Hvordan fordeler dere husarbeidet

[Gjest Portis]

Ja, det er en viktig faktor i huset - ikke alt husarbeide er nödvendigvis å vaske noe.

Min her hjemme gjör jo egentlig grusomt mye i forhold til meg.

JEG: Går hjemme hele dagen, gjör alt av vasking og rydding, lager mat og rydder opp etterpå, går turer med bikkja, underholder rotta, handler inn alt av det nödvendige.

HAN: Jobber 8-16 hver dag i en veldig stressende jobb (med overtid i perioder), har eget firma på siden av som krever at han alltid er beredt (han jobber med nyhetsfotografering og må alltid väre klar om noe skjer), han tar seg av ALT av ökonomien, dvs forsikringer, lån, regninger og passer alltid på at jeg har nok penger ... i tillegg til fakturering etc i sitt eget firma.

Så når jeg tenker meg om, så syns jeg han har mye mer å gjöre enn hva jeg gjör. Jeg kan tross alt sitte en time på formiddagen og slappe av, legge opp dagen etter mitt behov.

[lille katt]

Jeg er opptatt av at utearbeid, oppgaver som ofte mannen tar seg av, ikke er mer "verdt" enn innearbeid. Dessuten er det ikke mange uteoppgaver som er daglige, slik innearbeid er. Dekkskifte er to ganger i året, plenklipping en gang i uka, husmaling hvert 4. år, snekring av diverse ting ute kanskje en gang i året. Joda, det er sikkert tyngre og vanskeligere oppgaver. Men man kan ikke skille mellom lette oppgaver og tunge/vanskelige oppgaver, mener jeg. Man må se på alle oppgavene som skal løses som en helhet, som begge må bidra like mye på. Det er ikke sånn at hvis mannen har skiftet dekk eller snekret på terrassen en helg, så er han fritatt fra husarbeid i ukesvis etterpå. Kanskje kvinnen har bidratt ganske mye innendørs den tiden han har arbeidet ute.... Eller vært sammen med barna, som også er en ganske viktig oppgave.

[AnetteR]

Jeg er opptatt av at utearbeid, oppgaver som ofte mannen tar seg av, ikke er mer "verdt" enn innearbeid. Dessuten er det ikke mange uteoppgaver som er daglige, slik innearbeid er. Dekkskifte er to ganger i året, plenklipping en gang i uka, husmaling hvert 4. år, snekring av diverse ting ute kanskje en gang i året. Joda, det er sikkert tyngre og vanskeligere oppgaver. Men man kan ikke skille mellom lette oppgaver og tunge/vanskelige oppgaver, mener jeg. Man må se på alle oppgavene som skal løses som en helhet, som begge må bidra like mye på. Det er ikke sånn at hvis mannen har skiftet dekk eller snekret på terrassen en helg, så er han fritatt fra husarbeid i ukesvis etterpå. Kanskje kvinnen har bidratt ganske mye innendørs den tiden han har arbeidet ute.... Eller vært sammen med barna, som også er en ganske viktig oppgave.

Som kvinne som i stor grad har delt ansvar for mansoppgavene hjemme. Kan jeg love deg at jeg ville valgt "kvinneoppgavene" hvilken som helst dag. Det handler ikke om hva som er tyngst, men hva som er mest tidskrevende.

Du ramser opp noen få oppgaver som gjøres skjeldent. Jeg betaler regninger, organsierer de ulike bankkontiene og fondene våre, bestiller alt av ferieturer, skifter alle lyspærer, må alltid trå til når pc'ene trøbler eller når kabel tv faller ut, krangle med håndverkere, jeg revurderer forsikringer årlig, skrur sammen alt av møbler, organiserer oppussing også videre også videre.

[Gjest Gjest]

Poster heller her enn i "Samliv og relasjoner" . Det dreier seg jo om samliv, men mest om husarbeid.

Jeg og mannen min har bare ett eneste konfliktområde - husarbeid. Eller rettere sagt - jeg har et konfliktområde.

Jeg gjør mest i hjemmet. Kanskje jeg er flinkest til å se hva som trengs å gjøre. Jeg blir dessverre veldig ofte forbanna på den kjære mannen min fordi han ikke "ser" hva som skal gjøres, og at han aldri tar initiativ til å få gjort nødvendige ting som støvsuging, rydding eller vasking. Jeg er dessverre fæl til å kritisere ham hvis han ikke gjør ting bra nok. Det VET jeg er feil, men kan kanskje forklares med at jeg blir rimelig frustrert til tider over hans labre innsats. Samtidig synes jeg det er feil at jeg må være hobbypsykolog og "dille" med ham, skryte og oppmuntre, for at ting skal bli gjort. Det er faktisk ingen som diller, skryter av eller oppmuntrer meg, og jeg gjør masse likevel....

Han på sin side er lei av å bli kjeftet på, og i tillegg få kritikk over det han faktisk gjør.

Våre "diskusjoner" om husarbeid blir som regel kjefting fra min side, og han blir enten lei seg eller defensiv. Bare dårlig altså, aldri konstruktivt.

Jeg må understreke at jeg ikke er overdrevent opptatt av at alt skal være perfekt til enhver tid! Jeg vasker egentlig litt for sjeldent. Er mest opptatt av at det skal være ryddig og noenlunde hygienisk. Vi har småbarn, så jeg vil at matsøl skal vaskes bort hver dag, for eksempel.

Vi har prøvd mange ulike systemer for å få en mer rettferdig fordeling. Vaskelister, ulike fordelinger, faste dager etc. Det funker en stund, men sklir ut til slutt. Hva gjør dere andre for å få arbeidsfordelingen til å bli rettferdig?

Kan være en kilde til konflikt rundt om i de tusen hjem.Hos oss er det 90% på meg og 10 % på han. han har mye utearbeide,men jeg bidrar til en stor del der også. Det går på planter. Han har hundeansvar,bil,ved.

Så engentlig går det opp. vi jobber begge to, begge bidrar like mye til økonomien. han er typen som ikke skjønner hvorfor jeg må tørke av vasker på bad osv hver dag.

[AnetteR]

han er typen som ikke skjønner hvorfor jeg må tørke av vasker på bad osv hver dag.

Her har du også et viktig poeng. Hvem bestemmer egentlig hvor kravene skal ligge? For eksempel - han mener potteplanter er unødvendig, er det da mitt ansvar alene? Jeg fatter egentlig ikke helt vitsen med vedfyring når vi har elektrisistet, er det da han som skal fikse ved og fyring? Jeg vil ha teak møbler, han vil ha vedlikeholdsfritt, er det da jeg som må olje?

Her har det nok vært en del kompromisser opp gjennom hos oss. Og jeg har måttet innse at det ikke alltid er så nøye, og han har måttet innrømme at det innebærer en del rydding og vasking å ha et "voksent hjem". Dette er kanskje noe av det jeg har syntes det er vanskeligst å bli enige om. Det blir liksom feil å sette ned foten og si "sånn vil jeg ha det, og du får være med på å jobbe for å få det til"

[Gjest Caya]

Her har du også et viktig poeng. Hvem bestemmer egentlig hvor kravene skal ligge? For eksempel - han mener potteplanter er unødvendig, er det da mitt ansvar alene? Jeg fatter egentlig ikke helt vitsen med vedfyring når vi har elektrisistet, er det da han som skal fikse ved og fyring? Jeg vil ha teak møbler, han vil ha vedlikeholdsfritt, er det da jeg som må olje?

Her har det nok vært en del kompromisser opp gjennom hos oss. Og jeg har måttet innse at det ikke alltid er så nøye, og han har måttet innrømme at det innebærer en del rydding og vasking å ha et "voksent hjem". Dette er kanskje noe av det jeg har syntes det er vanskeligst å bli enige om. Det blir liksom feil å sette ned foten og si "sånn vil jeg ha det, og du får være med på å jobbe for å få det til"

For min del dreier det seg bare om at jeg vil at han skal støvsuge en gang i ny og ne, rydde inn i oppvaskmaskinen og sette på en vask med klær innimellom. Bare sånn at støv, klær og rot ikke hoper seg opp. Jeg er ikke spesielt kravstor ettersom jeg ikke er overdrevent husllig eller neatfreak.

Jeg tror man bare er nødt til å snakke om det uten å være sinte i ny og ne og f.eks sette opp lister slik at det blir lettere å huske. Så er det faktisk opp til mannen å ta seg sammen litt.

[Gjest Tigress]

Vi løyser heile problemet ved at vi båe er om lag like dårlege til å ta husarbeid. Vi klarar å halde kjøkkenet reint nok, men resten av huset... Tja, vi har andre ting å drive med, så ofte tek vi berre ein sjau. No har vi blitt samde om at vi skal ta ein sjau ein gong i veka, ein dag vi båe skal ha god tid, så får vi sjå korleis det går.

[lille katt]

Som kvinne som i stor grad har delt ansvar for mansoppgavene hjemme. Kan jeg love deg at jeg ville valgt "kvinneoppgavene" hvilken som helst dag. Det handler ikke om hva som er tyngst, men hva som er mest tidskrevende.

Du ramser opp noen få oppgaver som gjøres skjeldent. Jeg betaler regninger, organsierer de ulike bankkontiene og fondene våre, bestiller alt av ferieturer, skifter alle lyspærer, må alltid trå til når pc'ene trøbler eller når kabel tv faller ut, krangle med håndverkere, jeg revurderer forsikringer årlig, skrur sammen alt av møbler, organiserer oppussing også videre også videre.

Har aldri tenkt på de tingene du nevner som typiske mannsoppgaver. Jeg betaler de fleste regningene, organiserer bankkonti, bestiller alt av ferieturer (ekstremt tidkrevende), skifter de fleste lyspærer, krangler med håndverkere. Han tar ansvaret for å revurdere banker/strømleverandør, og har ansvar for IT/kabel i hjemmet. Akkurat det er ikke det mest hyppige og tidkrevende. Møbler monterer vi ofte sammen .

han er typen som ikke skjønner hvorfor jeg må tørke av vasker på bad osv hver dag.

Akkurat det gjør jeg hver dag fordi jeg synes vasken skal være ren hver dag. Akkurat den greia tar jeg fullt og helt på min egen frivillighetskonto .

[ninuska_]

Det blir lett småkrangling om husarbeid, noe jeg syns er ganske dumt, for det er bare en liten bagatell. Det blir dårlig stemning av ukentlig krangling over husarbeid. Jeg tror at jenter gjør som oftest mer enn menn for vi tar initiativet til å gjøre husarbeid. Er det det de fleste savner?

Vi krangler aldri om husarbeid. Det er oftest jeg som tar et ekstra tak i leiligheten, men han sier aldri nei til å hjelpe til. Hvis jeg tar oppvasken og støvsuger, så spør jeg bare om han kan brette klærne inn i skapet. Jeg gjør mer enn han, men han hjelper til med alt jeg ber om - noe jeg syns er nok.

[Titti72]

Han lager middag, og i takknemlighet over det, så gjør jeg stor sett alt annet.

Når jeg ber han om noe, så gjør han det med en gang.

Han rydder hvis han kommer først hjem (det overfladiske og tømmer oppvaskmaskinen), men vasking tar jeg meg av alene.

Jeg syns han vasker alt for dårlig, så siden min måte er den eneste riktige så er det bare rett og rimelig at jeg tar det selv.

Må legge til at jeg HATER, virkelig HATER, å lage middag....

Jeg lager kun brødskiver hvis jeg er alene 1 uke, eller så er jeg ute og spiser.

[FantasDick]

Her i huset får vi tydeligvis ikke til å slutte med småkrangling og småkjefting når det gjelder husarbeid. Vi har prøvd flere metoder, men han er for lat og ser ikke hva som må gjøres, tror jeg.

Han vasker badet, bretter klær og går ut med søpla, som er hans faste oppgaver, men kun når jeg minner han på det i en uke først. Har forsåvidt blitt vant til det, så jeg maser bare på han til han gjør det. Han liker for øvrig å bli masa på, av en eller annen grunn, så han synes dette er helt topp! Han støvsuger, lager mat og vasker ferdig sorterte klær også, hvis jeg ber han om det, men det er ikke så ofte.

Jeg gjør da resterende husarbeid, som støvsuging, støvtørk, vaske gulv, rydding, sortere og vaske klær, skifte på senga, handle, lage mat, vaske kjøkkenet o.l. Vi vasker bilene, skifter dekk og annet forfallende med bilene sammen. Vi bor i leilighet, så blokka trenger ikke males, ikke har vi hage som trenger stell, garasje som trenger rydding og snømåking tra vaktmesteren seg av.

[Gjest Magica de Spell]

Jeg har langt strengere krav til vask og ryddighet, så vi har inngått en del kompromisser. Vi vasker leiligheten sammen, sjeldnere enn jeg egentlig ønsker, men oftere enn det han egentlig vil. Dermed tar han den delen av huset jeg misliker sterkest å vaske, nemlig badet. Jeg tar resten. Synes egentlig det er greit - vi har liten leilighet, og jeg synes det er fair at jeg vasker litt mer siden jeg har strengere krav.

Når det gjelder rydding generelt, så er det igjen jeg som tar mesteparten. Kan være irriterende, men det går stort sett greit. Helst vil jeg ha det blåst til enhver tid, men med utstyr til mange hobbyer på liten plass er det ikke alltid realistisk å klare å holde ting ryddig. Men vi forsøker å lage systemer som begge synes er greie; det må være lite "pes" å legge på plass for at han skal legge ting på plass, og det må være systematisk for at jeg ikke skal bli smårar.

Klesvasken tar stort sett jeg meg av. Vi trener mye, så det blir mye klesvask til tross for at vi bare er to personer, omtrent 8-10 maskiner i uka vil jeg tippe. Men det er greit. Kjøkkenrydding og -vask tar han seg av, siden jeg er den som lager middag.

Begge innser at han er bortskjemt når det gjelder husarbeid. Men han skjemmer meg bort på andre områder, og jeg vil jo ikke unnvære den bortskjemmingen heller.

Alt i alt føler jeg vi har funnet en grei løsning på ting, selv om det av og til blir litt småmurring fra begges side. Heldigvis pleier det å løse seg kjapt uten none form for krangling.

[Gjest Caya]

Det jeg tenker når jeg leser om noen av disse smålate mennene som overlater mesteparten av ansvaret til kona/kjæresten sin er at mine eventuelle sønner jaggu skal lære seg å både vaske og rydde av eget initiativ.

Kjønnsrollene sitter ganske langt inne ser det ut til.

[ninuska_]

Det er faktisk noen jenter som har lyst å ta vask og rydding alene, uten noe form for intiativ fra mannen, med mindre de spør om det.

[Gjest Caya]

Det er faktisk noen jenter som har lyst å ta vask og rydding alene, uten noe form for intiativ fra mannen, med mindre de spør om det.

Som sagt, ser ut til at kjønnsrollene sitter langt inne.

[Gjest Portis]

Hver eneste gang en kvinne sier at hun liker å ta husarbeidet, som syns det er greit at mannen ikke gjör noe hjemme - så er det alltid en eller annen som mener at ALLE kvinner er like og derfor kan dra alle over en kam ved å si at de blir undertrykt, at kjönnsrollene sitter langt inne etc etc.

Kan man ikke bare godta at noen kvinner liker å gjöre det?

Når en mann ta mesteparten av husarbeidet så er det enten ingen som legger merke til det - eller så er han en töffel som har det vondt fordi dama ikke gidder å gjöre noe.

Slutt å sett folk i båser

[Gjest Caya]

Hver eneste gang en kvinne sier at hun liker å ta husarbeidet, som syns det er greit at mannen ikke gjör noe hjemme - så er det alltid en eller annen som mener at ALLE kvinner er like og derfor kan dra alle over en kam ved å si at de blir undertrykt, at kjönnsrollene sitter langt inne etc etc.

Kan man ikke bare godta at noen kvinner liker å gjöre det?

Når en mann ta mesteparten av husarbeidet så er det enten ingen som legger merke til det - eller så er han en töffel som har det vondt fordi dama ikke gidder å gjöre noe.

Slutt å sett folk i båser

Det å fylle opp en kjønnsrolle er ikke nødvendigvis det samme som å bli eksplisitt undertrykt, bare så det er sagt. Jeg tviler på at de som rydder og vasker mest hjemme og vil det føler at de lider på noe spesielt vis.

Problemet er at det nesten alltid er kvinnen som ser det som "naturlig" at hun gjør mesteparten av husabeidet. At tendensen er så gjennomgående viser at det er en forventning og rolle knyttet til kjønnet, både for kvinner og menn. Jeg har store problemer med disse forventningene fordi jeg synes det er urettferdig og ikke spesielt grunnet i reelle forskjeller.

At flere kvinner nekter for at det at det er de som tar seg av alt husabeidet og "kvinneoppgaver" i stor grad er knyttet opp mot sosialisering og kjønnsroller blir egentlig å nekte for at vi påvirkes av fundamentale drivkrefter. Jeg innrømmer gjerne at det at jeg er mer opptatt av at huset skal se ryddig ut, nok er påvirket av forventningene jeg har møtt i oppveksten fordi jeg er jente. Min samboer ser ikke ut til å ha møtt de samme forventningene i likhet med mange andre menn.

Som et direkte resultat kan man se at mange krangler med samborene sine fordi disse mennene er sosialisert til å ikke påta seg et slikt ansvar. For meg blir det grunnleggende urettferdig og et problem.

Nå sporet jeg av tråden! Beklager.

[Scheherazade]

Vi er begge i full jobb, så da mener jeg at det bare er rett og rimelig at vi fordeler likt. Pleier ikke å bli enige om hvem som skal gjøre hva, men tar en halvtime om kveldene, eller litt mer om lørdag/søndag og så jobber vi med husarbeid begge to samtidig da. Om det så er gulvvask, skifting på senger eller hva. Kan f.eks. bli enige på søndager om at nå vasker vi en time, så er det en halvtimes kaffepause. Det er altså sjelden at den ene gjør noe, mens den andre ligger i sofaen og ser på tv.

Vi er ikke spesielt ryddige noen av oss, og har som filosofi at litt husarbeid er utrolig mye bedre enn ingenting.

[lille katt]

Jeg tror at jenter gjør som oftest mer enn menn for vi tar initiativet til å gjøre husarbeid. Er det det de fleste savner?

Det er nok ihvertfall det jeg savner .

Han vasker badet, bretter klær og går ut med søpla, som er hans faste oppgaver, men kun når jeg minner han på det i en uke først.

Er det da hans faste oppgaver....?

Kan f.eks. bli enige på søndager om at nå vasker vi en time, så er det en halvtimes kaffepause. Det er altså sjelden at den ene gjør noe, mens den andre ligger i sofaen og ser på tv.

Blir jo nysgjerrig på hvem som tar intititiv?

Det er nok der skoen trykker mest for min del. Hadde jeg akseptert å være initiativtaker, pådriver og arbeidsleder, hadde nok ting glidd utrolig mye lettere. Mannen min hjelper alltid til når jeg sier at ting må gjøres, men hvis jeg tar opp dette med knurr og fres, blir han selvfølgelig sur tilbake, og gjør ting på en sur måte - ergo gjør jeg det like gjerne alene .

Men - jeg synes faktisk det er en litt uverdig rolle, det å være arbeidsleder for husarbeid i en husholdning bestående av to likeverdige voksne (barna kan foreløpig ikke hjelpe til). Jeg mener oppriktig at det er helt på sin plass å forvente likt initiativ og lik innsats fra begge parter.

Hva synes dere andre?

[Gjest Caya]

Det er nok der skoen trykker mest for min del. Hadde jeg akseptert å være initiativtaker, pådriver og arbeidsleder, hadde nok ting glidd utrolig mye lettere. Mannen min hjelper alltid til når jeg sier at ting må gjøres, men hvis jeg tar opp dette med knurr og fres, blir han selvfølgelig sur tilbake, og gjør ting på en sur måte - ergo gjør jeg det like gjerne alene .

Men - jeg synes faktisk det er en litt uverdig rolle, det å være arbeidsleder for husarbeid i en husholdning bestående av to likeverdige voksne (barna kan foreløpig ikke hjelpe til). Jeg mener oppriktig at det er helt på sin plass å forvente likt initiativ og lik innsats fra begge parter.

Hva synes dere andre?

Jeg er helt enig! Akkurat det er mitt problem også. Er så lei av å være igangsetter og ha ansvaret for å legge opp løpet. Tenk så deillig å bare sitte og slappe av uten bekymringer til noen ber deg om å gå å sette på en vask, og så ikke bekymre seg før man får ny beskjed?