelig å stille spørsmålstegn ved hvorfor barnehagen gjør som de gjør og måten saken ble forsøkt løst på. Som flere her har nevnt virker det rart at det skal kunne bli et slikt problem med "misunnelse" at et barn blir anbefalt å spise frukten et annet sted enn resten av barna. Jeg tror faktisk jeg ville fulgt ekstra godt med på hvilke andre pedagogiske innfallsvinkler de hadde der etter en slik episode, selv om vi får håpe det ikke er tegn på en gjennomgående feilkobling

(ikke at alt må være pedagogisk korrekt, men det er noe med sunn fornuft eller mangel på sunn fornuft, kanskje)

[Gjest tante]

Eieren av barnehagen kan sette opp regler (vedtekter) som gjelder for barnehagen hans/hennes, i dette tilfellet kommunens. I disse vedtektene kan det stå feks. at foreldrene skal ha med egen mat til frokost, at barnehagen har en sukkerfri profil, og barna skal ikke ha med mat som inneholder mye sukker. Det kan stå at foreldrene skal sørge for at barna har det det trenger i barnehagen - ekstra tøy, riktig tøy og sko, at syke barn skal holdes hjemme fra barnehagen, at foreldrebetalingen skal innbetales til et visst tidspunkt osv osv. Eieir står fritt til å sette opp vedtektene ut i fra hva som er gjeldende lover. Når man aksepterer barnehageplassen og betaler for den aksepterer man også vedtektene til barnehagen. Om man ikke følger dem ses det som brudd på vedtektene og man kan risikere at barnehagen sier opp plassen til barnet - med en oppsigelsestid som også står i vedtektene.

Om man så finner ut at man ikke er enige i det som står der, kan foreldrene ta opp saken enten i foreldrerådet eller i samarbeidsutvalget, og gå inn for å få endret på reglene. De fleste eiere vil nok lempe på reglene om hele foreldrerådet er enige, men endel eiere er også ganske strenge på det de selv mener er rett og viktig (man har faktisk en høyere utdannelse som dreier seg om barn m.m - skulle likt å sett en hvilkensomhelst annen yrkesgruppe med høyere utdannelse som fant seg i kritikk av arbeidet deres fra kioskansatte, rengjøringspersonale, lærere, bygningsarbeidere, leger osv -kort sagt foreldre)

[Gjest tante]

Jeg har selv arbeidet for en eier av en (familie)barnehage som satte opp alle vedtektene ut ifra hva hun selv synes var viktig og riktig. vi ansatte måtte følge hennes eksempel - selv om vi kanskje var uenige - for sånn skulle det være i hennes barnehage. Og da er det barnehagen (eieren) som bestemmer hvordan barna skal ha det i barnehagen. Hva vi skal gjøre i barnehagen osv... De foreldrene som var uenige fikk bare ta barnet sitt ut av barnehagen. Det var en som var litt sent ute med betaling pga. papirer som var kommet bort i flytting. VIPS, var plassen ledig. (selvsagt oppsigelsestid). Noen eiere er firkantede og skal ha alt på sin måte, og i forhold til det de synes er rett. Ikke alltid personalet eller foreldrene er enige, men sånn er det.

Ville du likt om kundene skulle bestemme hvordan du skulle innredet butikken din? Eller hvordan du skulle drevet den? Hva du skulle solgt? Skal passasjerene få bestemme hvor toget skal stoppe? Skal pasienten selv få velge behandling?

Men, er man mange nok, så kan man få endret reglene. En barnehage er avhengig av fornøyde foreldre for at flere vil ha barna sine der. En butikk er avhengig av kunder for å få inntjening, NSB er avhengige av fornøyde kunder for at flere skal benytte seg av toget. Så hvis du får med deg alle foreldrene eller flerparten av foreldrene i barnehagen på dette, og tar det som en sak i Samarbeidsutvalget, kan dere nok få endret på den regelen.

[Sun Mei]

Barnehagen er servicebedrift, IKKE en institusjon!

Barnehagen er ikke en servicebedrift. Det er en pedagogisk institusjon. De er ikke der for å "passe" barna dine mens du er på jobb. De er der for å gi barnet ditt et forsvarlig pedagogisk tilbud.

[Gjest meaculpa]

Jeg forstår du er oppgitt over barnehagen din og reglene dens. Jeg er enig med deg at barnet ditt må få lov å ha med det dere vil(så lenge det er rimelig sunt) Men hvorfor ikke bare akseptere barnehagens regler, akseptere at sånn vil de ha det og ikke bråke mer med det.

Ingen barn tar skade av å måtte spise frukta hjemme isteden. Det finns vel verre og alvorligere ting som man heller bør bruke krefter på enn den bagatellen at man er uenig med barnehagens regler om hva barnet kan ha med i matboksen.

Vi hadde jo ikke hørt om disse reglene før gutten vår får beskjed om at han ikke kan spise frukten han har med seg. Hvis han skal spise den så må han sitte aleine. Syns det er ganske alvorlig, det er ikke en bagatell ihvertfall.

Det er jo foreldrene som bestemmer det så lenge ikke barnehagen serverer alle måltidene med variert og sammensatt kost.

Åsså er det noe som heter foreldrepåvirkning, medbestemmelse, variert kosthold osv. Regel og rutine-styrte barnehager er ikke bra når regelen går foran barnets og foreldrenes beste.

men det er sant, vi kommer ikke til å bruke så mye mere krefter på dette.

[Gjest tante]

Det er greit nok. Men i et slikt tilfelle som meaculpa beskriver synes jeg det er rimelig å stille spørsmålstegn ved hvorfor barnehagen gjør som de gjør og måten saken ble forsøkt løst på. Som flere her har nevnt virker det rart at det skal kunne bli et slikt problem med "misunnelse" at et barn blir anbefalt å spise frukten et annet sted enn resten av barna. Jeg tror faktisk jeg ville fulgt ekstra godt med på hvilke andre pedagogiske innfallsvinkler de hadde der etter en slik episode, selv om vi får håpe det ikke er tegn på en gjennomgående feilkobling

(ikke at alt må være pedagogisk korrekt, men det er noe med sunn fornuft eller mangel på sunn fornuft, kanskje)

Jeg har vært enig med meaculpa hele veien når det gjelder det at hennes barn burde få frukt i barnehagen, men hun sier hele tiden i mot alle, og SKAL igjennom med det hun foreslår. Jeg prøver bare å vise henne at det er ikke alltid man kan få sitt ønske igjennom i barnehagen. Jeg synes det er utrolig dumt at ikke de skal kunne ha med frukt, pga misunnelse, da barn også må lære at folk har med forskjellig, og alle kan ikke alltid ha likt. Og dette har barna lært fint i min barnehage i hvertfall. Så det kan jo absolutt læres.

Det jeg regerer på er at hun prater om å ta barnet ut av barnehagen fordi hun ikke får gjennomslag for sitt ønske. Og at hun er så bastant på at barnehagen ikke kan bestemme over hennes barn. Man kan selvsagt komme med regler ovenfor barnehagepersonalet àla mitt barn skal ikke spise kjøtt, i dag må han ha på den røde genseren under dressen, skal smøres med DENNE solkremen, osv. Men ellers er det opp til personalet å bestemme hvorvidt den røde eller blå(tynnere) genseren passer best til dette været. De bestemmer hva man skal gjøre, de bestemmer regler i barnehagen i forhold til lek, måltider, tur osv. Hvem som skal på tur, månedsplan, osv osv. Så jo, de bestemmer over barnas hverdag i barnehagen.

Barnehagen er en del av opplæringstilbudet barn i Norge har, altså ingen servicebedrift. Vi yter ikke service ovenfor foreldre, vi gir barna et viktig pedagogisk tilbud, som det står over her. Og jo, barnehagen er pr definisjon en instutisjon.

[Gjest meaculpa]

Til "tante"

det er noe grunnleggende du har misforstått, men du lærer det nok med noen år på baken

Man kan ikke detaljstyre foreldrene eller ta fra de den grunnleggende medbestemmelsen: det er foreldrene som er eksperter på sine barn.

Vedtekter og lover er noe annet enn uskrevne regler i barnehagen.

[Gjest tante]

Jeg synes det høres hårreisende ut å helle ut saft barnet har med seg bak ryggen til foreldrene. Da ville jeg heller valgt en annen innfallsvinkel. Bhg. er lovpålagt som pedagogisk institusjon å samarbeide med foreldrene om barnas oppdragelse, samt å veilede foreldre når det er behov for det. Jeg ville ha forklart foreldrene om hvor skadelig saft er for både helse, og spesielt tenner, og at det er lite egnet som tørstedrikk. Samtidig ville jeg bedt om at barnet har med feks. egen drikkeflaske (kanskje bhg kan stille med navnede kopper til større barn) som personalet fyller med vann.

vi har pratet med foreldrene om dette, men det virker ikke som de forstår. De synes at barna skal få det som er godt. Kan være forståelig da de nok er vokst opp uten særlig mye godt (de kommer fra et veldig fattig land, ikke at jeg har spurt om de fikk lite søtsaker i barndommen altså), men når vi sier i fra gang på gang, og det ikke når inn... hva skal man gjøre... Og når det er sagt, så har vi bedt alle foreldre om å ha med en drikkeflaske som vi kan fylle med vann, og det er denne han kommer med saft i. Og det er presisert at de flaskene skal det være VANN i, som tørstedrikk for barna utenom måltidene. Da synes vi det er greit at han får VANN i den, som er sagt til foreldrene at det skal være. Alternativt kunne han fått en kopp fra personalet som han kunne drikke vann fra, og saften kunne lagt i sekken hele dagen. Barn har overhodet ikke noe behov for å tørstedrikke saft hele dagen.

[Gjest tante]

Til "tante"

det er noe grunnleggende du har misforstått, men du lærer det nok med noen år på baken

Man kan ikke detaljstyre foreldrene eller ta fra de den grunnleggende medbestemmelsen: det er foreldrene som er eksperter på sine barn.

Vedtekter og lover er noe annet enn uskrevne regler i barnehagen.

Kanskje du kan forklare meg helt klart og tydelig hva jeg har misforstått?

Selvsagt er foreldre eksperter på sine egne barn, men å drive en barnehage som et pedagogisk tilbud til ALLE barna, ikke bare å ta hensyn til ett, men alle i barnegruppen, det er det førskolelærere som er eksperter på! Og da må man som førskolelærer ta hensyn til ett og ett barn, så langt det lar seg gjøre, og dersom ikke det går, må man ta for seg hele barnegruppen som ett, og finne ut hva som er til beste for den.

Det virker som du er ute etter å "ta meg" på noe, da du hele tiden "misforstår" hva jeg mener.

Kan det være fordi jeg ikke er helt enig med deg? Er du en sånn som MÅ ha rett kanskje?

[Gjest meaculpa]

vi har pratet med foreldrene om dette, men det virker ikke som de forstår. De synes at barna skal få det som er godt. Kan være forståelig da de nok er vokst opp uten særlig mye godt (de kommer fra et veldig fattig land, ikke at jeg har spurt om de fikk lite søtsaker i barndommen altså), men når vi sier i fra gang på gang, og det ikke når inn... hva skal man gjøre... Og når det er sagt, så har vi bedt alle foreldre om å ha med en drikkeflaske som vi kan fylle med vann, og det er denne han kommer med saft i. Og det er presisert at de flaskene skal det være VANN i, som tørstedrikk for barna utenom måltidene. Da synes vi det er greit at han får VANN i den, som er sagt til foreldrene at det skal være. Alternativt kunne han fått en kopp fra personalet som han kunne drikke vann fra, og saften kunne lagt i sekken hele dagen. Barn har overhodet ikke noe behov for å tørstedrikke saft hele dagen.

her motsier du deg selv.

Her er det du som er eksperten, ikke foreldrene.

Forskjellene på vedtekter, lover, regler, uskrevne regler, rutiner, mål i barmehagen, retningslinjer, medbestemmelse, pedagogisk innhold, hovedmålsetting, pedagogisk plattform, osv må du lære deg før du trør så hardt til i en diskusjon.

[Umuriel]

Barna i barnehagen vår spiser ikke søtsaker og kaker i barnehagen. Bortsett fra hvis de har vært på f.eks blåbærtur, da hender det de lager vafler til å ha blåbæra på. Og pepperkaker til jul.

Vi sender med matpakke med brødskive med vanlig pålegg til frokost. Lunsj (varmmat eller brødskive) og et fruktmåltid dekkes av barnehagen.

[Pialill]

i barnehagen jeg jobber i tar barna med seg matboks til frokosten. reglene for frokosten er ikke så strenge, men barna skal helst ikke ha med seg kaker og liknende, men skjer det en gang i blandt så er det ikke så farlig, mange har med seg frukt eller grønnsaker og. Alle spiser sammen på fast bord (mellom 6-8 + en voksen) og barna får melk eller vann til frokosten som de selv ønsker. noen har og med seg frokostblanding (men ikke sukkerbomber, da skal det være noen av de sunne variantene) som de får melk til i barnehagen. Frokost er halv ni, men de som kommer tidlig kan gjærne ta youghurten sin eller en skive en stund før maten hvis de har kommet tidlig (åpner kvart på syv).

Rundt 11 serverer vi frukt. alle barna har med seg en frukt hver når de kommer som vi skjærer opp til felles fruktmåltid sånn at barna får litt å gå på før vi spiser lunsj 12.15.

ca 14.30 får barna et nytt fruktmåltid som de ansatte skjærer opp, dette m¨åltidet spiser de som regel ute:)

hvis noen blir hentet veldig seint, (stenger 16.45) så må foreldrere ta med noen ekstra skiver i matboksen som de kan spise hvis de blir sulten. men har de glemt får de alltids en skive eller et knekkebrød fra barnehagen=)

menge av de minste har middagsglass eller grøt som de skal ha litt ut på dagen etter de har sovet, men akkurat det er veldig inviduelt=)

til fellesmåltidet har vi for det meste pålegg som ikke inneholder noe særlig sukker, har tatt bort syltetøy og prim. nå går det i makrell, leverpostei, ost, fiskepudding, salami, fårepølse, skinke, tomat, agurk, paprika, rødbeter og eple (som de får ta litt kanel på).

foreldrene er veldig førnøyd med denne løsningen=) så vidt jeg vet i hvertfall... hehe

[Pialill]

Barnehagen er en del av opplæringstilbudet barn i Norge har, altså ingen servicebedrift. Vi yter ikke service ovenfor foreldre, vi gir barna et viktig pedagogisk tilbud, som det står over her. Og jo, barnehagen er pr definisjon en instutisjon.

det må være det teiteste jeg noengang har hørt! selvfølgelig er barnehagen et servicetilbud! hvis dette er innstillingen ovenfor foreldrene i din barnehage har dere absolutt et ptroblem! dere burde stå på tå for å gjøre de fornøyd og høre på ønskene deres, og være glad for at noen gidd å søke i barnehagen i det heletatt, hvis ikke ville dere ikke hatt penger i det heletatt... men så er vel dette en offentlig barnehage, da er det vel ikke så farlig hva dere tjener og om KUNDENE deres er førnøyd eller ikke, dere får jo tross alt penger fra staten uansett...

[Sun Mei]

det må være det teiteste jeg noengang har hørt! selvfølgelig er barnehagen et servicetilbud! hvis dette er innstillingen ovenfor foreldrene i din barnehage har dere absolutt et ptroblem! dere burde stå på tå for å gjøre de fornøyd og høre på ønskene deres, og være glad for at noen gidd å søke i barnehagen i det heletatt, hvis ikke ville dere ikke hatt penger i det heletatt... men så er vel dette en offentlig barnehage, da er det vel ikke så farlig hva dere tjener og om KUNDENE deres er førnøyd eller ikke, dere får jo tross alt penger fra staten uansett...

Jeg regner med du har samme innstilling i din jobb. At du står på pinne for dine kunder eller hva det nå måtte være. At alle deres ønsker er din lov, uten at du tar hensyn til andre det måtte berøre.

Selvfølgelig skal barnehagen OGSÅ yte service, men barnehagen er og kommer til å forbli en pedagogisk instituasjon.

Så håper jeg at foreldrene er oppegående nok til at de velger barnehage ut i fra hvem som har det beste pedagogiske opplegget og ikke ut i fra hvem som står på pinne for foreldrene. Det er kun på den måten vi kan få luket ut de barnehagene som ikke er pedagogisk gode nok.

Og jeg mener også at det er hårreisende at dette barnet ikke får ha med frukt i matpakken sin. Denne barnehagen har ikke lest godt nok på hvilke retningslinjer de skal følge. Og jeg synes det er hårreisende at dette barnet blir tatt vekk fra matsituasjonen for å spise sin frukt alene. Hvilke signaler gir dette til barnet OG de andre barna?

Men ikke kom som forelder og tro at ditt barn er sentrum i barnehagens univers. Det finnes nemlig flere barn der som alle skal ha det samme PEDAGOGISKE tilbudet!

[Gjest tante]

her motsier du deg selv.

Her er det du som er eksperten, ikke foreldrene.

Forskjellene på vedtekter, lover, regler, uskrevne regler, rutiner, mål i barmehagen, retningslinjer, medbestemmelse, pedagogisk innhold, hovedmålsetting, pedagogisk plattform, osv må du lære deg før du trør så hardt til i en diskusjon.

Det er ikke jeg som har bestemt dette... Det er en enighet på avdelingen om at vi skal ha VANN i vannflaskene, som barna har som tørstedrikk.

forskjellene på de tingene du nevnte kan jeg.

Jeg forstår at det ikke står noe i barnehagens vedtekter om at barna ikke får ha med frukt til andre måltid enn til fruktmåltidet, da dette ikke er en ting som er så viktig at man må ha det med i vedtektene. Vi har en uskreven regel på vår avdeling om at barna ikke får ha med nintendo DS, gameboy og lignende på ha-med-dagen. Dette er en regel som kom i gang etter at flere barn hadde det med, og stort sett bare satt og spilte hele dagen når de hadde anledning. Alle foreldre respekterer denne regelen, og barna vet det også. Nå er jo dette en helt annen og mer forståelig regel enn å ikke få ha med frukt, men om et foreldrepar begynner å klage over regelen vår, og mener at deres barn har godt av å spille DS, da det fremmer barnets tekniske innsikt el.l (noen foreldre kan si de rareste ting, og det må man respektere) må vi se om vi kan gjøre noe annerledes. Ofte har man flere slike uskrevne regler i en barnehage, da barnegruppene forandrer seg fra år til år, og en regel som vi måtte ha i fjor trenger vi kanskje ikke å ha med denne barnegruppa, mens denne barnegruppa kanskje må ha regler for helt andre ting.

Grunnen til at jeg kom trekkende med vedtektene var jo for å vise deg at barehagen har rett til å bestemme over ditt barn når de er i barnehagen, og bestemme ting som angår barnehagens drift. Du var jo så påståelig og mente at ingen andre kunne bestemme over ditt barn. Jeg mente ikke at dette med frukten er en ting som står i vedtektene. Men bare for ordens skyld kan du jo se om det står noe ang. måltider i vedtektene til din barnehage - feks. frokost spises kl åtte og da spiser vi brødmat (om det i det hele tatt står noe, så står det vel matboks, men det kan hende de har klart å få inn at det skal være brødmat) jeg vet ikke.

Uansett godt å høre at du ikke vil gå så langt med denne saken. Håper at det ordner seg og at de finner ut at det er en god ordning å ha litt frukt og grønt til alle måltider(for det er det absolutt). Jeg ser at dette utviklet seg til å bli en krangel/diskusjon om hvorvidt jeg kan jobben min eller ei, og jeg får bare positive tilbakemeldinger på jobben jeg gjør, så det vet jeg at jeg kan. Er bare ikke alltid så lett å ordlegge seg riktig i forhold til andre som leser med sine "kritiske briller"

Ha en god kveld!

[Gjest meaculpa]

At vi ikke vil gå så mye lengre med saken da mener jeg , vil personalet fortsette med å detaljstyre hva vi skal ha i matboksen til gutten vår, ja da har vi ikke annet valg enn å si opp barnehageplassen.

Da er de mere opptatt av å beholde gamle merkelige regler enn å beholde fornøyde barn og foreldre.

Vi forlanger ingenting annet enn at barnet vårt skal få spise den ekstra frukten i tillegg til brød, som han har med seg.

Til alle , takk for svar og engasjement.

hilsen foreldrene til Andreas 4 år.