Hverdagsliv

[Molo]

Jeg ble værende i boden til klokka var nærmere åtte, da ropte sambo at det var mat Jeg sov litt, leste litt og fikk kjølt meg godt ned, føttene så nesten normale ut da jeg kom opp fra boden, men nå kan jeg meddele at de begynner å ligne størrelse elefant igjen

Vi har faktisk vært på omvisning på føden i kveld. Veldig greit å ha sett omgivelsene hvor jeg snart skal tilbringe smertefulle og lykkelige timer. Jeg er 39 uker på vei i dag, jeg klarer nesten ikke å forstå hvor fort dette svangerskapet har gått. Tenk at jeg nesten er i mål snart!

Vi orker ikke legge oss ennå, varmen er dirrende, så vi drøyer i håp om at det blir noen grader kaldere.

[Molo]

Har ikke sovet voldsomt godt i natt, men, men. Det virker heldigvis som om det er litt mer trekk i lufta i dag, så da klarer jeg å lage litt gjennomtrekk i huset ved å ha vinduer og dører på fullt gap.

Vi monterte sprinkelseng og vugge i går, så målet mitt er å få rengjort begge deler i dag. Vi satte også sammen vogna, og irriterende nok var ventilen i forhjulet ødelagt, sånn at vi ikke fikk pumpet luft i dekket. Utrolig kjipt med ekstratur til Barnas Hus, men jeg insisterer på at vogna skal være fullt brukbar fra dag 1 etter vi kommer hjem fra sykehuset, så da er det bare å bite i det sure eplet og sette seg i bilen i ettermiddag.

Jeg gleder meg veldig til å bli litt mer mobil igjen. Jeg savner å gå lange turer! Det skal bli så godt å kunne gjøre det igjen etterhvert, det er virkelig noe jeg ser frem til. Akkurat nå føler jeg meg litt "på siden" av samfunnet, holder meg mest hjemme og trives best med det i denne tilstanden. Men jeg må si at jeg begynner virkelig å glede meg til å få kroppen, fysikken og energien min tilbake, det er så uvant å ikke kunne gjøre hva man selv vil til enhver tid.

Uansett prøver jeg nå å fokusere mest på de deilige sparkene og bevegelsene i magen, "fotjakten" vår (jeg finner en fot, hun flytter foten, jeg leter meg frem til foten igjen med fingrene, hun flytter foten osv. Sånn kan vi holde på lenge ), hikkingen og romsteringen fra en liten baby inne i meg. Og det er jo uansett siste gang jeg får merke akkurat henne inne i magen min, så det er jo bare å nyte den korte tiden som tross alt er igjen og lagre minnene

[Edie]

Så flink du er til å kose deg, og ta vare på øyeblikkene!

Må innrømme at jeg er altfor dårlig til det, dessverre for opptatt av å syte om dagen jeg...

[Molo]

Nåja, jeg har absolutt mine up's and down's jeg også. Som i natt, etter å ha ligget å vridd meg i to timer uten å få blund på øynene på grunn av varmen, endte med å evakuere ned i kjelleren igjen. Følte meg så utrolig ensom og trashy der jeg lå blant esker, flytterot, ski, gamle sko, edderkopper, at fortvilelsen ble for stor & tårene kom

Heldigvis fant jeg ut at det kom litt luft inn kontorvinduet oppe (kontoret ligger like ved soverommet vårt, har bare vinduet på en annen vegg, og det betød visst mye i natt i forhold til vindretningen), så i tre-tiden bar sambo opp madrassen sånn at jeg kunne ligge på kontorgulvet å sove. Jeg vil ha regn og tjue grader!! Nuh!!

Gjør ingenting i dag, prøver bare å holde ut med isvann, is og beina i et bøtte med kaldt vann. Surfer nettet etter morsomme, flotte og inspirerende ideér til videre fornyelse og oppussing av hjemmet. Veldig kjekt tidsfordriv

[*Joyce*]

Uff, det høres utrolig slitsomt ut å være høygravid nå! Man skal ikke klage på varmen, men jeg gjør det nå allikevel. Det er nemlig ikke så veldig artig med liten baby i 30+ heller. Vi får danse litt regndans eller noe... Har dere vifte? Det hjelper godt for både store og små her, og gjorde det mulig å sove relativt godt i natt. Vi flytter den rundt etter hvor vi oppholder oss.

Tror det er viktig det du skriver med å nyte den siste tiden med det lille nurket inne i magen, det er brått slutt på den delen! Og selv om det er aldri så fint å ha babyen utenfor, så er det noe eget med sparkingen og romsteringen på innsiden. Og som du sier får man det aldri igjen.

Kjøl deg ned så godt du kan, så håper jeg du får en allright dag til tross for varmen.

[Mercier]

Det høres veldig slitsomt ut for deg om dagene. Nå skal det jo snart komme væromslag, så du får forhåpentligvis noen mer behagelige dager før fødselen.

Vi har økedøgn her i huset i dag, så snuppa har krevd å bli ammet hele dagen. (Måtte overlate siste del av mathandling til samboer, mens jeg tok henne med til bilen for å gi henne mat - da var det en liten jente med bevrende underleppe som ikke hadde fått mat umiddelbart når hun gav beskjed. Stakkar liten... )

Jeg er rimelig sliten etter dagen, så nå skal jeg straks hoppe i senga så jeg kan sove litt mens hun også sover. Så er det på 'an igjen om noen timer...vi koser oss med nattammingen begge to, hun er så rolig og vi får så fin kontakt. Skjønne lille jenta.

Snart er det din tur også. :rødme:

[Edie]

Vi får satse på at så fort ungen er ute, så er alle plager glemt og vi kan le av hvordan vi synes ting var!

[Molo]

Nå har jeg danset regndans, og jeg må si at jeg gleder meg til væromslaget søndag De siste par dagene har riktignok vært litt bedre, har sovet bedre om natten og klart å kjøle meg litt mer ned i dagtimene.

I går var vi på stranden hele dagen. Helt perfekt, det var delvis skyet, og jeg satt under en parasoll hele tiden. Når det ble for varmt, var det bare å trippe ut i vannet og bade. Utrolig deilig å være vektløs i vannet, jeg følte meg nesten normal igjen

Kvelden i går ble avsluttet med venninnebesøk og kozemozing med hennes fire uker gamle baby :rødme: Noe så nydelig! Kjenner jeg blir skikkelig babysjuk, så nå må hun bare komme ut her også

I dag skal jeg møte ei venninne på kafè, vi skal planlegge litt "morsomheter" til bryllupet til ei felles venninne av oss som jeg dessverre ikke får deltatt i. Ellers tenker jeg å tappe i plaskebassenget på terrassen her og sette meg ut i skyggen med boken jeg holder på med for tiden.

Fin dag til dere!

[Mercier]

Håper du har en fin helg!

To dager siden du skrev sist... i disse tider kan det bety at det er baby på vei kanskje? Hvis ikke så er det ikke lenge igjen uansett!

[Molo]

Næsj, ingen fødsel på gang her, dessverre. Har bare forsøkt å overleve i varmen de siste dagene.

I går lå jeg i en elv fra klokken 13 til klokken 18. Første gang jeg har følt meg som meg selv på ukesvis. Dessverre like varmt i dag, men nå ser det heldigvis ut til at det er væromslag på gang i morgen, og det skal bli helt fantastisk *banner i kirka*

I dag har jeg vært i utdrikningslag Veldig hyggelig, kunne egentlig tenkt meg å vært med resten av kvelden også, men overskuddet var ikke helt tilstede for en så lang dag.

Jeg har ikke ankler lengre etter en sånn dag i varmen, så nå ligger jeg mer eller mindre flatt på ryggen med beina til værs i håp om et glimt av anklene mine i løpet av kvelden Potetgull og isvann har jeg også, så jeg klager ikke.

[flickan]

Ikke noe fødsel på gang her heller. Men tror slimproppen er i ferd med å gå, det er jo litt spennende da

[Edie]

Det høres så godt ut med potetgull, har hatt lyst på det lenge nå! Men med så mye vann i kroppen jeg har, tar jeg ikke sjansen på å spise noe salt i det hele tatt.

Kos deg i kveld, håper anklene dukker opp

[Molo]

Så spennende flickan Uansett er det ikke lenge igjen for noen av oss nå

Jeg får skikkelig saltbehov i varmen, og gir (innimellom) etter for det, ellers føler jeg meg så utrolig slapp og får fort hodepine. Har også drukket vann tilsatt litt salt, noe som har fungert veldig fint for meg. Potetgull smaker litt bedre da

Jeg er et nytt menneske i dag! Våknet i sjutida i morgest til et skikkelig tordenvær med påfølgende regn, og temperaturen sank raskt til 16-17 grader

Sov til elleve, deretter var det opp og spise lang og god frokost med ferske aviser og god presskannekaffe ved siden av, før huset er vasket fra topp til tå. Har masse energi i dag, og det føles bare så fantastisk!

I kveld skal vi på kino, gleder meg, Istid er en favoritt

[Edie]

Ja, det er utrolig hvor mye temperaturen har å si altså. Formen er mye bedre her i huset også i dag, med "kun" 22 grader (mot 33 i går..)

Kos deg på kino i kveld!

[Molo]

40 uker i dag

Nå må hun gjerne komme ut!

Trodde et øyeblikk i går at ting var på gang, men i dag merker jeg ingenting igjen. Hadde mye nedpress, og følte at magen var så rar, hadde murringer og var utilpass. Men det var nok bare falsk alarm og luft i magen. Synes det er litt vanskelig å vite hva som er hva, må jeg innrømme, uerfaren førstegangs som jeg er

I dag er planen å kose meg og slappe av før jeg skal på ordinær kontroll hos jordmor senere i dag. Deretter er planen å handle ingredienser til baking av cantucci (biscotti), etter at jeg og sambo mimret mye om den flotte Italiaturen vi hadde i høst. Vino santo får jeg vel droppe, men cantucci smaker jo også godt til kaffe

Den hvite skinnsofaen vår burde absolutt hatt en runde rengjøring og dertilhørende innsmurning i pleiemidler, får se hva jeg rekker/gidder/orker i løpet av dagen. Kanskje sambo har lyst

[Molo]

Kontrollen gikk fint i dag

Alt ser bra ut, og alt ligger til rette for at hun kan komme til verden når som helst. Så nå har hun ingen unnskyldning for å vente lengre. Merker at hele livet mitt nå er fokusert på fødsel og når det store skal skje. Jeg begynner å bli litt rastløs, og det føles som om alt er på vent akkurat nå. Jeg er i skikkelig venteposisjon, kjenner jeg. Spinner bare rundt her på samme flekk, uten å egentlig få gjort eller tenkt på noe som helst annet.

Det er rart å tenke på at vi om to uker og to dager er foreldre, uansett... Rart og veldig, veldig deilig.

Jeg har ren og velpleid sofa, men ingen biscotti i kakeboksen. De får vente til i morgen.

Nå er det kveld, skikkelig trøtt nå kjenner jeg.

Endret 6. juli 2009 av Molo

[Mercier]

Nå føles det som veldig lenge siden (aldri før har seks uker gått så fort og likevel føltes som en evighet) jeg gikk og ventet og ventet på gullet mitt, men jeg husker så godt at jeg hadde det akkurat likedan. Går liksom i en boble og venter på at noe skal skje, og inntil det gjør det er det ikke så mye annet en får gjort.

Har du begynt å tenke på fødselen, hva du ønsker og hvordan du ser for deg at den skal bli? Det er jo selvfølgelig umulig å se for seg hvordan den blir på forhånd, men det er mange som har en idé om at de ønsker badekar f.eks. Jeg husker jeg gikk inn i det hele med åpent sinn og bare lot kroppen ta føringen, den vet jo tross alt hva den holder på med. Og hadde den klart å lage en fiks ferdig baby i de førti ukene på forhånd, så fikset den sikkert å føde babyen også, tenkte jeg. Klart jeg måtte hjelpe til, men mest av alt synes jeg det var viktig å fokusere på å slappe av innimellom riene og prøve å puste (brukte ingen pusteteknikker, prøvde bare å puste dypt) mens riene varte. Samboer tok tiden med contractionmaster da det begynte å ta seg opp, i stedet for å klusse med notatblokk og stoppeklokke. Det fungerte veldig greit. Jeg tilbrakte flere timer før vi dro til sykehuset, i dusjen sittende på en krakk, og når jeg fikk en ri reiste jeg meg opp og spylte magen med varmt vann. Det var utrolig godt og lindrende. Og så passet jeg på å stå så mye som mulig, da fikk riene mer kraft merket jeg.

Jeg synes hele fødselen var en flott opplevelse, jeg har skrevet rapport som du kan få lese om du vil, jeg legger den ut på bloggen min (den nye, har du adressen?).

Gled deg uansett. Det er smerte, ja, men ingen farlig smerte, og resultatet av den harde jobbingen er helt ubeskrivelig fantastisk!

Jeg gleder meg til neste gang allerede!

Endret 7. juli 2009 av Mercier

[Molo]

Mercier

Vet du, jeg tror jeg tenker akkurat de samme tankene omkring fødsel som deg. Mitt "mantra" har hele tiden vært å gå til fødselen fødsel med et helt åpent sinn, jeg stoler også 100% på kroppen min, og at den nok skal fortelle meg hva som skal til sånn at vi i samarbeid skal klare å få ut babyen på best mulig måte.

Derfor har jeg ingen planer om smertestillende eller ikke smertestillende, fødsel i badekar eller ei, det som skjer, det skjer, jeg velger å lytte til kroppen (og jordmor ), og satser på at det er det som skal til for at det skal bli en fin opplevelse for oss uansett.

Jeg tror at unødvendig planlegging om ditt og datt i forkant av fødsel ofte bare fører til skuffelse hvis det ikke gikk som planlagt. Og hvordan kan man planlegge noe som man ikke vet hva er? Når man ikke vet hvordan kroppen vil reagere? Nei, for meg blir det mest riktig å la kroppen få lede vei, så får jeg henge på som best jeg kan. Jeg forestiller meg at min viktigste jobb faktisk blir å prøve å slappe av og puste så godt jeg kan mellom den intense jobbingen, så får vi bare ta det derfra

Jeg kjenner ikke at jeg gruer meg. Jeg er veldig spent på hele opplevelsen, også gleder jeg meg så utrolig til å få møte henne nå at jeg knapt vet hvilket bein jeg skal stå på. Jeg tenker at det er klart det gjør vondt, men at vi er skapt til dette, kvinner har gjort det i årtusener, så jeg tror faktisk jeg er mer skeptisk til tannlegen enn den forestående fødselen (Mulig jeg er en smule naiv nå i forkant, ikke sikkert jeg er helt der underveis nei )

Baker rundstykker nå, så jeg får vel trille de ut.

I morgen har jeg termin!

[Edie]

Her høres det ut som om du er fødeklar

Veldig fornuftige tanker (fordi jeg tenker også sånn ). Jeg tror det er dumt å bestemme og planlegge for mye på forhånd. Da fokuserer man jo kanskje på alt som går "feil" i løpet av fødselen fordi det ikke skjer akkurat slik man trodde/ ønsket/ håpet. Kroppen har klart å lage dette mirakelet av et menneske, da får vel vi klare å følge med i svingene under en fødsel!

[Mercury]

Jeg skjønner at jeg har vært i altfor dårlig aktivitet her inne, men jeg skjønner såpass at det skal til å skje noe her

Lykke til!