Mat dere ikke liker

[Gjest Gjest]

Har du prøvd salta sveiv, da?

Nei, ikke råtten hai heller, mulig jeg ikke ville forsynt meg grådig Men det er kanskje ikke forventet heller, stort sett. Tror aldri jeg har takket nei til noe jeg har fått så langt, men det er nok enkelte ting på koldtbordet jeg ikke tar så lenge jeg ikke må.

[Gjest kona]

De matrettene jeg ikke liker som lever, innmat o.l. er det ikke vanlig å servere når man har gjester, så det har ikke vært noe stort problem.

Jeg syns det virker som at folk blir mer og mer kresen eller er det noe aldersbetinget?

[hufsa!]

Hva gjør dere når dere er på besøk, og blir servert mat dere ikke liker? Og da mener jeg noe dere virkelig ikke kan få i dere uten å nærmest få brekninger. Et eksempel fra min side er reke-cabaret. Det kunne jeg ikke fått i meg om ikke liv sto på spill, tror jeg. Så hva er best å gjøre? Si fra at man ikke liker det? Prøve å snike det ned i veska? Eller tvinge det i seg og risikere brekninger over matbordet? Ulempen hvis man later som man liker det er jo at da får man det gjerne igjen :gjeiper:

Heia,jeg er ingen tilhenger av juging så jeg sier rett ut at jeg ikke liker det og lar være å spist det,enkelt å greit!! Og liker de ikke å høre det,Ja,så har de virklig ett alvorlig problem!

[Gjest Gjest]

Heia,jeg er ingen tilhenger av juging så jeg sier rett ut at jeg ikke liker det og lar være å spist det,enkelt å greit!! Og liker de ikke å høre det,Ja,så har de virklig ett alvorlig problem!

Måten du sier det på er av betydning ,ja. Det sier alt om deg.

Om du sier "nei takk,jeg står over rekecabareten." eller "nei,æsj rekecabaret liker jeg ikke. Det er fryktelig!"

[Gjest78]

Hvis det er ukjente mennesker jeg er bedt til så trykker jeg maten ned hvis det er mulig. Det finnes dog noen ting jeg ikke kan spise uten å brekke meg, det blir i så fall liggende på tallerkenen hvis jeg får det servert. Hvis jeg vet på forhånd at det er reker, lutefisk etc. så sier jeg at jeg kan ta med meg spekemat eller noe og spise tilbehør til. Evt. takker jeg nei til å komme.

[Abraxas]

....

Endret 10. mai 2010 av Abraxas

[Gjest Frosk]

Jeg er vegetarianer, så det er ikke ofte jeg får servert mat jeg syns er direkte vemmelig (er litt begrenset hvor ekkel vegetabilsk mat kan bli ) - men fikk noe mock-meat-greier (kjøtt-etterligning laget av gluten) i Canada i sommer, og det klarte jeg rett og slett ikke å spise. Det var så...gjennomført motbydelig, konsistensen og smaken og alt, jeg ble faktisk kvalm...

[Gjest Gjest]

Jeg tar veldig små biter av gangen, krydrer masse hvis det er mulig og tar en slurk drikke umiddelbart etterpå. Har måttet kamuflere brekninger som hosteanfall mer enn en gang, og husker også en gang hos svigers da vi fikk ferdig utdelte posjoner og det kun var øl å drikke - jeg ble rett og slett ganske brisen.

Man gjør seg selv en bjørnetjeneste når man ikke tør si fra, later man som man liker det så får man det samme neste gang

Jeg er avholds, så alkohol ville jeg uansett takket nei til. Men føler liksom det er mindre akseptert å takke nei til visse matretter... hvis man ikke lyver på seg allergier, da.

[Gjest wondering]

Er det så spesielle matretter man får servert i selskap da? Jeg trodde det var standardmat som de fleste kan spise noe av, med unntak av vegetarianere da.

De jeg kjenner som inviterer til lutefisk, fårikål, smalahove osv. har en fast gjeng de inviterer som de vet liker denne maten. Og da har de alltid hatt et alternativ for partnere som ikke er så begeistret for denne type mat.

[EmmaW]

Nå får jeg ikke brekninger av mat som ikke er skjemt, og liker å prøve ting jeg ikke har prøvd før. (Selv om jeg kommer til å styre unna Hakarl - råtten hai - når jeg skal til Island, men det regner jeg med at de har forståelse for.)

På en buffet er det jo enkelt å styre unna det man ikke er like glad i, men serveres det bare en rett, så spiser jeg. Dersom tante Gunda spør hvorfor jeg ikke smaker på den fantastiske rekecabareten hennes, sier jeg bare at jeg ikke er så glad i aspic/kokte gulrøtter/erter/whatever... De fleste har forståelse for at man ikke er like glad i alle typer ingredienser.

[Blåklokke]

Huff, jeg prøver å være høflig og spise selv om jeg ikke liker maten. Og flere ganger har min dannelse blitt satt kraftig på prøve. Sist jeg skulle påi "gourmet"-middag forsynte jeg meg godt av brødet og grønnsakene som heldigvis fulgte med måltidet. Sleipe muslinger badet i sitron og et godt modnet (smakte heller halvråttent), overkrydret elgsteik smakte helt forferdelig og jeg var kvalm resten av kvelden. Men tror ikke at noen merket noe, jeg ville jo ikke fornærme vertskapet, heller

[Gjest Stjernedryss]

Dersom jeg får servert mat jeg ikke er så glad i spiser jeg uansett, får jeg mat jeg ikke takler så sier jeg i fra at jeg ikke spiser det (det har ennå ikke skjedd meg i voksen alder). Det dummeste jeg ser er når folk skal true ned mat de absolutt ikke liker og bruker merkelige metoder som å gå på do å spytte ut maten f.eks. I så fall er det bedre å si i fra at man ikke spiser maten. Jeg spiser det meste av normal mat, men det jeg ikke takler er kjøtt som ikke er helt rent. Jeg må skjære bort fett og sånt uansett hvor lite det måtte være.

[Gjest pinkbunni]

Det eneste jeg absolutt ikke liker er kokt egg.. Jeg brekker meg av bare lukten, så jeg kan ikke prøve å spise det engang.. Men det som er greit med egg er at det som oftest enten er tilbehør eller til frokost. Og da kan jeg plukke det av eller si "neitakk". Når det handler om egg til frokost, så pleier vertene å spørre om jeg vil ha egg til frokost, og da pleier jeg bare å takke nei

Andre ting jeg ikke er noen veldig stor fan av, men som jeg fint kan spise hvis jeg er i selskap er aubegrine, paprika og løk, men jeg begynner ikke å grine hvis det er løk i kjøttkakene liksom

[Wonders]

En julaften fikk vi servert pinnekjøtt. Jeg kjente ósen i det jeg gikk ut av bilen etter gaver vi hadde lagt baki. De vet jeg ikke spiser sær mat.

Sambo gav meg et blikk, Han vet jeg HATER sånn "mat". Jeg orket ikke kommentere stanken - tilfelle de hadde kjøpt noe annet til meg...Smilte på og latet som ikke noe jeg.

Og hadde de ikke det skulle ikke jeg være den som gjorde det ukoselig for de som har invitert oss på selveste julaften.

Så det ble mye lompe, sennep, røbetter osv...De sa ikke noe de heller, mer på dem så de var sikkert bare glade til!

[Gjest Gjest]

En julaften fikk vi servert pinnekjøtt. Jeg kjente ósen i det jeg gikk ut av bilen etter gaver vi hadde lagt baki. De vet jeg ikke spiser sær mat.

Sambo gav meg et blikk, Han vet jeg HATER sånn "mat". Jeg orket ikke kommentere stanken - tilfelle de hadde kjøpt noe annet til meg...Smilte på og latet som ikke noe jeg.

Og hadde de ikke det skulle ikke jeg være den som gjorde det ukoselig for de som har invitert oss på selveste julaften.

Så det ble mye lompe, sennep, røbetter osv...De sa ikke noe de heller, mer på dem så de var sikkert bare glade til!

Eh, når ble pinnekjøtt "sær mat"? Det er da vitterlig ikke mer "sært" enn fårikål, lapskaus og kjøttkaker med ertestuing.

[Anglofil]

Fikk servert roast beef med remulade og potetsalat. For å si det slik: det er de tre tingene her i verden jeg virkelig ikke kan fordra. Jeg spiste faktisk opp min tallerken, prøvde ihvertfall, følte at jeg ikke akkurat kunne være uhøflig heller.

Det ble til at jeg til slutt måtte spytte ut en del av maten i en serviett for å unngå de verste brekningene, og etterpå kastet jeg opp (klarte å holde meg til middagen var over).

Og til gjest over: mat er vel sær utifra ens egne preferanser. Jeg synes også pinnekjøtt er sært, men det er også fordi det er noe jeg ikke er oppvokst med. Min mor spiser det riktignok, men det har aldri vært en del av vårt kosthold sånn sett. Jeg har smakt det én gang, og jeg gjør det aldri igjen for å si det slik.

Mvh Yvone

Endret 3. november 2009 av Yvonne

[Gjest Piggen]

Hele min svigerfamilie var på besøk hos tanta til min mann. Her fikk vi servert en slag "gryterett" med masse bønner i. Jeg liker ikke bønner og hadde store problemer med å spise opp maten. Det endte med at jeg sorterte bønnene ut og la dem på kanten av tallerkenen. Littegranne pinlig ja...

[Gjest Gjest]

Fikk servert roast beef med remulade og potetsalat. For å si det slik: det er de tre tingene her i verden jeg virkelig ikke kan fordra. Jeg spiste faktisk opp min tallerken, prøvde ihvertfall, følte at jeg ikke akkurat kunne være uhøflig heller.

Det ble til at jeg til slutt måtte spytte ut en del av maten i en serviett for å unngå de verste brekningene, og etterpå kastet jeg opp (klarte å holde meg til middagen var over).

Og til gjest over: mat er vel sær utifra ens egne preferanser. Jeg synes også pinnekjøtt er sært, men det er også fordi det er noe jeg ikke er oppvokst med. Min mor spiser det riktignok, men det har aldri vært en del av vårt kosthold sånn sett. Jeg har smakt det én gang, og jeg gjør det aldri igjen for å si det slik.

Mvh Yvone

Joda, men når kommentaren var "De vet jeg ikke spiser sær mat", så sier man at pinnekjøtt er universellt regnet som sært. Det blir implisert at de som inviterte også skal mene at pinnekjøtt er sært. Og det blir jo bare tullete.

[-Englefjes-]

Jeg kan ikke komme på noe mat jeg brekker meg av, men det kan jo hende at jeg ikke helt hadde taklet å spise råtten hai, kokte sauetestikler o.l. Utover slikt er det få ting jeg virkelig ikke liker, men får jeg servert det, spiser jeg det uansett. Men jeg forsyner meg nok ikke to ganger.

[Gjest Gjest]

Jeg er oppdratt til at man spiser det man får servert. Om det er mulighet for å forsyne seg selv, så passer man på å forsyne seg svært lite av det man ikke liker, og heller ta ekstra grønnsaker e.l.

Er det helt krise, så kan man si at man ikke tåler den typen mat. Og om man får brekninger av maten, så er det jo faktisk sant, og ikke en hvit løgn engang.

Det verste jeg har vært borti var vel en slags sjømatsuppe jeg fikk servert i forbindelse med en fin forretningsmiddag. Som ung og nyansatt hadde jeg ikke råd til å bli stemplet som sær og vanskelig, så jeg måtte true den i meg, til tross for at jeg måtte kjempe med brekningene under hele middagen, og måtte "ta en telefon" (til elgen) mellom forret og hovedrett.