Mat dere ikke liker

[Gjest Gjest]

Hva gjør dere når dere er på besøk, og blir servert mat dere ikke liker? Og da mener jeg noe dere virkelig ikke kan få i dere uten å nærmest få brekninger. Et eksempel fra min side er reke-cabaret. Det kunne jeg ikke fått i meg om ikke liv sto på spill, tror jeg. Så hva er best å gjøre? Si fra at man ikke liker det? Prøve å snike det ned i veska? Eller tvinge det i seg og risikere brekninger over matbordet? Ulempen hvis man later som man liker det er jo at da får man det gjerne igjen :gjeiper:

[Gjest Miley]

Jeg ble servert pizza med elgkjøtt en gang. Å det er desidert det verste jeg kan tenke meg. Jeg spiste den jeg. Vel og merke kastet jeg opp etterpå.. Men det merket ikke de.

[Pingting]

Det er heldigvis at problem jeg aldri har! Jeg fungerer litt som en søppelkasse: du kan hive hva som helst i meg...

Men: hvis jeg var vertinne og en av gjestene ikke likte maten, ville jeg nok helst blitt fortalt det. Man merker det jo gjerne, og da er det greit å vite om det er maten i seg selv det er noe galt med, eller om det bare er gjesten som ikke liker det. Er jo vanlig å ikke like noe

Men si det på en pen måte da, ikke "æææææsj, det er ekkelt!" Hihi. Ellers pleier jeg stort sett å spørre folk om hva de liker hvis jeg inviterer på mat. Da unngår man jo det problemet.

[Pingting]

Jeg ble servert pizza med elgkjøtt en gang. Å det er desidert det verste jeg kan tenke meg. Jeg spiste den jeg. Vel og merke kastet jeg opp etterpå.. Men det merket ikke de.

Oi! Hørtes slitsomt ut. Imponerende at du klarte å skjule det ihvertfall

[Gjest Ansjoni]

Da spiser jeg det ikke, rett og slett. Har prøvd det tidligere, med det resultat at jeg måtte løpe fra bordet med hånden for munnen, gjør helst ikke det igjen

Men, heldigvis blir jeg ikke servert sånn mat særlig ofte

[Gjest Miley]

Oi! Hørtes slitsomt ut. Imponerende at du klarte å skjule det ihvertfall

Jeg har alltid et håp om at vis jeg tvinger i meg mat så kommer jeg til slutt til å like det, men jeg sliter litt med elg altså

[milla-mor]

Hmm... Jeg er oppdratt til å spise det jeg får servert, så jeg har aldri latt å være å spise noe, bare fordi jeg ikke liker det. Men jeg har kastet opp to ganger. Èn gang når jeg var fem, av stekt lever, og èn gang når jeg var syv, av ertesuppe.

Det vanskeligste å spise, er egentlig rosiner og muslinger/blåskjell... Konsistensen er så jævlig.

[Pingting]

Jeg har alltid et håp om at vis jeg tvinger i meg mat så kommer jeg til slutt til å like det, men jeg sliter litt med elg altså

Hehe, nå skulle jeg til å dra en skikkelig dårlig spøk om at du måte rope på elgen... men jeg skal la vær

[Christal]

Det er faktisk lov å si høflig at du desverre ikke liker det. Som vertinne hadde jeg nok ikke tatt meg nær av det.. men det minner meg om når jeg var på besøk hos min tidligere kjæreste i Hellas..

Hans mor er en ekte gresk mor, stolt av sine kokkekunster og ville så gjerne brilliere ekstra på kjøkkenet og jeg var ny, første gang jeg var der så jeg ville så gjerne være snill og spise maten..

MEN

gud bedre, det hun hadde laget var ikke godt i det hele tatt, så jeg spiste halve porsjonen og sa at jeg var mett. Til kvelds fikk jeg servert resten og klarte ikke å spise resten da heller Og gjett hva jeg fikk til lunsj dagen etterpå ? Joda samme greiene som hun hadde spart til meg Aldri mer stuffa tomater på gresk vis gemista heter det.. huff.. det smakte ikke godt i det hele tatt.. Etter 3 gangen med oppvarming mente hun at nå måtte hun kaste det for det kunne varmes mere, takk gud for det

[The Kitten]

Jeg takker pent nei hvis jeg får servert noe jeg ikke liker i det hele tatt. Jeg spiser ikke ting hvis jeg får brekninger av det.

[Ciara]

Jeg spiser mat selv om jeg ikke liker det, så lenge jeg ikke får brekninger. Får jeg brekninger, så spiser jeg det ikke. Jeg risikerer ikke å måtte kaste opp. I så fall sier jeg at jeg dessverre ikke var sulten, har store problemer med denne typen mat eller (siste utvei) ikke tåler (avhengig av situasjonen).

[Gjest Gjest]

Hvis det er noe man virkelig ikke greier å spise synes jeg det er ok å si fra på en pen måte, eller takke nei. Selv spiser jeg alt (med mulig unntak av apehjerne, katt og hund), så har aldri hatt problemet selv om jeg ikke synes alt er direkte godt, men jeg reagerer ikke negativt om noen ikke klarer å spise enkelte ingredienser. Når folk blir superkresne derimot, uten å være f eks vegetarianere, religiøse, matintolerante eller allergikere, tenker jeg nok mitt, og innbiller meg at det må være litt flaut å skulle si fra at man ikke spiser stort annet enn kjøttkaker (uten løk i) og brun saus. Det føles kanskje litt flaut? På den annen side hadde jeg jo prøvd å servere noe vedkommende hadde likt, og ikke lagd noe nummer ut av det.

[angeleyes]

Jeg pleier å spise mat jeg får servert selv om jeg ikke liker det spesielt godt. Hvis det er noe jeg absolutt ikke klarer å få i meg takker jeg høflig nei og sier jeg ikke er sulten.

[Gjest Tigress]

Når nokon gidd å lage mat til meg så et eg. Ferdig med det.

[AnetteR]

Jeg spiser det jeg får servert, men forsyner meg selfølgelig lite og lar litt rester ligge igjen om det er mat jeg ikke liker.

Så langt har jeg spist følgende, som jeg håper jeg aldri må spise igjen;

- smalahove

- lutefisk

- snegler

- blekksprut, med sugekopper

- lever

Så når folk begynner å grine på nesa bare over litt tomat, fisk eller helt normal mat, tolker jeg det som gnaske barnslig uhøflighet.

[Wonders]

er det stort selskap spiser jeg ikke , bare snakker å drikker.

Ellers er jeg blitt flink til å spise tilbehør. Hater dyr og ting fra havet, så jeg spiser alt annet, å drikker i stedet. Alltids noe å spise...

En slik rekekoktail hadde jeg latt stå. Flauere å spy innvollene ut av seg to minutter etterpå. Sier jeg er allergisk.

[Gjest Ingeniøren]

Anledning vil avgjøre men:

- For all del ikke prøv og gjem maten unna

- Er det deler av maten du ikke liker, la den være igjen på tallerkenen.

- Kan du absolutt ikke takle det som blir servert så er du trolig for prippen, men det er som sagt bedre å si ifra enn å prøve å gjemme maten unna

- Får du servert noe nytt og ukjent, prøv! Vær interessert og vis at du synes det er spennende med nye ting. Vertskapet ser lett holdningen din.

- Smalahove og andre veldig spesielle ting skal ikke serveres som eneste alternativ uten at gjestene er klar over det. De serverer deg ikke hund i Kina med mindre du spesifikt spør.

Men generelt: Vær nå voksen! Stort sett har da ikke ting så skummel smak og konsistens at det er helt uspiselig. Får du stadig problemer med at folk serverer ting du ikke liker så er det nok på tide å øve seg litt hjemme.

[Mann 42]

Hvis det dreier seg om noe jeg vet at jeg ikke liker, altså i en slik grad at det virkelig er avskyelig, så eter jeg det selvsagt ikke. Men jeg tviler på at jeg kommer til å gå i et selskap der det er forventet at jeg skal spise noe skikkelig avskyelig, i utgangspkt. Evt kommer jeg til å sørge for å ha en god grunn til å ikke gå.

[Mann 42]

Hvis det er noe man virkelig ikke greier å spise synes jeg det er ok å si fra på en pen måte, eller takke nei. Selv spiser jeg alt (med mulig unntak av apehjerne, katt og hund), så har aldri hatt problemet selv om jeg ikke synes alt er direkte godt, men jeg reagerer ikke negativt om noen ikke klarer å spise enkelte ingredienser. Når folk blir superkresne derimot, uten å være f eks vegetarianere, religiøse, matintolerante eller allergikere, tenker jeg nok mitt, og innbiller meg at det må være litt flaut å skulle si fra at man ikke spiser stort annet enn kjøttkaker (uten løk i) og brun saus. Det føles kanskje litt flaut? På den annen side hadde jeg jo prøvd å servere noe vedkommende hadde likt, og ikke lagd noe nummer ut av det.

Har du prøvd salta sveiv, da?

[mysan]

Har ikke som voksen opplevd å få servert noe jeg ikke har klart å spise uten å kaste opp av det. Jeg trykker det ned, og så fort det har forlatt munnen og smaksløkene så er jo saken grei, men som sagt - som voksen har jeg ikke opplevd det. Tror ikke det er noe som smaker så ille lenger.

Som barn var det et par ting jeg ikke likte, men borte på besøk spiste jeg det allikevel. Det var ikke godt, og det var vanskelig, men det gikk. Jeg er glad jeg har en mor som ikke lot meg slippe unna selv om det var ting jeg ikke likte.