Hverdagsliv

[Molo]

Jepp, veldig fødeklar, men problemet er at det ikke skjer så mye Kjenner litt på at jeg begynner å bli utålmodig, prøver å la være, men jeg føler meg bare så klar for å møte henne, at det er vanskelig å unngå å bli utålmodig.

Jeg har jo faktisk termin i dag

Har hatt ei venninne på besøk, koselig å skravle og få tankene over på noe annet for en liten stund

[Edie]

Gratulerer med termin!

[Mercier]

Jeg tror du kommer til å håndtere fødselen veldig flott jeg. Når en ikke legger til rette for å bli "skuffet" om ting ikke skulle gå helt etter planen, da tror jeg man får den beste opplevelsen.

Grattis med termin! Nå kommer hun sikkert når som helst!

Du kan jo spørre litt i familien hvordan fødslene har gått (om de har kommet på termin, hvor lenge de varte etc). Det gjorde jeg, og jeg hadde en ganske lik fødsel som både moren og mormoren min hadde. Jordmoren min mente det kunne gå i arv hvordan en føder. Bare for å ha noe å pønske på mens du venter.

Endret 8. juli 2009 av Mercier

[Molo]

Hmpf, ingen fødsel i dag heller.

Trodde ikke jeg skulle bli så vanvittig utålmodig, men de siste dagene her har det virkelig bare tatt av med den utålmodigheten.

Tipper det er en god kombinasjon av å ha sjuuuuukt lyst til å møte henne nå, samt det at jeg nå er såpass stor og tung at det er slitsomt for meg å finne på så veldig mye. Det blir til at jeg sitter mest hjemme, og jeg må innrømme at jeg synes dagene blir litt lange akkurat nå.

Jeg vil bare ha henne i armene mine snart, vi er så klare for å starte et, på mange måter, nytt liv som en liten familie.

Jeg har aldri vært god på å være i ventemodus. Jeg går nærmest rastløs fra vindu til vindu, uten evne til å egentlig gjøre noe som helst.

Så lille frøken, bare kom ut Det er mye morsommere (og mye bedre plass) her ute, du skal få all mulig kjærlighet og trygghet fra oss som gjør veien enklere for deg når du skal ut i den store, store verden.

[Edie]

Jeg er rastløs allerede nå jeg, og bare går og venter. Huff, tenker med gru på at i verste fall er det fem uker igjen.

Lykke til, og håper det skjer noe snart hos deg. Blir sikkert superkoselig å endelig hilse på lille frøkna

[Mercier]

til deg

og

heier litt på vesla så hun kanskje bestemmer seg for å komme ut.

Håper du får en fin dag!

Jeg vil tipse deg om å prøve å slappe av så mye du kan, og sove når du kan, siden fødselen kan starte når som helst. Jeg sov kun omkring seks timer på over to døgn da jenta vår kom, pga fødsel som startet om natten og to ganske bråkete netter på barsel. Det tok meg omtrent en uke å hente meg inn igjen, så dagene var litt tåkete kan du si. Så sov mens du kan du snuppa.

[flickan]

Jeg tyvstartet visst litt jeg. Lille gutten min kom natt til mandag

Inne og ønsker deg lykke til i innspurten, og gleed deg. Det er fantastisk. Fødsel er ikke såå fantastisk, men man overlever fint.

[Molo]

Dette ser ut til å bli en lang og slitsom opplevelse.

Jeg har hatt mensmurringer siden klokken åtte i går morgest, som bare økte på utover gårdagen. Kvelden ble også ganske intens, med fem minutter mellom riene, og riene hadde en varighet på seksti sekunder. Måtte ned i knestående flere ganger når riene kom mens jeg var oppe og gikk.

Var på kontroll i natt klokken 03, og skuffelsen ble jo selvfølgelig stor når det kun var 2 cm åpning. Babyen i magen har det iallfall bra, og riene var kraftige, men ikke særlig effektive likevel. Siden jeg ikke var i såkalt aktiv fødsel (først når man er 4 cm åpnet) ble jeg sendt hjem for å forsøke å sove og slappe av. Det er absolutt enklere sagt enn gjort.

Har stått og sittet i en varm dusj halve natten til det ikke var mer varmtvann igjen... Også tok jeg litt paracet for å se om jeg klarte å sovne mellom riene. Det klarte jeg til en viss grad, men kan ikke akkurat påstå at jeg er uthvilt, for å si det mildt. Står jo nærmest i helspenn i senga når takene kommer.

Det føles så utrolig demotiverende å ha såpass vondt over såpass lang tid uten at det skjer noe Og nå har riene dabbet litt av, de varer riktignok lengre, ca. 70-80 sekunder, men nå går det opp til ti minutter mellom hver gang. Jeg må innrømme at dette føles som et helt håpløst prosjekt akkurat nå...

[Edie]

Uff

Mager trøst, men uansett hvor håpløst det føles så har hver rie en funksjon. Og du får aldri den samme rien tilbake igjen, hver gang er en gang nærmere målet!

Masse lykke til!

[Mercier]

Huff Molo, jeg skjønner godt at du blir sliten og litt nedfor når det tar så lang tid før det skjer noe spesielt, særlig når du har hatt såpass vondt så lenge. Nå har det gått tre timer til, så jeg håper du er i aktiv fødsel nå, eller at det ikke er lenge til det setter igang for alvor.

Jeg kjenner til dusj med oppbrukt varmtvann, jeg husker jeg friket litt ut da jeg oppdaget at den beste smertelindringen var oppbrukt.

Jeg husker jeg visualiserte riene som en bølge, hvor jeg red på toppen av bølgen mens det var på det mest intense. Av en eller annen grunn hjalp det, for det tok fokuset litt bort fra smerten og fikk meg til å kjenne på kreftene i stedet.

Tenker på deg, håper du får en fin opplevelse når det setter igang for alvor, og at det ikke er lenge til du får møte lillgullet ditt!

Stor

Endret 11. juli 2009 av Mercier

[flickan]

Oi, her skjer det ting. Kjedelig at riene ikke r særlig effektive, men det kan fort endre seg. Du får tenke på at det har en hensikt selv om det går litt sakte. Men jeg kjenner godt følelsen av bli utrygg av å gå med sterke smerter uten å vite helt hvor det bærer.

Uansett, masse lykke til i døgnet som kommer. :klemmmer:

[*Joyce*]

Nå håper jeg at du har den lille jenta i armene dine og at alt har gått bra! Tenker på deg!

[Mercier]

Jeg håper også at du har jenta di hos deg nå!

[Molo]

Vår nydelige, vakre, fantastiske lille jente kom til verden natt til søndag :rødme:

Det er så deilig å komme i mål, jeg har vanskelig for å sette ord på det jeg har opplevd, jeg er helt opp-ned akkurat nå, og bare veldig, veldig lykkelig og glad. Sliten og med søvnunderskudd så det holder, men vi har fått verdens flotteste datter, så da spiller det ingen rolle

Jeg er forelsket!

Vi kom hjem nå i kveld, nå tester hun ut vuggen sin for første gang, mens vi slapper av og lager litt mat.

Happy days :)

[Mercier]

Åååå...jeg har gledet meg til dette innlegget!

Gratulerer så mye (igjen ) og velkommen til verden lille Mini-Molo! Du hadde en lang fødsel leser jeg ut fra tidspunktene du skrev her og når hun kom, men håper du hadde en fin opplevelse.

En venninne av meg i Australia skrev til meg da lille S ble født:

Welcome to the greatest love you'll ever know...

Jeg sender den videre til deg.

Håper du får en nydelig barseltid!

[*Joyce*]

Åh, Molo, gratulerer så mye! Nyt disse første dagene og ukene, de er surrealistiske og alt er nytt, men samtidig er de så fantastiske!

Tenk, nå har du jenta di hos deg, og du har blitt mamma!

[Quakka]

Graulerer så mye med den lille jenta. Jeg har smuglest litt i dagboken din de siste ukene og tenkte at det var på tide å stå frem:) Fikk selv en gutt for tre uker siden og det er bare en helt utrolig opplevelse.

Kos dere masse!

[Molo]

Først og fremst: tusen takk for alle gratulasjoner Veldig hyggelig!

Hvor i all verden skal jeg begynne? Livet mitt er totalt forandret, de siste seks dagene har vært så surrealistiske, så merkelige, så fantastiske, så slitsomme, så følelsesladede som jeg aldri har opplevd før. Hun betyr allerede absolutt alt for oss, vårt lille gull, og er kilde til en lykke så stor at det ikke kan beskrives! Det er en klisje, men jeg har aldri opplevd noe større og mer fantastisk enn det å bli mamma.

Åkei, vitale mål: 3320 g og 48 cm. Hodeomkretsen var 34 cm.

Noen ord om fødselsopplevelsen min:

Som beskrevet, hadde jeg en lang latensfase som var skikkelig utmattende og demotiverende. Forrige lørdag brukte jeg mesteparten av dagen på å forsøke å holde motet oppe, arbeide meg igjennom hver rie og forsøke å slappe så godt av som mulig mellom slagene.

Ved sjutiden om kvelden synes jeg det begynte å bli vanskelig å puste meg igjennom hver rie, så da reiste vi på sykehuset for en sjekk. Det viste seg at jeg da hadde 3 cm åpning, men jordmoren tøyde meg til 4 cm, så dermed var jeg det de kaller for i aktiv fødsel. Ble veldig glad for at jeg ikke skulle sendes hjem, nå skulle vi faktisk ikke forlate sykehuset før vi hadde fått jenta vår. Herlig tanke

Vi gikk en liten tur rundt sykehusområdet, mens et rom ble gjort klart til oss. På denne turen synes jeg riene tok seg kraftig opp, og vi fikk bare en halv time inne på rommet før jeg ble trillet inn på fødestua. Da kom riene ganske tett, så lystgassen ble min gode venn da vi var vel etablert på fødestua.

Jeg fikk også tatt et langt bad, jeg synes det gav god smertelindring, helt til det gjorde såpass vondt igjen at jeg ikke klarte å være i badekaret lengere. Jeg hadde det enormt varmt hele tiden, og var avhengig av kalde kluter og masse vann å drikke under hele fødselen. Ikke rart man kaller en fødsel for et maratonløp

Vel oppe av karet ble jeg undersøkt, og da hadde jeg 8 cm åpning. Vannet gikk omtrent samtidig. Fra da av var det bare "å stå løpet ut", og noen minutter over tre fikk jeg endelig verdens vakreste datter opp på brystet Det var et magisk øyeblikk, og de neste par timene etter fødsel var bare helt ubeskrivelig; lettelsen over å være ferdig, toppet med at endelig var jenta vår her, frisk og fin, helt perfekt

Vi kom hjem et par dager etter fødsel siden ammingen fungerte greit fra første stund. De første dagene her hjemme var kaotiske, vi sprang nok litt rundt som forelska, forvirrede høns men nå synes jeg vi begynner å bli kjent med gullet vårt, hva hun liker og ikke liker, rutiner rundt mating og stelling, pluss at vi er blitt mer avslappet generelt.

Nå ligger hun i vogna og sover, hun er faktisk i ferd med å sette ny rekord: hun har ligget i vogna nå i snart en time Hun er ei frøken som er veldig glad i kroppskontakt, så inntil nå har hun egentlig ligget mest oppå en av oss for å få til å sove.

Finnes det noe bedre i hele verden enn en naken, liten bløt velduftende babykropp som sover sin søteste søvn på ens bryst? :rødme: :rødme:

[*Joyce*]

Så fint å få lese fødselshistorien din, og godt at det tross alt gikk ganske fort når du først kom ordentlig i gang!

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om å løpe rundt som forvirrede høns den første tiden. Men det går seg jo til, og man må lære å kjenne dette nye, lille mennesket! Det høres virkelig ut som om dere er de fødte foreldre utfra hva du skriver, og det er jo veldig lovende. Kos dere videre!

[Mercier]

Så flott å lese fødselshistorien din!

Kjenner meg veldig igjen i alle følelsene du beskriver, det er rett og slett en annen verden etter babyen har kommet. Jeg synes også den første uken var ganske hektisk, men det går seg til.

Og nei, det er ikke noe herligere enn en sovende baby på brystet. Lillesnuppa mi sov også en del på meg i begynnelsen, hun (og antagelig jeg også) trengte rett og slett nærheten tror jeg.

Kos deg masse i tiden som kommer!